Hvorfor driver folk med selvskading?

[wûst]

Jo, men det er klart at de som driver med dette ikke er helt gode i hodet. Det er ikke normalt å skjære i seg selv totalt uten grunn.

[Melisma]

Kanskje jeg misforstår nå, men vil du si at jeg forsvarer selvskading?

 

ja du misforsto der ja.

[The North Sea]

Jo, men det er klart at de som driver med dette ikke er helt gode i hodet. Det er ikke normalt å skjære i seg selv totalt uten grunn.

 

Men så må du huske på at de som faktisk kutter seg selv gjør det p.g.a. nettopp en grunn. Ingen gjør det for morro skyld!

[Melisma]

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

[The North Sea]

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

 

Nødvendigvis ikke. De kan også gjøre det av den grunn at de har situasjoner eller problemer som dem ikke mener at de har kontroll på. Nødvendigvis ikke for oppmerksomheten.

[Never Can Tell]

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

Åssen kan du vite det? Du har jo ikke vært inni hodet til en selvskader, og hørt tankene deres? Derimot har du fått en haug av svar fra selvskadere som sier at det ikke er gjeldende, pluss ikke minst innrømmer du at du baserer meningene dine på fordommer. Ergo ingen kunnskap.

[Melisma]

Nja, sant nok. Men jeg pluss dere andre her har ganske sikkert hatt det like jævlig som selvskaderne. Vi har alle bagasje og bære på, det er bare det at det er folk som ikke gidder å blafre det rundt og vise det til alle og enhver

 

Sorry, men jeg har ikke noe til overs for folk som skriker etter oppmerksomhet.

[The North Sea]

Nja, sant nok. Men jeg pluss dere andre her har ganske sikkert hatt det like jævlig som selvskaderne. Vi har alle bagasje og bære på, det er bare det at det er folk som ikke gidder å blafre det rundt og vise det til alle og enhver

 

Sorry, men jeg har ikke noe til overs for folk som skriker etter oppmerksomhet.

 

Vel, faktisk så kjenner jeg en person som har derevet med selvskading, og vedkommende er ikke stolt over det, tvert imot. Vedkommende prøver faktisk å skjule det. Så du skal ikke så sikkert si at de er så mye ute etter oppmerksomhet.

[Gjest kuttkutt]

Velger å skrive som anonym ettersom jeg skriver dette av egen kunnskap/erfaring.

 

Det er tragisk at folk skal slenge så mye dritt om at selvskadere er pingler, sippete, unormale, oppmerksomhetssyke.. Dere kan fortsette lista dere som slenger driten..

 

Et par grunner jeg kommer på i farta;

- Oppmerksomhet i den patetiske betydningen. Man tror man er kul osv. (Mange av dem som skaper det stygge "ryktet" om at selvskadere er så patetiske)

- Oppmerksomhet i betydningen at man ønsker hjelp men ikke får sagt ifra

- Selvstraffelse

- Trangen til å se eget blod (F.eks pga lysten på selvstraffing)

- Fokus bort fra psykisk smerte (F.eks psykisk tomhet og "kjedsomhet"/ensomhet)

- Lykkefølelsen, det å bli rusa på det. Husker ikke hva som utløses når man blir skadet, men det skaper en god følelse. Dette er ikke tull, lykkefølelsen forekommer, men har ikke følt den mer enn et par ganger selv.

 

Har selv erfart de fleste av punktene over.

 

Igjen, ikke alle selvskadere er så veldig gira på oppmerksomheten! Og du/dere vet jo ingenting om de selvskaderne som har sjulte kutt? Er de like patetiske som dem som viser kutt som om det var dems stolteste verk?

[Melisma]

Vel, om endorfiner blir utløst når man kutter seg, så ja da kan jeg kanskje skjønne litt mer om hvorfor noen gjør det da. Får man en rus av det så har man selvsagt lyst til å fortsette, så den ser jeg. De har jeg ingen sympati for annet enn at de har valgt en svært uheldig måte å få en lykkerus på.

 

Men når det kommer til de som kutter for at de vil andre skal se det, så ja de har jeg lite til overs for.

 

Kun selvstrafferne kan jeg ha sympati for, de som virkelig har det for seg at de fortjener å dø eller fortjener å ha det vondt.

 

Er bare det at jeg har kun møtt folk som åpenlyst vil at andre skal synes synd på dem, og det gir lite mer smak..

 

 

Kun de som kutter opp der ingen andre ser det har min sympati.

 

Tar tilbake litt av hva jeg har sagt om det tidligere i tråden.

 

Men tror fortsatt på at flertallet gjør det for andres øyne å se på.

