Plecto Skrevet 2. juli 2006 Del Skrevet 2. juli 2006 Hvorfor er ikke himmelen svart etter solnedgang? Bare begynte å fundere på dette. Hvis det er en skyfri kveld og solen har gått ned bak horisonten vil ikke noen lysstråler treffe oss, det er greit. Lyset treffer fortsatt lufta over oss, men hvorfor er fortsatt himmelen lyseblå? Vi kan jo ikke se lys, vi kan bare se det lyset treffer så hvordan kan vi se himmelen? Reflekterer luftmolekylene lyset tilbake til oss og derfor lyser opp overflaten meget svakt? (For det blir jo ikke kull svart etter solnedgang) Lenke til kommentar
Skagen Skrevet 3. juli 2006 Del Skrevet 3. juli 2006 Atmosfæren er som kjent gass. I hovedsak består atmosfæren av ca. 75% nitrogen, 20% oxygen, og resten er forskjellige gasser (karbondioksid, ozon, argon, etc.) Disse gassene vil refraksjonere, eller bøye, lysstråler som går igjennom atmosfæren. Det samme skjer i bl.a væske slik som vann. Selv om vannet er gjennomsiktig, kan du se at ting bak vannet bøyes og strekkes, samtidig som lys oppfører seg noe merkelig i vann i forhold til luft. Selv om refraksjonen i atmosfæren ikke er like dramatisk som i vann, er det nok til å kunne spre lys og bøye dette rundt jorda. Derfor er det enda lyst selv om sola ikke lengre er synlig bak horisonten. Tar jeg ikke helt feil vil bølgelengden på lyset skifte p.g.a det relativt større volumet med gass lystrålene må passere igjennom ved lavere belysningsvinkel, som igjen gir annen farge på himmelen etterhvert som sola synker i horisonten. Men dette er hentet fra wikipedia: As sunrise and sunset are calculated from the leading and trailing edges of the Sun, and not the center; this slightly increases the duration of "day" relative to "night". Further, because the light from the Sun is bent by the atmospheric refraction, the Sun is still seen after it is below the horizon. This effect is a daily illusion along with sunrise. en.wikipedia.org/wiki/Sunset Se også på en.wikipedia.org/wiki/Atmospheric_refraction Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 4. juli 2006 Del Skrevet 4. juli 2006 Selv om vannet er gjennomsiktig, kan du se at ting bak vannet bøyes og strekkes, samtidig som lys oppfører seg noe merkelig i vann i forhold til luft. 6425996[/snapback] Dette er vel en sannhet med modifikasjoner. Lys går rett fram med konstant fart i både luft og vann. I overgangen mellom medium med forskjellig optisk tetthet skjer det en brytning. Lenke til kommentar
Jørgen Hattemaker Skrevet 7. juli 2006 Del Skrevet 7. juli 2006 Lyset som kommer fra sola kaller vi hvitt lys, det inneholder alle bølgelengder. Når lyset kommer inn i atmosfæren vil det blå lyset bli spredt av gassmolekylene. Dette skjer ved at fotonene blir fanget opp av elektronene i gassene som blir eksitert (får en høyere energitilstand). Denne tilstanden er ustabil og elektronene faller tilbake til det laveste energinivået og slipper igjen ut et foton med bølgelengde som tilsvarer den energien som frigis, som oftest den samme bølgelengden som ble absorbert. Det fotonet som frigjøres vil ha en retning som er tilfeldig og på denne måten spres det blåe lyset i atmosfæren. Grunnen til at solen ser rød ut når den står lavt på horisonten er at så å si all det blåe lyset er spredt bort i atmosfæren. Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 8. juli 2006 Del Skrevet 8. juli 2006 Selv om vannet er gjennomsiktig, kan du se at ting bak vannet bøyes og strekkes, samtidig som lys oppfører seg noe merkelig i vann i forhold til luft. 6425996[/snapback] Dette er vel en sannhet med modifikasjoner. Lys går rett fram med konstant fart i både luft og vann. I overgangen mellom medium med forskjellig optisk tetthet skjer det en brytning. 6433408[/snapback] Lyset jeg antar at du mener du forskjellige konstante hastigheter i luft og vann. Lyset går fortere i luft enn i vann. Skalleringsfaktoren er gitt av brytningsindexen i vann, n=1.33. Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 8. juli 2006 Del Skrevet 8. juli 2006 Lyset som kommer fra sola kaller vi hvitt lys, det inneholder alle bølgelengder. Når lyset kommer inn i atmosfæren vil det blå lyset bli spredt av gassmolekylene. Dette skjer ved at fotonene blir fanget opp av elektronene i gassene som blir eksitert (får en høyere energitilstand). Denne tilstanden er ustabil og elektronene faller tilbake til det laveste energinivået og slipper igjen ut et foton med bølgelengde som tilsvarer den energien som frigis, som oftest den samme bølgelengden som ble absorbert. Det fotonet som frigjøres vil ha en retning som er tilfeldig og på denne måten spres det blåe lyset i atmosfæren. Grunnen til at solen ser rød ut når den står lavt på horisonten er at så å si all det blåe lyset er spredt bort i atmosfæren. 6450389[/snapback] Vil bare legge til at styrken på spredningen (Rayleigh scattering på engelsk) er proporsjonal med 1/(bølgelengde)^4 http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/atmos/blusky.html][1][/url]. Altså kortere bølgelengder blir mer spredt og forsvinner i alle regninger. Lenke til kommentar
Skagen Skrevet 8. juli 2006 Del Skrevet 8. juli 2006 Lyset jeg antar at du mener du forskjellige konstante hastigheter i luft og vann. Lyset går fortere i luft enn i vann. Skalleringsfaktoren er gitt av brytningsindexen i vann, n=1.33. 6456077[/snapback] Jeg tenkte jeg skulle finne fram slike index-greier før jeg postet, men gadd ikke. Flere 'proffesjonelle' grafiske renderingsverktøy jeg har eksperimentert med hvor man kan programmere shadere opperer ofte med slike indexer, og jeg antar "brytningsindex" = "index of refraction" da. Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 8. juli 2006 Del Skrevet 8. juli 2006 Lyset jeg antar at du mener du forskjellige konstante hastigheter i luft og vann. Lyset går fortere i luft enn i vann. Skalleringsfaktoren er gitt av brytningsindexen i vann, n=1.33. 6456077[/snapback] Jeg tenkte jeg skulle finne fram slike index-greier før jeg postet, men gadd ikke. Flere 'proffesjonelle' grafiske renderingsverktøy jeg har eksperimentert med hvor man kan programmere shadere opperer ofte med slike indexer, og jeg antar "brytningsindex" = "index of refraction" da. 6456263[/snapback] Norsk: brytningsindex Engelsk: refraction index Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 9. juli 2006 Del Skrevet 9. juli 2006 Faktisk blir den temmelig kullsort om natten på sydligere breddegrader, samt om vinteren. Saken er vel det at vi har 'Light-versjonen' av midnattssol - den går ned, men ikke så veldig langt under horisonten.??Videre - for at lysstrålene skal 'følge' krummingen så må ref.indeksen endres nedover i atm. - f. Eks. Pga var. Tetthet.??Opera mini Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå