Gå til innhold
Spørsmål om bil og motor? Still spørsmål her ×

Hva heter bilen din?


Anbefalte innlegg

Passer seg kanskje på et annet forum, men for en som har et nært og personlig forhold til bilen sin er det like greit å prøve å nå ut til andre enn de som har et profesjonelt forhold til bil. Har sammen med kjæresten en gammel SAAB 96 fra 1975, og allerede første gangen vi så henne visste vi at dette var en Ålga. Jenta mi hadde også en SAAB 900 med navnet Saabrina.

Ålga blir tatt vare på som et familiemedlem. Gitt grøt til jul. Gaver til bursdagen, og er med på alle viktige begivenheter i livene våre. Til tross for sin alder holder hun seg meget bra. Hun er åpenog tolerant for at det meste kan, og skal, skje i en bil.

Lurer egentlig på hva slags forhold andre har til bil;

1. Hva heter bilen din?

2. Hvordan har han eller hun det?

3. Beste opplevelse med han eller henne?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. Hva heter bilen din? Accident

2. Hvordan har han eller hun det? Greit nok, må poleres snart. :)

3. Beste opplevelse med han eller henne? Den gangen da en selvmordsmåke endte livet sitt under hjulet på bilen. (Den løp rett under hjulet.) Ellers så har jeg kræsjet med et fjell.

Endret av DemonFudge
Lenke til kommentar
Saabina - Passer fint siden det er *trommevirvel* en SAAB :p

 

Har også alternative navn slik som "Svenske faenskap" og "Faenskapet". Disse brukes selfølgelig bare om det skulle være noe problemer med bilen.

6507389[/snapback]

 

Har vel aldri problemer med Ålga. En lettere forkjølelse eller lignende kan forekomme, men da tar man jo bare litt eksta godt vare på henne.

Lenke til kommentar

1. Hva heter bilen din?

 

Krokanrull! (enn hvit golf, trenger jeg å si den er rustete? :roll: )

 

 

2. Hvordan har han eller hun det?

 

Akkurat nå tror jeg virkelig h*n kunne hatt det bedre. Er ikke helt i toppform om dagen, så sku hatt en liten justering. Og de flotte krokanflekkene burde sikkert vært pusset litt på så h*n kunne blitt en "Vanilla" istedet, men ellers ok tror jeg. Sommerferie om dagen, siden eiern *meg*, svikter h*n til fordel for en litt mer behagelig 318 touring... :innocent:

 

 

3. Beste opplevelse med han eller henne?

 

å vel være alle turene til Hemsedal i fjor sommer tror jeg. H*n ha virkelig vært tålmodig medmeg!

eller kanskje "operasjon Vannforbruk" i vinter, da jeg gjorde mitt beste for å finne lekkasjen og skrudde bil i mange minus. (det endte opp med ny motor forøvrig) :hrm:

Lenke til kommentar

1. Hva heter bilen din?

 

Luden, siden det er en Prelude.

 

2. Hvordan har han eller hun det?

 

Fikk ny motor i vinter, og holder på med litt flekklakkering på den, så den bør være glad. Men tror du ikke den klarte å ødelegge eksosen for meg? Tullebilen, jeg tror den vet at jeg har et nytt eksosanlegg på rommet :p

 

3. Beste opplevelse med han eller henne?

 

Når den gav alt mens jeg kappa med en bmw over birkeland, og vant men det ble litt for mye for ho, så jeg måtte bytte motor etter at den fikk rådebank :( Men det var verd turen!

Lenke til kommentar

300zx_foran.jpg

 

Suzette

 

Dette er pga fordi det har alt det viktigste i navnet, som Z for Nissan Z-serie, og tt for twin turbo.

Suzette er også ei utrolig pen jente fra barneskolen (som er datra til en av Norges største Mercedes importør) som var utrolig hyggelig å ha med å gjøre, hun var på barneskolen litt gutte-jente, litt vill av natur og mystisk, men etterhvert ble hu utrolig pen, da snakker vi modell-pen. Hun kan pr dags dato gjøre at enhver mann sikler. Suzette er også en/noe mange drømmer om, men aldri får tak i.

Nøkkelord for Suzette er rå, mystisk og pen.

 

Har ikke hatt så mange opplevelser med RL Suzette, fordi hu flytta når vi begynte på ungdomsskolen.

Men med min Suzette har jeg opplevd: 300hk som førstebil, å race mot Porsche 997 Carrera (ellers var det Cayman), jeg har opplevd mye svidd gummi, dumpventil, mange blikk, tom lommebok.

Jeg har opplevd det enhver bil-gal ungdom drømmer om.

 

Edit: opplevelse

Endret av Ezo
Lenke til kommentar

post-104334-1153168164_thumb.jpg

Jeg har da nå vært vitne til at min bedre halvdel starter en tråd angående biler.

 

1) Som han da har klart å nevne, har/hadde jeg en Saab 900 ved navn Saabrina.

