1 2 3 4

[Kjekssjokolade]

Tror ikke jeg heller.. men håper det kommer et nytt Pink Floyd inspirert band!

Så kan jeg få slippe den endeløse ( og dårlige ) bølgen av hip-hop som sprer seg over verden.

8566415[/snapback]

 

Det som er tingen:

Det er bare driten som flyter opp til overflaten. (groft sett, det finnes jo en del nye gode populære band også). Men man må virkelig lete på bunnen av tjærnet for å finne god ny musikk. Hvis du skjønner hva jeg mener

[834HF42F242]

Jeg tror at før vi aner ordet av det, så er Pink Floyd på trappene med nytt album og en verdensturné. Hvorfor ikke? Mange andre band har gjort det samme, i like umulige tilfeller.

Plutselig får dem det for seg. Gjøre en siste greie sammen mens muligheten fortsatt er der. Den som venter får se, og med all den aktiviteten som har vært blant medlemmene den siste tiden, stiller jeg meg med optimistiske øyner.

 

Edit; Se bare hva som skjedde sist fredag:

 

• Friday 11th May: Floyd and Waters pay tribute to Syd.

 

As expected, last night’s 'Madcap's Last Laugh' concert was a fitting tribute to Pink Floyd’s leading light, Roger ‘Syd’ Barrett. The show, which featured unpublicised performances by both Roger Waters and Pink Floyd (David Gilmour, Nick Mason and Richard Wright), took place at London's Barbican Hall and was organised by Pink Floyd's first producer Joe Boyd and Nick Laird-Clowes of Dream Academy as a celebration of Syd's life and music.

 

Attended by Syd’s nephew Ian, who was coaxed to the stage and gave a short statement of thanks, the show included a varied list of performers with their own takes on Syd songs. The long list included Kevin Ayers; Damon Albarn; The Bees; Vashti Bunyan; Martha Wainwright, Kate McGarrigle & Anna McGarrigle’s niece Lili Laken; The Incredible String Band's Mike Heron; Captain Sensible and Chrissie Hynde. Roger Waters, having given a personal dedication to Syd, who, he said, ‘kind of bounced’, rather than walked, performed a rarely heard 'Flickering Flame', accompanied only by his own acoustic guitar and Jon Carin on keyboards.

 

Syd was represented on film throughout, and the spirit of the Sixties was vividly recreated by early Floyd lighting designer Peter Wynne Willson's oil-wheel psychedelic creations, enveloping the stage with colour and movement.

 

Joe Boyd made an evocative speech, then introduced Pink Floyd. David, Richard and Nick performed 'Arnold Layne', with additional musicians Andy Bell (Oasis) on bass and Jon Carin on keyboards. Wrapped up by an all-ensemble rendition of 'Bike', the evening was a fitting memorial to a unique and hugely influential individual.

 

For more on the show, please see the following link from BBC News http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/6643779.stm.

 

As reported at Brain Damage, both Roger Waters and the Pink Floyd lineup of David Gilmour, Richard Wright, and Nick Mason performed at the Syd Barrett tribute show in London. On an interesting note, the current Floyd lineup and Roger played together only with other guests, rather than as a band, after their own separate performances. Perhaps the closest we'll ever be to seeing the band back together again.

Jeg er ikke helt enig i siste linje der da...

Endret 14. mai 2007 av neitakk

[neivoll]

Personlig må jeg si at jeg tviler. Særlig Gilmour er jo sterkt imot en gjenforening. At de stiller opp på en konsert for et godt formål igjen skjer vel muligens, men har ikke noe spesielt sterkt håp om noe mer. Selv etter Live 8 er ikke Gilmour og Waters på noen måte venner, og jeg tror de måtte vært det for å legge ut på en turné sammen. Gilmour har jo flere ganger slått fast at han er ferdig med Floyd.

[Lekser]

Hvilket album er best?

[Howie-O]

Dark side of the moon eller the Wall er vel de mest populære.

 

Det er vanskelig å si hvilket som er best.

Endret 27. mai 2007 av Howie-O

[noodles]

Eigentleg ikkje, Animals er best. DSOTM og The Wall er gode plater å byrje med fordi dei er mindre krevjande å høyre på dersom ein ikkje er vand med 15 min lange songar. Er vel også difor dei selde mest.

Endret 27. mai 2007 av noodles

[Laughing Madcap]

Hvilket album er best?

8718700[/snapback]

 

Tror kanskje Dark side of the moon gir deg best försteintrykk eller The Wall. Men alle album er gode

[Howie-O]

Eigentleg ikkje, Animals er best.    DSOTM og The Wall er gode plater å byrje med fordi dei er mindre krevjande å høyre på dersom ein ikkje er vand med 15 min lange songar. Er vel også difor dei selde mest.

8719067[/snapback]

 

Jeg syns Animals er "lettere" å høre på enn The Wall.

Endret 27. mai 2007 av Howie-O

[noodles]

Eg skreiv dersom ein ikkje er vand med 15 min lange songar. At du kjenner til Pink Floyd og tydelegvis anna progrock (sidan du har In Absentia-coveret som avatar) gjer at eg reknar med du ikkje er ein nybyrjar når det gjeld progressive og lange songar.

[Howie-O]

Allright Noodles.

Hvilket album er best?

