Kan menneskeøyets egenskaper måles i megapixler?

[Trusestrikk]

Har hørt rykter om at menneskeøyet ikke kan oppfatte mer enn 64 megapixler...

 

noen som vet noe om dette?

 

Edit: Har fått litt kritikk for å poste denne tråden her ser jeg, men visste ikke om noen andre steder å poste det, samt at hvem vet vel mer om oppløsning og optikk enn speilrefleks-gjengen?

Endret 30. juni 2006 av Trusestrikk

[riktig]

Jeg vil si at det er tullball. En pixel er ikke en definert størrelse, og øyets "oppløsning" kan derfor ikke måles deretter. En digital sensor er overlegen når det gjelder forstørrelse, da vi ikke kan zoome inn uten å begeve oss. Derimot har øyet enormt stor "blender", kjapp "autofokus" og høyt dynamisk omfang.

[Upsaker]

Og i tillegg hører ikke denne posten hjemme i Speilrefleksforumet

[tolsen]

Kan vel se på øyets "staver og tapper" som pixler?

 

http://www.fysikknett.no/sansene/syn2.php?menuid=4

 

Uansett, når man overstiger et visst antall pixler vil man vel ikke merke forskjell så lenge man ikke "zoomer inn".

 

Et bilde på 10x15 cm tatt med et kamera med 8Mpx hadde vel sett helt likt ut som et tatt med et kamera på 100Mpx (hvis de hadde eksistert)

[Litejk]

Øyet har enormt bra fargegjengivelse og bruker menneske objektivfatningen

 

Den har autofokus så presis at du klarer å fokusere på en liten mygg som er flere meter framfor deg.

 

Men du har liten mulighet til å endre blender, så du får veldig liten bokeh når du fokuserer på ting!

 

Å plassere denne tråden er egentlig ganske så teit!

Det har lite med kamera å gjøre, selv om øyet er et slags objektiv.

Men det betyr ikke at vi kan ta bilde med kroppen vår som et kamera gjør.

[Kjetil-H]

Det jeg har hørt nevnt, er et synsfelt tilsvarende brennvidde på rundt 17mm på 35mm-formatet og en blender mellom et sted mellom 2.8 og 4. De faktiske tallene kan være vanskelig (og uinteressante for sammenlikning) å regne ut, da opptaksmediet er kurvet langs baksiden av øyeeplet.

Innenfor synsfeltet varierer fargesensitivitet og evne til å se annet enn bevegelse en god del, slik at en også - alt etter hvor fokusert man stirrer - kan føle at lengre brennvidder som 35mm, 50mm og 85mm virker som naturlige perspektiv (her er det hjernen som gjør noe tilsvarende digital zoom).

 

Jeg vil ikke si øyet har lynkjapp autofokus, men vi bruker vel en hybrid mellom målsøker- og kontrastoppfatningsprinsippene, som kombinert med stor dybdeskarphet gjør at vi sjelden opplever noen problemer. For å se øyets "bokeh", hold en finger så nært det ene øyet du kan fokusere, lukk det andre, fokuser på fingeren og betrakt bakgrunnen. Den vil da være betydelig ute av fokus, og ha forholdsvis nøytral "bokeh".

 

Mvh

Kjetil

[allanalda]

Det jeg har hørt nevnt, er et synsfelt tilsvarende brennvidde på rundt 17mm på 35mm-formatet og en blender mellom et sted mellom 2.8 og 4. De faktiske tallene kan være vanskelig (og uinteressante for sammenlikning) å regne ut, da opptaksmediet er kurvet langs baksiden av øyeeplet.

Innenfor synsfeltet varierer fargesensitivitet og evne til å se annet enn bevegelse en god del, slik at en også - alt etter hvor fokusert man stirrer - kan føle at lengre brennvidder som 35mm, 50mm og 85mm virker som naturlige perspektiv (her er det hjernen som gjør noe tilsvarende digital zoom).

 

Jeg vil ikke si øyet har lynkjapp autofokus, men vi bruker vel en hybrid mellom målsøker- og kontrastoppfatningsprinsippene, som kombinert med stor dybdeskarphet gjør at vi sjelden opplever noen problemer. For å se øyets "bokeh", hold en finger så nært det ene øyet du kan fokusere, lukk det andre, fokuser på fingeren og betrakt bakgrunnen. Den vil da være betydelig ute av fokus, og ha forholdsvis nøytral "bokeh".

 

Mvh

Kjetil

6390135[/snapback]

[allanalda]

Følger denne debatten som flere andre debatter på forumet og det er en sann glede: Utrolig lærerikt!

