Muntlig i Nyere Historie.

[Snusi]

Som nevnt tidligere i tråden, ta med krigsoppgjøret etter WW1.

Skal du skrive om antisemittismen, ta med den gjengse oppfattelsen av jødene.

Skal du skrive om raseteorier, ta med raseteoriene etter Darwins bok.

Dette er nødvendig for å forstå nazismen.

Men det viktigste var nok den ydmykelsen tyskerne hadde blitt utsatt for (tyskerne er stolte). Hele oppgjøret etter WW1 må med.

 

Kan ikke så mye om mellomkrigstiden, men en del om ideologien. Hjelper gjerne der

[Stoic]

Takk skal du ha:)

 

Er klar over Versaillestraktaten, og at den er veldig viktig.

 

Har noen punkter her. Er de ok?

 

Et viktig spørsmål angående nasjonalsosialismen er hvilke av faktorene som fremmet dets suksess, ikke bare i Tyskland, men også i andre europeiske land (på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet fant man nazilignende bevegelser i land som Sverige, Storbritannia, Italia, Spania og USA) på 1920-tallet og 1930-tallet. Slike suksessfaktorer kan ha inkludert:

økonomisk ruin over hele Europa etter den første verdenskrig

mangel på politisk orientering blant mennesker etter sammenbrudd av monarkiet i mange europeiske land

en oppfatning av at det befant seg uforholdsmessig mange jøder innenfor den tyske overklassen

påstander om at jøder som involverte seg i første verdenskrig profitterte på dette

sosialismen eller sosialistisk retorikk appellerte til den tyske arbeideklassen

ydmykelsen påført Tyskland av Versailles-traktaten

avvisningen av kommunismen (spesielt omfordeling av verdier) og oppfattelsen av at sosialismen og kommunismen var jødiskinspirert og ledet av jøder; herav nazistenes bruk av termen jødebolsjevik

det uforsonlige jødehatet

børskrakket på Wall Street i 1929

[Snillingen]

Du bør kanskje ha med at fascismen ofte slo i gjennom der hvor demokratiet var svakt eller i begynnelsesfasen.

Endret 14. juni 2006 av Snillingen

[McFly]

Dette betyr jo bare at bøndene måtte velge mellom pest og kolera, ikke at de to ideologiene faktisk er stikk motsetninger.

 

De var stikk motsatt i den perioden. Det som ser ut til å være over liberalisters fatteevne, var at liberalismen på den tiden var borte som politisk alternativ. Da sto man igjen med sosialismen og konservatismen.

 

Det finnes sikkert ulikheter mellom fascismen og kommunismen, men at de er stikk motsetninger stemmer nok ikke. De er begge totalitære, altruistiske og kollektivistiske, noe "hvor nasjonalismen stod sterkt" jo viser.

 

Nå er jo libertarianismen også totalitær i og med at den ikke tillater demokrati hvor andre partier enn libertarianske kan få makt. Når det gjelder "altruisme" og "kollektivisme" så er det i stor grad retorikk som objektivister slenger rundt seg i hytt og pine. Mange vil også hevde at kapitalismen er altruistisk, fordi de med lavere markedsverdi må jobbe for en lønn som er lav i forhold til den innsats som de yter.

[T.F.T]

De var stikk motsatt i den perioden.

Sier du at fascisme var noe annet på denne tiden enn det den er i dag?

 

Når det gjelder "altruisme" og "kollektivisme" så er det i stor grad retorikk som objektivister slenger rundt seg i hytt og pine.

Javel, men er det rart? Det er jo ingen tvil om at venstresiden propaganderer disse idèene. Endret 14. juni 2006 av T.F.T

[Stoic]

Hmm. Ingen som har synspunkter på noen av de punktene jeg nevnte i sted?

[klilleng]

Hmm. Ingen som har synspunkter på noen av de punktene jeg nevnte i sted?

6306067[/snapback]

Ikke for å være negativ, men jeg tror at den generelle holdningen her er at leksehjelp er det ikke mange som gidder å bruke for mye tid på.