 

2) Hennes status er dessverre som følger; hun står nå på et bilopphuggeri og venter på sin tur. Jeg har ikke engang fått penger for henne, og allerede har noen vært inne i henne og "tuklet" med henne. Det ga meg en vond eim i halsen å observere dette overtrampet, men hva kan jeg si, jeg er ikke eier lenger.

 

3) Beste opplevelsen vi har hatt i denne bilen må ha vært da vi ødela en vei i Snertingdal, en liten dal i Gjøvik kommune.

Det er vårløsning, vi er ute med vår elskede Saabrina, og kjører på diverse småveier. Plutselig støter vi på et veiskille. "Hovedveien", om man kan kalle en småvei for en hovedvei, fortsatte oppover mot høyre, mens en avstikker gikk mot venstre. I og med at det sto skilt langs "hovedveien" om at dette var privat vei, og bommen var stengt, var det helt natulig for oss å velge venstre retning, hvor det verken sto skilt eller var bom. et stykke innover denne veien innser vi at dette kanskje kan minne om en lysløype, men hva gjør vel det? Lysløypa ender til slutt i en annen vei, en veldig fin vei, og vi bestemmer oss for å følge denne veien oppover mot høyre. Vi kjører et stykke, forbi diverse setre og hytter, og kommer nok en gang til en bom - men denne bommen er oppe! Også her står det skilt om privat vei, og at bommen lukkes uten varsel, men det står ingenting om innkjøring forbudt, så vi gir oss av gårde.

Et lite stykke innover snakker vi om hvor bra denne veien er, at den er bra vedlikeholdt, og et lite stykke lenger inn havner vi midt i et gjørme/slapseføre. Plutselig står lille Saabrina BOM fast, og vi får litt småpanikk.

For det første: hva gjør vi? For det andre: hvor i helvete ER vi? Vi går et stykke videre langs veien, men ender til slutt opp på et slags jorde eller tømmerhogstfelt eller noe i den dur, og finner ut at det er best å snu. Ja, hva gjør man da. Heldigvis har vi begge mange kontakter, og fikk til slutt resonert oss frem hvem som ville være best å ringe til, det endte da opp med en snertingdøl, som først slo seg i pannen, bannet høyt og ikke kunne fatte hvordan vi hadde havnet der.

Uansett, han fikk gitt oss et telefonnummer til en traktoreier, vi takket lykkelige, og la på. Da var det om å gjøre å ringe en ukjent bonde for å spørre vedkommende om han kunne dra ut en bil fra et gjørmehøl vi ikke ante hvor befant seg. Det skulle vise seg å bli en kort samtale; et kvinnemenneske tok telefonen, humret og lo da jeg lit ille berørt fortalte historien, og sa da "Jada, mæinn min kan hjælp dåkk, men han æ i fjosen, å æ står hær naken. Kan du ring att om fem minutt?". Joda, jeg nikker, himler litt med øynene og sier at jada, det er ikke noe problem, jeg skal jo ikke noe sted likevel, jeg.

Fem minutter senere slår jeg på tråden igjen, og hun sier da at hun har ordnet alt, mannen hennes drar ut nå, det "tæk omtrent en halvtim's tid". Flott. En halvtime. Hva gjør man da en halvtime, midt i intet? Man har sex i bilen. Fungerer forresten veldig bra i en Saab 900, for de som ikke har prøvd denne typen enda.

Med motoren igang setter vi i gang, og finner til slutt ut at kanskje det er litt varmt inni bilen, det er bedre å gå utenfor. Vi ut, med beiner og armer litt i alle retninger, men til slutt er vi da trygt utenfor bilen, på en vei vi ikke vet hvor er og med masse natur rundt oss. Best å stoppe bilen i tillegg, blir konklusjonen, og i det øyeblikk vi stopper bilen, hører vi during. Traktoren er på vei, og han kan jammen ikke være langt unna. Neida, i det vi har fått hoppet inn i gjen i bilen ser vi traktoren komme rundt hjørnet, og i vår panikk havner litt klær halvveis på kroppen, mens resten, som alt av undertøy og sokker, feks, havner her og der inni bilen.

Mens min bedre halvdel møter traktormannen (fremdeles med t-skjorta halvveis over hodet), sitter jeg igjen i bilen og strever fælt med buksa. Men til slutt så vi halvveis anstendige ut begge to, mens traktormannen bare gliset. Så var det da å få bilen ut av gjørmehullet. Ingen sak for en traktor, Saabrina blir trukket opp, og vi kjører henne tilbake for egen maskin, mens traktoren kjører foran. Av en eller annen merkelig grunn kjører også traktoren tilbake gjennom lysløypa, og det viser seg jo senere at veien vi havnet på (og strandet på) var stengt helt nede ved hovedveien, eneste måte å komme seg inn denne veien på er via lysløypa.

