Gå til innhold

Er det for lite i sosialstøtte?


Anbefalte innlegg

 

Det er også slik at sosiale stønader og trygd skaper en slags minstelønn. Hvis en arbeidsgiver ønsker arbeidskraft kan han ikke tilby de mindre lønn enn hva de ville fått hvis de hadde gått på trygd, og hvis trygdesatsene økes vil også denne "minstelønnen" også øke og det vil føre til at ferre og ferre klarer å skape arbeidsplasser.

 

Men det er ikke akkurat de arbeidsplassene som driver samfunnet fremover. De jobbene som prises ut er jobber som renholder av privathjem, manuell bilvasker, plenklipper samt at det blir færre jobber i dagligvarebutikker og fast food restauranter.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
, og ingen ville ha jobbet hvis de kunne fått penger uten å gjøre noe for de.

6492248[/snapback]

 

Dette hører jeg til stadighet, og nå skal du sannelig få en sjanse til å utdype hvorfor. For er det ikke slik at en ofte anser følse av å ha skapt og bidratt med noe samt tilhørliget som minst like viktige faktorer som den økonomiske biten?

Lenke til kommentar

 

Det er også slik at sosiale stønader og trygd skaper en slags minstelønn. Hvis en arbeidsgiver ønsker arbeidskraft kan han ikke tilby de mindre lønn enn hva de ville fått hvis de hadde gått på trygd, og hvis trygdesatsene økes vil også denne "minstelønnen" også øke og det vil føre til at ferre og ferre klarer å skape arbeidsplasser.

 

Men det er ikke akkurat de arbeidsplassene som driver samfunnet fremover. De jobbene som prises ut er jobber som renholder av privathjem, manuell bilvasker, plenklipper samt at det blir færre jobber i dagligvarebutikker og fast food restauranter.

6492419[/snapback]

 

Jobber i dagligvarebutikker og innen servicenæringen er dog med til å bidra til en lettere og bedre hverdag for mennesker generelt. Det er ikke noe positivt med at de blir færre av disse jobbene, dessuten skal ikke se bort i fra effektene av å betale andre for å klippe plenen eller vaske bilen sin. Mulig jeg driver med mye synsing nå, men ser for meg at det kan føre til økte overskudd hos personer som driver med arbeid som driver samfunnet framover som du sier.

 

Dette hører jeg til stadighet, og nå skal du sannelig få en sjanse til å utdype hvorfor. For er det ikke slik at en ofte anser følse av å ha skapt og bidratt med noe samt tilhørliget som minst like viktige faktorer som den økonomiske biten?

 

Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men jeg vet at hvis jeg hadde hatt valget av å få penger for å gjøre ingenting eller stå 9 timer inne på Obs! å rydde pappa samt fylle inn med varer om dagen så vet jeg hva jeg ville valgt..

 

Nå er det dog slik at jeg har en jobb som det ikke er noen framtid i, altså det er kun for å tjene penger fram til jeg begynner med vidre studier, men jeg vet selv at hvis jeg hadde kunne gått hjemme hele dagen og fått penger for det så skulle jeg alltid kunne finnet meg noe å fordrive tiden med. Som sagt, jeg kan kun snakke for meg selv.

Lenke til kommentar
Jobber i dagligvarebutikker og innen servicenæringen er dog med til å bidra til en lettere og bedre hverdag for mennesker generelt. Det er ikke noe positivt med at de blir færre av disse jobbene, dessuten skal ikke se bort i fra effektene av å betale andre for å klippe plenen eller vaske bilen sin. Mulig jeg driver med mye synsing nå, men ser for meg at det kan føre til økte overskudd hos personer som driver med arbeid som driver samfunnet framover som du sier.

 

Det er her to viktige faktorer som forringer nytten. For det første, skal man få flere folk i de jobbene, så må de laveste lønningene senkes. Det fører til økt fattigdom, missnøye og annen elendighet blant de lavtlønnete. På den annen side, så har de som har det bra ganske bra fra før av, slik at det spørs om den ekstra nytten for dem blir like stor. Slik sett kan man fort ende opp i underskudd totalt.

 

Et annet viktig moment er at det nettopp er den typen jobber som folk hater å utføre. Folk liker jobber hvor de har en viss kontroll over egen arbeidssituasjon, har et godt forhold til sjefen, føler seg nytte og får brukt sine evner. Det er nettopp slik glede de jobbene ikke gir. Slik sett kan flere slike jobber være et onde i seg selv.

