Sosialstønad for lav?

[Dragen]

God dag, folkens og andre småtroll.

 

For tiden går jeg på Sosialen (nå Oppfølgingstjenesten, men sier Sosialen), det er grunner til dette, men dette er ikke noe som hører med i denne tråden.

 

Jeg får 4300,- i måneden + husleia (som sendes til utleier). Disse 4300 kronene skal gå til alle utgifter, utenom de tingene jeg ikke kan forutse (lege, tannlege, akutt hjelp, osv).

Jeg er såpass heldig at jeg kun har 500,- i faste regninger i måneden.

Etter å ha betalt denne sitter jeg igjen med 3800,- i måneden, dette skal da gå til mat og andre nødvendigheter. Etter å ha kjøpt mat sitter jeg kanskje med 5-600,- i måneden som jeg kan bruke på de tingene jeg vil ha/gjøre.

 

Ifølge sosialkontoret skal jeg få dekt utgifter til grunnleggende livsopphold.

Vil dere si at 4300,- er for lite til dette?

 

Personlig så liker jeg å gå ut med venner, spise middag med en søt pike, eller gå på kino/kjøpe film. Til dette er det sjelden at 600,- strekker til.

 

Aetat kjører med rundt 6000,- i måneden som laveste stønad. Hvorfor skal man lide for at noe i livet skjer som gjør at du ikke kan ikke komme ut i arbeidslivet og tjene inn minimumsbeløpet til Aetat og er nødt til å gå på Sosialen for å overleve?

 

Så mitt spørsmål er: Er minimumsstønaden til Sosialen i Norge for lav?

 

 

 

(Flaming går rett til moderator)

[klilleng]

Ifølge sosialkontoret skal jeg få dekt utgifter til grunnleggende livsopphold.

Vil dere si at 4300,- er for lite til dette?

 

Personlig så liker jeg å gå ut med venner, spise middag med en søt pike, eller gå på kino/kjøpe film. Til dette er det sjelden at 600,- strekker til.

6258671[/snapback]

 

Sosialstønaden er nok ikke beregnet på byturer og utemiddager..

 

Studenter får f.eks. 80.000,- i året, og det skal også dekke husleie som du får gratis, pluss at halvparten må betales tilbake senere..

 

Aetat kjører med rundt 6000,- i måneden som laveste stønad. Hvorfor skal man lide for at noe i livet skjer som gjør at du ikke kan ikke komme ut i arbeidslivet og tjene inn minimumsbeløpet til Aetat og er nødt til å gå på Sosialen for å overleve?

Så mitt spørsmål er: Er minimumsstønaden til Sosialen i Norge for lav?

 

For kortere perioder: Neppe.

 

Hvis man skal leve på det hele livet uten andre inntekter: Muligens, ja.

[Raggie]

God dag, folkens og andre småtroll.

 

For tiden går jeg på NTH (nå NTNU, men sier NTH), det er grunner til dette, men dette er ikke noe som hører med i denne tråden.

 

Jeg får 6000,- i måneden + 8,- (for å reise hjem til moss innimellom). 3400,- går til huseier. Resternde 2600 kronene skal gå til alle utgifter, INKLUDERT de tingene jeg ikke kan forutse (lege, tannlege, akutt hjelp, osv).

Jeg er såpass heldig at jeg kun har 400,- i faste regninger i måneden.

Etter å ha betalt denne sitter jeg igjen med 2200,- i måneden, dette skal da gå til mat og andre nødvendigheter. Etter å ha kjøpt mat sitter jeg kanskje med 2-300,- i måneden som jeg kan bruke på de tingene jeg vil ha/gjøre.

 

Ifølge Lånekassen skal jeg få dekt utgifter til grunnleggende livsopphold.

Vil dere si at 2600,- er for lite til dette?

 

Personlig så liker jeg å gå ut med venner, spise middag med en søt pike, eller gå på kino/kjøpe film. Til dette er det skjer det aldri at 300,- strekker til.