 

Punktene dine er sikkert greie. På muntlig eksamen (på videregående?) er det som oftest ikke så veldig mye tid til rådighet, så du blir nok ikke spurt om så veldig mange detaljspørsmål. Lærer du deg det som står i læreboka, så er du sannsynligvis rimelig safe.

[Stoic]

Ang. leksehjelpen, som du kaller det, forstår jeg det. Jeg satser ikke på å få vite det jeg må til eksamen her. Ser heller på det som ett sted hvor jeg kan få noen tips. Jeg har funnet det meste selv, og har startet med å skrive ned det jeg bør få frem som besvarer problemstillingen.

 

Det er på vgs ja. Vi har 15 min. til å fremføre oppgaven og 15 min. hvor sensor og faglærer spør oss fra det vi har pressantert.

[Snillingen]

Hmm. Ingen som har synspunkter på noen av de punktene jeg nevnte i sted?

6306067[/snapback]

 

Om du skal nevne Tyskland og Versaillestraktaten så burde du kanskje nevne Italia også. Italia ble jo også skuffet over hva de fikk etter 1. VK selv om defikk nesten alt de var lovet. De klagde også over at de ikke fikk havnebyen Rijeka i Kroatsia selv om de aldri ble lovet den. Italierne trodde at siden de hadde hatt store tap under 1. VK så hadde de krav på områdene de ønsket, mens resten av seierherrene mente at de burde ta til takke med hva de fikk siden de ikke hadde gjort så mye nytte for seg mot Østerike-Ungarn. Du kan også nevne at Italienerne som så mange andre så litt for mye tilbake til sin storhetstid.

 

Edit:

Nå vet ikke jeg hva som forventes på en eksamen inyere historie med forberedelsestid, men kanskje du burde tenke litt på i hvor stor grad du synes Versaillestraktaten var med på å få fascismen og nazismen til å blomstre og om den egentlig var så urettferdig.

 

Angående jødene i Tyskland så kan du nevne at de før første verdenskrig var generalt mer integrert i samfunnet enn i andre land. Du kan kanskje nevne hvorfor du tror dette endret seg frem til 2. VK

Endret 14. juni 2006 av Snillingen

[Stoic]

Hmm. Ingen som har synspunkter på noen av de punktene jeg nevnte i sted?

6306067[/snapback]

 

Om du skal nevne Tyskland og Versaillestraktaten så burde du kanskje nevne Italia også. Italia ble jo også skuffet over hva de fikk etter 1. VK selv om defikk nesten alt de var lovet. De klagde også over at de ikke fikk havnebyen Rijeka i Kroatsia selv om de aldri ble lovet den. Italierne trodde at siden de hadde hatt store tap under 1. VK så hadde de krav på områdene de ønsket, mens resten av seierherrene mente at de burde ta til takke med hva de fikk siden de ikke hadde gjort så mye nytte for seg mot Østerike-Ungarn. Du kan også nevne at Italienerne som så mange andre så litt for mye tilbake til sin storhetstid .

6306260[/snapback]

 

Ja, og dette førte til en missnøye blant folket. De mente at den Italienske regjering kastet seg ut i en meningsløs krig.

[Suppelars2k]

Aner ikke hva som er sagt her allerede, men få med at Versaillestraktaten var med på å skape grobunn for fremveksten av nazismen som maktfaktor i tysk politikk, men det var nok den dårlige OPPFØLGINGEN av traktatens restriksjoner som var mest avgjørende.

[Stoic]

Hei igjen alle sammen. Har skrevet ned en del på Word, så om jeg hadde fått tilbakemelding på dette hadde jeg blitt veldig glad

 

Dette er ikke det ferdige verket, still WIP.

 

Hva var grunnen til at nazisme og fascisme spredde seg til flere land enn Tyskland og Italia. I landene Sverige, Storbritannia og Spania, var det nazibevegelser på 20 og 30 tallet. Til dette er det flere grunner.

 

1. Økonomisk ruin over hele Europa etter den første verdenskrig

 

a. De skadene som krigen påførte Europa, var enorme. Nord-Frankrike var ødelagt, og tyskland måtte betale enrome summer i erstatning.