 

Nå er det dog slik at jeg har en jobb som det ikke er noen framtid i, altså det er kun for å tjene penger fram til jeg begynner med vidre studier, men jeg vet selv at hvis jeg hadde kunne gått hjemme hele dagen og fått penger for det så skulle jeg alltid kunne finnet meg noe å fordrive tiden med. Som sagt, jeg kan kun snakke for meg selv.

 

Du glemmer en av de to viktigste faktorene for å avgjøre hvor lykkelige folk er, sosial status. Med fraværende sosial status blir muligheten for å skaffe seg et godt nettverk, være fri for å bli utsatt for kriminalitet, forbli frisk, bli gift og så videre drastisk redusert. Dette fører til at det å være lavstatus er kjipt selv om man ikke sulter. Det er dog for mye å forvente at en liberalist skal grave så "dypt" i den menneskelige natur.

Lenke til kommentar
Jobber i dagligvarebutikker og innen servicenæringen er dog med til å bidra til en lettere og bedre hverdag for mennesker generelt. Det er ikke noe positivt med at de blir færre av disse jobbene, dessuten skal ikke se bort i fra effektene av å betale andre for å klippe plenen eller vaske bilen sin. Mulig jeg driver med mye synsing nå, men ser for meg at det kan føre til økte overskudd hos personer som driver med arbeid som driver samfunnet framover som du sier.

 

Det er her to viktige faktorer som forringer nytten. For det første, skal man få flere folk i de jobbene, så må de laveste lønningene senkes. Det fører til økt fattigdom, missnøye og annen elendighet blant de lavtlønnete. På den annen side, så har de som har det bra ganske bra fra før av, slik at det spørs om den ekstra nytten for dem blir like stor. Slik sett kan man fort ende opp i underskudd totalt.

 

Nå sa jeg ikke at det burde bli flere slike jobber, det lar jeg markedet få bestemme. Det bør være like mange jobber som det er behov for. Det behøves heller ikke at lønningene senkes for å øke antall jobber, det som behøves er at behovet for jobbene øker. Lønningene må senkes når det er for mange i en jobb det ikke er behov for.

 

Et annet viktig moment er at det nettopp er den typen jobber som folk hater å utføre. Folk liker jobber hvor de har en viss kontroll over egen arbeidssituasjon, har et godt forhold til sjefen, føler seg nytte og får brukt sine evner. Det er nettopp slik glede de jobbene ikke gir. Slik sett kan flere slike jobber være et onde i seg selv.

 

På min jobb er det 1 person jeg kjenner igjen av det du skriver her, og det er en som har hatt samme jobbeni snart 20 år nå. Skikkerlig spesielt type som sa sist i dag at han skulle gjerne gitt sjefene en rundtur i papirpressa.. Ellers kan jeg raportere til deg fra Norges største landhandel (som har rundt 60-70 ansatte i butikken til en hver tid) at forholdet til sjefene er meget bra og at de fleste får innfridd sine ønsker om arbeidstider. Når det er sagt så stemmer det bra at en blir lei av å gjøre det samme om og om igjen. Det er begrenset hvor morsomt det er å kjøre truck på et lager og det er begrenset hvor spennende det er å fylle på med varer.

 

Av min erfaring fra butikkjobbing så ville et økt antall av slike jobber kun vært positiv. Klart en får inn et par "tapere" (syns jeg husker McFly kalte slike mennesker det engang, får heller trekke det tilbake hvis jeg husker feil), men det gjør opp for at for hver "taper" så får en inn 6-7 studenter som jobber under studenttiden. Mange av mine kolegaer har nettopp kommet ut av VGS eller tar bachelor eller mastergrad.

 

Du glemmer en av de to viktigste faktorene for å avgjøre hvor lykkelige folk er, sosial status. Med fraværende sosial status blir muligheten for å skaffe seg et godt nettverk, være fri for å bli utsatt for kriminalitet, forbli frisk, bli gift og så videre drastisk redusert. Dette fører til at det å være lavstatus er kjipt selv om man ikke sulter. Det er dog for mye å forvente at en liberalist skal grave så "dypt" i den menneskelige natur.