[Gjest kuttkutt]

Forstår deg godt på hvorfor du ser på selvskadere slik du gjør. Glemte forresten et viktig punkt på grunner-lista du minnet meg på. Ønske om død, såklart. Folk som ikke tør å dø, men har et så sterkt ønske om selvmord at dem "prøver" på en illusjonisk måte. (Om det jeg skriver i hele tatt gir noen mening. Det er sikkert ikke noe som heter illusjonisk uansett.)

 

PS: Det finnes mange RARE grunner til at folk gjør det også. Vet ikke så altfor mye om det.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Tenker dette gjør det letter for enkelte her og forstå hva selvskading går ut på...

 

Link 1

 

 

Link 2

 

 

"En som selvskader gjør det for å mestre og overleve sterk følelsemessig smerte.

Men også for en person som påfører seg selv skader, kan det være

vanskelig å forstå hvorfor en gjør det. Noen sier til og med at de ikke føler smerten, selv om man kutter seg selv til blods."

 

Om du leser det jeg har skrivd tidligere Melisma, så er det ikke snakk om små problemer.

[wûst]

Eksempler på hva disse STERKE FØLELSESMESSIGE SMERTENE er?

[Never Can Tell]

Det blir jo nesten håpløst å skulle sette en definisjon på hva som er sterke følelsesmessige smerter, fordi det varierer fra menneske til menneske hvordan ting oppleves, og hvordan man reagerer på vanskelige situasjoner. Men det kan jo være alt fra vanskelige familieforhold (rusmisbruk, vold, sykdom, alkoholisme, osv), for høye krav til seg selv (innen skole, idrett, kroppsbilde, etc) mobbing, andre i nære relasjoner som sliter, for mye ansvar (for foreldre, søsken, venner, kjæreste), eget rusmisbruk, seksuelt misbruk - voldtekt, osv osv. Lista er jo uendelig, og hva andre har opplevd er uansett umulig å se på et menneske. Det er et vanskelig spørsmål du stiller, omtrent umulig å definere og absolutt helt individuelt.

 

Forøvrig kan du lese kommentarene på Link 1 som costrato kommer med, der skriver ganske mange mennesker om hvordan det oppleves når følelser blir for vanskelig å håndtere.

Endret 27. desember 2008 av Never Can Tell

[CypheroN]

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

Noen, ja. I det siste har det jo nesten blitt "inn" og kutte seg selv, og disse menneskene gjør det (kanskje) pga dette. Noen kutter seg vel også for at det gjør vondt, og da glemmer de det psykiske problemet de tenker på.

 

Personlig hadde jeg aldri gjort dette.

[Stoop kid]

For å generalisere veldig, vil jeg si at det ikke virker så alvorlig når fjortissjenter gjør det, men når folk rundt 20 og oppover gjør det vitner det om at noe er galt.

 

Er det rart folk for dårlig inntrykk av selvskadere?

 

Dersom man ikke vil ha oppmerksomhet kan man alltids kutte seg på andre steder av kroppen, som innsiden av lårene.

[Gjest Guest_anonym_*]

det er nok en del mennesker der ute som skader seg for oppmerksomhet, og for å bli sett.

 

jeg har slitt med selvskading siden jeg var barn, og når jeg som 5-6 åring begynte å skade meg var ikke det for å være "kul". Jeg var og er syk fordi jeg ikke har lært å behandle meg selv pent. jeg straffer meg og skader meg fordi det er det jeg har lært, men med god hjelp fra en omverden som forstod og ikke dømte meg, så har jeg det bedre nå. Tidvis har jeg skadet meg så mye at jeg har vært nær døden, uten å ville egentlig dø, og måttet tilbringe mye tid på sykehus. Utenfor sykehus har jeg møtt en del forståelse, og en del kjeft og "hat".

 

Det som er så trist, er at det er lett for omverdnen å skjære alle over en kam. Jeg er ikke emo, men jeg skader meg. Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, og jeg viser aldri fram skader/arr til andre enn helsepersonell dersom det er veldig nødvendig. Men det gjør forferdelig vondt å bli dømt av andre for det. En i klassen min så noen av arrene mine ved et uhell en gang (hun klatret over skilleveggen på do, der jeg vasket meg etter en gymtime), og det var ved skolestart. Jeg ble utstøtt fra klassen og måtte til slutt bytte skole fordi det var ingen som ønsket kontakt med meg pga dette. De hauset det opp noe veldig. Jeg ble mishandlet som barn og opplever å bli dømt av utenforstående fordi den eneste mestringsstrategien jeg hadde var å gjøre det samme som andre gjorde med meg, det eneste jeg hadde lært og som jeg trodde fullt og fast på at var det riktige; skade meg.