 

2. Mangel på politisk orientering blant mennesker etter sammenbrudd av monarkiet i mange europeiske land.

 

a. Det var en usikkerhet i mange land om hvilke politiske ideologier man skulle følge. Mange hadde mistet tilliten til de politiske partiene som var, og nå kom kommunismen og sosialdemokratene på banen samtidig som fascismen. Sosialdemokratene ønsket å forandre samfunnet gjennom grunnlegende reformer, kommunistene la vekt på revolusjon og klassekampen, mens fascistene vektla ett totalitært samfunn hvor en sterk leder kunne rydde opp i kriser. Fascismen appelerte til folket (spesielt bøndene), med av de gikk ut som motstandere av sosialdemokratene og kommunistene. Kommunistene ville fjerne den private eiendomsretten, og dette var noe bøndene fryktet. Derfor så de på fascismen som en mulig løsning på problemene.

 

b. Tidligere ledere hadde vært handligssvake og ikke gjort ett stort inntrykk. Derfor appelerte fascismen fordi en del av ideologien var at de hadde en sterk, handlingsklar leder.

 

3. Jødene.

 

a. Nazistenes jødehat var ikke noe som var særegent med akkurat nazismen. Dette var ikke originalt, bl.a. hadde Norge en egen jødeparagraf i 1814-grunnloven. Men måten jødehatet ble proklamert i Tyskland var anderledes. Adolf Hitler mente at det fantes en jødisk sammensvergelse for å ødelegge verden, og at han hadde vitenskaplig belegg for at jødene var et lavtstående folk som var dømt til utryddelse (jf. Sosialdarwinismen). Derfor ble rasepolitikken mer gjennomført når nazismen kom på banen.

 

b. Hos fascistene var det ikke et så stort fokus på jødene som nazismen hadde, men de hadde også en rasepolitikk, og mente at ”den hvite mann” var suveren. De fikk innført raselover i 1938 etter press fra Tyskland, men hadde ikke den samme fanatiske håndhevelsen som Tyskland hadde. Alikevel var jødene veldig upopulære også hos fascistene.

 

c. Det spredde seg en myte i Tyskland om at 1. verdenskrig ble tapt p.g.a. at jøder, kommunister, anarkister og sosialdemokrater hadde dolket hæren i ryggen. Selv om dette kun var påstander uten noen form for håndfaste bevis, trodde folk på landsbygda på det som ble fortalt.

 

 

 

4. Ydmykelsen påført Tyskland av Versailles-traktaten

 

a. Tyskland måtte ta skylden for krigen. De måtte også betale enorme krigsskadeerstatning, og mistet mange landområder. I tillegg kunne tyskerne kun ha en liten hær, uten flyvåpen. Dette førte til at tyskernes stolthet ble veldig såret.

Endret 14. juni 2006 av Maddoc

[McFly]

Sier du at fascisme var noe annet på denne tiden enn det den er i dag?

 

Høyresiden var noe annet enn den var idag. Liberalismen var rett og slett død.

 

Javel, men er det rart? Det er jo ingen tvil om at venstresiden propaganderer disse idèene.

6306025[/snapback]

 

I perioder, Marx sto jo ikke for altruisme, men særinteressekamp, det samme gjorde også arbeiderbevegelsen. På samme måte snakker også høyresiden om altruisme, i og med at de hevder man skal være snill og hjelpe de fattige frivillig i et sosialdarwinistisk samfunn.

 

Når det gjelder kollektivisme så har jo deler av venstresiden lenge kritisert kapitalismen for det, blant annet "hippiekritikken" mot den amerikanske middelklassekonformismen fra og med femtitallet.

[Snillingen]

3. Jødene.

 

a. Nazistenes jødehat var ikke noe som var særegent med akkurat nazismen. Dette var noe som eksisterte i flere land, bl.a. hadde norge en egen jødeparagraf. Men måten jødehatet ble proklamert i Tyskland var anderledes. Adolf Hitler mente at det fantes en jødisk sammensvergelse for å ødelegge verden, og at han hadde vitenskaplig belegg for at jødene var et lavtstående folk som var dømt til utryddelse (jf. Sosialdarwinismen). Derfor ble rasepolitikken mer gjennomført når nazismen kom på banen.

