Guide til Judas Priests album (og diskusjonstråd)

[Niskivara]

Fun fact for musikknerder:

 

Judas Priest har tatt navnet sitt fra Bob Dylan-låten 'The ballad of Frankie Lee and Judas Priest'.

 

Joan Baez skrev låten 'Diamonds and rust' til/om Bob Dylan etter at det ble slutt mellom dem.

 

Judas Priest har en super cover av 'Diamonds and rust'...

 

Merkelig, ikke sant

6561199[/snapback]

Det er bare det at "Diamonds and Rust" faktisk ikke handler om Bob Dylan, men om eks-mannen til Baez. Den ble skrevet mens hun var sammen med Dylan.

 

Uansett... Guiden...

 

Kan ikke si meg enig i alt der. For meg så står Sad Wings of Destiny, Sin After Sin, og Stained Class like høyt, alle udødelige klassikere. På de tre platene finner man så sinnsykt mye av utgangspunktet for all mer ekstrem metal senere, med alt fra dobbelbasstrommingen, til riffene og overgangene, og skrikene, og alt. Det eneste som gjør at jeg ikke ville gitt noen av de 10 av 10 er produksjonen, som krever at man spiller alt på sinnsykt volum før man virkelig får med seg kraften i materialet. Det er også verdt å nevne at Dissident Aggressor er langt mer brutal i Priest sin versjon fra 1977 enn i Slayer sin cover fra 1987. 9 av 10 til alle tre.

 

Og... British Steel. Utenom ekstramaterialet på remasterne(Som inkluderer kanskje den verste Priestlåten noensinne skrevet, Red, White, and Blue), så er det ikke en eneste svak låt på albumet. Det samme gjelder for Defenders of the Faith.

 

Painkiller rangerer jeg derimot ikke like høyt. Foruten tittellåten, som kanskje er en av de aller beste metallåtene noensinne, så blir albumet litt for ensformig og generisk. Høres litt for mye ut som de utallige Priestinspirerte power-metal bandene, og de har jeg aldri hatt så veldig sansen for. 7 av 10.

 

Og Turbo kunne jeg nok gitt enda mindre enn du ga den.

 

Og du glemmer Unleashed in the East, som nok er Priest sin eneste definitive 10 av 10 plate. Selvom den er en live-plate(med litt juks), så gjør den så mye med både produksjon og arrangering av de gamle låtene at den står støtt på egne ben. For eksempel kan man ta Genocide, som er en tung og treig hard-rock låt på Sad Wings of Destiny, men på Unleashed er den en Speed-metal låt som har inspirert utallige Trash-band. Til og med Motorhead sine 70-talls album er treige i forhold til Unleashed in the East.

 

Men... Bra med en Priest guide. I forhold til hvor mye de har hatt å si for både pop-metal og mest av alt ekstrem-metal så er Priest definitivt ett av de mest undervurderte bandene.

[Jaffe]

Fun fact for musikknerder:

 

Judas Priest har tatt navnet sitt fra Bob Dylan-låten 'The ballad of Frankie Lee and Judas Priest'.

 

Joan Baez skrev låten 'Diamonds and rust' til/om Bob Dylan etter at det ble slutt mellom dem.

 

Judas Priest har en super cover av 'Diamonds and rust'...

 

Merkelig, ikke sant

6561199[/snapback]

Det er bare det at "Diamonds and Rust" faktisk ikke handler om Bob Dylan, men om eks-mannen til Baez. Den ble skrevet mens hun var sammen med Dylan.

 

Uansett... Guiden...

 

Kan ikke si meg enig i alt der. For meg så står Sad Wings of Destiny, Sin After Sin, og Stained Class like høyt, alle udødelige klassikere. På de tre platene finner man så sinnsykt mye av utgangspunktet for all mer ekstrem metal senere, med alt fra dobbelbasstrommingen, til riffene og overgangene, og skrikene, og alt. Det eneste som gjør at jeg ikke ville gitt noen av de 10 av 10 er produksjonen, som krever at man spiller alt på sinnsykt volum før man virkelig får med seg kraften i materialet. Det er også verdt å nevne at Dissident Aggressor er langt mer brutal i Priest sin versjon fra 1977 enn i Slayer sin cover fra 1987. 9 av 10 til alle tre.

 

Og... British Steel. Utenom ekstramaterialet på remasterne(Som inkluderer kanskje den verste Priestlåten noensinne skrevet, Red, White, and Blue), så er det ikke en eneste svak låt på albumet. Det samme gjelder for Defenders of the Faith.