 

Lånekassen kjører med rundt 3600,- i måneden som stønad. Resten er lån. Hvorfor skal man lide for at noe i livet som gavner samfunnet i så stor grad som at jeg tar høyere utdannelse...

 

Så mitt spørsmål er: Er stønaden til Lånekassen i Norge for lav?

 

 

OnTopic: Sorry, mener ikke å kuppe tråden din, så folk trenger ikke svare på dette innlegget. Men vil bare illustrere at du for det første ikke har det så ille, og for det andre burde du være takknemlig for at du får pengene... Staten kunne lett sett på de som et lån om det var for en midlertidig periode av livet ditt. Det er dessuten ikke Statens ansvar å sørge for at du får dratt på fylla eller ta med søte damer på restaurant. Staten sørger for at du har tak over hode og mat inntil du får livet ditt på rett vei igjen. Sånn jeg ser det har staten regnet 5-600 kroner for høyt...

 

Forøvrig mener jeg om min egen situasjon at Lånekassens bidrag er passe stort, selvom kanskje det kunne fulgt prisindeksen. Lånet har ligget på rundt 6000,- i ganske mange år nå etter hva jeg har hørt...

 

 

edit: typos og la til litt

Endret 7. juni 2006 av Raggie

[BonFireMan]

Jeg har et lite spørsmål om det er greit jeg tar det i denne tråden.

 

Det er på tide for meg å flytte ut hjemmefra. Jeg har gått et par måneder på VGS, men droppa ut. Nå har jeg søkt meg inn igjen, men det kommer til å bli utrolig vanskelig for meg å gå på skole OG jobbe for å få råd til husleie, mat og regninger.

 

Hvordan fungerer dette? Får man penger gratis eller må man betale tilbake? Hvor mye får man?

 

Takk

[Dragen]

Ifølge sosialkontoret skal jeg få dekt utgifter til grunnleggende livsopphold.

Vil dere si at 4300,- er for lite til dette?

 

Personlig så liker jeg å gå ut med venner, spise middag med en søt pike, eller gå på kino/kjøpe film. Til dette er det sjelden at 600,- strekker til.

6258671[/snapback]

 

Sosialstønaden er nok ikke beregnet på byturer og utemiddager..

 

Studenter får f.eks. 80.000,- i året, og det skal også dekke husleie som du får gratis, pluss at halvparten må betales tilbake senere..

 

Aetat kjører med rundt 6000,- i måneden som laveste stønad. Hvorfor skal man lide for at noe i livet skjer som gjør at du ikke kan ikke komme ut i arbeidslivet og tjene inn minimumsbeløpet til Aetat og er nødt til å gå på Sosialen for å overleve?

Så mitt spørsmål er: Er minimumsstønaden til Sosialen i Norge for lav?

 

For kortere perioder: Neppe.

 

Hvis man skal leve på det hele livet uten andre inntekter: Muligens, ja.

6258713[/snapback]

 

Jeg har gått på sosialen i ett år nå, jobbmarkedet her er så og si ikke eksisterende, og jeg har ikke råd til å flytte til f. eks. oslo da jeg ikke har nok penger til første husleia og depositum. Jeg søker på de jobbene jeg finner her, men det er ikke lett å finne seg noe når man ikke har utdannelse, eller førerkort.

Jeg sitter rett og slett fast.

 

God dag, folkens og andre småtroll.

 

For tiden går jeg på NTH (nå NTNU, men sier NTH), det er grunner til dette, men dette er ikke noe som hører med i denne tråden.

 

Jeg får 6000,- i måneden + 8,- (for å reise hjem til moss innimellom). 3400,- går til huseier. Resternde 2600 kronene skal gå til alle utgifter, INKLUDERT de tingene jeg ikke kan forutse (lege, tannlege, akutt hjelp, osv).

Jeg er såpass heldig at jeg kun har 400,- i faste regninger i måneden.

Etter å ha betalt denne sitter jeg igjen med 2200,- i måneden, dette skal da gå til mat og andre nødvendigheter. Etter å ha kjøpt mat sitter jeg kanskje med 2-300,- i måneden som jeg kan bruke på de tingene jeg vil ha/gjøre.