 

så når noen sier at de ikke liker selvskadere, så pass på å pressisere at dere heller ikke liker mishandlede/overgrepsutsatte mennesker, for det er mange av dem.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

For å generalisere veldig, vil jeg si at det ikke virker så alvorlig når fjortissjenter gjør det, men når folk rundt 20 og oppover gjør det vitner det om at noe er galt.

 

Er det rart folk for dårlig inntrykk av selvskadere?

 

Dersom man ikke vil ha oppmerksomhet kan man alltids kutte seg på andre steder av kroppen, som innsiden av lårene.

Ja, eller pulsåren istedet kanskje?

[Sempercogitare]

Jeg har et spm til de som kutter seg, hvis dere slår dere på et stolbein eller tryner ned trappa, føler dere lettelse fra den psykiske smerten da? Hvorfor kutte seg frem til stygge ekle arr som er veldig synlig for andre og se?

Ikke alle "kutter seg frem til stygge ekle arr som er veldig synlig for andre og se", det er flere former for selvskading. en kan påføre seg smerte uten og lage noen arr, tror det er mange fler av disse enn vi vet om for det er mye vanskeligere å legge merke til at disse personene er selvskadere i og med at de ikke skaper noen spor på kroppen. Det er noe som burde være lett å tenke seg frem til selv, men du driver kanskje ikke med den sporten (tenkesporten i tilfelle du ikke forstod det).

 

Normal=gjennomsnittlig oppførsel. Dvs. gjennomsnittlig og generelle metoder å takle problemene på. Som å gråte, smelle med dører om man er sint, kaste mobilen i veggen. Det er slike ting de fleste gjør.

Har du noen statistikk?

 

Jeg driver vist selv også moderat med selvskading, jeg har ikke noen spesiell fetish når det kommer til hvilke metoder jeg bruker er somregel kreativ med de tingene jeg har rundt meg og finner alltid noe som ikke etterlater arr. kan f.eks. være jeg biter meg, putter hendene på ovnen ei lita stund, skylle dem i veldig varmt vann, klemme et eller annet mellom noe osv.

Er på grunn av følelsen av skam jeg gjør slike ting, er en følelse som popper inn en gang i blandt og da hjelper det godt å kjenne litt smerte, har holdt på med det så lenge jeg kan huske, i hvertfall før jeg ble 12 år og nå er jeg 20. Er egentlig ikke noe som plager meg at jeg gjør det.

 

Har sett at noen sier det blir gjort for å skaffe oppmerksomhet og jeg tror nok i noen tilfeller det er det, men det er viktig å presisere at de som ikke gjør det for oppmerksomheten (inkluderer meg) som oftest blir ganske fornærmet når vi får høre at det er av slike grunner det blir gjort.

Må forresten også si jeg syntes at livet er herlig, en trenger ikke være deprimert for å være selvskader.

 

Men så kommer det til de som gjør det for oppmerksomhetens skyld, de gjør det nok også for at de har visse vanskeligheter. Finnes nok mye bedre måter å få opplyst folk om hva en vil ha hjelp til/få forstått enn å påføre seg selv skader. Men sansynlig vis har disse personene vanskelig for å ta ibruk disse bedre metodene og derfor skader de seg selv.

 

Selvskading er et fenomen som ikke er veldig godt kartlagt og derfor er det viktig å ikke komme med drittslenging mot de som gjør det slik at det kan bli mer åpent og dermed lettere å forske på.

 

men orker ikke skrive mer, jeg er trøtt

[Gjest **Hen**]

Jeg er en selvskader, og jeg vet det ikke er så mange som tar dette så godt imot. Jeg gjør det IKKE for oppmerksomhet. Jeg skjuler det så godt jeg kan, men de som ser det, de ser det. Hvorfor det er en del som kutter seg på armene er fordi det er et av de enkleste stedene å komme til når du har et akutt "behov" for å kutte. Selv har jeg kuttet både på leggene, armene og magen.

Det er en lettelse fra alt som skjer rundt meg, selv om det ikke er de mest alvorlige tingene så får jeg et behov for å gjøre det. Jeg gjør det ikke for å straffe meg selv. Jeg sier ofte til meg selv: Et kutt, bare et. Men et blir til 3, 3 blir til for mange å telle. Jeg skammer meg over hva jeg gjør mot meg selv, men uansett hvor mye jeg ønsker å slutte så funker det i toppen 2 måneder. Jeg skammer meg og vil at færrest mulig skal vite om det. Jeg ønsker ingen medlidenhet.