Når gråt du sist?

[Ferchie]

Husker ikke sist gang... eller... det kan hende det var sist gang jeg prata med muttern, om småproblemer og sånnt. Det er leeeeengeee siden.

6529241[/snapback]

Dette høres skikkelig gayfag ut, mend et er godt å gråte av og til! Kanskje du er heldig og har en veldig god periode i livet ditt! Det er bra!

[Kjekssjokolade]

Han var blind på begge øynene når han våknet til liv, og led av hyperaktivitet i starten. Men utover det var alle forbløffet over hvordan han kom seg, legene hadde aldri sett noe slikt. Han er fortsatt sykemeldt, men har fått operert øynene så han ser like godt igjen.  Det var egentlig sinnsykt å se hvordan han kom seg. Legene sa til han at han kanskje aldri ville få synet skikkelig tilbake igjen, det han gjorde da var å kjøpe seg en 42" flatskjerm. Han skulle se igjen.  Dem sa også at han ikke kunne komme hjem til jul, men det kjempet han seg å til.  De ville vel også uføretrygde han, noe han nektet. Han er nå aktiv sykemeldt og jobber mye mer enn han egentlig har lov til.  Kan jo ikke jobbe like hardt fysisk som før da, men det kommer seg.  Han får å lappen tilbake snart, noe han gleder seg sinnsykt til. Dette skulle også ta et halvt år, heia byråkratiet Norge. Men han ringte til stort sett alle som hadde med dette og gjøre, så han fikk ta testene tidligere!

 

Jeg har kjent familien hans siden jeg var født, og har aldri vært med på noe så jævlig. Så jo hvordan de slet. Da spesielt søstra som er en av mine beste venner.

 

Men men, alt bra nå 

6529226[/snapback]

 

Flott å høre, virkelig flott og høre

[Chalciporuspiperatus]

Han var blind på begge øynene når han våknet til liv, og led av hyperaktivitet i starten. Men utover det var alle forbløffet over hvordan han kom seg, legene hadde aldri sett noe slikt. Han er fortsatt sykemeldt, men har fått operert øynene så han ser like godt igjen.  Det var egentlig sinnsykt å se hvordan han kom seg. Legene sa til han at han kanskje aldri ville få synet skikkelig tilbake igjen, det han gjorde da var å kjøpe seg en 42" flatskjerm. Han skulle se igjen.  Dem sa også at han ikke kunne komme hjem til jul, men det kjempet han seg å til.  De ville vel også uføretrygde han, noe han nektet. Han er nå aktiv sykemeldt og jobber mye mer enn han egentlig har lov til.  Kan jo ikke jobbe like hardt fysisk som før da, men det kommer seg.  Han får å lappen tilbake snart, noe han gleder seg sinnsykt til. Dette skulle også ta et halvt år, heia byråkratiet Norge. Men han ringte til stort sett alle som hadde med dette og gjøre, så han fikk ta testene tidligere!

 

Jeg har kjent familien hans siden jeg var født, og har aldri vært med på noe så jævlig. Så jo hvordan de slet. Da spesielt søstra som er en av mine beste venner.

 

Men men, alt bra nå 

6529226[/snapback]

 

En skikkelig harding!

idioten som gjorde det burde få smake samme medisin

[Complexity]

Trodde jeg var mann nokk til å ikke gråte lengre jeg..

 

Men så dro dama på ferie, (3 uker) så våkna jeg midt på natta av en sms det stod:

 

Går på flyet nå snart, savner deg allerede, elsker deg..

 

Da forstod jeg at det var 3 uker til jeg fikk se henne.. og da kom det noen tårer ja.. og ikke mere søvn denn natta..

 

Snodig det der ja..

[MRN]

Det må ha vært nyttårsaften.

 

Bestekameraten min hadde fått seg dame, noen få uker før nyttårsaften, og jeg kunne da komme på fest. Nyttårsaften er jo som kjent fest #1. Vi hadde det egentlig rimelig gøy, prata endel. Jeg så at kjemien mellom de to stemte bra. Og jenta var veldig grei mot meg.

 

Det endte jo med at jeg drakk såpass at jeg lå på badet og spydde "og kosa meg". Bestekameraten min ba høflig meg om å gå. Ikke lenge etter midatt var det heller. Jeg pleier å overnatte når jeg er (dvs, fest) hos han og jeg hadde fått bekreftelse på at det kunne jeg da også, selv om han hadde dama på besøk. Så jeg ble nok litt paff der og da, men smilte og sa at det var helt ok, og gikk hjemover med drikkevarene som jeg ikke hadde fått tømt.

 

Det var snø og is, så nesten hjemme så glei jeg og slo kneet. Ikke verren enn å fortsette. Vel hjemme, setter jeg meg til rette foran PCen, og nok var tydeligvis nok. Aldri før hadde jeg følt meg så alene og avvist før...

[Dr. Mobius]

Jeg gråt en skvett da jeg fridde til Kine. Da tok følelsene overhånd gitt, og tårene kom av selv.

