Dine største skuffelser og beste overraskelser

[akristina92]

Overraskelser:

 

FarCry:

Dette spillet hadde jeg ikke hørt så mye om helt til en venn sendte meg link til en demo av det. Jeg ble veldig positivt overrasket, og bestemte meg for å kjøp spillet. Da jeg hadde kjøpt spillet ble jeg rett og sett sittende helt til jeg begynnte å sjelve (mangel på mat/søvn ). Det var rett og slett helt fantastisk! Grafikken (som fortsatt slår mange av dagens spill), storyen, gameplayet, alt! Dette er nok mitt beste spillkjøp!

 

Skuffelser:

 

Doom 3:

Dette hadde jeg gledet meg til i evigheter. Da det kom ut suste jeg rundt fra butikk til butikk for å se om de hadde det inne. Da jeg endelig fant det var det rådyrt (499kr). Det kom et par hyl fra loftet den dagen (ja, jeg er lettskremt), som ble til små kvepp, som igjen ble til stillhet. Etter en times spilling kunne jeg fint peke ut alle de plassene der det stod en zombie som siklet etter blod. Det ble rett og slett dønn kjedelig etter 2-3 timers spilling. Da var det "å, der gikk visst lyset." og "å, en fiende som dukket opp rett bak meg *gjesp*" i stedet for "Æææææ, lyset gikk" og "HYYYYYYYYYYL!".

[CurSe]

Overraskelser

Morrowind:

Hadde aldri hørt om dette spillet og tror en kompis tvang meg til å låne spillet. Førsteinntrykket var helt på trynet, tror jeg pinte meg gjennom 3-5t første dagen og fant ut at dette var et kjedelig spill. Det inntrykket snudde brått og brutalt den andre dagen for da satt jeg klistret foran skjermen i 16timer. Fantastisk spill!

 

Neverwinter Nights:

Nok et spill jeg ikke hadde hørt om, men da jeg spurte en kompis om hvilke spill han anbefalte så nevnte han Neverwinter Nights. Det spillet falt i smak ganske fort og har rundet det spillet noen ganger. Har ikke testet exp.packene, men ryktet sier at de ikke er noe særlig.

 

Sudeki:

Et spill som fulgte med xboxen da jeg kjøpte den på QXL. Tok en stund før jeg i det hele tatt gadd å se på Sudeki, men det tok ikke lang tid før timene suste avgårde foran spillet.

 

Skuffelser

Doom 3:

Da det kom ut var jeg helfrelst, men når jeg tenker tilbake på hvordan spillet var så kryper skuffelsen inn i meg. Jeg skal ikke forsvare Doom3 med nebb og klør lenger, skal innrømme at det ikke levde opp til forventningene.

 

Serious Sam II:

Dette spillet levde ikke opp til forventningene i det hele tatt. Så for meg store åpne områder i beste SS-stil med massevis av fiender. Spillet hadde pent lite av de ingrediensene spør du meg.

Endret 13. august 2006 av CurSe

[Stonemeister]

Overraskelser

 

Halo: Hadde bare sett litt av spillet før julen '03 (skandaløst at det tok så lang tid) da jeg fikk min første konsoll noensinne, Xbox.

Boksen kom med Midtown Madness og Halo: Combat Evolved, og jeg var skeptisk til Halo fra første stund, i og med at jeg trodde det var store roboter som fløy rundt og fyrte av skudd fra urealistiske våpen, men Midtown Madness hadde jeg spilt før og det visste jeg var bra.

Putta i Halo og spilte gjennom "Pillar of Autumn", har neppe vært så positivt overrasket over et spill før.

 

Skuffelser

 

Warcraft 3: Jeg likte ikke grafikken, og syntes det hele var sørpe kjedelig. Prøvde det litt men sleit med og komme meg inn i det og hadde i det hele tatt problemer med det fra første stund. Men det er meg...

 

WoW: Det er dyrt, det dreper sosiallivet ditt og jeg synes det er slitsomt å spille.

Tre av vennene mine spiller dette og alle har blitt mer "borte" etter at de begynte med det.