Når det gjelder "øyet" og hva det fanger inn, (pixler i " i øyet" )etc. så er det nok en gammel lærdom at ingen oppfatter en farge likt. Kanskje har man her beveget seg ut over den fototekniske side i Forumet?

quote=allanalda,27/06-2006 : 09:16]

Det jeg har hørt nevnt, er et synsfelt tilsvarende brennvidde på rundt 17mm på 35mm-formatet og en blender mellom et sted mellom 2.8 og 4. De faktiske tallene kan være vanskelig (og uinteressante for sammenlikning) å regne ut, da opptaksmediet er kurvet langs baksiden av øyeeplet.

Innenfor synsfeltet varierer fargesensitivitet og evne til å se annet enn bevegelse en god del, slik at en også - alt etter hvor fokusert man stirrer - kan føle at lengre brennvidder som 35mm, 50mm og 85mm virker som naturlige perspektiv (her er det hjernen som gjør noe tilsvarende digital zoom).

 

Jeg vil ikke si øyet har lynkjapp autofokus, men vi bruker vel en hybrid mellom målsøker- og kontrastoppfatningsprinsippene, som kombinert med stor dybdeskarphet gjør at vi sjelden opplever noen problemer. For å se øyets "bokeh", hold en finger så nært det ene øyet du kan fokusere, lukk det andre, fokuser på fingeren og betrakt bakgrunnen. Den vil da være betydelig ute av fokus, og ha forholdsvis nøytral "bokeh".

 

Mvh

Kjetil

6390135[/snapback]

6391216[/snapback]

[Litejk]

Men at øyet har en blender på mellom 2.8-4 vil jeg da si er feil, for vi klarer å se mye bedre enn et objektiv gjør i dårlig lys, og vi trenger ikke endre isoverdien

[Upsaker]

Men husk at vi ikke har noen lukkertid da..

[medi8or]

Men at øyet har en blender på mellom 2.8-4 vil jeg da si er feil, for vi klarer å se mye bedre enn et objektiv gjør i dårlig lys

6393484[/snapback]

Men det har vel ikke noe med objektivet og blenderen på øyet og gjøre, men lysfølsomheten til filmen/sensoren/netthinnen. Og eventuelt prosessor i kameraet og hjernen i mennesket...

[SNratio]

Men at øyet har en blender på mellom 2.8-4 vil jeg da si er feil, for vi klarer å se mye bedre enn et objektiv gjør i dårlig lys, og vi trenger ikke endre isoverdien

6393484[/snapback]

Nattsyn varierer jo veldig, og sk synspurpur bygger seg opp i løpet av minutter - dermed vil jeg si at vi både er ulikt isoinnstilt default (bl.a i forhold til retinolstatus) og har ulike justeringsmuligheter. Dessuten har vi forholdsvis lite kornstøy, men desto mer fargestøy på høy ISO, så vi er Canon-modeller alle ihop?

 

Det som gjør at kamera-analogien virkelig bryter sammen, er at det sendes mye mer signaler TIL øyet enn det går FRA det. Vi bygger opp et bilde, mye mer enn passivt å motta det. Sånn jukser ikke engang de mest tvilsomme kamerafabrikantene!

[Anew]

De berømmelige stavene og tappene er jo hhv. øyets høy- og lav-iso sensorer. Det er bare på "lav iso" vi ser i farger (derfor er alle katter grå i mørket)... Tror ikke Canon hadde sluppet den modellen på markedet.

 

I følge en eller annen artikkel jeg leste på Wikipedia har øyet et dynamisk omfang på ca. 6.5 blendertrinn (altså dårligere enn en 2004-modell som D70 på ISO 800), og største blender (pupill-åpning) er litt over 2... Litt konflikt mellom kildene tydeligvis.

 

Så hva skal man med Canon 5Ds enorme dynamiske omfang om ikke øyet klarer å oppfatte det?

Endret 27. juni 2006 av Anew

[riktig]

Vi har vel også en overlegen lysmåling. Dårlig med utbrente partier i synet, for å si det sånn, selv om sterke gjenskinn blir for skarpe til at vi "gjennomskuer" dem.

 

Øyet blir vel mer sammenlignbart med et videokamera enn et fotoapparat.

[Kjetil-H]

Når dere begynner å diskutere dynamisk omfang - husk evnen vi har til å tilpasse oss til det materialet som blir presentert. Stirr på en sterk lyskilde (relativt sterk - en bør ikke se rett mot sola) en stund og lukk deretter øynene. Nå vil et omriss av lyskilden vises i negative farger mot den mørke bakgrunnen øyelokkene danner.

Stirr lenge på et norsk flagg og se deretter mot en hvit flate. Nå vil et skygger av flagget i komplimentærfarger vises over den lyse flaten. Bruk et flagg i komplimentærfarger som utgangspunkt, og du vil kunne se det norske flagg over den lyse flaten.

