Vil forby junk-food reklame!

[V?rbris]

Barn og unge eksponeres for store mengder reklame for usunn mat, mener Forbrukerombudet.

 

Les

 

Kunne ikke vært mer enig. La oss slippe USA tendensene der nærmest alle vader rundt i fedme og helseproblemer.

Tobakkreklamenes sensur har hjulpet. La oss fjerne junkfood reklamene og.

 

S,

6404282[/snapback]

 

Til syvende og sist er det vel opp til oss selv og bestemme om hva som er junk food eller ikke, var det noen som snakket om forbud av alkohol?

[Aldrack]

Syntes det er litt pussig at folk som snakker så varmt om ytringsfriheten synes det er greit at den begrenses av den private eiendomsrett, men ikke av hensyn til befolkningens helse.

Endret 6. juli 2006 av Aldrack

[klilleng]

Syntes det er litt pussig at folk som snakker så varmt om ytringsfriheten synes det er greit at den begrenses av den private eiendomsrett, men ikke av hensyn til befolkningens helse.

6443071[/snapback]

Du har ingen rett til å ytre deg gjennom private medier selv om du har ytringsfrihet. Du kan stille deg opp på torget og prate, ta en postkasseaksjon, etc. Å komme på TV er ingen rettighet.

[Aiven]

Reklame er et onde i seg selv og hvis man kan forby noe av den paa denne maaten, har det min fulle stoette.

[Pricks]

Syntes det er litt pussig at folk som snakker så varmt om ytringsfriheten synes det er greit at den begrenses av den private eiendomsrett, men ikke av hensyn til befolkningens helse.

6443071[/snapback]

Du er litt forvirret tror jeg. Privat eiendomsrett har ingen verdens ting med ytringsfrihet å gjøre. På min eiendom er det jeg som bestemmer hva som er akseptabelt. Jeg har ingen plikt til å la deg komme inn i huset og rope inn i ørene på barna mine, f.eks.

[McBitch]

Staten er en eneste stor barnehage:)

[Dotten]

Sånn rent ellers ble denne tråden allerede for komplisert å diskutere etter at reklamering av junkfood ble en viktig del av ytringsfriheten *snip*

6441041[/snapback]

 

Hvor viktig del av ytringsfriheten den er får være opp til hver og en å avgjøre. Men det er nå ikke noe komplisert ved det faktum av det øyeblikk staten går inn og forbyr en ytring, uansett hvor triviell man finner ytringen, så innskrenker man samtidig ytringsfriheten.

 

For det det hele til syvende og sist handler om er at de som ønsker å forby denne reklamen ønsker at staten skal forby en ytring man ikke ønsker å høre.

 

Det er overhodet ikke noe komplisert med det. Skal man verdsette ytringsfriheten så kan man ikke ønske å forby ytringer man ikke liker. Det være hamburgerreklame eller nazipropaganda.

[Svankmajer]

Sånn rent ellers ble denne tråden allerede for komplisert å diskutere etter at reklamering av junkfood ble en viktig del av ytringsfriheten *snip*

6441041[/snapback]

 

Hvor viktig del av ytringsfriheten den er får være opp til hver og en å avgjøre. Men det er nå ikke noe komplisert ved det faktum av det øyeblikk staten går inn og forbyr en ytring, uansett hvor triviell man finner ytringen, så innskrenker man samtidig ytringsfriheten.

 

For det det hele til syvende og sist handler om er at de som ønsker å forby denne reklamen ønsker at staten skal forby en ytring man ikke ønsker å høre.

 

Det er overhodet ikke noe komplisert med det. Skal man verdsette ytringsfriheten så kan man ikke ønske å forby ytringer man ikke liker. Det være hamburgerreklame eller nazipropaganda.

 

Uten at jeg ønsker en ny debatt rundt dette så klarer ikke jeg å relatere til reklamer som "ytringer" på samme måte som at folk må få mene og si hva de selv vil. Selv om jeg skjønner synet ditt.

 

Det har nok bare noe med at vi ser veldig forskjellig på hva reklame egentlig er. Reklame for meg handler mye mer om å øke salg og et kjøpt og betalt manipulerende verktøy, som ikke engang trenger å være ærlig. Det er jo i realiteten små propagandafilmer. Så å sammenligne det med menneskers rett til å få ytre seg synes jeg blir litt skjevt for min del.

At andre gjør det får bli opp til dem selvsagt.

 

Jeg er for ytringsfrihet, men ikke for et totalt fritt marked.

For meg er ikke det en selvmotsigelse.