Jeg klarer ikke så se hva som er så sykelig avhengighetsskapende med det.

[RevX]

Overraskelser

 

Half-Life

 

Tro meg, inntil dagen jeg prøvde dette mesterverket har jeg alltid hata FPS. Jeg har virkelig avskydd sjangren, men da jeg fikk øynene opp for Half-Life forandret holdningen min seg helt. Fra første øyeblikk hvor alt gikk galt og videre var jeg fullstendig trollbundet. Historien var utrolig spennende, og det at det ikke fantes cutscenes gjorde stemningen bare bedre. Et vanvittig flott spill, anbefales virkelig til alle FPS-hatere!

 

Soul Calibur II

 

Jeg var heller ikke mye glad i Fighting. En utrolig kjip sjanger kalte jeg den, og på den tida hadde jeg faktisk spilt en god del. Men en nokså stilig reklame fikk meg til å prøve dette spillet til PS2 en dag, og SCII forandret holdningen min akkurat som Half-Life gjorde. Alle våpnene, de stilige figurene, og de utolig tøffe kampstilene holdt meg gående med dette spillet i 200+ timer. Herlig.

 

Skuffelser

 

The Elder Scrolls IV: Oblivion

 

Makan til skuff har jeg virkelig ikke vært borti. Etter utallige timers venting kjøpte jeg Oblivion til Xbox 360 og gleda meg stort. I førsten så det ut som om det absolutt ville bli en av mine favoritter, men det gikk opp for meg til slutt at dette spillet BARE handler om førsteinntrykk. Etterhvert som jeg ble vant med grafikken, la jeg lett merke til hva jeg ikke likte. Level Scaling er det systemet jeg avskyr mest, jeg takler ikke å se all treninga mi ikke gir resultater OVERHODET. Å trene er ingen vits, og uansett om jeg velger å være snikskytter eller ridder, er alltid letteste løsning å løpe inn i fienden mens jeg hakker løs med et sverd. Jeg har ingen motivasjon for å utforske verdenen i det hele tatt, siden alt er lagt fram for meg på kartet. "Kompasset", eller radaren som jeg kaller den, viser alltid hvor en skal gå, og hvis labbing tar for mye tid, kan man bare bruke Fast Travel til nærmeste by og dra derfra. Ja, jeg brukte Fast Travel en god del, fordi landskapet blir dønn kjedelig å vandre i etterhvert. Makan til idyllisk sted har jeg ikke sett, og det at helvetes porter er oppe legger jeg ikke merke til en gang, ettersom folk flest ikke bryr seg, selvom en port står 30 meter unna huset deres. Variasjon, noen? Jeg blir SYK av dette uforanderlige stedet!

Og angående folk, hva pokker menes med at AI-en er eksemplarisk? De jeg møter labber målløst fram og tilbake, mens de en eller annen gang i blant holder en utrolig stiv dialog med en annen. At det er litt for få skuespillere for alle folka gjør det ikke spesielt bedre. Dessuten, hva svarte er greia med at vaktene merker når jeg dreper en person langt uti ødemarka?

 

Ellers er det et par andre ting, som latterlige skills (Security og Personality), for lite våpeninformasjon og et dialogsystem som får meg til å lengte tilbake til Morrowind-leksikonsystemet. Tror aldri jeg har vært så skuffa før.

 

Final Fantasy VII

 

Altså, hva er det folk ser i dette spillet? Hvorfor er sjueren seriens mest populære spill? Hvorfor er spillet sett på av så skremmende mange som tidenes beste RPG? Ja, jeg vet, egne meninger, men jeg får det ikke til å rime.

Først ut, grafikken. Den er virkelig stygg. Det som sies om at grafikken var revolusjonerende i 1997 er bare fjas. Lavpolygonerte figurer på preentrede bakgrunner var normalt før den tid. Final Fantasy VII var utdatert, selv da det slapp ut.

Men så klart, grafikken er ikke alt. Dessverre er ikke noe annet enn musikken spesielt å skryte av. Historien er verken original eller dyp synes jeg. Folk har bedt meg legge en del timer i å gå til bunns i den, men det gidder jeg ikke. Jeg vil at historien jeg får servert skal være god nok, uten at jeg skal måtte arbeide for å like den. Og denne historien tilfredstilte virkelig ikke. Jeg satt litt for ofte og visste hva som ville skje, selv før det skjedde.

