Gå til innhold

Hva skaper gravitasjon?


Anbefalte innlegg

I følge Einstein (tror jeg det var :p) kan man jo si at dess større masse en planet har, dess kraftigere er gravitasjonen til planeten. En måte å illustrere dette på er at en kan tenke seg en stor tung blykule som legges på en gummimatte. I gummimatta vil det da komme en grop rundt kula, som kan sies å være "gravitasjonsfeltet"; der de gjenstandene som kommer innenfor her, og som ikke har et særlig stort gravitasjonsfelt selv, vil falle ned i gropen til (trekkes til) blykula.

 

(Har forresten dette blitt testet? Det er vel ikke vanskeligere å teste dette her enn at en tar med seg en kanonkule og et sandkorn ut i verdensrommet, for så å legge sandkornet ganske nær kanonkula, og se om det tiltrekkes?)

 

Men; er denne teorien helt ene og alene det som avgjør gravitasjonen til en planet? For ettersom jeg har forstått har ikke denne teorien noen forklaring på f.eks. hvorfor jorden har 2 poler...

 

Det jeg egentlig lurer på er om forskerne har alle svarene på spørsmål om planetenes gravitasjon, eller om det fortsatt er mye ukjendt terreng innenfor området?

 

(Hva om eksempelvis jordens rotasjon rundt sin egen akse også har noe å si på gravitasjonen. Da kan en jo se på nord og sør-polen som to deler av jorden som roterer omvendt av hverandre (se for deg at jorden deles i 2 og sør-polen "brettes" opp til å ligge likt med nordpolen), noe som da kan være årsaken til at vi har 2 forskjellige poler?!)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
(Har forresten dette blitt testet? Det er vel ikke vanskeligere å teste dette her enn at en tar med seg en kanonkule og et sandkorn ut i verdensrommet, for så å legge sandkornet ganske nær kanonkula, og se om det tiltrekkes?)

6308049[/snapback]

Man trenger vel ikke reise ut i verdensrommet for å verifisere gravitasjonskraften. Alt man behøver er et tre, et eple, samt en sovende Newton. For øvrig var det også Newton som viste at alle legmer, også en kanonkule, har en iboende tiltrekkingskraft til andre legmer.

 

Men; er denne teorien helt ene og alene det som avgjør gravitasjonen til en planet? For ettersom jeg har forstått har ikke denne teorien noen forklaring på f.eks. hvorfor jorden har 2 poler...

6308049[/snapback]

Dette har ikke noe med gravitasjonen som sådan å gjøre. Jorden har, i tillegg til et gravitasjonsfelt, òg et elektromagnetisk felt. Hva som forårsaker dette feltet er verre å svare på, meg bekjent strides sågar de lærde om denne saken, men slik jeg har forstått det kan man sammenlikne jordens kjerne med en gigantisk dynamo som genererer elektrisitet og følgelig fungerer som en kolossal elektromagnet.

Lenke til kommentar

Såvidt jeg har forstått, så er gravitasjon et uforklarlig fenomen. Det er lett å verifisere det, men verre å forklare det. Dette er bare noe jeg hadde i hukommelsen en eller annen plass, vet ikke hvor jeg hørte det.

Lenke til kommentar

Problemene med gravitasjon er vel bla hvorfor den er så svak og hvordan den formidles. En ser vel for seg at hvert legeme sender ut "gravitoner" som forteller andre legemer å trekke mot det første legemet, men ingen kan påvise disse "gravitonene". Og hvis de i det hele tatt finnes, hvilken hastighet går de med da? Og kan en beskytte seg mot de på samme mot som mot fotoner?

 

Kraften til gravitasjonen er nemlig latterligt svak i forhold til de andre kreftene som sterk/svak kjernekraft f. eks. Og hvis solen skulle "poffe" bort, ville da gravitasjonen for jorda mot sola forsvinne samtidig som lyset eller med en gang solen forsvant? Og en kan jo lett beskytte seg mot f. eks fotoner med en flate papp, hva om en kan blokkere vekk gravitoner med en skjold av energi elns og være fri for tyngdekraften?

Endret av Blib
Lenke til kommentar

Kom forresten til å tenke på noe. Tyngekraft rommer jo en enorm potensiell energi. Dvs "gravitetsforskjeller" mellom to gjenstander (f.eks. jorden og en måse som nettopp har besvimt) utlignes jo alltid og befrir energi. Kan dette sammenlignes med spenningsforskjeller mellom to punkter i en elektrisk krets, kanskje?

Lenke til kommentar
Og hvis solen skulle "poffe" bort, ville da gravitasjonen  for jorda mot sola forsvinne samtidig som lyset eller med en gang solen forsvant?

6308649[/snapback]

Hvor raskt gravitasjonsfeltet oppdateres er noe en selv i dag ikke kan fastslå med sikre, empiriske bevis, men de fleste forskere antar det holder en hastighet omkring/lik lysets.

Det var først med den generelle relativitetsteori at en fikk en teori som stemte overrens med mange observasjoner og som forutsa at gravitasjonskraften har en hastighet, enskjønt også Newton forsøkte å påvise det samme.

Lenke til kommentar
I følge Einstein (tror jeg det var :p) kan man jo si at dess større masse en planet har, dess kraftigere er gravitasjonen til planeten. En måte å illustrere dette på er at en kan tenke seg en stor tung blykule som legges på en gummimatte. I gummimatta vil det da komme en grop rundt kula, som kan sies å være "gravitasjonsfeltet"; der de gjenstandene som kommer innenfor her, og som ikke har et særlig stort gravitasjonsfelt selv, vil falle ned i gropen til (trekkes til) blykula.