 

Ifølge Lånekassen skal jeg få dekt utgifter til grunnleggende livsopphold.

Vil dere si at 2600,- er for lite til dette?

 

Personlig så liker jeg å gå ut med venner, spise middag med en søt pike, eller gå på kino/kjøpe film. Til dette er det skjer det aldri at 300,- strekker til.

 

Lånekassen kjører med rundt 3600,- i måneden som stønad. Resten er lån. Hvorfor skal man lide for at noe i livet som gavner samfunnet i så stor grad som at jeg tar høyere utdannelse...

 

Så mitt spørsmål er: Er stønaden til Lånekassen i Norge for lav?

 

 

OnTopic: Sorry, mener ikke å kuppe tråden din, så folk trenger ikke svare på dette innlegget. Men vil bare illustrere at du for det første ikke har det så ille, og for det andre burde du være takknemlig for at du får pengene... Staten kunne lett sett på de som et lån om det var for en midlertidig periode av livet ditt. Det er dessuten ikke Statens ansvar å sørge for at du får dratt på fylla eller ta med søte damer på restaurant. Staten sørger for at du har tak over hode og mat inntil du får livet ditt på rett vei igjen. Sånn jeg ser det har staten regnet 5-600 kroner for høyt...

 

Forøvrig mener jeg om min egen situasjon at Lånekassens bidrag er passe stort, selvom kanskje det kunne fulgt prisindeksen. Lånet har ligget på rundt 6000,- i ganske mange år nå etter hva jeg har hørt...

 

 

edit: typos og la til litt

6258759[/snapback]

 

Jeg finner det faktisk krenkende at du har skrevet om mitt innlegg fordi du ikke gidder å skrive ditt eget.

 

OnTopic:

Jeg drikker ikke alkohol, så mitt forbruk av alkohol er ikkeeksisterende.

Og jo, staten skal sørge for at jeg ikke blir støtt ut av samfunnet pga økonomiske grunner. Det laveste livsgrunnlaget i Norge gjelder ikke for kun mat og husly.

 

Og denne satsen er også gjeldende for folk med barn, jeg har en bekjent som også går på sosialen (han fikk seg jobb forige uke, men må gå en stund til på stønad), han har en toåring og får like mye i måneden som det jeg gjør. Fordi han deler foreldreretten med barnets mor, så får han ikke barnebidrag fra staten. Men han må fortsatt betale for bleier, mat og klær til ungen.

Er summen rettferdig nå?

[Dragen]

Jeg har et lite spørsmål om det er greit jeg tar det i denne tråden.

 

Det er på tide for meg å flytte ut hjemmefra. Jeg har gått et par måneder på VGS, men droppa ut. Nå har jeg søkt meg inn igjen, men det kommer til å bli utrolig vanskelig for meg å gå på skole OG jobbe for å få råd til husleie, mat og regninger.

 

Hvordan fungerer dette? Får man penger gratis eller må man betale tilbake? Hvor mye får man?

 

Takk

6258792[/snapback]

 

Du må nok ta deg en kveldsjobb, eller ta det omvendt og jobbe på dagen og ta kveldskole.

 

Du kan også søke på borteboerstipend, men for dette gjelder egene regler.

[Dragen]

Og en annen ting, når jeg handler mat så kjøper jeg for det meste First Price (eller tilsvarende) produkter, jeg ikke råd til å kjøpe "vanlig" mat.

[Vice]

Synes ikke summen virker så ille dersom det er snakk om ett enkeltindivid. Å kjøpe "First Price" varer har jo heller ingenting med "å ha dårlig råd" å gjøre.

I spesialtilfeller hvor man har barn og ikke får barnebidrag høres det litt knapt ut ja, det er jeg enig i, men her høres det først og fremst ut som om det er en skjevhet/feil ved fordelingen av barnebidraget.

[oysfaerg]

Ingenting galt i å spise "First Price"-mat, det smaker stort sett det samme, men koster en god del mindre.