Så er vi altså skyld i at lysløypa er ihjelkjørt av traktor også... vel ute av lysløypa stopper traktormannen, og vi skrider takknemlige ut av vår doning for å takke mannen og gi han noen lapper for påskjønnelsen. Han bare rister på hodet, ser lenge på oss og sier "neida, det blir dyrt nok å betale for veien", så gir han oss telefonnummeret til veieieren (merkelig ord), og kjører stumt avgårde.

Ja, vi drar da hjem, tar oss en dusj, lager litt mat, og tenker at det holder å ringe veieieren (der kom det igjen) utover kveldingen. Men den gang ei. Midt i middagen ringer en noe hissig mor og roper ut "Har du vært i Snertingdal idag?!?! Og hvorfor har du ødelagt en vei?". Jeg ble litt tatt på senga der, det må innrømmes, helt til jeg kom på at min kjære Saabrina sto registrert i min mors navn.... "En illsint snertindgøl har ringt meg og sagt at veien hans er totalruiert", sier hun da, "du har å ringe han med en gang".

Med klump i halsen og tårer i øynene ringer jeg da til veieieren, som slettes ikke var illsint, men derimot veldig hyggelig. Han sa han ikke hadde sett skadene enda, og jeg sa at vi selvsagt skulle betale for oss, men han foreslo at vi heller kunne hjelpe til med å gjøre arbeidet når den tid kom (det måtte uansett tas når det var tørrere i været).

Samtalen ble avsluttet, vi ruslet ned på puben, annonserte (litt stolte og litt flaue) at vi hadde ødelagt en vei, og diskusjonen om hvor mye "en vei" koster gikk ut i de sene nattetimer... Men vi har fremdeles ikke hørt noe mer fra veieieren :D

Lenke til kommentar
Passer seg kanskje på et annet forum, men for en som har et nært og personlig forhold til bilen sin er det like greit å prøve å nå ut til andre enn de som har et profesjonelt forhold til bil. Har sammen med kjæresten en gammel SAAB 96 fra 1975, og allerede første gangen vi så henne visste vi at dette var en Ålga. Jenta mi hadde også en SAAB 900 med navnet Saabrina.

Ålga blir tatt vare på som et familiemedlem. Gitt grøt til jul. Gaver til bursdagen, og er med på alle viktige begivenheter i livene våre. Til tross for sin alder holder hun seg meget bra. Hun er åpenog tolerant for at det meste kan, og skal, skje i en bil.

Lurer egentlig på hva slags forhold andre har til bil;

1. Hva heter bilen din?

2. Hvordan har han eller hun det?

3. Beste opplevelse med han eller henne?

6507006[/snapback]

For meg kan det virke som du har et psykisk problem eller psykiske tvangstanker, når du faktisk tildeler bilen din et navn, en personlighet, og gir den gaver. Bilen din kan ikke tenke. Bilen din har ingen bevissthet. Kanskje du bør søke hjelp? :O

Lenke til kommentar
Passer seg kanskje på et annet forum, men for en som har et nært og personlig forhold til bilen sin er det like greit å prøve å nå ut til andre enn de som har et profesjonelt forhold til bil. Har sammen med kjæresten en gammel SAAB 96 fra 1975, og allerede første gangen vi så henne visste vi at dette var en Ålga. Jenta mi hadde også en SAAB 900 med navnet Saabrina.

Ålga blir tatt vare på som et familiemedlem. Gitt grøt til jul. Gaver til bursdagen, og er med på alle viktige begivenheter i livene våre. Til tross for sin alder holder hun seg meget bra. Hun er åpenog tolerant for at det meste kan, og skal, skje i en bil.

Lurer egentlig på hva slags forhold andre har til bil;

1. Hva heter bilen din?

2. Hvordan har han eller hun det?

3. Beste opplevelse med han eller henne?

6507006[/snapback]

For meg kan det virke som du har et psykisk problem eller psykiske tvangstanker, når du faktisk tildeler bilen din et navn, en personlighet, og gir den gaver. Bilen din kan ikke tenke. Bilen din har ingen bevissthet. Kanskje du bør søke hjelp? :O

6509255[/snapback]

 

Har det med å kalle opp ting som betyr noe for meg, jeg. Ting jeg syns fortjener en bedre skjebne enn å bli referert til som "det" eller "den".

 

Ålga - Bilen

Lasse - Gamlepcn

Aker - Nyepcn

Fastfast - Senga

 

Savner forøvrig Fastfast. Han var en bra seng.

Lenke til kommentar
  • 16 år senere...

Jeg har en limegrønn Peugeot 207 cab.

Jeg sliter med å finne et passende navn til henne. Har vært innom Solvår e.l. fordi det er en sommerbil. Forslag tas imot. 
 

Hun stortrives i garasjen, sammen med Shakira (den andre bilen vår, en Kia Soul).. 

Beste opplevelsen var å hente guttungen på sommerleir i ny cab. Han visste ikke at jeg hadde kjøpt en. Det var i går. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...