Deretter, kampsystemet. Det er latterlig. Materiasystemet er fullstendig blåst, og alle kan lære alt, noe jeg ikke liker. I kamper trenger jeg bare å holde inne en knapp for å vinne, mens jeg healer mellom dem. Mot bosser er det bare å spamme summons, angripe normalt og heale noen ganger. Magier er altfor billige, og Ethers er mer eller mindre gratis, samtidig som man får skremmende mye penger og EXP av fiender.

På ett punkt i spillet bestemte jeg meg for å trene rundt fem levler, noe som endte med at jeg ikke greide å skille mellom fiende og boss, siden alle bossene fra det punktet og til sistebossen gikk ned på noen runder uten at de fikk gjort stort.

 

Nei, FFVII er muligens det dårligste jeg har spilt i serien hittil, og selv vil jeg definere det som tidenes mest oppskrytte spill.

Endret 13. august 2006 av RevX

[stalker.]

Overraskelser

 

FarCry

Hadde ikke hørt noe om spillet før jeg kjøpte det. Var et impulskjøp da jeg tilfeldigvis var innom Elkjøp og fant det ganske billig (enda det nettopp var kommet ut). Installerte og startet spillet. Var ganske skeptisk da spillet starta inni en grotte, men all skepsisen ble umiddelbart blåst bort da jeg kom ut og fikk se omgivelsene. Hadde aldri sett så fantastisk grafikk på utendørsomgivelser før. Bladene vaiet i vinden og skapte en koselig stemning. Likte spesiellt godt at spillet føltes så fritt. Man kunne boltre seg på et stort område og angripe fiendene fra den siden man selv ville. Kunne ligge å snipe de ned fra lang avstand, snike seg innpå dem eller storme rett inn i leiren. Var selvsagt et par irritasjonsmoment (ingenting er perfekt) som at vaktene ikke var så veldig oppmerksomme på hva som skjedde og kom med et par dumme kommentarer innimellom, men det var ikke vanskelig å overse når alt det andre var så bra.

Likte også at brettene varierte fra store, åpne omgivelser til bygninger med trange ganger. Havnet oppi mange forskjellige situasjoner, husker spesiellt en situasjon hvor man mista alle våpnene og man var omringet av monster. Da var det å ta bena fatt. Er ikke så begeistret for monster i spill, men i dette spillet fungerte det utmerket.

En stor grunn til at jeg elsket dette spillet var at det var så fritt og hvis man døde og loadet, skjedde aldri det samme igjen.

 

Chronicles of Riddic: Escape from Butcher Bay

Enda et spill som overrasket meg. Hadde lest et par omtaler av spillet og sett at det hadde fått gode omtaler. Stakk innom Spaceworld for å kjøpe det, men der hadde de ikke hørt om det til PC engang, så endte opp med å gå en kilometer ekstra for å kjøpe det på Spiderman. Det var absolutt verdt det. Fantastisk stemning helt fra begynnelsen. Nydelig grafikk. Utrolig variert fra å springe rundt å prøve å skaffe informasjon, sniking og håndkamper til full action med kraftige våpen. Mange synes kanskje spillet er litt kort, men jeg synes det er akkuratt passe lengde på det. Det avslutter mens det er på topp, og det er alltid bra.

 

Skuffelser

 

Call of Duty

Hadde hørt mye bra om dette spillet. Skulle være helt fantastisk, man skulle føle man deltok i krigen, utrolig grafikk etc etc. Bullshit bullshit bullshit, hype hype hype! Alle gikk rundt å skrøt av hvor bra det var. "Jaja, får kjøpe det da"-tenkte jeg, dum som jeg var. Og for et røverkjøp det viste seg å være...eller?

