1 2 3 4

[834HF42F242]

På den siden du linker til, neitakk, så er det More coveret jeg har, som ligger øverst på More cover lista

7193364[/snapback]

Som er akkurat det jeg sa også... Jeg hadde ikke originalomslagene på LP-pressinger i tankene da jeg lagde guiden. Jeg forholdt meg til omslagene hos Amazon.

 

Edit:

 

Anbefalt løp for å utforske bandets plater:

 

1: De anerkjente: Animals, Wish You Were Here, Dark Side of the Moon og Meddle

2: De spesielle: Atom Heart Mother, Piper at the Gates of Dawn, Meddle og Ummagumma

 

Personlig anbefaler jeg deg å starte med Animals, da denne skiva gir et godt inntrykk av bandet. The Wall, The Final Cut, A momentary Lapse of Reason, The Division Bell, A Saucerful of secrets og resten av albumene kan du komplettere med hvis interessen blir vedvarende.

 

La heller ikke samleskiven Relics gå deg hus forbi, da dette er et album nesten like bærekraftig som et studioalbum. Skygg unna andre samlinger, som A Great Collection of Dance Songs.

Endret 31. oktober 2006 av neitakk

[Vincenzo Coccotti]

Fikk ikke sove, så jeg sto opp for å surfe litt, og oppdaget dette forumet. Meget bra guide om verdens flotteste band!

 

Min oppfatning av Pink Floyd er at Gilmour er litt undervurdert, han kommer litt i skyggen av Waters. Misforstå meg ikke, Roger Waters er en levende legende innen musikken, men jeg synes også David Gilmour fortjener mer oppmerksomhet enn det han får. Grunnen til at han ikke blir like høyt verdsatt, tror jeg, er fordi folk dømmer han etter bare å ha hørt "A Momentary Lapse Of Reason", og jeg skal være så ærlig å innrømme at det slettes ikke er det beste albumet som er å oppdrive på markedet. Men, så tok det 7 år før neste Floyd-album i Gilmour-æraen, og det virker på meg som det er 7 velbrukte år, for "The Division Bell" er et av Pink Floyds beste album etter min mening. Det er helt der oppe blant "Meddle", "Animals" og "The Final Cut" (hvilket beviser at jeg verken er en Waters- eller Gilmour-fan - jeg likestiller dem). Derfor mener jeg at de som ikke har hørt "The Division Bell", må gjøre det, for da finner dere ut at også David Gilmour kan å lage musikk, og at Pink Floyd kan være like bra uten Roger Waters.

 

Igjen, takk for en super guide, keep on the good work!

[834HF42F242]

Hei, og velkommen til forumet!

 

David Gilmour er en eminent musiker ja, og jeg mener han skal ha en stor del av æren for albumene mellom 1968 og 1977. spesielt i den tidligere perioden rundt 1970 hvor bandet var meget produktivt. Ikke alt nådde dagens lys på stuioalbum, men et hav av bootlegs med ikke-utgitte sanger og liveopptredener viser hvor dyktig han var og er. Ja, for ikke å snakke om de mang gode arrangementene han var med på på Barrets soloplater.

Endret 1. november 2006 av neitakk

[Edmund Blackadder]

Jeg ville begynt med "The Wall".

7195128[/snapback]

Det ville ikke jeg. Som en start ville jeg anbefalt Dark Side of the Moon eller Wish You Were Here.

7195483[/snapback]

Vel, jeg snakker bare etter egen erfaring da, ettersom jeg begynte med The Wall og begynte å elske Pink Floyd.

[jacoP]

Har hørt The Wall og synes den er greii... skal teste ut bandet

[Kjekssjokolade]

Det som også kunne vært en fin start, eller en fin begynnelse på å høre på Pink Floyd, er å se Live At Pompeii

 

Men av album vil jeg anbefale å begynne med Animals, eller deres mest kjente The Dark Side Of The Moon.

 

Ummagumma kan skremme ikke forberedte sjeler :!:

iallefall deler av det...

