Den lille eventyrtråden

[Skilpadde]

Jeg har et bidrag.

 

Det var en gang tre søyer som sto på en eng en midtsommersdag. De hette Sandra hele gjengen og bodde under ett tomt vedskjul ikke så langt unna en liten bekk som var akkurat passe stor til at de alle sammen kunne vasse over den uten å bli våt på andre steder enn bena bortsett fra når de vasset litt lengre oppe i elva hvor det ikke var fullt så grunnt, men hvor det også var en del stener som både var store og små og enkelte var fulle av grønske som gjorde at søyene kunne brekke de sjøre små beina sine om de ville gå over og enda lenger oppe var det en stor og skummel foss. Derfor var det best å vasse ved vedskjulet.

 

Øh, vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg føler at dette utrykker følelsene mine ganske bra.

Endret 11. juli 2006 av Skilpadde

[Bruker-33331]

Det var en gang en ungdom som het Bundy, han hadde det hyggelig mens han surfa på diskusjon.no, og qj.net.

Men så skuet han en tråd som het Den lille eventyrtråden, og Bundy ble vettskremt å løp til Ueland. Han sa han ikke kunne gjøre noe.

 

Så begynte Bundy å lage seg en rutsning, og neste dag så tok han forvel med alle sine kjære, ut for å bekjempe Den lille eventyrtråden.

Også gikk han igjennom skogen kalt Dump Space, og hva fikk han øye på? Ett forumtroll! Bundy tok frem sverdet sitt og bekjempet forum-trollet som den helten han var.

Så møtte han på en deilig isprinsesse, heldigvis hadde han med kondomer.

 

Neste dag:

han våknet opp, snek seg ut av slottet. Og fortsatte til skogs.

 

Så møtte han på askeladden, askeladden sa: "Æ har vørt på fylla sjø, kosn i hælvette har eg havna her?"

Det må gudene vite sa Bundy med sin macho stemme.

 

Så møtte han endelig på Den lille eventyrtråden, han kjørte sverdet sitt igjennom hodet på tråden.

 

Snapp snipp sutt så er eventyret ute.

Endret 11. juli 2006 av Bundy

[K..]

FØLELSER.

For en emosjonell eksplosjon.

 

La meg skrive ett raskt eventyr, RETT fra levra.

 

 

En vakker dag i mai bestemte Roger seg for en tur direkte ut i råmarka. Der gikk nemlig ord om at selveste KONGEN (av Danmark) hadde lovet vekk tre hundre dekar korn til den som hurtigst klarte å bekjempe ett nihodet beist på størrelse med tre varebiler.

 

Roger, dumsnill som han var, bestemte seg for å bekjempe uhyret for å skaffe mat til den stakkars lille bygda som var svært plaget av svartedauden.

 

Han gikk i syv lange og syv brede, men til sist møtte han da på monsteret. Det var kolossalt og brølte ille da den fikk øye på Roger. Roger, derimot, gjorde et bryteknep på monsteret og det suste i bakken med en hastighet som gikk mot uendelig. Siden farten til uhyret gikk mot uendelig økte massen deretter, og det ble dannet en UHYRE dyp kløft der monsteret traff..

 

Og slik var det.. uhm.. råmark-kløfta ble dannet.

[_Evolution_]

* snip snap*

 

Snapp snipp sutt så er eventyret ute.

6473120[/snapback]

' :!:

[Deadringer]

jeg tenker hotpants og sparkesykkel!

6472850[/snapback]

Haha

[Dr. Mobius]

En gang for lenge lenge siden, på en torsdag i forrige uke vel og merke, spente Lefsejudas på seg sine nysmurte ski. Det var nemlig bestemt av sjefsambassadørassistentvinkelmajoren at alle måtte gå til byen for å skrive seg opp på handleliste. Skiene tok Lefsejudas gjennom skog og mark. Så tykk var skogen at han ikke kunne se skituppene foran seg. Og så våt var marka at alle klærne hans veide 78,9 kilo mer da han kom ut av marka, enn da han gikk inn. Lefsejudas var ingen stor og sterk mann. Nei, han var en liten pusling som aldri hadde klart å løpe fra bestemoren sin engang.

I det lefsejudas kommer frem til den store byen, ser han alle menneskene som har kommet før han. Det var så mange mennesker samlet på ett sted, at hele jorda hadde skiftet rotasjonsakse så solen sto midt på himmelen resten av året. Lefsejudas kjente svetten rant, våtere enn våtest var den, og saltere enn vingummiposen med søtt salt og syrlig.

Lefsejudas ante ingen råd. Hvordan skulle han klare å ta seg frem til den store handlelisten?

Plutselig hørte han en pipestemme bak seg. Lefsejudas hoppet rundt for å se hvem det var. Jammen var det ikke Fantetante Ole som sto der. Fantetante Ole sa, "hvis du hjelper meg opp, så skal du få 9meterskrykkene mine". Og Lefsejudas tok i, mer enn de små armene hans kunne tåle. Knekk-knekk sa det i de små armene da de knakk.

Men Fantetante Ole hadde akkurat kommet seg opp idet det skjedde. Og siden han hadde lovet Lefsejudas 9meterskrykkene så måtte han gi dem fra seg.

Lefsejudas kastet de brukne armene sine over krykkene og la i vei, over alle menneskene. I det han var fremme ved handlelisten falt han om rett foran listen. Med et siste sukk skrev han navnet sitt på listen.

 

Og slik har det seg, den dag i dag, at på nesten alle handlelister står lefsene øverst.

Endret 12. juli 2006 av T-Solberg

[_Evolution_]

jeg tenker hotpants og sparkesykkel!

6472850[/snapback]

Haha

6479536[/snapback]

 

:!:

Endret 12. juli 2006 av _Evolution_