 

(Har forresten dette blitt testet? Det er vel ikke vanskeligere å teste dette her enn at en tar med seg en kanonkule og et sandkorn ut i verdensrommet, for så å legge sandkornet ganske nær kanonkula, og se om det tiltrekkes?)

Gummimatte eksempelet blir ikke helt rett siden det lille objektet også vil påvirke det store (slik som f eks månen og jorda begge påvirker hverandre selv om jorda er betydeligt større). Et objekt kan ikke bli for lite til å påvirke et annet objekt, men det vil jo bli mindre kraft til å sette mer masse i bevegelse. Så slik jeg ser det vil et objekt som er dobbelt så stort som et annet gi det 4 ganger så stor fart som det selv får av det lille objektet (dette er bare noe jeg tror og har ingen ting til å støtte opp under dette).

 

Edit: Farten vill ikke 4 ganger så stor dersom objektet er dobbelt så stort slik som jeg skrev over. Gravitasjons krafta vil selvfølgelig påvirke hele massen og hvor stor denne er har da ingen betyding. Jeg ender altså opp med å si at faktoren mellom akselerasjonen på de to objektene likevell er samme som faktoren mellom objektenes masse.

 

Men; er denne teorien helt ene og alene det som avgjør gravitasjonen til en planet? For ettersom jeg har forstått har ikke denne teorien noen forklaring på f.eks. hvorfor jorden har 2 poler...

Masse tiltrekker masse og mengden av masse vil derfor og bestemme tiltreknings krafta. Polene har ingen ting med gravitasjon å gjøre, men derimot elektromagnetisme som folk allerede har nevnt.

 

(Hva om eksempelvis jordens rotasjon rundt sin egen akse også har noe å si på gravitasjonen. Da kan en jo se på nord og sør-polen som to deler av jorden som roterer omvendt av hverandre (se for deg at jorden deles i 2 og sør-polen "brettes" opp til å ligge likt med nordpolen), noe som da kan være årsaken til at vi har 2 forskjellige poler?!)

6308049[/snapback]

Jordas rotasjon har ingen ting å si på gravitasjons krafta egentlig. Men den vil føre til g krefter ut fra jorda og vil derfor motvirke gravitasjonen litt. Om jeg ikke husker feil fører dette til en merkbar forandring. Jeg mener også å huske at jorda faktisk ikke er helt rund, men med en slags 0 form som fører til at det er lenger rundt ekvator en om man trekker en lingje rundt jorda gjennom syd og nordpol. Jeg kan ha feil, men orker ikke sjekke opp i dette nå.

 

Og hvis solen skulle "poffe" bort, ville da gravitasjonen  for jorda mot sola forsvinne samtidig som lyset eller med en gang solen forsvant?

6308649[/snapback]

Hvor raskt gravitasjonsfeltet oppdateres er noe en selv i dag ikke kan fastslå med sikre, empiriske bevis, men de fleste forskere antar det holder en hastighet omkring/lik lysets.

Det var først med den generelle relativitetsteori at en fikk en teori som stemte overrens med mange observasjoner og som forutsa at gravitasjonskraften har en hastighet, enskjønt også Newton forsøkte å påvise det samme.

6308776[/snapback]

Da måtte man i såfall få solens masse til å plutselig opphøre, som kjent er det energi i masse og for at denne massen skal opphøre må i såfall energien frigjøres (men vil massen faktisk opphøre eller bare skifte form til en annen masse?) og dersom dette skulle skje ville nok det syyyyke mengdene med energi som ville blitt slyngt mot oss både blåst oss i biter og trøkt oss greit utover. Men ja, dersom man får massen til å forsvinne må jo nesten gravitasjonen forsvinne og.

 

Men du tenkte vel egentlig mer på gravitasjonens fart. Dette burde egentlig vere muligt å måle ved f eks å måle månens posisisjon og retningen på månens gravitasjon her på jorda, månens fart og avstand til jorda. Ville blitt mye det samme som at man kan bereine farten til et lyd om man hører lyden av et fly og man har den faktiske posisjonen på flyet nå, hører hvor lyden fra et kommer ifra, flyets fart og vet avstanden til flyet. Da vet at man finner vinkelen mellom lyden og faktisk posisjon, ved hjelp av å vite avstanden til flyet rekner man ut avstanden den har kjørt og ved å rekne ut tida flyet brukte på denne avstanden har man tida lyden bruker på avstanden mellom flyet og deg. Men vil nok tro at gravitasjon beveger seg med samme fart som lys og annen stråling.

 

Edit: la inn den merka rettelse i teksten

 

Edit 2: Kom til å tenke på noe. Det sies jo at enhver kraft må ha en tilsvarende motkraft. I alle for at en akselerasjon skal oppstå...... F eks når du slår ut i lufta blir du trykt bakover med samme kraft som handa di trykkes fremmover med. Merker det kanskje best om du hadde gjort det i verdensrommet. Om du i vektløs tilstand når du bare svevde rundt hadde kasta et objekt med samme masse som deg ville du ha oppnådd samme fart som objektet i motsatt retning. Hva er gravitasjonens motkraft?

Endret av 2laggy2follow
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...