Doktorgrad - hva kreves?

[Runar]

Har lurt på dette en stund.

Hva kreves for å ta en doktorgrad i hvasomhelst?

Og kan man ta doktorgrad i hvasomhelst, la oss si CS, WoW eller colaflasker?

 

Hvordan foregår "sermonien" og hva / hvor mye må du vise frem for at det skal bli godkjent?

[Gjest Slettet+8745264]

Leste om en kar en gang som visstnok hadde tatt en doktorgrad i "fugler som sitter på høyspentledninger". Om det var en fiskehistorie er faktisk vanskelig å vite, for det kan tas en doktorgrad i det meste..

[trulsta]

trur du først må ta en master i et fag, så må du søke om å få kunne få ta en doktorgrad. En doktorgrad er et selvstendig arbeid hvor du skal forske på noe, altså finne ut noe som ingen andre har funnet ut. Dette får du en del stipend til.

Det du skal ta doktorgrad i må selvfølgelig være faglig og falle inne under det faget du har master i.

[Fatty]

Ja, hvis man da har mastergrad i noe innen spill eller spillutvikling er det vel fullt mulig å skrive en doktorgradoppgave om Counter-Strike?

[teks]

Det er jo for eksempel fullt mulig å skrive en doktorgradoppgave om hvordan CS påvirker ungdommen, eller om dataspill i samfunnet generelt, osv. Etter å ha sett diverse eksempler på hva folk tidligere har skrevet oppgaver om, er det vel strengt tatt ingen grenser for hva man kan forske på.

[Runar]

Det er jo for eksempel fullt mulig å skrive en doktorgradoppgave om hvordan CS påvirker ungdommen, eller om dataspill i samfunnet generelt, osv. Etter å ha sett diverse eksempler på hva folk tidligere har skrevet oppgaver om, er det vel strengt tatt ingen grenser for hva man kan forske på.

6299352[/snapback]

 

Men man må først ta master i noe lignende?

 

Eller kan hvemsomhelst ta doktorgrad i hvasomhelst uten noe "forarbeid" ?

[mr. Bjerre]

Det er jo for eksempel fullt mulig å skrive en doktorgradoppgave om hvordan CS påvirker ungdommen, eller om dataspill i samfunnet generelt, osv. Etter å ha sett diverse eksempler på hva folk tidligere har skrevet oppgaver om, er det vel strengt tatt ingen grenser for hva man kan forske på.

6299352[/snapback]

 

Men man må først ta master i noe lignende?

 

Eller kan hvemsomhelst ta doktorgrad i hvasomhelst uten noe "forarbeid" ?

6300271[/snapback]

Det blir vel kanskje en master i psykologi eller noe sånnt.

[Jankee]

Det er to måter å ta ein doktorgrad på

1) Den tradisjonelle med veildere og tilknytning til ein institusjon/institutt

Her er det mindre fridom i oppgåva/problemstilling då ein er knytta ofte opp mot eit eller flerie fagfelt.

Her kreves avlagt hovudfag/master og laud eller bedre (omsatt til B med den nye skalaen)

Ein blir lønna som stipendiat der ein er tilknytta forskningsmessig, ein har også 25% undervisningplikt (ved 4 års stipendiatstilling)

 

2) Den frie metoden:

Her står ein heilt fritt og kan skrive om det ein vil, det kreves ingen utdanning/kunnskap på førehand, MEN for å avlegge oppgåva må ein vitenskapleg institusjon/insitutt (universiteta for det meste) godta oppgåva.

Det er derfor det er som oftast folk som allereie har ei doktorgrad avlegger ei slik fri oppgåve seinare.

Her har ein ingen lønn eller veileder.

 

Felles for begge

Sjølve godkjenninga av oppgåva er det ein komitee som gjer, denne består av dei fremste fagfolka på det området oppgåva handlar om.

Viss oppgåva blir godkjent så har ein disputas.

Her forsvarer ein oppgåva mot første- og andreopponent (desse sitt i komiteen som har vurdert oppgåva)

[RescueMe]

Min erfaring er at det krever total mangel på sosial intiligens for faktisk å ta en doktorgrad. Dette hindrer ikke de som har dette i å drømme om å ta en, men de har fornuft nok til å droppe det.

 

Ikke slik å forstå at Norge ikke trenger doktorgrader, det gjør vi. Men veldig få ved sine fulle fem ønsker å tilbringe flere år på et bøttekott av et kontor uten mye kontakt med omverdenen..... Muligens jeg har møtt for mange av denne sorten til å gi et objektivt svar, men faren er at jeg har rett!