 

Painkiller rangerer jeg derimot ikke like høyt. Foruten tittellåten, som kanskje er en av de aller beste metallåtene noensinne, så blir albumet litt for ensformig og generisk. Høres litt for mye ut som de utallige Priestinspirerte power-metal bandene, og de har jeg aldri hatt så veldig sansen for. 7 av 10.

 

Og Turbo kunne jeg nok gitt enda mindre enn du ga den.

 

Og du glemmer Unleashed in the East, som nok er Priest sin eneste definitive 10 av 10 plate. Selvom den er en live-plate(med litt juks), så gjør den så mye med både produksjon og arrangering av de gamle låtene at den står støtt på egne ben. For eksempel kan man ta Genocide, som er en tung og treig hard-rock låt på Sad Wings of Destiny, men på Unleashed er den en Speed-metal låt som har inspirert utallige Trash-band. Til og med Motorhead sine 70-talls album er treige i forhold til Unleashed in the East.

 

Men... Bra med en Priest guide. I forhold til hvor mye de har hatt å si for både pop-metal og mest av alt ekstrem-metal så er Priest definitivt ett av de mest undervurderte bandene.

6595575[/snapback]

 

Er enig i det du sier om Sad Wings, Sin After Sin og Stained Class. Men hvordan du kan si at Defenders of the Faith ikke har en eneste svak låt, er et mysterium for meg. Sangen Defenders of the Faith er jo ... ja. Dårlig. Love Bites når heller ikke helt til topps. Egentlig har vel Sin After Sin og Sad Wings of Destiny en dårlig sang hver; Epitaph og Here Come the Tears.

[Niskivara]

6595575[/snapback]

Er enig i det du sier om Sad Wings, Sin After Sin og Stained Class. Men hvordan du kan si at Defenders of the Faith ikke har en eneste svak låt, er et mysterium for meg. Sangen Defenders of the Faith er jo ... ja. Dårlig. Love Bites når heller ikke helt til topps. Egentlig har vel Sin After Sin og Sad Wings of Destiny en dårlig sang hver; Epitaph og Here Come the Tears.

6595900[/snapback]

Åh, unnskyld, jeg glemte helt Defenders of the Faith-låten. Grunnen til det er at jeg digger Heavy Duty, og DOTF er egentlig bare en dårlig avslutning på en kick-ass låt.

 

Love Bites synes jeg er strålende. Fantastisk at så minimalistiske gitar-riff kan puttes sammen til å bli så kraftige. Og så har jeg alltid hatt sansen for tullete Halfordtekster med kraftige homoerotiske undertoner(Og DOTF har jo mange av dem: Jawbreaker, Love Bites, Eat Me Alive, Heavy Duty).

 

Epitaph er ikke en av mine yndlingslåter heller, men jeg liker den. Litt vel Queen-aktig, men så liker jeg en del Queen i små doser.

 

Here Comes the Tears er derimot en av mine absolutte yndlinger, men jeg ser ikke på den helt som en egen låt, mer en slag intro til Dissident Aggressor.

 

Stained Class kan jeg legge til at har en låt jeg misliker, Invaders, men den går jo greit siden resten av platen er så sinnsykt bra.

Endret 1. august 2006 av Niskivara

[Jaffe]

6595575[/snapback]

Er enig i det du sier om Sad Wings, Sin After Sin og Stained Class. Men hvordan du kan si at Defenders of the Faith ikke har en eneste svak låt, er et mysterium for meg. Sangen Defenders of the Faith er jo ... ja. Dårlig. Love Bites når heller ikke helt til topps. Egentlig har vel Sin After Sin og Sad Wings of Destiny en dårlig sang hver; Epitaph og Here Come the Tears.

6595900[/snapback]

Åh, unnskyld, jeg glemte helt Defenders of the Faith-låten. Grunnen til det er at jeg digger Heavy Duty, og DOTF er egentlig bare en dårlig avslutning på en kick-ass låt.

 

Love Bites synes jeg er strålende. Fantastisk at så minimalistiske gitar-riff kan puttes sammen til å bli så kraftige. Og så har jeg alltid hatt sansen for tullete Halfordtekster med kraftige homoerotiske undertoner(Og DOTF har jo mange av dem: Jawbreaker, Love Bites, Eat Me Alive, Heavy Duty).