6492752[/snapback]

 

Dette ble heller ikke McFlys første post på dette forumet uten et personangrep? :roll:

 

Hva "folks" viktigste faktorer for lykke er vet vel du best, kan jeg tenke meg. Som jeg sa, jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg vet jo fra før at du er veldig glad i å snakke på vegner av andre :)

Lenke til kommentar
Et annet viktig moment er at det nettopp er den typen jobber som folk hater å utføre. Folk liker jobber hvor de har en viss kontroll over egen arbeidssituasjon, har et godt forhold til sjefen, føler seg nytte og får brukt sine evner. Det er nettopp slik glede de jobbene ikke gir. Slik sett kan flere slike jobber være et onde i seg selv.
Jeg har aldri jobbet i plenklippe- eller vaskebransjen, men har jobbet i dagligvarebransjen en stund nå (er bare 17). Jeg har ikke hørt noen av mine eldre kolleger (de er i flertall, og det er bare å forvente at ungdommer ikke er fornøyd) klage over jobben, si at de skulle gjerne hatt en ny jobb etc., og forholdet til sjefen er veldig bra. Kan jo hende at noen holder det inne i seg, men det tviler jeg på.

 

Èn av kollegene mine har også nylig giftet seg. ;)

 

Ellers kan jeg raportere til deg fra Norges største landhandel (som har rundt 60-70 ansatte i butikken til en hver tid) at forholdet til sjefene er meget bra og at de fleste får innfridd sine ønsker om arbeidstider.
Hvor jobber du? Endret av T.F.T
Lenke til kommentar
Nå sa jeg ikke at det burde bli flere slike jobber, det lar jeg markedet få bestemme

 

Hvorfor det egentlig? Jeg viste til en rekke negative faktorer med slike jobber, hvorfor er det ikke riktig å prise de laveste betalte jobbene ut av markedet?

 

Det bør være like mange jobber som det er behov for. Det behøves heller ikke at lønningene senkes for å øke antall jobber, det som behøves er at behovet for jobbene øker. Lønningene må senkes når det er for mange i en jobb det ikke er behov for.

 

Dette her er igjen ren "økonomisme". Når jobbene er svært lite produktive, skaper svært lite nytte og samtidig er kjedelige og dårlig betalt, så er det ikke uten videre sagt at det er galt av staten å prise dem ut av markedet.

 

Ellers kan jeg raportere til deg fra Norges største landhandel (som har rundt 60-70 ansatte i butikken til en hver tid) at forholdet til sjefene er meget bra og at de fleste får innfridd sine ønsker om arbeidstider.

 

Men det er jo nettopp fordi vi bor i en velferdsstat, hvor de heller slutter og går på sosialen istedet hvis sjefene er for jævlige. Skrekkhistoriene om behandling av ansatte i den bransjen kommer jo fra land som USA og Japan, hvor de ufaglærte har en langt svakere maktsituasjon. Slik vil det også bli her om FpUfjortene får vilje sin.

 

Når det er sagt så stemmer det bra at en blir lei av å gjøre det samme om og om igjen. Det er begrenset hvor morsomt det er å kjøre truck på et lager og det er begrenset hvor spennende det er å fylle på med varer.

 

Siden det er så mange studenter og elever som ønsker de jobbene, hvorfor er det ikke nok at studenter jobber der? Det er faktisk slik at når mange studenter jobber i en bransje, så blir de andre mer missfornøyd med jobben. Det er to grupper som skaper drittjobber,studenter og innvandrere.

 

Hva "folks" viktigste faktorer for lykke er vet vel du best, kan jeg tenke meg. Som jeg sa, jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg vet jo fra før at du er veldig glad i å snakke på vegner av andre :)

6492935[/snapback]

 

Folk er ikke så ulike.

Lenke til kommentar

Som andre sier tror jeg følelsen av å ha skapt noe og bidratt med noe, samt følelsen av tilhørighet, sosial omgang og struktur i hverdagen, gjør at folk velger arbeid fremfor det å være på sosialen over lengre tid. Det å ikke ha noe å gjøre om dagene, ikke ha noe å sti opp til, ikke være trengt, kan bare ikke - men er - veldig slitsomt for den som går gjennom det. Arbeid handler ikke bare om penger, men også livskvalitet.

 

Og smoothie, nå er det jo faktisk slik at du har valget, så du kunne jo tenkt litt over det selv - hvorfor du velger å være i arbeid - så finner du kanskje grunnen til hvorfor de fleste andre også ønsker det samme fremfor å være på sosialen. Klart det virker kanskje attraktivt i starten å være på sosialen. Spesielt om man er sliten etter å ha jobbet en stund, tjent godt med penger og glemt hvordan det er å måtte tenke over hvordan man bruker pengene for å få endene til å møtes. På sosialen får man jo til å leve av, masse av fritid og man kan ligge hjemme å dra seg i sengen så lenge man vil.

