Lemkin Skrevet 5. juni 2006 Del Skrevet 5. juni 2006 Dessuten er bidra feilt ord, skatt er legitimert tyveri fra staten. Jepp, overlat alle svakerestilte til seg selv, staten skal i alle fall ikke ha noen forutsetning for å hjelpe dem, og de rike skal ikke betale noe. De svakerestilte har jo selv satt seg i sin situasjon, hadde dem bare jobba hardt og starta sitt eget lille multinasjonale selskap hadde jo alt gått så bra. Mhm. Jeg også liker å sitte på min lille pengehaug med muskedunderen og se morsk ut... 6246748[/snapback] Hadde skatt handlet om å hjelpe de svake hadde vi ikke trengt å betale så mye. Dessuten har Norge som stat blitt alt for snill på hvem som skal få noe. Det er trist at 700,000 personer i arbeidsfør alder må gå på en eller annen slags for form trygd.Mange hadde nok sluppet dette hadde det ikke vært så utrolig dyrt å leve her i Norge. Ikke nok med at staten krever skatt av inntekten din, men de krever også penger for at du handler med andre.. Jeg syns fortsatt at du kan kommentere det jeg skrev tidligere: Hvis det er inntektene til dette felleskapet det snakkes så varmt om, hvorfor ikke sette ned skattene som fører til høyere aktivitet i næringslivet som igjen fører til større inntekter til staten? Å ønske og øke skattene hos enkelte rent og skjært fordi noen har mer penger enn andre er rett og slett ren jantelov og missunelse. Lenke til kommentar
klilleng Skrevet 5. juni 2006 Del Skrevet 5. juni 2006 (endret) For av 1 kr for mye tjent så blir 60% omgjort til lån. Og det er av brutto kronen.Altså skal jeg også betale skatt av samme kronen, og om det stemmer som du sa tidligere om 28% så er det igjen (100-60-28) 12%, eller 12 øre om du vil. Men som sagt har jeg hørt at skattesatsen for ca 100K mye høyere, så mitt inntrykk er at men faktisk må betale for å gå over grensen. 6246986[/snapback] 28% + 7,8% er det. 35,8% altså. Og siden de trekker av bruttokrone, så hjelper det ikke at minstefradraget er 30-60.000. Du bør muligens prøve å holde deg under grensa, hvis det ikke er snakk om en god sum.. Edit: Hvis man kun søker støtte for 1/2 år, så kan man tjene dobbelt så mye. Men det vet du sikkert. Og det lønner seg neppe med mindre man faktisk tjener rimelig mye. Endret 5. juni 2006 av klilleng Lenke til kommentar
Fin Skjorte Skrevet 5. juni 2006 Del Skrevet 5. juni 2006 (endret) 28% + 7,8% er det. 35,8% altså. Og siden de trekker av bruttokrone, så hjelper det ikke at minstefradraget er 30-60.000. Du bør muligens prøve å holde deg under grensa, hvis det ikke er snakk om en god sum.. 6247036[/snapback] Så sitter faktisk tilbake med 4,2% Jeg kommer nok ikke til å søke lånekassen for høstsemestert. Om jeg kun hadde hatt lån så hadde grensen fortsatt vært gjeldende og jeg hadde mistet stipendet for vårsem. Det vil nok ikke lønne seg i mnd frem til nyttår, men guleroten er jo mindre gjeld når jeg er ferdig utdannet! Endret 5. juni 2006 av js79 Lenke til kommentar
Osse Skrevet 6. juni 2006 Del Skrevet 6. juni 2006 Nå har jeg fylt ut selvangivelser og jobbet med årsoppgjør for bedrifter i nærmere 15 år. For vanlige lønnsmotakere er det desverre ikke mye jeg kan gjøre lengre, de fleste gråsoner er tettet. Og systemet fremstår i dag som rimelig enkelt i forhold til for 10 år siden. For næringsdrivende er det faktisk mye en dyktig regnskapsfører kan gjøre. Men her er det desverre et byråkrati uten sidestykke. Et latterlig komplisert skjemavelde, her er jeg sikker på at det sitter byråkrater og finner opp tåpelige skjema bare for å holde på jobbene sine. Det er faktisk slik at en må skrive de samme tall på 6 - 7 skjemaer bare i litt forskjellig rekkefølge. Her skulle det ikke være vanskelig å forenkle ting. Når det gjelder næringsdrivende vil jeg påstå at den mest diskriminerte gruppe i Norge er personlig Næringsdrivende, disse har ingen av de vanlige rettigheter som sykelønn, og tilnærmet ingen tygghet dersom firma går konkurs. Når det gjelder staten som kreditor og kontrollorgan så er det faktisk slik at innkreving og kontroller fra staten er unntatt vanlige regler når det gjelder gebyrer osv, her er det et meget farlig system ute å går. Her er staten både tiltalepart , jury og bøddel i samme person, med lisens til å gjøre omtrent hva de vil, dette rammer ofte mindre firma uten resussere til å få kjørt saken opp for ordinære rettsinstanser, her må det omlegging til mener jeg. Når det gjelder skattenivået generelt så syns jeg det er et rimelig greit system, dog må tilnærmingen mellom kapitalinntekter og lønnsinntkter forsterkes. Lenke til kommentar
ugotabanana Skrevet 6. juni 2006 Del Skrevet 6. juni 2006 Det er bare rett og rimelig at dem som tjener masse også betaler en større prosentandel av sin inntjening til staten enn dem som tjener mindre. 6242689[/snapback] Hvorfor skal prosent satsen økes om du tjener mer enn andre? Jeg finner seriøst ingen bra argumenter for dette, eneste som skjer er at de skatte-betalerne vi har som f. eks Fredriksen drar til Kypros eller andre skatter fordelaktige land. Lenke til kommentar