 

Epitaph er ikke en av mine yndlingslåter heller, men jeg liker den. Litt vel Queen-aktig, men så liker jeg en del Queen i små doser.

 

Here Comes the Tears er derimot en av mine absolutte yndlinger, men jeg ser ikke på den helt som en egen låt, mer en slag intro til Dissident Aggressor.

 

Stained Class kan jeg legge til at har en låt jeg misliker, Invaders, men den går jo greit siden resten av platen er så sinnsykt bra.

6595960[/snapback]

 

Heh, du virker som å være en skikkelig Priest-fan (som meg)

 

Hva er ditt syn på Rocka Rolla da?

[Niskivara]

Heh, du virker som å være en skikkelig Priest-fan (som meg)

 

Hva er ditt syn på Rocka Rolla da?

6595980[/snapback]

Er nok ekte Priest fan. Var 8 år gammel da Ram It Down kom, og forelsket meg helt. Første musikken som virkelig appelerte til MEG, og bare meg. Løp ut og kjøpte så godt som alle Priest platene etter det, og fant fort ut at enn hvor godt jeg likte Ram It Down så var den absolutt ikke bandets beste plate. Priest har vært yndlingsbandet mitt siden, enn hvilke sjangere som har opptatt meg mest(Liker alt fra undergrunnstekno til gammel country til black metal og hardcore punk og japansk støymusikk og gamle pop-jazzlåter). Sett dem to ganger live etter gjenforeningen(Sweden Rock 2004 og Oslo 2005). Har kjøpt alle platene flere ganger(Kassett, CD, Vinyl, remaster, osv) og har sikkert et par gigabytes med nedlastede bootlegs.

 

Synes Rocka Rolla er et greit album. Tittellåten og Cheater er de eneste lptene der jeg virkelig ikke liker, mens Run of the Mill, Dying to Meet You, og Never Satisfied er helt knall.

[Jaffe]

Heh, du virker som å være en skikkelig Priest-fan (som meg)

 

Hva er ditt syn på Rocka Rolla da?

6595980[/snapback]

Er nok ekte Priest fan. Var 8 år gammel da Ram It Down kom, og forelsket meg helt. Første musikken som virkelig appelerte til MEG, og bare meg. Løp ut og kjøpte så godt som alle Priest platene etter det, og fant fort ut at enn hvor godt jeg likte Ram It Down så var den absolutt ikke bandets beste plate. Priest har vært yndlingsbandet mitt siden, enn hvilke sjangere som har opptatt meg mest(Liker alt fra undergrunnstekno til gammel country til black metal og hardcore punk og japansk støymusikk og gamle pop-jazzlåter). Sett dem to ganger live etter gjenforeningen(Sweden Rock 2004 og Oslo 2005). Har kjøpt alle platene flere ganger(Kassett, CD, Vinyl, remaster, osv) og har sikkert et par gigabytes med nedlastede bootlegs.

 

Synes Rocka Rolla er et greit album. Tittellåten og Cheater er de eneste lptene der jeg virkelig ikke liker, mens Run of the Mill, Dying to Meet You, og Never Satisfied er helt knall.

6596063[/snapback]

 

Helt enig. Run of the Mill er virkelig en imponerende sang på alle måter. Soloen tar jo helt av. Skaper en intens futuristisk stemning. Og så avslutningen der Halford synger noe av det beste jeg har hørt.

[Nonsens]

Det er bare det at "Diamonds and Rust" faktisk ikke handler om Bob Dylan, men om eks-mannen til Baez. Den ble skrevet mens hun var sammen med Dylan.

6595575[/snapback]

Jeg har aldri sett den omtalt som om den handlet om andre enn Dylan. Og den ble også utgitt nær 10 år etter at forholdet til Dylan tok slutt og har flere opplagte Dylan-referanser i teksten. Så her tror jeg du er på villspor.

 

Noen klipp fra nett:

DIAMONDS AND RUST is perhaps best viewed as Baez's response to Dylan's confessional BLOOD ON THE TRACKS, including two songs directly addressing their '60s romance (the title track and "Winds of the Old Days").

 

...a warts and all exposure of her love affair with Bob Dylan which had died some years earlier. The lyrics fly from barbed to yearning in an instant as she recalls the man who obviously even 10 years later has a profound effect on her everyday life

 

The cuff-links Dylan wears on Bringing It All Back Home were the ones she gave him, mentioned years later in her song about him, "Diamonds & Rust" (...Ten years ago I bought you some cufflinks...) <- Bringing It All Back Home kom vel ut i 1965, Diamonds And rust i 1975...