[834HF42F242]

Liker man flytende pop med luftige gitarsoloer: Start med The Wall, A momentary Lapse og Reason, The Final Cut og The Division Bell

 

Liker man tyngre konsept med mørkere stemning: Start med Animals, Meddle, A Saucerful of Secrets og Dark Side of The Moon

 

Liker man absurd musikk, med arrangementer som er hinsides all fornuft: Start med Atom Heart Mother, Ummagumma, More, Obscured by Clouds og The Piper at the Gates of Dawn

Endret 1. november 2006 av neitakk

[Krokanrull]

Ja, nå har vel de fleste sagt hva de vil starte med her, men min mening er å starte med The Dark Side Of The Moon, slik som jeg gjorde.

Deretter Wish You Were Here og The Piper At The Gates Of Dawn.

 

Da får du litt innblikk i den litt forskjellige Pink Floyd stilen.

 

btw. neitakk: Husk å forandre sangtittelene som vi sa før i tråden.

Endret 2. november 2006 av Krokanrull

[Edmund Blackadder]

Du kan begynne med låten "Several Species of Small Furry Animals Gathered Together in a Cave and Grooving with a Pict" :!:

Endret 2. november 2006 av Edmund Blackadder

[Krokanrull]

Haha, den er ganske merkelig.

Endret 2. november 2006 av Krokanrull

[L@sse]

Den er helt syk, men på en positiv og revolusjonerende måte.

[Edmund Blackadder]

Anbefaler deg samtidig å etterhvert få tak i noe av Syd Barrets egne verk.

[Shape1987]

Jeg begynte å høre på Pink Floyd som 12-13 åring, da fant jeg en kassett i min stefars samling.. dette var A momentary lapse of reason...

 

det falt i smak, og min første CD ble The Wall...

 

i '94 var jeg på valle hovin som 16-åring, noe som gjorde et enormt inntrykk

(vi var der 3 kompiser fra bergen alene:))

 

den tiden mente jeg at Waters var litt skrullete, pga. rettsaker osv..

 

idag har jeg skiftet mening etter å ha lest om dem og hørt på musikken i mye større grad, Roger Waters er helt klart hovedmannen bak det Pink Floyd som har gjort fenomenet så legendarisk, det kan man lett finne ut fordi musikken hans som soloartist ligner mye mer på Pink Floyd enn Pink Floyd selv gjør idag,

 

mens Pink Floyd idag minner mer om Gilmour's solomateriale..

 

men for all del, jeg skal ikke lage en debatt om hvem som er best,

for det går på smak, og jeg kan høre på begge, men om jeg måtte valgt, hadde det vært lett... det ville blitt Waters

(for ordens skyld: ikke glem Mason og Wright.. de må få sin del av æren også,

for uten sammensetningen ville ikke "sound'en" blitt så fantastisk!

 

Jeg var på In The Flesh-konserten i spektrum, og også i stavanger nå i sommer...

 

og nå har jeg også billett til konserten her i bergen til neste år

...gleder meg som en unge!

 

og sist men ikke minst: NEVER FORGET SYD BARRET!

(uten ham ville vi ikke fått Pink Floyd som vi kjenner det)

[Gjest Bruker-95147]

Fikk ikke sove, så jeg sto opp for å surfe litt, og oppdaget dette forumet. Meget bra guide om verdens flotteste band!

 

Min oppfatning av Pink Floyd er at Gilmour er litt undervurdert, han kommer litt i skyggen av Waters. Misforstå meg ikke, Roger Waters er en levende legende innen musikken, men jeg synes også David Gilmour fortjener mer oppmerksomhet enn det han får. Grunnen til at han ikke blir like høyt verdsatt, tror jeg, er fordi folk dømmer han etter bare å ha hørt "A Momentary Lapse Of Reason", og jeg skal være så ærlig å innrømme at det slettes ikke er det beste albumet som er å oppdrive på markedet. Men, så tok det 7 år før neste Floyd-album i Gilmour-æraen, og det virker på meg som det er 7 velbrukte år, for "The Division Bell" er et av Pink Floyds beste album etter min mening. Det er helt der oppe blant "Meddle", "Animals" og "The Final Cut" (hvilket beviser at jeg verken er en Waters- eller Gilmour-fan - jeg likestiller dem). Derfor mener jeg at de som ikke har hørt "The Division Bell", må gjøre det, for da finner dere ut at også David Gilmour kan å lage musikk, og at Pink Floyd kan være like bra uten Roger Waters. 