 

Men jeg tror grunnen til at du velger å være i arbeid er temmelig lik det som gjør at folk flest ønsker å være i arbeid fremfor å være på sosialen. Du kan kanskje si at «på en selv, kjenner en andre». Ingen vil ha det på seg at de ikke gjør noe om dagene. At de bare er en slappfisk. Folk flest vil ha noe å sti opp til, en følelse av å ha skapt noe og bidratt med noe, samt følelsen av tilhørighet, sosial omgang og struktur i hverdagen. De vil komme seg opp og frem, få referanser de kan vise til ved andre jobbsøk, ordentlige penger. Og kanskje like viktig -- selvrespekt!

 

Det bør kanskje også legges til at det er mange kommuner som har ordninger som heter «Arbeid for sosial stønad». Det vil si at det er ikke mulig å bare sitte hjemme å motta penger i fra sosialen. En blir nødt til å sti opp om dagene og arbeide åttetimers arbeidsdager i kommunen for det skarve beløpet som utgjør sosialstønaden.

 

Du har kanskje hørt om «stå-opp-om-morran-ministern» ? ;)

Lenke til kommentar
Hvorfor det egentlig? Jeg viste til en rekke negative faktorer med slike jobber, hvorfor er det ikke riktig å prise de laveste betalte jobbene ut av markedet?

 

Fordi slike jobber som regel tildeles unge mennesker som trenger en ekstra inntekt. En slik inntekt hjelper utrolig mye på de 80,000,- en får i studielån. Når det kan hjelpe mange av de som skal utgjøre samfunnets framtid så mener jeg at det er greit å "ofre" et par "tapere".

 

Dette her er igjen ren "økonomisme". Når jobbene er svært lite produktive, skaper svært lite nytte og samtidig er kjedelige og dårlig betalt, så er det ikke uten videre sagt at det er galt av staten å prise dem ut av markedet.

 

Se ovenfor.

 

Men det er jo nettopp fordi vi bor i en velferdsstat, hvor de heller slutter og går på sosialen istedet hvis sjefene er for jævlige. Skrekkhistoriene om behandling av ansatte i den bransjen kommer jo fra land som USA og Japan, hvor de ufaglærte har en langt svakere maktsituasjon. Slik vil det også bli her om FpUfjortene får vilje sin.

 

Når det er sagt så stemmer det bra at en blir lei av å gjøre det samme om og om igjen. Det er begrenset hvor morsomt det er å kjøre truck på et lager og det er begrenset hvor spennende det er å fylle på med varer.

 

Siden det er så mange studenter og elever som ønsker de jobbene, hvorfor er det ikke nok at studenter jobber der? Det er faktisk slik at når mange studenter jobber i en bransje, så blir de andre mer missfornøyd med jobben. Det er to grupper som skaper drittjobber,studenter og innvandrere.

 

Hvor sier jeg at det ikke er nok at studenter jobber der? Eneste jeg kan se av relevanse er at jeg mener at trygd ikke bør være et alternativ for jobb. For min del trives jeg på jobben på grunn av det sosiale. Både det å snakke med kunder og koleager i arbeidstiden gjør at dagene går fort.

 

Folk er ikke så ulike.

6493021[/snapback]

 

Alt er relativt ;)

 

Som andre sier tror jeg følelsen av å ha skapt noe og bidratt med noe, samt følelsen av tilhørighet, sosial omgang og struktur i hverdagen, gjør at folk velger arbeid fremfor det å være på sosialen over lengre tid. Det å ikke ha noe å gjøre om dagene, ikke ha noe å sti opp til, ikke være trengt, kan bare ikke - men er - veldig slitsomt for den som går gjennom det. Arbeid handler ikke bare om penger, men også livskvalitet.

 

Og smoothie, nå er det jo faktisk slik at du har valget, så du kunne jo tenkt litt over det selv - hvorfor du velger å være i arbeid - så finner du kanskje grunnen til hvorfor de fleste andre også ønsker det samme fremfor å være på sosialen. Klart det virker kanskje attraktivt i starten å være på sosialen. Spesielt om man er sliten etter å ha jobbet en stund, tjent godt med penger og glemt hvordan det er å måtte tenke over hvordan man bruker pengene for å få endene til å møtes. På sosialen får man jo til å leve av, masse av fritid og man kan ligge hjemme å dra seg i sengen så lenge man vil.