 

6308290[/snapback]

 

Det blir vel litt misvisende siden Jødeparagrafen ble avskaffet i 1851 og etter det var jødene likestilt med dissentene

Endret 14. juni 2006 av Snillingen

[Stoic]

Ok. Redigerer det.

[T.F.T]

Høyresiden var noe annet enn den var idag. Liberalismen var rett og slett død.

Idèhistorie er ikke desverre ikke min sterke side. Det høres ut som om det ikke skilte så mye mellom typisk høyre og venstreside som det det gjører i dag, i såfall blir det jo ganske håpløst å snakke om stikk motsetninger.

 

 

I perioder, Marx sto jo ikke for altruisme, men særinteressekamp, det samme gjorde også arbeiderbevegelsen.

"Særinteressekampen"/kommunismen Marx stod for innebærer jo altruisme. Og hvor mange er det ikke av dagens Marx-tilhengere som preker altruisme? "Tjen folket!", "fellesnytte foran egennytte!" osv.

 

Det kan jo også bli litt problematisk å si at Marx faktisk drev særinteressekamp for arbeiderbevegelsen, det skaper jo ikke så mye velstand i kommunistiske samfunn at det gjør noe. Jeg vil ikke si at det er i noens interesse, eller særinteresse, å leve i fattigdom.

 

På samme måte snakker også høyresiden om altruisme, i og med at de hevder man skal være snill og hjelpe de fattige frivillig i et sosialdarwinistisk samfunn.

De på høyresiden som snakker om dette, hvor mange er de - èn prosent? Kristin Klemet?

[McFly]

Idèhistorie er ikke desverre ikke min sterke side. Det høres ut som om det ikke skilte så mye mellom typisk høyre og venstreside som det det gjører i dag, i såfall blir det jo ganske håpløst å snakke om stikk motsetninger.

 

De var motsetninger når det gjaldt synet på materiell egalitarianisme. Faktisk, så er det mye som tyder på at det er synet på egalitarianisme, ikke statlige reguleringer, som skiller høyre og venstresiden. Man kan jo si det samme idag, for idag er venstresiden langt til høyre for hva den var da. En som Tony Blair hadde vært alt for liberalistisk til å gjøre politisk karriere på tredvetallet.

 

 

Særinteressekampen"/kommunismen Marx stod for innebærer jo altruisme. Og hvor mange er det ikke av dagens Marx-tilhengere som preker altruisme? "Tjen folket!", "fellesnytte foran egennytte!" osv.

 

Nå er jo mye av dette maoisme, og Mao ødela jo Marx. Dessuten, det er fult mulig å hevde at kapitalismen også innebærer altruisme. Hvis man inkluderer andre former for makt enn tvangsmakt. Det er jo tross alt en grunn til at Ayn Rand ikke tas seriøst i samfunnsvitenskapen.

 

Det kan jo også bli litt problematisk å si at Marx faktisk drev særinteressekamp for arbeiderbevegelsen, det skaper jo ikke så mye velstand i kommunistiske samfunn at det gjør noe. Jeg vil ikke si at det er i noens interesse, eller særinteresse, å leve i fattigdom.

 

Faktisk, så ønsker mange arbeidere seg i Øst Europa seg tilbake til kommunismen. Det ironiske er jo at de ikke var fattige ifølge høyresidens egen fattigdomsdefinisjon, da så å si alle i land som DDR, Polen og Bulgaria hadde basisgodene dekket.

 

De på høyresiden som snakker om dette, hvor mange er de - èn prosent? Kristin Klemet?

6311168[/snapback]

 

De fleste på høyresiden kommer med slikt når man spør hvordan det skal gå med de svake i deres samfunn.

 

Kristin Clemet er forresten en løgner som presenterer argumenter som få virkelig tror på.