 

Uansett en interessant låt å covre - versjonen de spilte på siste turne var jo veldig roet ned men alikevel meget meget bra synes jeg - hårene reiste seg vel på flere enn meg i Spektrum den kvelden selv om det ikke er en typisk JP-låt.

Endret 1. august 2006 av Nonsens

[Niskivara]

Jeg har aldri sett den omtalt som om den handlet om andre enn Dylan. Og den ble også utgitt nær 10 år etter at forholdet til Dylan tok slutt og har flere opplagte Dylan-referanser i teksten. Så her tror jeg du er på villspor.

 

Noen klipp fra nett:

DIAMONDS AND RUST is perhaps best viewed as Baez's response to Dylan's confessional BLOOD ON THE TRACKS, including two songs directly addressing their '60s romance (the title track and "Winds of the Old Days").

 

...a warts and all exposure of her love affair with Bob Dylan which had died some years earlier. The lyrics fly from barbed to yearning in an instant as she recalls the man who obviously even 10 years later has a profound effect on her everyday life

 

The cuff-links Dylan wears on Bringing It All Back Home were the ones she gave him, mentioned years later in her song about him, "Diamonds & Rust" (...Ten years ago I bought you some cufflinks...) <- Bringing It All Back Home kom vel ut i 1965, Diamonds And rust i 1975...

 

Uansett en interessant låt å covre - versjonen de spilte på siste turne var jo veldig roet ned men alikevel meget meget bra synes jeg - hårene reiste seg vel på flere enn meg i Spektrum den kvelden selv om det ikke er en typisk JP-låt.

6599106[/snapback]

Jeg har det fra et intervju med Joan Baez, hvor hun blir spurt om den handler om Dylan og forklarer at det bare er en myte, men at Dylan ble sjalu på låten fordi den omtalte eksmannen hennes på en såpass følelsesladd måte. Kan se om intervjuet finnes online noested.

 

Priest sin live-versjon disse dager er helt fantastisk uansett. Vanskelig å ikke få en tåre i øyekroken av den.

[V?rbris]

Har forsåvidt hele greia frem til Turbo på vinyl pluss liveutgivelser bla opptak i Japan.

 

Syns Rocka rolla er svært bra og de var ute på leting etter sin stil

[Nonsens]

Det er bare det at "Diamonds and Rust" faktisk ikke handler om Bob Dylan, men om eks-mannen til Baez. Den ble skrevet mens hun var sammen med Dylan.

6595575[/snapback]

Det er jo mer enn litt merkelig. Og faktisk umulig. Siden hun giftet seg for første og eneste gang flere år etter at det var slutt med Dylan...

[Niskivara]

Det er bare det at "Diamonds and Rust" faktisk ikke handler om Bob Dylan, men om eks-mannen til Baez. Den ble skrevet mens hun var sammen med Dylan.

6595575[/snapback]

Det er jo mer enn litt merkelig. Og faktisk umulig. Siden hun giftet seg for første og eneste gang flere år etter at det var slutt med Dylan...

6599786[/snapback]

Fant ikke intervjuet, men her er et utdrag fra memoarene hennes:

"You gonna sing that song about robin's eggs and diamonds?" Bob had asked me on the first day of rehearsals.

"Which one?"

"You know, that one about blue eyes and diamonds..."

"Oh", I said, "you must mean 'Diamonds And Rust', the song I wrote for my husband, David. I wrote it while he was in prison."

"For your husband?" Bob said.

"Yeah. Who did you think it was about?" I stonewalled.

"Oh, hey, what the fuck do I know?"

"Never mind. Yeah, I'll sing it, if you like."

- Joan Baez, AND A VOICE TO SING WITH, 1987

Så helt umulig var det nok ikke. I hvilken rekkefølge det skjedde aner jeg ikke, men det kunne egentlig ikke bry meg mindre. Liker Priest sin versjon best uansett.

[Nonsens]

Merkelig merkelig

 

Og at hun på toppen av det hele valgte å utelate denne perlen fra hyllestplaten (David's Album) som hun laget til mannen sin når han satt i fengsel og heller ruget på den i 6 år...