 

Men jeg tror grunnen til at du velger å være i arbeid er temmelig lik det som gjør at folk flest ønsker å være i arbeid fremfor å være på sosialen. Du kan kanskje si at «på en selv, kjenner en andre». Ingen vil ha det på seg at de ikke gjør noe om dagene. At de bare er en slappfisk. Folk flest vil ha noe å sti opp til, en følelse av å ha skapt noe og bidratt med noe, samt følelsen av tilhørighet, sosial omgang og struktur i hverdagen. De vil komme seg opp og frem, få referanser de kan vise til ved andre jobbsøk, ordentlige penger. Og kanskje like viktig -- selvrespekt!

 

Det bør kanskje også legges til at det er mange kommuner som har ordninger som heter «Arbeid for sosial stønad». Det vil si at det er ikke mulig å bare sitte hjemme å motta penger i fra sosialen. En blir nødt til å sti opp om dagene og arbeide åttetimers arbeidsdager i kommunen for det skarve beløpet som utgjør sosialstønaden.

 

Du har kanskje hørt om «stå-opp-om-morran-ministern» ?  ;)

6493349[/snapback]

 

Det ironiske er at jeg ikke har et valg, jeg må jobbe. Jeg er for at trygd ikke skal være en alternativ levemåte, men det betyr ikke at virkeligheten er slik. For meg, som et ganske så ungt menneske, så jobber jeg rent og skjært for penger. Den eneste drivkraften for meg når jeg ber sjefen min om å sette meg opp 32 timer i uka og ikke "bare" 30 er fordi jeg rett og slett trenger de ekstra 200,- kronene de ekstra timene gir meg.

 

Det er flott du skriver folk flest, det syns jeg. Fordi det er folk flest som ønsker å jobbe av forskjellige grunner. Du nevner jo de beste grunnene til å dra på jobb selv. Men du glemmer vist at du selv nevnte folk flest, fordi det betyr ikke alle. Det er mange unntak. Jeg vet selv om en bekjent som dropper ut av skolen for et par år siden og som bare sitter hjemme og lever på foreldrene. Han passerer vel snart 22 og har absolutt ingen framtidsplaner og heller ikke noen forutsetninger for å ha noen heller. Det er ikke noe galt med han i det heletatt, han er bare.. ja, en slappfisk. Problemet er at han ikke føler noe behov for å jobbe når han bare kan gå på sosialen å få penger selv (når foreldrene kaster han ut, det). Folk flest ønsker ikke et slikt liv, men noen gjør det.

Lenke til kommentar
Ellers kan jeg raportere til deg fra Norges største landhandel (som har rundt 60-70 ansatte i butikken til en hver tid) at forholdet til sjefene er meget bra og at de fleste får innfridd sine ønsker om arbeidstider.
Hvor jobber du?

6492972[/snapback]

 

Obs! Lade i Trondheim. På jobbintervju ble jeg fortalt at denne butikken var Norges største dagligvarebutikk.

Lenke til kommentar
Fordi slike jobber som regel tildeles unge mennesker som trenger en ekstra inntekt. En slik inntekt hjelper utrolig mye på de 80,000,- en får i studielån. Når det kan hjelpe mange av de som skal utgjøre samfunnets framtid så mener jeg at det er greit å "ofre" et par "tapere".

 

Kan du forklare hvorfor et par tapere må ofres? Hvorfor er det slik at voksne folk MÅ jobbe i de samme jobbene som studenter jobber i?

 

Se ovenfor.

 

Der argumenterte du egentlig ikke om det i det hele tatt.

 

Hvor sier jeg at det ikke er nok at studenter jobber der? Eneste jeg kan se av relevanse er at jeg mener at trygd ikke bør være et alternativ for jobb.

 

Hvorfor?

Lenke til kommentar
Kan du forklare hvorfor et par tapere må ofres? Hvorfor er det slik at voksne folk MÅ jobbe i de samme jobbene som studenter jobber i?

 

Må? :dontgetit:

 

Der argumenterte du egentlig ikke om det i det hele tatt.

 

Jo, disse jobbene du tydeligvis mener skal prises ut har en verdi i at unge mennesker får muligheten til å skaffe seg ekstra penger.