Fyrte opp maskniene og startet spillet. Joda, så da helt greit ut det, men ble liksom ikke helt slått ut av grafikken. Ble mer "hmm, dette så jo ikke direkte styggt ut, men så veldig pent var det ikke." Og gameplayet, hvor hadde det tatt veien? Dette var jo ikke noe nytt, dette hadde jeg jo gjort så inderlig mange ganger før, bare så mye bedre. Jeg storma frem sammen med troppen min, så en fiende, sikta og skjøt. Han døde. "Ok, en MG-stilling, hvordan skal jeg få tatt ut den? Dette blir vanskelig ... " Jeg sikta og skjøt. Han døde. Spillet ble selvsagt litt vanskeligere etterhvert. Som at fiendene traff litt mer hvor lengre man kom i spillet, og var litt raskere på avtrekkeren hvor lengre man kom i spillet.

Også var det AIen da. Eller skal man si mangelen på AI? Scripta hendelser...åh så jeg hater det! Det finnes spill som klarer å gjøre det bra, så man ikke merker det (ta HalfLife2 for eksempel), men dette var så utrolig åpenlyst. Døde man og loadet, så skjedde nøyaktig, ja NØYAKTIG det samme neste gang. Samme kjedelige scripta hendelsene. Jeg gikk inn i et rom, det dukka opp to soldater bak noen kasser, de avfyrte ett skudd hver og dukka bak kassen igjen. Det var det de gjorde, hverken mer eller mindre, slik stod de. Dukka frem fra kassen, skjøt ett skudd, dukka tilbake igjen. Helt til jeg hadde sikta og skutt. De døde.

Makan til makkverk. Og folk skal betale for å spille det? Jeg krever betaling for å spille et av Call of Duty-spillene igjen!

 

Halo

Dette må vel være det fremste beviset på at folk er som sauer? Flokkdyr som gjør det andre gjør og liker det andre liker, uten evne til å gjøre opp sin egen mening.

Grafikken var grei den, og gameplayet var helt ok, men det var liksom alt. Jeg så/ser ingenting spesiellt med det, hva er så banebrytende? Jo vent, det er jo fremtidsrettet med spaceships, fancy våpen og greier! Helt utrolig, ikke sant? Men vent litt nå, dette har jeg jo også gjort før ... Våpnene føles tamme, fiendene er kjedelige plastikkfigurer. Storyen er...er det nå jeg skal si utrolig god og velskrevet? For å være ærlig husker jeg ikke storyen, noe som kan komme av to grunner. 1: Det er så lenge siden jeg spillte det at jeg ikke husker. 2: Storyen var så lite interessant at den aldri klarte å fengsle meg og derfor klarte jeg rett og slett ikke å fullføre spillet.

At jeg ikke klarte å fullføre spillet kan jo ha litt med at å sitte i flere timer og skyte på plastikkfigurer blir ganske trettende i lengden.

Jeg forventer mer av et spill som får så mye bra omtale. Jeg forventer mer av et spill som er omtalt som et av de beste FPS-spillene i historien.

Spillet var jo ikke helt som å kaste penger på et bål da. Multiplayerdelen klarte jo å holde meg fast foran tv-skjermen i mange timer; iallefall 4-5.

Endret 13. august 2006 av stalker.

[Laughing Madcap]

Skuffelser:

 

Commandos 3: Destination Berlin.

 

Var en stor fan av 2ern "men of Corage" og hadde store forventninger til 3ern.

Men alt det morsome fra 2ern var borte, mappene var mindre, man fikk mindre alternativ.

Istedet for det som Commandos går ut på, sniking. Så var det hele blitt et flatt action spill der man bare satt bak en vegg med machine gun og trykket på tyskere som døde etter 3skudd.

I commandos 2 hadde du muligheten å selv finne ut hvordan løse oppdragene, i 3ern gikk alt en vei uten my kreativitet i oppgradgene. (sprenge, stjele, flykte).

 

Age of Empires 3

 

Trenger vell egentlig ikke å si mere

 

Overaskelser:

Deus Ex.

Fikk tips av å prøve det av broren.

Og etter å ha spilt et par lvls ble jeg helt avhengig, nesten slik som man blir av rollespill.

Satt lenge og koste meg i dette spillet, der man hadde masse frihet.

