Gå til innhold

Filmer du ALDRI vil se igjen!


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Må ikke glemme Paranoid Park.

Nesten 100% sikker på at Gus Van Sant satt og røykte sokkene sine når han lagde den.

 

Det er vel heller ikke å forvente at folk som har sørstatsflagget som Avatar har sansen for homofile indie-regissører.

Lenke til kommentar

1957 filmatiseringen av Hemmingways Farewell to arms, med Rock Hudson i hovedrollen, er definitivt ikke en film jeg vil se igjen. Det er null kjemi mellom den mannlige hovedrollen Rock Hudson og den kvinnelig Jennifer Jones (kanskje ikke så rart da Rock hadde mer sansen for eget kjønn), det er rett og slett ingenting som fungerer i filmen, bortsett fra skuespillet til de italienske skuespillerne som er langt bedre enn de amerikanske stjernene.

 

http://www.imdb.com/title/tt0050379/

Endret av modin
Lenke til kommentar
P.s jeg hadde ingen anelse om at han er homofil ;)

 

Vel man skal vel ikke ha sett så mange av filmene hans for å skjønne akkurat det, gjennomgangstemaer er jo ting som nære forhold mellom menn osv. For ikke å snakke om den siste filmen hans MILK.

 

Har faktisk akkurat sett ferdig filmen nå, hadde den uten å ha fått sett den så tenkte det var en passende annledning. Jeg likte den godt, men basicly så må man være bevist på at dette er en såkalt kunstfilm, og om man ikke trent med denne film modusen og har det i bakhodet når man ser filmen er den selvsagt verdiløst. Det er viktig å være bevist på at ulykken som skjer ikke er selve poenget med filmen, det er bare et middel for å fremstille hovedpersonens følser underveis. Det er dette filmen gjenforteller og på en interesant måte, ved å gjenfortelle historien flere ganger og fylle ut detaljene underveis.

 

Selvsagt er ikke filmen et mesterverk, men det er en grei film, men klarer man ikke å sette filmen i rett modus kunstfilm moduset så er det helt klart en uinteresant film (i og med at den ikke forteller noe historie i det hele tatt). Men det er heller ikke historien som er poenget i liknende filmer som feks. Antoninios Blow Up, L Aventura og The Passesenger heller.

 

Det største problem med Gus Van Sant er hans veksling mellom modusene, og mange vet ikke helt hva de får når de ser filmene hans. Han laget først en rekke kunstfilmer så kom Good Will Hunting som er mainstream, så lager han en rekke kunstfilmer igjen, og nå plutselig Milk som er mainstream. I tillegg markedsføres Paranoid Park som en slags spenningsfilm når man ser traileren, noe som selvsagt vil føre til at den når fram til det gale publikumet. Denne filmen er "Cannes" (der den forøvrig stakk av med et par priser) og ikke "Hollywood"...

Lenke til kommentar

Gus van Sant er utrolig inkonsekvent som regissør, ja. Finding Forrester, Good Will Hunting, Milk og My Own Private Idaho stiller som gode Hollywoodfilmer som man gjerne ser for seg vinner noen Oscar. Hvis man derimot forventer å få noe sånt når man ser Elephant eller Paranoid Park... vel, da forstår jeg absolutt at man får litt sjokk og gjerne ikke liker den.

 

Og når det gjelder Psycho, så kan vi vel si at alle får bomme én gang.

Lenke til kommentar

Milk kombinerer kunstfilmens lekenhet og den alvorlige blockbusterens seriøsitet på en meget subtil måte uten at det blir en for stor kontrast. Likevel er det en liten mesterstrek å la filmen være så lett og ledig i enkelte partier, mens Sean Penn og hans rolletolkning er ditto seriøs. For helhetens skyld fungerte det meget godt og gjorde Milk til en mer light-hearted opplevelse - homobudskapet ble ikke presset opp i ansiktet. Gus Van Sant skal helt klart sjekkes ut fra min side, Paranoid Park og Elephant virker som to svært interessante filmer.

Lenke til kommentar

Paranoid Park er flott, ja. En stor favoritt her i gården. Synes van Sant klarer seg godt i både mer og mindre tilgjengelige formater. Blir kanskje litt mye homofile undertoner til tider, føler ikke alltid at de har relevans. Men joda, Gus får bestått. Må få sett Gerry snart forresten, virker interessant.

 

Milk kombinerer kunstfilmens lekenhet og den alvorlige blockbusterens seriøsitet

 

Dette her må du gjerne forklare, spesielt det siste.

Endret av athorb
Lenke til kommentar

Ble litt smør på flesk og litt mange ord uten mening der - men jeg kan saktens forsøke å forklare. Milk hadde mange elementer av kunstfilm i seg og var mye mer lett på tråden der den ikke fulgte Hollywoodmodellen like slavisk som mange andre storfilmer, mens den hadde likevel klare, seriøse undertoner der ting var gjort som i andre storfilmer. Altså kombinerte Milk for meg det beste fra kunstfilm/indie og de beste, seriøse elementene fra vanlige storfilmer. Kronglete forklart, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil hen.

Lenke til kommentar

Jeg synes det først og fremst er i det visuelle og i enkelte scener Milk har tatt kunstfilmen opp i seg, det kommer selvsagt ann på hvordan man definerer kunstfilmen, noe som alltid er like vanskelig. For det er jo en rekke ulike kunstfilm bevegelser, men som kunstfilm i den forstand at historien kommer i annen rekke og er et middel for å få til en indre sjelig granskning, så synes jeg ikke Milk er en kunstfilm. Gus Van Sant tar videre sin eksprimentering med formen fra kunstfilmen, men det er en temmelig klassisk og lettfattelig narativ om mannen Milk:

 

Som feirer 40 års dagen sin og føler seg som en taper, hvordan han bygger opp et sterk homofil grasrot bevegelse, blir en populær politikker og en godt likt nærmiljø aktivist, og hvordan han senere blir drept, men livet hans alikevel helt klar ikke hadde vært for ingen nytte.

 

Altså en klar lettfattelig historie og ikke noen veldig uklare eksistensialistiske kunstfilm trekk slik jeg ser det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...