 

Hvorfor?

6493590[/snapback]

 

Har jeg ikke vært igjenom det før?

 

Fordi det må jobbes for å skape verdier i et samfunn,

 

Nå vet jeg at du ikke liker det arguementet, fordi du vistnok påpeker at slike jobber ikke har noen verdi for samfunnet.

 

og ingen ville ha jobbet hvis de kunne fått penger uten å gjøre noe for de.

 

Her snakker jeg egentlig for min egen del, men som du sier, folk er ikke så ulike.

 

Og hvis ingen hadde jobbet hadde vi endt mange mange mange mange mange år tilbake i tid.

 

Norge kan ikke leve på oljen for all tid, og heller ikke oljen alene. Det må jo til og med jobbes for at oljen skal ha noen verdi i seg selv!

Lenke til kommentar
Jo, disse jobbene du tydeligvis mener skal prises ut har en verdi i at unge mennesker får muligheten til å skaffe seg ekstra penger.

 

Det er ingenting som hindrer de unge idag. Vi har jo ingen minstelønn i Norge. Vi har heller et system som gjør at man ikke mister sosialtrygda for å takke nei til en jobb med 50 kroner timen i lønn. Man har derimot lov til å jobbe for 50 kroner timen om man virkelig ønsker.

 

Har jeg ikke vært igjenom det før?

 

Nei, svaret ditt var ikke noe tess.

 

Nå vet jeg at du ikke liker det arguementet, fordi du vistnok påpeker at slike jobber ikke har noen verdi for samfunnet.

 

Hadde de jobbene som du ønsker å "skape" ved å legge ned sosialkontoret hatt særlig verdi, så hadde ikke lønna vært så latterlig lav.

Lenke til kommentar
Dette hører jeg til stadighet, og nå skal du sannelig få en sjanse til å utdype hvorfor. For er det ikke slik at en ofte anser følse av å ha skapt og bidratt med noe samt tilhørliget som minst like viktige faktorer som den økonomiske biten?

 

[...]

6492661[/snapback]

 

Det som er forskjellig fra din situasjon kontra en vanlig situasjon der en kan velge mellom å gå på sosialen eller arbeide, er nettopp at du får dekket alle slike nødvnedigheter som tilhørlighet, sosial aksept og føle at du bidrar med noe fra ting utenom jobben. Det er først og fremst skolen og studiene som er en jobb for deg, resten kan heller sammenlingnes med en ekstrajobb, og ekstrajobb har som regel kun det formålet å få endene til å møtes. Siden din situasjon knappes kan kalle en reell og normal arbeidssituasjon så blir det noe tafatt å ta det til inntekt for en argumentasjon bygget på nettopp en normal arbeidssituasjon.

Endret av warpig
Lenke til kommentar
Det er ingenting som hindrer de unge idag. Vi har jo ingen minstelønn i Norge. Vi har heller et system som gjør at man ikke mister sosialtrygda for å takke nei til en jobb med 50 kroner timen i lønn. Man har derimot lov til å jobbe for 50 kroner timen om man virkelig ønsker.

 

Finn meg en jobb som gir meg 50,- timen, vær så snill.

 

Nei, svaret ditt var ikke noe tess.

 

Blir vel nok et stygt kryss i boka di under mitt nick nå da, eller? :D

 

Hadde de jobbene som du ønsker å "skape" ved å legge ned sosialkontoret hatt særlig verdi, så hadde ikke lønna vært så latterlig lav.

6493707[/snapback]

 

Tullegutt, nå har jeg vel heller ikke hevdet at jeg ønsker å legge ned sosialkontroet?

Lenke til kommentar
Det som er forskjellig fra din situasjon kontra en vanlig situasjon der en kan velge mellom å gå på sosialen eller arbeide, er nettopp at du får dekket alle slike nødvnedigheter som tilhørlighet, sosial aksept og føle at du bidrar med noe fra ting utenom jobben. Det er først og fremst skolen og studiene som er en jobb for deg, resten kan heller sammenlingnes med en ekstrajobb, og ekstrajobb har som regel kun det formålet å få endene til å møtes. Siden din situasjon knappes kan kalle en reell og normal arbeidssituasjon så blir det noe tafatt å ta det til inntekt for en argumentasjon bygget på nettopp en normal arbeidssituasjon.