 

Med fare for å virke støtende: Hvorfor har du ikke tatt utdannelse? Da ville saken vært en helt annen...

 

Jeg synes ikke sosialstønaden er for lav i Norge, de som får den, spiller den bort og klager således også på at den er for lav (Jeg går ut fra at dette ikke gjelder trådstarter, så ikke kommenter denne).

 

Generelt sett er stønaden mer enn god nok, selv om jeg ser at denne ikke strekker til noen ganger (svigermor f.eks), og at det blir vanskelig å klare seg for så lite penger, men det blir en overgangsperiode for alle.

 

Da jeg vet lite om din situasjon (tr.starter), kan jeg heller ikke uttale meg om jeg synes at du får for mye eller for lite.

 

 

EDIT: Det å få ett barn er frivillig, og gjør du dette i en periode du har dårlig råd, synes jeg ikke synd på vedkommende

[Jarmo]

Det største problemet med sosialstøtten er at den varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner gir mer og noen mindre.

 

Etter min mening får både studenter og sosialklienter for lite å leve av, stort sett

[Dragen]

Grunnen til min manglende utdannelse er på grunn av ett dødsfall i familien, og jeg hadde ikke viljestyrke til å fortsette på skolen etter det.

Og min kroppstørrelse har ikke hjelpet mitt selvbilde gjennom barndommen (mobbing og sånt), og dette har også hjulpet med å ta livet av utdanningen min.

 

Og når det kommer til pengespill, så er min innsats ved dette ganske minimal (spiller bort kun kronestykker, aldri femmere, tiere osv, hater de fordømte kronestykkene). Og ser man på utgift/vinning ved min spilling, så kan man egentlig se at det ligger ganske likt.

 

Jeg er også enig i at First Price produkter er tilnærmet like "vanlige" produkter, men det er også noen av dem som er motbydelige (hvitosten f. eks.).

 

Siden jeg fortsatt har en bestemor, så har jeg en tendens til å få inn 500,- på kontoen ved bursdag, jul og ferier (lommepenger). Dette er ikke tillat, og Sosialen trekker da de 500,- fra stønaden min.

[oysfaerg]

Jeg foreslår at du sier opp ADSL-abbonementet du har, jeg ser at du har ADSL2+-pakken, og den er ikke akkurat gratis - Du kan gå for basic-pakken istedet - Da har du allerede der 200 kroner til å rutte med hver mnd.

[Lemkin]

Sosialstønaden er ikke for lav. Hvis du har 400-600,- til overs hver måned, hvorfor ikke spare det til neste måned? Det er ikke meningen at staten skal sponse deg for det du liker. Ingen bør legge opp livet sitt til å gå på sosialen, hvis du klarer å arbeide så må du komme deg ut i arbeid. Ta det du får, det er muligheter for å jobbe seg oppover. Bruk venner/kjente/familie/naboer etc etc til å høre om jobbmuligheter, da har du mye større sjanse for å få jobb.

[klilleng]

Det er på tide for meg å flytte ut hjemmefra. Jeg har gått et par måneder på VGS, men droppa ut. Nå har jeg søkt meg inn igjen, men det kommer til å bli utrolig vanskelig for meg å gå på skole OG jobbe for å få råd til husleie, mat og regninger.

Hvordan fungerer dette? Får man penger gratis eller må man betale tilbake? Hvor mye får man?

6258792[/snapback]

 

Du kan søke støtte fra Lånekassen. www.lanekassen.no har mer info. Du må regne med å betale tilbake en del hvis du søker om både lån og stipend.

[klilleng]

Grunnen til min manglende utdannelse er på grunn av ett dødsfall i familien, og jeg hadde ikke viljestyrke til å fortsette på skolen etter det.

Og min kroppstørrelse har ikke hjelpet mitt selvbilde gjennom barndommen (mobbing og sånt), og dette har også hjulpet med å ta livet av utdanningen min.

