Hvorfor driver folk med selvskading?

[Tjorven #138]

Jeg er en selvskader, og jeg vet det ikke er så mange som tar dette så godt imot. Jeg gjør det IKKE for oppmerksomhet. Jeg skjuler det så godt jeg kan, men de som ser det, de ser det. Hvorfor det er en del som kutter seg på armene er fordi det er et av de enkleste stedene å komme til når du har et akutt "behov" for å kutte. Selv har jeg kuttet både på leggene, armene og magen.

Det er en lettelse fra alt som skjer rundt meg, selv om det ikke er de mest alvorlige tingene så får jeg et behov for å gjøre det. Jeg gjør det ikke for å straffe meg selv. Jeg sier ofte til meg selv: Et kutt, bare et. Men et blir til 3, 3 blir til for mange å telle. Jeg skammer meg over hva jeg gjør mot meg selv, men uansett hvor mye jeg ønsker å slutte så funker det i toppen 2 måneder. Jeg skammer meg og vil at færrest mulig skal vite om det. Jeg ønsker ingen medlidenhet.

 

Kuriositetspørsmål:

Har det noengang vært gjort en utredning på deg og din "tilstand" gg har du fått noe behandling?

[Gjest Elin]

jeg er 15 år og har drevet med selvskading i flere måneder. men på grund av sommer og lette klær ble det selvfølgelig vanskelig å skjule det for foreldrene mine. jeg vet jo att de prøver og hjelpe, men de forstår jo ingenting! jeg prøver å forklare så godt jeg kan, men når de nekter å gå bort fra sine egene teorien blir alt bare mye verre. med andre ord: til alle foreldre som har barn som driver med selvskading: IKKE prøv å overtale dem til å tro de er syke! selv om selvskading ofte er kaldt en epedemi er det ikke det, og det er ikke noe galt med barnet i seg selv! Jeg selv har levd i en depresiv verden så lenge (det har selvfølgelig pågodt lenger enn skadingen) att jeg til slutt har begynt å se på det som en del av den jeg er. Det ville vert forferdelig om noen prøvde å rive med i to og ta bort den ene delen for altid!

Jeg mener det ikke er noe vitsi å sette en standar på hvorfor noen skader seg selv. det er ikke lett å skjønne det selv, men det er det eneste som hjelper når du sliter som verst, og det gjør ikke vondt selv om blodet fosser.

uansett: hvis du prøver og hjelpe noen, pass på att du faktisk hjelper dem og ikke tvinger dem eller gjør det verre. det er ikke sikkert personen vil hjelpes og da er det ikke no annet å gjøre ann å vente og se: FOR DET KAN FAKTISK GÅ OVER AV SEG SELV!! uten att man trenger og rives i to!