Spennende story (egentlig ikke så spesiel) men ble fenget i den.

Endret 14. august 2006 av Sebbe

[mr. Bjerre]

Overraskelse: Morrowind. Likte den frie følelsen, lydene og stemningen. Verden inviterte meg som spiller inn i spillet på en ny måte, og det var lett å glemme alt annet mens man spillte det. Kjøpte det litt på impuls, og hadde ikke store forventninger.

 

Er forresten veldig enig med RevX i kritikken av oblivion.

Endret 14. august 2006 av mr. Bjerre

[Landeplagen]

OVERRASKELSER==

 

Halo

 

Hadde aldri hørt om det, syntes det var kjedelig i starten, emn etthvert syntes jeg det var kjempe-artig! Jeg og en venn spilte COOP utallige ganger på "Assault on the control room" og den levelen på den øya. Multiplayer var jo bare gøy!(XBOX)

 

System Shock 2

 

Hadde heller ikke hørt om dette, spilte det en gang for leeenge siden. Da var det kjedelig fordi jeg ikke skjønte hva jeg skulle gjøre. Noen år senere fant jeg det frem igjen, og det var jo kjempeartig.(PC)

 

Marble Blast Ultra (XB Live Arcade)

 

Hadde heller ikke hørt om dette, men helt fra første stund var det herlig. Grafikken var skjønn, gameplayer var kjempe-artig og lyden var gjennomført. Blir sinnsykt hekta! Spiller det daglig enda. (Er nummer 135 i verden og stiger kontinuerlig;))(XBOX360

 

Amped 2

 

Hadde hørt en del om dette, og trodde det bare var et helt "vanlig"

snowboard spill. Der tok jeg feil. Ble hekta. Digger å kjøre "realistisk". Spiller enda.(XBOX)

 

SKUFFELSER==

 

XIII

 

Trodde det var et genuint originalt skytespill, men det var veldig generisk i min mening. Grafikken var kul, men det var liksom det hele. Har ikke rundet det, da, så fikk ikke med meg historien. Multiplayeren var artig i 10 min med venner.

(XBOX)

 

Serious Sam II

 

Fikk lånt det på Xbox i går. Trodde de hadde finpusset "Serious Engine 2", men nei. Alt føltes "plastikk" ut, og alle verdenene er i bunn og grunn like... Coop var kjedelig. (XBOX)

[.tomf]

Overraskelser

 

Morrowind

Tittet innom elder scrolls delen av forumet da jeg ikke hadde sett den før. Jeg var av typen som ikke likte rollespill, selv om jeg aldri hadde prøvd et ordentlig rollespill. Leste litt om spillet, og om den store friheten man hadde osv.

Kjøpte meg GOTY versjonen etter hvert, som kostet bare 100kr. Hadde ingen forventninger i det hele tatt. Likte ikke spillet de første timene, men etter å ha utforsket et par huler og sånt, så satt jeg helt til jeg fikk vondt i magen.

 

Skuffelser

 

Oblivion

Et veldig godt spill, men likevel nådde det ikke opp til forventningene mine. Har vel kanskje noe med at de var ekstremt høye.

 

Fear

Ble ikke skremt en eneste gang. Men dette kan ha med at effektene var inteteksisterende pga dårlig data. Skal spilles på nytt igjen når jeg får ny data om et par dager.

Endret 14. august 2006 av TomFu

[Hr. Jenssen]

Skuffelser

Doom 3:

Da det kom ut var jeg helfrelst, men når jeg tenker tilbake på hvordan spillet var så kryper skuffelsen inn i meg. Jeg skal ikke forsvare Doom3 med nebb og klør lenger, skal innrømme at det ikke levde opp til forventningene.

 

Serious Sam II:

Dette spillet levde ikke opp til forventningene i det hele tatt. Så for meg store åpne områder i beste SS-stil med massevis av fiender. Spillet hadde pent lite av de ingrediensene spør du meg.

6666977[/snapback]

 

Amen. Ble mildt sagt skuffet over disse spillene. DOOM 3 var ekstremt ensformig og kjedelig. Skummelt var det heller ikke.