[Runar]

Min erfaring er at det krever total mangel på sosial intiligens for faktisk å ta en doktorgrad. Dette hindrer ikke de som har dette i å drømme om å ta en, men de har fornuft nok til å droppe det.

 

Ikke slik å forstå at Norge ikke trenger doktorgrader, det gjør vi. Men veldig få ved sine fulle fem ønsker å tilbringe flere år på et bøttekott av et kontor uten mye kontakt med omverdenen..... Muligens jeg har møtt for mange av denne sorten til å gi et objektivt svar, men faren er at jeg har rett! 

6303901[/snapback]

 

Hva med oss som for morro skyld tenkte tanken på å ta doktorgraden i et spill eller noe annet like absurd?

[SverreD]

Hva er det no som er så fælt med å ta en doktorgrad. Det er jo bare 4 ekstra år med lønna studier der en studerer noe en virkelig er intressert i. Og som student så sitter en ikke bare på et bøttekott, en driver med masse andre ting! Hvorav festing er en viktig del. Ikke det at jeg kunne tenke meg å ta doktorgrad i et spil. Måtte heller vært noe interessant som noe innenfor fysikk.

[Blåbær]

men skolen må oxo tilby doktorgradsstudiet da og må ha en professor som veileder og som regel innebærer at man må undervise litt.

 

Det er et kjempefin måte å få lov til å forske på ting man interreserer seg for og kunne gi samfunnet masse ny kunnskap.

[Laserlasse]

Hei, du.

 

En doktorgrad er den høyeste utdanningen du kan ta i norge. Etter omleggingen / kvalitetsreformen (eller som et resultat av den) er det nå to former for doktorgrad du kan ta i norge, Philosophie Doctor (PhD) eller Dr. Philos. Tidligere kunne du ta ulike doktorgrader (Dr. Polit i samfunnsfag, Dr. Scient i naturvitenskap osv).

 

En PhD baserer seg på enten et tidligere hovedfag (Tilsvarende 6 års høyere utdanning med 2 års hovedfag) eller den nåværende mastergraden (Tilsvarende en 3 årig Bachelorgrad + 2 år med mastergrad). Du oppnår denne graden ved å gjennomføre en forskerutdanning, tilknyttet et av universitetene. Forskerutdanningen er i utganspunktet 3 år, der et halvt år utgjør ulike former for kurs (formelle metoder, faglig fordypning, vitenskapsteori og så videre), og 2.5 år er viet til et selvstendig forskningsprosjekt. I mange tilfeller er det snakk om et 4 årig stipendiat, der man i tillegg til de 3 årene har 1 år med undervisningsplikt tilknyttet en utdanningsinstitusjon.

 

En PhD stipendiat er i de aller fleste tilfeller som regel ansatt ved en institusjon, enten i form av et 4årig universitettsstipendiat, eller finansiert gjennom et forskningsprosjekt, for eksempel fra Norges Forskningsråd. Vanlig lønn for stipendiater ligger mellom 290.000 og 330.000 avhengig av hvor langt i stipendiatperioden man er kommet. Denne type stipendiater er som regel lyst ut innenfor et bestemt område, som for eksempel innenfor helseøkonomi og pedagogisk bruk av dataspill. I de aller fleste tilfellene står imidlertid søkerne fritt til å utforme egne prosjekter innenfor disse større emnene, men det varierer en god del.

 

Arbeidet består stort sett i et selvstendig forskningsprosjekt, der du utfører forskning og skriver en rapport om dette. Rapporten (Doktorgradsoppgaven) blir så bedømt av en komite, som regel bestående av nasjonale eller internasjonale eksperter (med doktogradskompetanse) innenfor et gitt fagfelt, og dersom den er funnet god nok, vil man få anledning til å forsvare oppgaven (mest et rituale) og deretter bli tildelt tittelen PhD.

 

Når det gjelder Dr. Philos, er dette så vidt jeg husker en noe friere grad, der man har anledning til å levere inn et arbeid uten å være formelt tilknyttet et universitet. Men jeg regner med at det stilles tilsvarende krav til innhold og struktur på oppgaven som det gjøres i andre tilfeller.