 

S,

[Aldrack]

Syntes det er litt pussig at folk som snakker så varmt om ytringsfriheten synes det er greit at den begrenses av den private eiendomsrett, men ikke av hensyn til befolkningens helse.

6443071[/snapback]

Du er litt forvirret tror jeg. Privat eiendomsrett har ingen verdens ting med ytringsfrihet å gjøre. På min eiendom er det jeg som bestemmer hva som er akseptabelt. Jeg har ingen plikt til å la deg komme inn i huset og rope inn i ørene på barna mine, f.eks.

6445435[/snapback]

 

Utgangspunktet til de jeg siktet til med det du har sitert meg på er de som har fri rett til å ytre seg som hovedregel. Det virket likevel på meg som om det var greit at denne retten ble innskrenket i privatpersoners hjem (med andre ord, hensynet til den private eiendomsrett berettiger inngrep i ytringsfriheten).

 

Det er på denne bakgrunn jeg ikke forstår hvorfor ikke hensynet til helse også kan berettige inngrep i ytringsfriheten.

[Pricks]

Ytringsfriheten har ingen verdens ting med privat eiendomsrett å gjøre.

[Snublefot]

Tror det ville ha vært helt umulig å gjennomført noe sånt i praksis. Hvor ville grensen mellom junk food og sunn mat vært feks? Kan skjønne folk tenker at sånn reklame ikke har noe effekt på noen. Men det er no slik at barn er mye mer lettpåvirkelige enn voksne mennesker. Likevel syntes jeg det er foreldrene sine sitt ansvar å passe på at barna dems har et sunt kosthold. Foreldrene med overvektige unger har ikke noe andre enn dem selv å skylde på...

[McBitch]

Likevel syntes jeg det er foreldrene sine sitt ansvar å passe på at barna dems har et sunt kosthold. Foreldrene med overvektige unger har ikke noe andre enn dem selv å skylde på... 

6457264[/snapback]

Så rett. Barna er foreldrenes ansvar ikke staten.

[Svankmajer]

Tror det ville ha vært helt umulig å gjennomført noe sånt i praksis.  Hvor ville grensen mellom junk food og sunn mat vært feks?

 

Jeg tror det finnes nok av organer både nasjonalt og internasjonalt som kunne utredet en grense.

Så om dette skulle vært aktuelt så tror jeg neppe det ville vært det største problemet.

 

Kan skjønne folk tenker at sånn reklame ikke har noe effekt på noen. Men det er no slik at barn er mye mer lettpåvirkelige enn voksne mennesker. Likevel syntes jeg det er foreldrene sine sitt ansvar å passe på at barna dems har et sunt kosthold. Foreldrene med overvektige unger har ikke noe andre enn dem selv å skylde på... 

 

Virkeligheten er neppe så svart/hvit som du presenterer den.

Barn styres av veldig mange faktorer, og det burde være opplagt at systemet et barn og andre påvirkelige mennesker lever også kan pekes på. I et liberalistisk samfunn vil reklamer effektiviseres hele tiden, og metoder til å få økt salg av varer og tjenester vil hele tiden presses på. Mitt problem ellers med det er at når kjøpepresset blir større i et samfunn blir statuskravet også det.

 

Å gi skylden til foreldre alene er ganske banalt. At de har ansvar for barna sine er greit nok, men kollektivt er jo dette et samfunnsmessig problem.

 

S,

[JBlack]

Det har nok bare noe med at vi ser veldig forskjellig på hva reklame egentlig er. Reklame for meg handler mye mer om å øke salg og et kjøpt og betalt manipulerende verktøy, som ikke engang trenger å være ærlig. Det er jo i realiteten små propagandafilmer. Så å sammenligne det med menneskers rett til å få ytre seg synes jeg blir litt skjevt for min del.

6446073[/snapback]

Men nå handler ikke definisjonen av ytringer om hva du synes er skjevt eller ikke. En ytring er en ytring, helt uavhengig av om du liker dens formål eller ikke.

 

Og ytringsfriheten forsvinner dersom folk med dine holdninger skulle få makt til å gjøre som dere vil. Fordi da vil det sitte folk å vurdere de forskjellige ytringene, og sortere hvilke ytringer som er gode nok, og hvilke ytringer som ikke er gode nok i forhold til deres egen synsing.

 

Derfor er det enormt viktig at man har prinsipper som stiller sterkere enn ens egen synsing og hva en selv liker og ikke.

[JBlack]

Tror det ville ha vært helt umulig å gjennomført noe sånt i praksis.  Hvor ville grensen mellom junk food og sunn mat vært feks?

 

Jeg tror det finnes nok av organer både nasjonalt og internasjonalt som kunne utredet en grense.