8718700[/snapback]

 

@ June-aid

 

hvis du er ute etter det samme som i Led Zeppelin Tråden så vil jeg anbefale Echoes, som er et samlealbum.

Endret 27. mai 2007 av Howie-O

[834HF42F242]

Det er mange som oppdager Pink Floyd gjennom samlealbumet Echoes. Det er egentlig litt synd, for det er ikke det rette Pink Floyd man oppdager. Albumene i sin helhet er noe helt annet enn et knippe låter tatt ut av sin sammenheng.

[Howie-O]

Da får du allikevel hørt på mye forskjellig, og får finne ut hvilke sanger, fra hvilke perioder du liker best.

[noodles]

Og dersom ein byrjar med det beste, vert jo alt anna dårlegare. Å gå frå Echoes-versjonane av songane til dei ordentlege vert ein opptur. Av eiga erfaring kan eg sei at det var bra for utviklinga av interessa for Pink Floyd..

[tjalla]

Kanskje feil tråd å komme med denne kommentaren men; er det flere enn meg som syns Syd Barrett er noe oppskrytt? Jeg mener, han var låtskriver på ett album(?) som igjen er ganske middelmådig i mine øyne. Han var forsåvidt viktig videre for bandet spirituelt sett men hvilken verdi hadde han egentlig? Noe overdrevet, er han psychadelicans svar på Sid Vicious - kort prosess av musikkarrieren, forsvinne, for så å bli myteomspunnet og glorifisert? Ikke at jeg sammenligner de musikalsk men hele aspektet ved at døde/forsvunnede artister blir hyllet og elsket i større grad fordi de faktisk er døde. Skulle iallefall ha likt å sett en sliten Cobain klimpre litt på gitaren på en eller annen småkjip festival i 2007 - tror ikke hans populæritet hadde vært den samme da nei. Eller?

Endret 6. juni 2007 av tjalla

[834HF42F242]

Han er selvsagt sterkt myteoppspunnet, og sikkert mye grunnet fansens fantasi om at han en gang kunne stå på scenen sammen med bandet igjen. At han meldte seg ut av rampelyset og rett og slett "forsvant", gjorde vel personen noe interessant med tanke på hvor astronomisk stort bandet ble noen år etterpå.

Jeg synes debutalbumet er bra, en psychedelisk perle. Videre ble det produsert en god del mer musikk rundt den tiden, som ikke kom med på debutplaten. Han var også med på deler av A Saucerful of Secrets, først og fremst sistekuttet som har de legendariske sisteordene "And what exactly is a dream, and what exactly is a joke".

Barrets solokariere er derimot middelmådig, selv om man også finner en og annen perle på soloalbumene hans.

[Kjekssjokolade]

Kanskje feil tråd å komme med denne kommentaren men; er det flere enn meg som syns Syd Barrett er noe oppskrytt? Jeg mener, han var låtskriver på ett album(?) som igjen er ganske middelmådig i mine øyne. Han var forsåvidt viktig videre for bandet spirituelt sett men hvilken verdi hadde han egentlig? Noe overdrevet, er han psychadelicans svar på Sid Vicious - kort prosess av musikkarrieren, forsvinne, for så å bli myteomspunnet og glorifisert? Ikke at jeg sammenligner de musikalsk men hele aspektet ved at døde/forsvunnede artister blir hyllet og elsket i større grad fordi de faktisk er døde. Skulle iallefall ha likt å sett en sliten Cobain klimpre litt på gitaren på en eller annen småkjip festival i 2007 - tror ikke hans populæritet hadde vært den samme da nei. Eller?

8793912[/snapback]

 

Soloalbum:

The Madcap Laughs - 1970

Barrett - 1970

Opel - 1988

Opel ble spilt inn i 1970 og gitt ut i 88.

 

Vell etter Pink Floyd eraen til Barret trakk han seg ut av rampelyset, og levde "i sjul" helt til han døde(nesten). Men var på noen live shows. Grunnen til at han er så poppulær, er sikkert for han var så banebrytende og det han gjorde vil iallefall jeg si var genialt. Har ikke hørt så mye av hans solo greier, men jeg er veldig glad i hans saker fra Pink FLoyd tiden.

Endret 6. juni 2007 av Kjekssjokolade

[neivoll]

Er enig i at han er litt oppskrytt. Men å kalle Piper for middelmådig blir også helt feil i mine øyne. Det han gjorde med Floyd var bra. Solokarrieren var ikke så bra, platene har en tendens til å føles kjedelige og mindre givende enn det han gjorde med Floyd syns jeg.

[Howie-O]

Tenk hvor annerledes musikken deres hadde vært i senere år om han ikke ble crazy. Pink Floyd hadde vært et helt annet band.

[834HF42F242]

Tviler på dem hadde nådd frem da. Finnes hundrevis, ja kanskje tusenvis av band som spilte akkurat samme musikk som Pink floyd i 1967. Få av dem nådde frem, og Pink Floyd var en av dem. Hadde Barrett fortsatt å dominere, er jeg redd Pink Floyd hadde dødd ut tidlig på 70-tallet... Takk og lov for at han ga seg.

[Howie-O]

Det stemmer nok det, men det er en interessant tanke. Det er klart av Floyd aldri hadde nådd samme nivå, men hvem vet hvor langt de hadde nådd. De var jo ganske populære med syd i spissen og.