 

Håper det var litt informasjon om hva det går i Når det gjelder spørsmålet om du kan f eks skrive en doktogradsoppgave om Counter Strike, så er svaret på det spørsmålet helt klart ja. Men du må ha en interessant problemstilling og gjøre et vitenskapelig arbeid rundt det, noe som i og for seg ikke nødvendigvis er det enkleste å gjøre Det er også mulig å gjøre en mer teknisk oppgave, f eks å utvikle et dataspill dersom det er innenfor rammene av en eller annen problemstilling, f eks se hvordan man kan bruke dataspill til et eller annet bestemt formål innen utdanning, læring eller formidling. Kun fantasien (og de med pengene) setter grensene her.

 

Uansett - hvis du tror at en doktorgrad kan være noe for deg, får du først prøve deg på bachelor og mastergrad. Det er ikke noe som passer for alle, uavhengig av hvilke evner du måtte ha. Både doktorgradsutdanningen og en eventuelt påfølgende vitenskapelig karriære er ganske annerledes fra resten av arbeidslivet, på godt og vondt.

 

Ellers kan det nevnes at du må ha relativt gode karakterer. For det første må du naturligvis ha gode nok karakterer fra videregående til å komme inn på et passende bachelorprogram. Videre bør du helst komme gjennom både bachelor og mastergrad med C som et absolutt minimum innenfor de fagene du ønsker å ta doktorgraden i. Helst bør du ha B eller A også, men det absolutte minstekravet er C. Videre er det ofte knallhard konkurranse om stillingene, avhengig av hvilket fagområde du tilhører. Jeg deltok på et møte i dag der en rekke stipendiatstillinger ble ansatt. For to av stipendiatene (innenfor administrasjons- og organisasjosnvitenskap og sosiologi) var det henholdsvis 14 og 10 søkere, noe som i bunn og grunn tilsier at man (blant annet) må ha særdeles gode karakterer for å komme frem i konkurransen. For et annet stipendiat var det kun 1 søker, noe som antageligvis gjør det lettere å nå frem med kanskje ikke fullt så høye karakterer.

 

Så en kommentarer til et annet innlegg her

 

Min erfaring er at det krever total mangel på sosial intiligens for faktisk å ta en doktorgrad. Dette hindrer ikke de som har dette i å drømme om å ta en, men de har fornuft nok til å droppe det.

 

Ikke slik å forstå at Norge ikke trenger doktorgrader, det gjør vi. Men veldig få ved sine fulle fem ønsker å tilbringe flere år på et bøttekott av et kontor uten mye kontakt med omverdenen..... Muligens jeg har møtt for mange av denne sorten til å gi et objektivt svar, men faren er at jeg har rett!

 

Nå kan jeg ikke vite hvem du har møtt, eller i hvilke sammenhenger, men jeg kan betrygge deg med at både doktorgradskandidater og doktorer er en relativt variert gruppe mennesker, omtrent som i alle andre grupper i samfunnet. De fleste er som regel også svært engasjerte mennesker, enten i samfunnslivet, samfunnsdebatten eller engasjert på andre måter. Et minimum av 6 års høyere utdanning har også gjort de fleste av dem (eller jeg bør vel si oss) til ganske reflekterte mennesker. Jeg tør også påstå at de fleste av dem vel også har en ganske høyt utviklet sosial intelligens

 

Når det er sagt, bør det vel også sies at mange doktorer og doktogradskandidater ofte er brennende engasjert i det de holder på med, og mange er vel ofte godt på grensen til solide nerder, noe man vel i større grad finner innenfor realfagene enn f eks innenfor samfunnsfagene, men jeg tror ikke det er noe mer utbredt blant doktorer enn for andre. Du har alle slags typer.

[Deleted__-]

Hvor stor skal en doktoroppgave være da? Tipper 200 sider.

[Laserlasse]

Hvor stor skal en doktoroppgave være da? Tipper 200 sider.

6348228[/snapback]

 

Akkurat det er det vel ikke et fasitsvar på Det avhenger veldig mye av en rekke ulike faktorer. For det første er det store variasjoner mellom de ulike fagområdene;humanistiske fag har ofte betydelig lengre avhandlinger enn f eks realfagene.

 

Videre avhenger det en del av hvilken type avhandling man skriver. Vanligvis kan en velge mellom å skrive en monograf eller en artikkelsamling. En monograf kan på mange måter sammenlignes med en bok - man skriver en sammenhengende avhandling, bestående av ulike kaptiler. En artikkelsamling er basert rundt et visst antall vitenskapelige artikler (vanligvis 4-6) og et omliggende rammerverk. Monografer kan ofte strekke seg over flere hundre sider, mens en artikkelsamling kan vel i teorien bestå av et overbygg på 20-60 sider i tillegg til artiklene (som kan være alt fra 4 til 10-20 sider).