Så om dette skulle vært aktuelt så tror jeg neppe det ville vært det største problemet.

 

Kan skjønne folk tenker at sånn reklame ikke har noe effekt på noen. Men det er no slik at barn er mye mer lettpåvirkelige enn voksne mennesker. Likevel syntes jeg det er foreldrene sine sitt ansvar å passe på at barna dems har et sunt kosthold. Foreldrene med overvektige unger har ikke noe andre enn dem selv å skylde på... 

 

Virkeligheten er neppe så svart/hvit som du presenterer den.

Barn styres av veldig mange faktorer, og det burde være opplagt at systemet et barn og andre påvirkelige mennesker lever også kan pekes på. I et liberalistisk samfunn vil reklamer effektiviseres hele tiden, og metoder til å få økt salg av varer og tjenester vil hele tiden presses på. Mitt problem ellers med det er at når kjøpepresset blir større i et samfunn blir statuskravet også det.

 

Å gi skylden til foreldre alene er ganske banalt. At de har ansvar for barna sine er greit nok, men kollektivt er jo dette et samfunnsmessig problem.

 

S,

6459110[/snapback]

Her er jeg enig og uenig.

 

Jeg er enig i at samfunnet har et ansvar. Enkeltpersoner har ansvar for seg selv og sine handlinger. Men myndighetene har ansvar for samfunnet og utviklingen. Så i slike situasjoner så har både foreldrene ansvar, og myndigehtene ansvar.

 

Det jeg er uenig i er forholdet til reklame, press og statuskrav. Det er slik at noen føler dette presset daglig, mens andre gir blaffen og lever sitt eget liv og gjør som de vil. Min høyst subjektive oppfatning er at dette presset vil eksistere for de det gjelder mer eller mindre uansett. Det er folk som definerer seg selv i forhold til andre mennesker i større grad enn det andre gjør. Og om dette handler om status gjennom gjenstander i et reklame-samfunn, så vil det handle om noe annet i et samfunn med mindre reklame. Så om man behandler symptomet ved å forby reklame, så vil det underliggende problemet fortsatt være der.

 

Så jeg sier ja til reklameforbud mot enkelte velbegrunnede varer som er direkte skadelig hvis missbrukt, men et generelt reklameforbud er jeg sterkt imot. Dessuten, rent personlig, så vil jeg har reklame. Ikke nødvendigvis i postkassa, men reklamen betaler for filmer jeg ser på TV, og reklame gir meg informasjon om nye produkter og gjør meg oppmerksom på muligheter jeg kanskje ellers ikke ville vært klar over.

 

Så jeg sier ja til reklame. Folks generelle karaktersvakhet hjelper vi ikke på med å forby alt som er vanskelig for dem.

[Svankmajer]

Men nå handler ikke definisjonen av ytringer om hva du synes er skjevt eller ikke. En ytring er en ytring, helt uavhengig av om du liker dens formål eller ikke.

 

Og ytringsfriheten forsvinner dersom folk med dine holdninger skulle få makt til å gjøre som dere vil. Fordi da vil det sitte folk å vurdere de forskjellige ytringene, og sortere hvilke ytringer som er gode nok, og hvilke ytringer som ikke er gode nok i forhold til deres egen synsing.

 

Derfor er det enormt viktig at man har prinsipper som stiller sterkere enn ens egen synsing og hva en selv liker og ikke.

 

Det virker som du skumleser det jeg skriver. Det er ikke bare synsing. Dette handler om veldig forskjellige måter å tolke hva reklame er for noe.

 

Om du ønsker å tolke en reklamefilm som en "ytring" så får det være din måte å se det på, og det gidder jeg ikke engang å diskutere. Jeg har begrunnet meg nok, og jeg er lei av denne debatten nå. Vi er nå uansett uenig på det punktet.

 

S,

Endret 9. juli 2006 av Svankmajer

[JBlack]

Det virker som du skumleser det jeg skriver. Det er ikke bare synsing. Dette handler om veldig forskjellige måter å tolke hva reklame er for noe.

 

Om du ønsker å tolke en reklamefilm som en "ytring" så får det være din måte å se det på, og det gidder jeg ikke engang å diskutere. Jeg har begrunnet meg nok, og jeg er lei av denne debatten nå. Vi er nå uansett uenig på det punktet.

6459604[/snapback]

Om en reklamefilm er en ytring eller ikke er ikke et spørsmål om din eller min tolkning. Det er per definisjon en ytring. Om det er en form for ytring som bør forsvares av ytrngsfriheten, det er det selvsagt ingen fasit på. Men at det er en ytring er det ikke noe tvil om.