Det er fremdeles mulig å få seg jobb her i landet uten utdanning. Men du må sette listen ganske lavt. Vaskejobber, butikkjobber etc. Hvis du er "stor", så kanskje et flyttebyrå kunne vært noe? Eller søppeltømming? Greit at lønna i slike jobber kanskje ikke er superbra, men det er _MYE_ mer penger enn fra sosialen ihvertfall, og du får noe å gjøre også. Søppelmann tjener forresten ikke så verst..

 

Enkelte kommuner tilbyr støtte til f.eks. depositum, Trondheim gjør det ihvertfall.

 

Og når det kommer til pengespill, så er min innsats ved dette ganske minimal (spiller bort kun kronestykker, aldri femmere, tiere osv, hater de fordømte kronestykkene). Og ser man på utgift/vinning ved min spilling, så kan man egentlig se at det ligger ganske likt.

Selv kronestykker bør spares. Å gå på sosialen bør være et nødtiltak inntil du finner noe å gjøre. Og det er en illusjon at det går "opp i opp" på automatspill...

 

Siden jeg fortsatt har en bestemor, så har jeg en tendens til å få inn 500,- på kontoen ved bursdag, jul og ferier (lommepenger). Dette er ikke tillat, og Sosialen trekker da de 500,- fra stønaden min.

6259055[/snapback]

Be om å få det cash istedet.

[JBlack]

Hvis noe er galt i dette tilfellet så er det ikke beløpet penger man får fra staten, men hvor lett det er å skaffe seg strøjobber i et overregulert arbeidsmarked.

 

Jeg hadde selv for noen år tilbake ca 4000,- i måneden å rutte med etter at faste utgifter var betalt. Syntes det var helt fett. Hadde ikke noen problemer med å få endene til å møtes.

[Polarbastard]

Årsaken til at sosialstønaden er "lav" (ok for noen, alt for lite for andre) er selvsagt at dette ikke er beregnet som noen livslønn. Hvis beløpene hadde vært større hadde det statisisk sett vært flere sosialklienter enn i dag. Dette for at det hadde vært mer lukurativt å leve på denne måten.

Så man kan se den lave stønaden som et pressmiddel for å få folk til å prøve å finne andre løsninger selv, i stede for å bli "gående på sosialen" resten av livet.

 

Sett deg ned og ta et oppgjør med deg selv. Bruk tiden til å planlegge hvilken utdannelse du kunne tenkt deg til å ta. Og undersøk mulighetene til å få dekt utdannelsen gjennom folketrygden (jeg vet ikke om du er berettiget til dette, men for all del undersøk denne muligheten! ). Jeg kjenner flere som har fått 4 års høyere utdannelse dekt, og med nok penger til å leve godt under utdannelsen. Og premien kommer den dagen du står med et vitnemål i handa og kan søke på gode jobber med brukbar inntekt!

[tom waits for alice]

Det er ikke alltid at livet går den veien man ønsker. Enten man har vilje til det eller ikke. Det er derfor vi har sosialstønad.

 

Noen kommer skjevt ut fra starten. En kamerat fikk beskjed av sine foreldre at så snart han var ferdig med ungdomsskolen måtte han være med å forsørge familien. Han fikk ett år på maskin og mek, så var det rett i jobb. Oppmuntret av undertegnede flyttet han etterhvert og begynte på skole.

 

En jente jeg kjente fikk beskjed av foreldrene allerede da hun var 14 at hun fikk pelle seg ut og klare seg selv, for de hadde en ny unge på gang og trengte rommet hennes. Da er det ikke så enkelt å komme igang.

 

Jeg vet det ikke var det du spurte om. Men om den er for lav idag eller ikke, sosialstønaden her i landet kommer aldri til å bli noen kilde til velstand (unntatt for de som snylter på den og jobber ved siden av selvsagt.) Slik er det bare. det er for mange som mener (om det er med rette eller ikke) at høye stønader blir en sovepute for de det gjelder.

 

Hva jeg mener om saken er ikke så interessant. Skulle jeg mene noe så var det at vi burde gi mer til de som virkelig trenger det, og mindre til de som ikke gidder. Ja, jeg tror de finnes, jeg har kjent et par av dem i mitt liv. Problemet er selvsagt hvordan man skal skille mellom dem.