6493718[/snapback]

 

Hvorfor er den ikke reell? Det er jo tross alt den jobben jeg lever av. Bo, mat, klær osv blir jo dekt av de pengene jeg tjener der. Resten setter jeg i banken. Og det kan jo knapt kalles en ekstrajobb når jeg verken studerer eller går på skole (lengere) og jobber 30-40 timer uka..

 

Når det kommer til sosial aksept så vet jeg selv hva "folk flest" syns om en typisk dagligvarebutikkjobb.. Drittjobb er vel ordet? Ikke akuratt enorm sosial status ved å jobbe slikt. Føle at jeg bidrar? Vel, å se pansjonistene trekke på smilebåndet når jeg har pekt ut hvor appelsinene ligger så føler jeg iallefall at jeg er nyttig.

Lenke til kommentar
Jeg er for at trygd ikke skal være en alternativ levemåte, men det betyr ikke at virkeligheten er slik.

[...]

Du nevner jo de beste grunnene til å dra på jobb selv. Men du glemmer vist at du selv nevnte folk flest, fordi det betyr ikke alle. Det er mange unntak.

6493526[/snapback]

 

Det er ingen som er for at trygd skal være en alternativ levemåte for arbeidsføre mennesker. De «noen» er prisen vi må betale for å sikre andre et sted å bo og mat i tider av livet hvor de har falt utenfor arbeidslivet. Det er bedre å hjelpe «de fleste» til tross for at «noen» snylter, enn å vrake systemet i det hele pga av snylterne.

 

Du vil vel ikke fjerne sosialstønaden, vil du det? :)

 

Jeg holder fast ved at du har et valg på lik linje med oss andre. Jeg tenkte bare om du drøftet hvorfor du selv jobbet, så kom du kanskje frem til hvorfor det ikke var så attraktivt på sosialen, allikevel. Du er neppe den eneste som liker å ha masse penger mellom hendene. Og det er vel ingen som tørr påstå at sosialmottakere ler hele veien til banken, regner jeg med.

Lenke til kommentar

Valgfriheten? Ikke søren om jeg jobber og betaler skatt for at noen skal ha "valgfrihet" til å gå på sosialen.  :nei:

6489894[/snapback]

 

Ja, jeg vet at høyresiden egentlig ikke ønsker valgfrihet generelt sett, bare valgfriet for seg selv.

6491380[/snapback]

 

Så man skal bruke penger på alt mennesker kan finne på å velge bare så man skal ha valgfrihet? Jeg tror dere har bomma alvorlig på hva valgfrihet i denne kontekst dreier seg om. Det har ihvertfall ingenting med å sløse bort MINE penger på DIN luksus.Valgfriheten får isåfall være at DU jobber og tjener egne penger for så å kunne velge selv (valgfritt altså), helt fritt, hva du ønsker å bruke de på. Det kan man ikke idag fordi staten bestemmer for deg at du må betale for andres snylting. Adjø til frihet.

Lenke til kommentar

 

Så man skal bruke penger på alt mennesker kan finne på å velge bare så man skal ha valgfrihet? Jeg tror dere har bomma alvorlig på hva valgfrihet i denne kontekst dreier seg om. Det har ihvertfall ingenting med å sløse bort MINE penger på DIN luksus.Valgfriheten får isåfall være at DU jobber og tjener egne penger for så å kunne velge selv (valgfritt altså), helt fritt, hva du ønsker å bruke de på. Det kan man ikke idag fordi staten bestemmer for deg at du må betale for andres snylting. Adjø til frihet.

6494011[/snapback]

 

Jaha, har pappa fortalt det at det her er bra argumentasjon? Du ser ut til å glemme at fravær av tvang ikke er tilstrekkelig for å oppnå valgfrihet i et moderne samfunn med arbeidsdeling. Det at man skal tjene sine egne penger for å få valgfrihet, betyr jo i praksis at kun de med god markedsverdi på arbeidsmarkedet får valgfrihet.

 

Når man kun kan klare seg med "frivillige handler", så betyr jo det at andre har makt over deg, siden det å si nei også til de handler som er nødvendig for å leve gir makt, særlig hvis en har liten verdi på arbeidsmarkedet. Dette betyr at noen er helt i andre sin makt. Når man omfordeler med tvang og innfører trygder, så betyr det mindre makt i samfunnet og dermed med reell frihet. Årsaken er at den effekten andre sine valg får for deg reduseres. Du kan dermed gjør mer som du vil, fordi du ikke vil lide uansett hva andre mener og deg eller beslutter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...