 

Men i bunn og grunn dreier det seg mer om hva man faktisk har gjort, snarere om antall sider. Du kan ha gjort ganske store og omfattende undersøkelser, og rapportere om dem på få sider, eller du kan gjøre relativt store litteraturanalyser som resulterer i et stort antall sider.

 

På instituttet mitt (Informasjons og Medievitenskap, Universitetet i Bergen) har de avhandlingene som har vært levert inn nylig, lagt på mellom 100 og 150 sider i tillegg til eventuelle appendiks. En kamerat av meg som nylig disputerte ved Kjemisk Institutt hadde rundt 60 sider i tillegg til 4 artikler.

 

Med overgangen til PhD er det vel også et ønske at oppgavene til en viss grad reduseres i omfang, selv om det vel ikke er helt klare retningslinjer for dette enda, og praksis varierer mellom de ulike institusjoene. Men alt i alt dreier det seg mer om innhold enn størrelse

[Skagen]

Stemmer det at det er letter å få jobb med en PhD-grad, samt lønna er høyere, enn dersom man har en bachlor- eller mastergrad?

Og er det kun forskning man kan jobbe med når man har en PhD-grad?

[Laserlasse]

Det kommer vel i veldig stor grad an på hvilken jobb det er snakk om

 

Tar du en doktorgrad, har du tross alt minst 8 års høyere utdanning, vanligvis mer enn dette. For en rekke stillinger vil du da i høyeste grad være overkvalifisert. Det har i alle fall vært slik frem til nå. Men omleggingen fra hovedfag til bachelor/mastergrad har gjort den "vanlige" høyere utdannelsen (hovedfag) mindre i omfang, noe som på sikt kan føre til at flere jobber vil kreve / foretrekke en PhD utdannelse.

 

I Norge er det vel foreløpig ikke noen tradisjon for å ta doktorgrader, mens hvis du ser på land som USA, vil du se at det er ganske mange PhD'er ute i arbeidslivet og at mange arbeisgivere er på jakt etter folk med såpass høy kompetanse til å besette ulike stillinger.

 

Når det gjelder hvilken jobb du kan ha, så avhenger det først og fremst av hva slags arbeid du har gjort i doktograden. Doktorgraden er først og fremst en forskerutdanning, det vil si at du ved en bestått doktorgrad har vist at du kan gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt og dermed er kvalifisert til å drive med forskning på universitetsnivå.

 

Men innenfor for eksempel oljebransjen er det ikke uvanlig at man ansetter folk med doktorkompetanse til de høyeste stillingene, og jeg tror nok at det vil bli mer og mer vanlig innenfor flere bransjer.

 

Når det gjelder lønn, så kan du nok regne med at du med en doktorgrad antageligvis stiller en del sterkere enn folk med mastergrad og spesielt bachelorgrad. Men igjen, dette avhenger veldig av bransje og om du jobber i offentlig eller privat sektor. Innenfor staten er du uansett garantert en viss minstelønn med doktogradskompetanse. Uten å ha sjekket det i det siste, tror jeg det ligger på rundt lønnstrinn 50/55, som er rundt 400.000 i året. Jobber du i det private kan du antageligvis regne med betydelig høyere lønn enn dette. Til sammenligning er du med en mastergrad garantert en statlig minstelønn rundt lønnstrinn 36-40, som plasserer deg mellom 270k og 400k.

 

Og nok en sammenligning: En nyutdannet hovedfags/mastergradskandidat med f eks informasjosnvitenskap kan regne med å begynne på mellom 320k og 400k som systemutvikler (i Bergen), med gode muligheter til å stige kraftig i løpet av relativt kort tid.

 

Så som du ser, er det ikke lett å gi noe helt konkret svar på hvordan du vil ligge lønnsmessig. Men du vil helt klart tjene mer på å ta en mastergrad enn en bachelorgrad, og en doktorgrad enn en mastergrad. Så blir det en avveining mellom 3/5 år med evt. studielån, og om du mener det veier opp.

 

Som doktorgradsstipendiat får du i alle fall lønn. Selv om jeg perosnlig mener den burde vært betydelig høyere enn det den er da (Selv har jeg i overkant av 300.000 nå).

[Heilage]

Ei kollega av mora mi (som tar doktorgrad i sykepleie nå) tar for øyeblikket sin doktograd i vaskemaskiner.

 

Men det er viktig å ha en master for å bli tatt på alvor tror jeg.