 

Personlig tror jeg hun tok en spansk en i det intervjuet nettopp fordi hun var lei av Dylan-koblingen som sikkert ble kommentert titt og ofte

 

Oh well: Pussig at ingen av de hardcore dylanistene på nett (som med sin fetish for alt fra komplette setlists fra alle konserter inklusive 'dagsform' og notater - og som garantert har lest eventuelle selvbiografier eksdamene til Dylan har gitt ut) ikke har fått med seg denne 'avkreftelsen'

Endret 2. august 2006 av Nonsens

[Niskivara]

Merkelig merkelig

 

Og at hun på toppen av det hele  valgte å utelate denne perlen fra hyllestplaten (David's Album) som hun laget til mannen sin når han satt i fengsel da og heller ruget på den i 6 år.

6599809[/snapback]

Jeg er bare glad til at hun ga den ut slik at Priest kunne covre den.

[Niskivara]

Når la du til Angel of Retribution?

 

Skulle akkurat til å spørre hva du syntes om det da jeg bestemte meg for å dobbelsjekke om det var med.

 

Er forsåvidt rimelig enig. Et godt comeback album, selvom jeg personlig hadde likt noe litt mer lekent. Høydepunkter for meg var vel Judas Rising, Worth Fighting For, Demonizer, Hellrider, og Eulogy/Lochness. Hørt mange som klager på Lochness, men jeg synes den er en absolutt klassiker. Feite riff, episk refreng, beste trommer under gitarsolo siden 70-tallet, og selv teksten er tidig.

[Jaffe]

Wow, har aldri lagt merke til hvor godt jeg liker Riding on the Wind! Må si at Screaming for Vengeance egentlig er et jævla solid album. Devil's Child og (Take These) Chains trekker kanskje litt ned, men likevel. Og så Fever da. Makan til bra powerballad (eller er den egentlig det?) skal man lete lenge etter. Refrengriffet sitter godt på hjernen nå ja

[Niskivara]

Wow, har aldri lagt merke til hvor godt jeg liker Riding on the Wind! Må si at Screaming for Vengeance egentlig er et jævla solid album. Devil's Child og (Take These) Chains trekker kanskje litt ned, men likevel. Og så Fever da. Makan til bra powerballad (eller er den egentlig det?) skal man lete lenge etter. Refrengriffet sitter godt på hjernen nå ja

6610299[/snapback]

Har aldri likt Fever og (Take these)Chains noe særlig, men Devils Child har blitt en av mine yndlingslåter etter at jeg fikk Memphis 82 DVD´en i hus. Så sinnsyk tøff live-versjon, og skrikingen til Halford er helt utenomjordisk. Blodårene i halsen og pannen pumper så hardt at man nesten blir redd for at hodet hans skal sprenge!

[Jaffe]

Forresten, British Steel har noen svake låter; United og Metal Gods er ikke noe imponerende.

[Equilibrium]

Forresten, British Steel har noen svake låter; United og Metal Gods er ikke noe imponerende.

6613545[/snapback]

Samma det, de fenger sinnsvakt bra!

De er Blandt de beste på plata spør du meg

[Niskivara]

Forresten, British Steel har noen svake låter; United og Metal Gods er ikke noe imponerende.

6613545[/snapback]

Jeg digger Metal Gods. De greier ikke helt å få refrenget til å funke like bra på platen som det gjør live i disse dager, men låten er fantastisk likevel. Og "robottrampingen" på slutten er fet som få.

 

United er også en favoritt. Pleier ikke være så glad i fotballstadionallsang, men United funker som bare det. Til og med min mor liker den. Appelerer til arbeiderklasserøttene hennes.

 

Jeg pleier å like Priest på sitt mer progressive og harde, men synes de har greid å skrive en del enkle rockelåter som fenger som få.

[CrazyD]

Rocka Rolla har kommet med to forskjellige covere, sikkert pga. nyere eller US utgivelse.

 

Men jeg mener dette er originalen

 

 

Og at du konsekvent omtaler Killing Machine som Hell Bent For Leather blir feil...den heter Killing Machine og kom i 1978. Utgitt i 1979 i USA som Hell Bent For Leather (sikkert forandret tittel pga. sensur kjenner jeg US rett).

 

Dessverrre liker jeg ikke Painkiller, og var veldig skuffet når den kom, bortsett fra Nightcrawler som jeg synes burde være med på listen over sanger verdt å høre.

 

Ellers synes jeg dette var en bra guide for de som aldri har hørt om JP, eller vil vite mer om metal historie.

Pensum materiale her