 

Serious Sam 2 var bare så plastic fantastic. 1'ern var genial, drepe-drepe-drepe-drepe. Slik var det i 2'ern også, men man fikk ingen tilfredsstillelse av å drepe folka. Humoren var tørr og dum også. Våpnene som var så artige i 1'ern, hadde nå blitt stygge sci-fi våpen, akkurat slik som DOOM 3 i forhold til DOOM 2.

 

Andre skuffelser:

 

Ghost Recon 3: Advanced Warfighter (PC)

Dette er et tragisk spill i mine øyne. Teknisk sett er det ikke så alt for verst, men har man ikke den aller beste PC'en (noe jeg ikke har), så ser alt bare umenneskelig stygt ut. AI'en er dårlig, gameplay er liksom-taktisk. Alt er bare labert. Det bør nevnes at det ikke nødvendigvis er et drittdårlig spill, men jeg elsket 1'ern, og når 3'ern var så totalt annerledes, ga jeg fort opp dette spillet.

 

Rainbow Six 4: Lockdown (PC)

Som med Ghost Recon, så elsker jeg de gamle RS-spillene. I motsetning til Ghost Recon 3 som bare er dårlig i forhold til 1'ern, så er Lockdown et elendig spill uansett hvordan du ser på det. Mildt sagt tragisk, og jeg hater menneskene som står bak det. Jeg håper på at 5'ern (Vegas) kan bli bedre, men det er vel ingen vits. Det blir vel å suge like mye som 4'ern.

 

Battlefield 2 (PC)

Bugs, bugs og atter bugs. Battlefield 2 er et klanmenneskes verste mareritt. Selvsagt ble marerittet realisert for meg.

 

The Elder Scrolls IV: Oblivion (PC)

Da det kom ut var jeg i ekstase. "Det beste rollespillet noen sinne!" var kommentarer spillet fikk i omtalene. Spillet var fenomenalt i begynnelsen. Jeg elsket det. Men etter hvert begynte jeg å merke huller i spillet. Levelling-systemet var elendig (når du går opp i nivå, blir fiendene mektigere, slik at du aldri føler at du oppnår noe som helst), karakterene i spillet var ekstremt kjedelige, og sideoppdragene var enda kjedeligere - og det fantes en god del stygge bugs, som til slutt tvang meg til å legge fra meg min Collector's Edition-versjon av spillet.

 

 

Positive overraskelser:

 

Gothic 2 (PC)

Da jeg skaffet dette spillet hos en eller annen warez-spill-selgende fyr, så hørtes navnet kult ut. Dessuten hadde jeg lest en kort oppsummering om hva spillet handlet om. "Fair enough", tenkte jeg, og skaffa spillet. Lite visste jeg da at dette skulle bli mitt favorittspill for all tid.

 

Star Wars: KOTOR (PC)

En kompis av meg hadde kjøpt seg dette, da vi var på et mini-LAN til en annen kompis. Jeg fikk prøve det, men syntes det var drittdårlig der og da. Senere en gang, da jeg kjedet meg noe helt utrolig, og nye spill-lanseringer var flere århundre unna, lot jeg spillet få en sjanse. Gud, så overrasket jeg ble. Spillet var jo genialt! Desto mer jeg spilte, desto mer hektet ble jeg. Dette er også nå et av mine favorittspill.

 

The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay (PC)

Da det kom ut, tenkte jeg at det var akkurat likt alle andre spillmatiseringer fra filmer. Gud, så feil jeg tok. Jeg kjøpte spillet hos Play.com for en hundrings etter å ha lest den ene rosende omtalen etter den andre. Ingen av de omtalene kunne forberede meg på hvor bra spillet var. Herregud for et deilig spill!

 

Rome: Total War (PC)

Jeg liker noen strategispill, men jeg er nok ingen nerd innenfor denne sjangeren. Jeg spilte kun ett TW-spill før Rome, og det var Shogun. Det var så lenge siden at jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle gjøre. Spillet havnet derfor under "elendig-kategorien". Rome hadde fått massevis av ros i alle anmeldelser, men jeg trodde ikke at det ville appellere så utrolig hos meg. Mange hundre timer har gått med i dette spillet (desverre før jeg fikk skaffet X-Fire, så jeg har ikke peiling på hvor mange timer jeg har spilt).