 

Igjen, takk for en super guide, keep on the good work!

7195827[/snapback]

 

Hvis du kan beskrive hva som gjør den ene like bra som den andre ved å fortelle "hva" som skiller blir det litt interessant.

 

Jeg kommer med min uten sjenanse

DavidG og RogerW er for meg sammenlignbart med PaulM og JohnL i The Beatles. Begge "typene" er like nødvendige for sounden, men utviklerne i TB/PF er JL/RW. David og Paul kan håndverket men tør ikke være grensesprengende, og virkelig gi av seg selv slik som de to andre individualistene gjør/gjorde. De andre to melker konseptet uten å utvikle det.

[834HF42F242]

Vel, når vi snakker om å melke konsept. Nå kommer Waters til Norge for tredje gang uten at han turnerer med nytt album. Det er omtrent det samme showet han leverer hver gang. Dette er selvsagt til stor glede for oss som er fans, men vil du ikke kalle også det å melke et konsept? Gilmour derimot turnerer jo i disse dager med nytt materiale til en motsetning.

[Gjest Bruker-95147]

Vel, når vi snakker om å melke konsept. Nå kommer Waters til Norge for tredje gang uten at han turnerer med nytt album. Det er omtrent det samme showet han leverer hver gang. Dette er selvsagt til stor glede for oss som er fans, men vil du ikke kalle også det å melke et konsept? Gilmour derimot turnerer jo i disse dager med nytt materiale til en motsetning.

7212591[/snapback]

 

Nå tenker jeg på at Waters har gitt ut et verk som tenderer opera. At han kommer til Norge for å tjene penger på "svisker" er ren fornuft.

David Gilmour har til nå ikke sprengt grenser, så derfor blir han en god håndverker, selv om han er dyktig.

[Shape1987]

De andre to melker konseptet uten å utvikle det.

 

 

forstår hva du mener og hvorfor, men er ikke enig...

 

det at Gilmour har en annen måte å skape musikk på gjør ham ikke dårligere,

det gjør at han har et litt annet publikum...

 

han melker IKKE konseptet, han gjør bare sin ting...

 

veldig få klarer å utlevere sine tanker som Waters gjør,

men det at han appelerer mer til meg kan ikke få meg til å si at han er bedre...

 

det er som å si at lime er bedre enn sitron, de er forkjellig,

noen liker begge, andre liker bare den ene...

[Kjekssjokolade]

Noe som irriterer meg litt, er at de fleste krangler om hvem som var viktigst for Pink Floyd, om det var Gilmoure eller Waters, hvem som er dyktigst av dem, størst, best osv.

Men Wright og Mason, spesielt Wright (mener jeg da), var en viktig person innenfor utviklingen av Pink Floyd. Han har også gitt ut to fantastiske soloalbum. Wright var med å skrive ikke utgitt materiale. Instrumentale stykker, og tekster.

 

Det er ikke tvil om at Gilmoure og Waters egentlig har to veldig forskjellige stiler, er jo bare å høre på solo albumene deres. Personlig velger jeg ikke mellom dem, og jeg synes Barret var viktigst for Floyd

[Gjest member-101642]

Jeg velger å påstå at Barrett, Waters og Gilmour var like viktige. Pink Floyd hadde ikke vært det bandet vi kjenner i dag uten dem.

[Kjekssjokolade]

Jeg velger å påstå at Barrett, Waters og Gilmour var like viktige. Pink Floyd hadde ikke vært det bandet vi kjenner i dag uten dem.

7623473[/snapback]

 

Enig.

 

Det jeg sa, var at Wright og Mason, blir glemt. Floyd som det har vært/er, ville jo aldri vært slik uten dem heller.

Barret hadde mest innflytelse helt i begynnelsen. Floyd forandret sounden veldig etter hans "bortgang". Måtte jo en del eksperimentering til før de fant sounden (heldigvis). Men uten Barret hadde det nok heller aldrig vært noe Floyd. Han var uten tvil veldig viktig.