[Aldrack]

Det kan virke som om denne diskusjonen er litt "dødfødt" da de som er mot forbudet tolker ytrinsfriheten som en absolutt frihet hvor alle begrensninger er "ulovlig". Det blir da vanskelig å diskutere hensiktsmessigheten med et reklameforbud (noe jeg for min egen del hadde håpet skulle være utgangspunktet for diskusjonen).

[Svankmajer]

Det jeg er uenig i er forholdet til reklame, press og statuskrav. Det er slik at noen føler dette presset daglig, mens andre gir blaffen og lever sitt eget liv og gjør som de vil.

 

Det er disse menneskene som ikke takler presset som altså er hovedtema her, men alle har en grense. Gruppepress er et svært effektivt fenomen, og mange kapitalister har lært seg å bruke den til sin fordel. Det er en skummel tendens.

De som ikke har mobiltelefon eller datamaskin med internett i dag er f.eks i følge mange gammeldags. Jo mer et liberalistisk samfunn blir jo raskere øker denne greia.

Noe som er problematisk når vi snakker om et samfunn der rikere og fattigere øker i avstand.

 

Det er jo de samme barna til begge parter som skal på samme skole. (Med mindre luksus-privatskole-utopien blir oppfylt, men da blir det jo bare enda verre.)

 

Min høyst subjektive oppfatning er at dette presset vil eksistere for de det gjelder mer eller mindre uansett. Det er folk som definerer seg selv i forhold til andre mennesker i større grad enn det andre gjør. Og om dette handler om status gjennom gjenstander i et reklame-samfunn, så vil det handle om noe annet i et samfunn med mindre reklame. Så om man behandler symptomet ved å forby reklame, så vil det underliggende problemet fortsatt være der.

 

Det underliggende problemet vil selvsagt være der. Enkelte er svært påvirkelige og det er poenget her.

Ved å nekte en type reklame for junkfood kan man muligens unngå endel av fedmeproblemene, dog ikke alt. Jeg synes forslagene du la tidligere i tråden også var gode. Kombinert vil man kanskje som system og samfunn gjøre det man kan, så får individene gjøre resten.

 

Så jeg sier ja til reklameforbud mot enkelte velbegrunnede varer som er direkte skadelig hvis missbrukt, men et generelt reklameforbud er jeg sterkt imot. Dessuten, rent personlig, så vil jeg har reklame. Ikke nødvendigvis i postkassa, men reklamen betaler for filmer jeg ser på TV, og reklame gir meg informasjon om nye produkter og gjør meg oppmerksom på muligheter jeg kanskje ellers ikke ville vært klar over.

 

Så jeg sier ja til reklame. Folks generelle karaktersvakhet hjelper vi ikke på med å forby alt som er vanskelig for dem.

 

Her er vi jo faktisk ganske enige.

Jeg mener ikke reklame er noe galt i segselv selvsagt, noe som ville vært ganske selvmotsigende siden jeg jo driver mye med reklame selv. Spekulativ reklame har jeg veldig lite til overs for bare.

 

S,

[Svankmajer]

Om en reklamefilm er en ytring eller ikke er ikke et spørsmål om din eller min tolkning. Det er per definisjon en ytring. Om det er en form for ytring som bør forsvares av ytrngsfriheten, det er det selvsagt ingen fasit på. Men at det er en ytring er det ikke noe tvil om.

 

Er dette så viktig når alt kommer til alt?

Om du vil kalle reklame en ytring, så greit for deg, men poenget her er at det ikke er den samme type ytring som man snakker om når det er prat om "ytringsfriheten", slik Dotten la opp til.

Jeg skjønner heller ikke poenget i å grave opp denne debatten igjen når jeg likevel bare gjentar meg og tilogmed erklærte meg ferdig med denne tråden.

 

Jeg forbyr f.eks ikke McDonalds å forsvare kritikk i TV-Debatter, avisinnlegg og lignende.

DET ville vært kutt i ytringsfrihet.

 

Reklamer er for kunstig satt opp, og ofte har ikke bedriften engang noenting med reklamen ettersom reklamebyråer og kreative markedsfolk står bak reklamene. For bedriftene er reklamene kun markedsføring. Ikke noe kutt i deres rett til å tale for bedriften.

 

Synes forsåvidt Wikipedia sin definisjon er fin:

"Budskap på betalt plass i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon"

 

Caplex sin:

"reklame (av lat. reclamare, rope, skrike), kunngjøring for å henlede allmennhetens oppmerksomhet på en vare, en forretning, en bedrift, et sted osv. R. inngår som en del av en bedrifts markedsføring."

 

S,