[Ferchie]

Det må ha vært nyttårsaften.

 

Bestekameraten min hadde fått seg dame, noen få uker før nyttårsaften, og jeg kunne da komme på fest. Nyttårsaften er jo som kjent fest #1. Vi hadde det egentlig rimelig gøy, prata endel. Jeg så at kjemien mellom de to stemte bra. Og jenta var veldig grei mot meg.

 

Det endte jo med at jeg drakk såpass at jeg lå på badet og spydde "og kosa meg". Bestekameraten min ba høflig meg om å gå. Ikke lenge etter midatt var det heller. Jeg pleier å overnatte når jeg er (dvs, fest) hos han og jeg hadde fått bekreftelse på at det kunne jeg da også, selv om han hadde dama på besøk. Så jeg ble nok litt paff der og da, men smilte og sa at det var helt ok, og gikk hjemover med drikkevarene som jeg ikke hadde fått tømt.

 

Det var snø og is, så nesten hjemme så glei jeg og slo kneet. Ikke verren enn å fortsette. Vel hjemme, setter jeg meg til rette foran PCen, og nok var tydeligvis nok. Aldri før hadde jeg følt meg så alene og avvist før...

6529440[/snapback]

Høres kjipt ut ja! Synes ikke kompisen din gjorde det rette i den situasjonen du var i..

[pian]

Spørs hva vi snakker om, gråt da mener jeg snørr, tårer og hulking, ikke noen få tårer.

 

I så fall så var forrige gang når jeg måtte reise hjem fordi pappa hadde blitt lagt i koma pga bukhinnebetennelse. Kjørte Oslo - Hamar ( ca 1.5 time) alene og tenkte alt for mye negativt på veien, når jeg kom fram var det liksom en eksplosjon av følelser.

[Wheeljack]

Hmm... ja si det du? Det var et godt spørsmål. Misunner egentlig dem som bare kan slippe det løs når det trengs. Selv tror jeg ikke at jeg har grått på godt og vel 15-20 år, og det kan være frustrerende til tider. Har vært i begravelser til både slekt og kamerater og følt at jeg har blitt uglesett pga tørre øyekroker.

[Notatblokk]

Jeg gråt da jeg skjønte at jeg måtte gjøre det slutt med typen. Etter 13 mnd var det vel. Det er vel..2-3 mnd siden nå.

Jo, jeg presset vel ut noen tårer til tven her forleden dag, men det teller ikke.

[Neppe]

Sist gang jeg gråt var i fylla, da jeg ramla ned trappa.

 

Ikke fordi det var vondt. Men fordi jeg følte meg som en idiot å klarte ikke å slutte å le, da kommer tårene

[hylo]

Jeg husker ikke sist jeg gråt.

[darkness|]

Jeg husker ikke sist jeg gråt.

6529811[/snapback]

 

Haha. Tenkte du kom til å svare det når jeg så at du hadde skrevet et innlegg.

[KissaMcDuck]

Jeg gråt foresten nylig, glemte det;

 

En herlig gutt fra back in the days når vi hadde ett godt skateboard-miljø her jeg bor, har de siste to årene tatt helt av med drugs og slikt. Nå er han 15år og har skutt amf i ræva, røyket kola, er på rømmen fra foreldre og instutisjon, går ikke en dag uten rus og bor hos forskjellige drugiser rundt omkring, som er minst 5år eldre. Han synker stadig lavere og jeg har kompiser som har blitt kontaktet av ham, da han har stjålet ovner/gryter etc han vil bytte med noen piller.

 

Så kjipt å tenke på at den livsglade lille gutten er så fuckt i hodet nå, han har også ranet det lokale gatekjøkkenet liksom. 15år..

[minialeks]

Jeg husker ikke sist gang jeg gråt, men jeg er følsom..

 

Trist at det skal være slik her i landet.. Politiet burde få mer ressurser

[TorbjørnK]

sist jeg graat er vel ca. 8 aar siden, naar katten min doede (skal sies jeg var 8 aar )

[mushi]

Sist jeg gråt var vel for en time siden. Gikk plutselig opp for meg hvor jævla dum jeg er som tror noen vil hjelpe meg.

[Neppe]

Sist jeg gråt var vel for en time siden. Gikk plutselig opp for meg hvor jævla dum jeg er som tror noen vil hjelpe meg.

6530104[/snapback]

 

Hjelpe deg med hva ?

[mushi]

Sist jeg gråt var vel for en time siden. Gikk plutselig opp for meg hvor jævla dum jeg er som tror noen vil hjelpe meg.

6530104[/snapback]

 

Hjelpe deg med hva ?

6530110[/snapback]

Les: Deppetråden

[Khaya Ivorensis]

Sist gang jeg gråt var når jeg plagdes med å stille inn parabolen. 2-3++ timer med bannskap og finjustering uten resultat, ble til en stille, fortvilt gråt.

 

Men selvfølgelig, tilslutt klarte jeg UANSETT IKKE å få det til å funke.