 

Men først av alt vill jeg gitt mye mer til de som ønsket å komme seg ut av situasjonen, de som vil komme seg videre i livet. Jeg ville belønnet utdannelse og endog jobb, for eksempel ved å tillate deltidsarbeid uten trekk i stønaden i en overgangsfase. Ingenting hjelper mer enn å komme tilbake i meningsfull aktivitet.

 

Jeg har levd så lenge at jeg har sett en del menneskeskjebner, deriblant min egen. Jeg har hatt flere tragiske dødsfall blant familie og folk som sto meg nær. Lysten til å sette seg ned kjenner jeg så altfor godt. Men belønningen hvis man kommer seg videre er verd strevet.

 

Utdannelsen er veien ut av elendigheten, og det er aldri for sent å begynne. Min mor kom fra en familie hvor jentene ikke skulle studere, de skulle bli gift. Hun var 35 før hun begynte å studere.

 

Jeg kan ikke understreke nok: Mangel på viljestyrke er en selvoppfyllende profeti. Jeg snakket senest idag med en bekjent som fikk nerveproblemer, han mistet jobben og følte at livet var for vanskelig til å begynne med noe nytt. Han sa noe sånt som "Jeg trodde alt skulle bli bedre om jeg bare fikk litt ro og fred og kunne sitte hjemme og stelle med mitt. Men det blir jo ikke bedre."

 

Jeg sa til ham som jeg sier til deg: Ingen kommer til å få orden på livet ditt, om du ikke gjør noe for det selv. Han var nesten 60 og snart pensjonist, og da blir jo saken en litt annen. Du er 22 og har livet foran deg. Jeg var 26 før jeg begynte å studere, etter mange år med å spelle i band og kjøre motorsykkel. Det gikk helt greit. Før jeg begynte var utsiktene en kassajobb på Rema, etterpå fikk jeg alle de utfordringer jeg kunne ønske meg, (og noen til), og lønn for strevet.

 

Finn noe som interesserer deg, ta kontakt med skolen/universitetet og få en rådgiver til å hjelpe deg med en plan, og så tar du denne med til de rette instanser og spørs om ikke det er bedre med en utdannelse enn stønad. Dersom planen er god nok og ønsket om å komme videre reelt, kan du til og med få de til å sponse utdannelsen for deg.

 

Hvis du ennå ikke er kommet over dødsfallet og mobbingen (jeg sier ikke at det er noe man kan, sånn uten videre), så kan du får hjelp med det. Men den hjelpen virker beste hvis du har et mål i livet.

 

Beklager hvis dette ikke var det du ville høre. Det er sikkert mange som har sagt det til deg før. Det er oppriktig ment, så får du heller unnskylde at det var off topic.

 

Geir

Endret 7. juni 2006 av tom waits for alice

[Pricks]

Jeg har gått på sosialen i ett år nå, jobbmarkedet her er så og si ikke eksisterende, og jeg har ikke råd til å flytte til f. eks. oslo da jeg ikke har nok penger til første husleia og depositum. Jeg søker på de jobbene jeg finner her, men det er ikke lett å finne seg noe når man ikke har utdannelse, eller førerkort.

Hva med å jobbe i butikk? Vaskejobb? Slike ting?

[reverto]

Jeg skjønner godt at det kan fortone seg som ganske enkelt for folk som ikke har vært i en liknende situasjon selv. Men det å skaffe seg en jobb, selv bare en butikkjobb eller vaskejobb, kan faktisk være ganske vanskelig. Spesielt der arbeidsmarkedet er så godt som ikke-eksisterende, som trådstarter er inne på.

 

Ang sosialstønaden synes jeg den høres grei ut. Den er, som andre har vært inne på før meg, større enn hva studenter har å leve på i løpet av en måned. Den skal vel også fungere som et påskudd for å komme seg i arbeid, slik at man får mer å rutte med hver måned.

 

Noen som vet hvordan dette fungerer som de som har barn?