 

Jeg kan ikke nok om øyets oppbygning til å si om det er øyet som justerer sensitiviteten til områder av netthinna eller om det er hjernen som danner et "filter" som behandler informasjonen fra øyet, men jeg vil tro at et fast tall for dynamisk omfang er en utilstrekkelig måte å forstå synssansen på.

 

Mvh

Kjetil

[SNratio]

Jeg kan ikke nok om øyets oppbygning til å si om det er øyet som justerer sensitiviteten til områder av netthinna eller om det er hjernen som danner et "filter" som behandler informasjonen fra øyet, men jeg vil tro at et fast tall for dynamisk omfang er en utilstrekkelig måte å forstå synssansen på.

6396345[/snapback]

Var det ikke Edvard Munch som sa noe sånt som "Jeg maler ikke det jeg ser, jeg maler det jeg så"? Den mentale og psykiske dynamikken må alltid regnes med i vårt dynamiske omfang...

[Onkel]

Bare mine 3 cents:

 

- Tettheten med tapper og staver er enormt mye større i den gule flekken (fokuspunktet), men avtar fort ut mot kantene. I synsranden ser vi jo nesten bare bevegelse. Vi jukser ved å flytte øyet raskt, søker langs høykontrast- og høyinformasjons-områder av bildet (samt bevegelse, så vi får med oss hva som endret seg siden sist), og husker stedet vi nettopp så, sånn at hjernen fyller ut detaljene for der vi nettopp fokuserte. Sånn bygges sånn opp et ekstremt detaljert helhetsinntrykk. Derfor kan du ikke sammenligne megapixler med antall tapper og staver ved å bare telle dem: skal øyets skarphet etterlignes må man kjøre på med gul-flekk-tetthet over hele bildet (siden vi kan flytte blikket over i etterkant). Da tror jeg vi snakker om en helt rabiat oppløsning.

 

- Øyet har faktisk oppskarping og støyfjerning som ligner mye på teknologien i digital støyfjerning. Lateral inhibering mellom nerveceller: nærliggende nerveceller hemmer hverandre avhengig av hvor sterkt de selv er aktiverte. Dette øker kantskarphet.

 

- Det er bare ganske tidlig i signalgangen at bildet er representert "pixel for pixel", altså per tapp og stav. Veldig fort går mange nerveceller sammen og representerer bildet i overordnede enheter: spatiale frekvenser (ikke som i bølgelengder i lys, men på lignende måter som i JPEG-komprimering), bevegelsesenheter (som dermed slipper å lese av objektet hele tida fordi det forutsies hvor det bevegerseg) og forskjellige utfyllinger (som å regne med at områder er fylt av samme tekstur, uten å gidde å lese av absolutt alt, eller å hente informasjon fra konsepter vi allerede har lagret, som at vi regner med at skyggen på stolen i kanten av synsfeltet er den svarte katta vår). Så ja, vi forventer og konstruerer mye mer av bildet enn vi egentlig ser. Kameraer må kompensere med mye større presisjon, fordi alt må representeres på basic-nivået, mens hjernen sparer enormt mye informasjonsprosessering på å ha gjort unna mesteparten på forhånd.

Endret 27. juni 2006 av Onkel

[riktig]

Jeg kan ikke nok om øyets oppbygning til å si om det er øyet som justerer sensitiviteten til områder av netthinna eller om det er hjernen som danner et "filter" som behandler informasjonen fra øyet, men jeg vil tro at et fast tall for dynamisk omfang er en utilstrekkelig måte å forstå synssansen på.

6396345[/snapback]

Var det ikke Edvard Munch som sa noe sånt som "Jeg maler ikke det jeg ser, jeg maler det jeg så"? Den mentale og psykiske dynamikken må alltid regnes med i vårt dynamiske omfang...

6396460[/snapback]

"I like to remember things my own way. How I remembered them, not necessarily the way they happened", for å sitere Andrzej Dragan, som igjen siterer godeste David Lynch.

[opsahle]

Men husk at vi ikke har noen lukkertid da..

6393587[/snapback]

 

 

Ehr.. jo, til en viss grad har vi det. Ligger vel på ca 60-80 hertz (varierer etter lysmengde, samme som på videokamera). Dette ser du selv ved feks flimring på interlaced tv'er eller ved å føre en blyant opp og ned forand øynene dine.

[Onkel]

Dette ser du selv ved feks flimring på interlaced tv'er eller ved å føre en blyant opp og ned forand øynene dine.

6398125[/snapback]

 

...prøv etterpå å gjøre det samme i en ikke-flimrende lyskilde (altså en som ikke har noe med vekselstrøm å gjøre), feks i sollys.

Endret 28. juni 2006 av Onkel