 

Flat Out 2 (PC)

Kanskje ikke en av de største positive overraskelsene, men ganske mye den siste jeg har hatt. 1'ern var kul, men manglet mye. 2'ern fylte faktisk 99,9% av alle de tomme lommene til 1'ern. Jeg har allerede hatt bortimot 20 timer multiplayer-fun med klanen med dette spillet. Når jeg, som til vanlig ikke spiller bilspill, liker dette, da må det bety noe!

Endret 14. august 2006 av Hr. Jenssen

[Sidious]

Ja, det har blitt mange skuffelser og overraskelser opp gjennom årene, her er de jeg kommer på i farta.

 

Overraskelsene:

 

Far Cry - Et spill jeg ikke hadde hört så mye om, men som overraska noe jävlig. Först anbefalte en kompis (eller var det broren min?)demoen, jeg prövde den og ble egentlig ikke noe särlig hekta. Noen uker (?) senere kjöpte jeg spillet allikevel (husker ikke hvorfor), satt meg ned foran pcen, og spilte. Wow. Banebrytende grafikk og sinnsykt kule brett. Dette spillet er et av de beste jeg noensinne har spilt, selv om de siste brettene ikke var mye å skrive hjem om.

 

Grim Fandango - Skjermbildene jeg så av dette spillet fikk meg til å tvile på om det i det hele tatt var verdt å kjöpe, men til slutt kjöpte jeg det. Kanskje pga. at Curse of Monkey Island av samme utvikler var et perfekt spill? Uansett: Et spill verdt alle penga, selv om jeg brukte walkthroughen altfor mye (hei, jeg var ung!)

 

Fahrenheit - Jeg hadde hört mye positivt om dette spillet, jeg prövde demoen, og en sen vinterkveld i fjor manglet jeg noe å spille så jeg stakk innom EBGames, og rösket med meg Fahrenheit. Fett spill, selv om småspillene blir litt kjedelige innimellom. De av dere som har spilt det vet hva jeg snakker om.

 

Constructor - Veldig morsomt spill som jeg egentlig bare kjöpte på ren slump en gang på 90-tallet. Det var på den tida jeg var ung pjokk og skapte tröbbel på ungdomsskolen. Neida, jeg var en engel. Underholdende spill. Overrasket meg og kompiser stort på den tida.

 

Skuffelsene:

 

Doom 3 - Jeg har aldri värt noe Doom-fanboy, men dette spillet var jo et av de store spilla sommeren 2004, og ettersom Elkjöp selgte det for en rimelig penge, ja, da kjöpte jeg det like så godt. Spillet er langt fra elendig, men det er utrolig monotont etter en stund. Du blir vant til fiendene som dukker opp fra enhver mörke krok, du blir vant til den ondskapsfulle latteren som fyller enkelte brett. Det blir med andre ord veldig repetetivt. Far Cry knuser Doom 3.

 

C&C - Renegade - Demoen var så dårlig at jeg aldri kjöpte fullversjonen. Når det er sagt skal det innrömmes at det fölger med på C&C: Decade pakken min.

 

Total overdose - Repetetivt og kjedelig. Demoen var ikke så ille (synes jeg), men fullversjonen består ikke av stort annet enn det man gjör i demoen. Skyting, skyting og atter skyting. Musikken var kul dog.

 

Er sikkert mye jeg glemmer, men jeg sitter på bärbar PC og orker simpelthen ikke å skrive så altfor mye nå.

[Landeplagen]

Jeg glemte noen overraskelser;

 

Morrowind

 

Var en som sa at det var bra, så jeg kjøpte det på ferie i Sverige. Ble helt hekta, spilte det mer enn jeg spilte Oblivion. Skylder på hype'n...

 

Lighthouse

 

Så veldig "wannabe-skremmende" ut på box'en, men når vi gikk inn i huset til det barnet som skrek og de bisarre telefon-samtalene. Veldig skremmende. Bra pusling også. (fyi - Pek og klikk)