klilleng Skrevet 6. juni 2006 Del Skrevet 6. juni 2006 (endret) Jeg finner seriøst ingen bra argumenter for dette, eneste som skjer er at de skatte-betalerne vi har som f. eks Fredriksen drar til Kypros eller andre skatter fordelaktige land. 6252339[/snapback] Jeg tror ikke det var akkurat derfor han flyttet. Tror ikke han har noe problem med å unngå den typen beskatning, siden han neppe er lønnsmottaker. Men, det ryktes vel at arveavgiften var en viktig faktor. Han kunne endt opp med å betale flere millarder kroner i avgift når døtrene arver selskapene hans. Endret 6. juni 2006 av klilleng Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 7. juni 2006 Del Skrevet 7. juni 2006 Jeg finner seriøst ingen bra argumenter for dette, eneste som skjer er at de skatte-betalerne vi har som f. eks Fredriksen drar til Kypros eller andre skatter fordelaktige land. 6252339[/snapback] Jeg tror ikke det var akkurat derfor han flyttet. Tror ikke han har noe problem med å unngå den typen beskatning, siden han neppe er lønnsmottaker. Men, det ryktes vel at arveavgiften var en viktig faktor. Han kunne endt opp med å betale flere millarder kroner i avgift når døtrene arver selskapene hans. 6252362[/snapback] Haha. Til og med å ha en rik pappa koster penger i Norge. Lenke til kommentar
hda Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Flat skatt. Det eneste som rettferdig, den skjeve skattebyrden kan opprettholdes ved å beskatte forbruk. Lenke til kommentar
simen_k Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 heisann. jeg synes faktis skattesystemet i Norge gir oss en liten fordel på noen områder. 1, Sett i forrhold til sverige, så har vi mye minndre skatt på inntekta vår, enn det dem har. 2, Sett i forrhold til sverige, så har vi dobbelt med skatt på varer/tjenester i form av mva osv.. Fordel: dett gir oss sjansen til å f.eks. benytte varer og tjenester i utlandet, siden skatteavdragene våres blir gjort ved kjøp av varer, nasjonalt. Ulempe: Vi blir et av det dyreste landet å bo i. Min mening om et av områdene til vårt skattesystem Lenke til kommentar
McFly Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Flat skatt. Det eneste som rettferdig, den skjeve skattebyrden kan opprettholdes ved å beskatte forbruk. 6272022[/snapback] Hvorfor er flat skatt rettferdig? Lenke til kommentar
McFly Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Hvis man diskuterer skattesystemet bør en stille spørsmålene om hvilken rett staten har til å ta penger fra folk som er produktive, og hvordan de kan rettferdiggjøre å ta mer fra de som er mest produktive. Eller, hvilken rett har de ikke-produktive på de produktives penger? Så kan man også spørre seg hvorfor man faktisk trenger en rett for å ta penger fra noen. For at man skal trenge en rett til å ta penger fra noen, forutsetter jo faktisk at det eksisterer en form for naturgitte rettigheter som beskytter folks eiendom. Hvis ikke slike rettigheter eksisterer, så er jo ikke rett og galt annet enn det folk blir enige i seg imellom, og da er jo det å skattlegge rett hvis flertallet mener at det er rett. Slik sett ligger bevisbyrden på Smoothie og hans likesinnete. Lenke til kommentar
hda Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Flat skatt. Det eneste som rettferdig, den skjeve skattebyrden kan opprettholdes ved å beskatte forbruk. 6272022[/snapback] Hvorfor er flat skatt rettferdig? 6272172[/snapback] Hvorfor komplisere et enkelt konsept? En konstant marginal skattesats skaper forutsigbarhet samt at mulighetene til å undra skatt i form av planlegging opphører. I dag er det bare beskattningen av lønnsinntekter som er progressive, om du har kapitalintekter på 20.000 eller 300.000.000 er skatten uansett 28%. Lenke til kommentar
McFly Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 (endret) Hvorfor komplisere et enkelt konsept? En konstant marginal skattesats skaper forutsigbarhet samt at mulighetene til å undra skatt i form av planlegging opphører. Det er ikke argumenter som gjelder rettferdig i seg selv. I dag er det bare beskattningen av lønnsinntekter som er progressive, om du har kapitalintekter på 20.000 eller 300.000.000 er skatten uansett 28%. 6272251[/snapback] Joda, det virker jo instinktivt galt, at man betaler mer skatt på arbeid enn kapital, men jeg er faktisk ikke helt enig. Rent utilitaristisk, så finnes det faktisk visse argumenter for denne forskjellsbehandlingen. Den første av disse er mobilitet og skatt. Hvis man skal ha en velferdsstat, så må jo pengene komme fra noe sted. Hvis man skattlegger kapital, så forsvinner bare kapitalen ut av landet, mens lønnstakere forsvinner ikke ut av landet så fort. Derfor gjør skattleggingen mindre skade når man konsentrerer seg om å skattlegge lønnstakere. På grunn av dette, så går det stort sett bedre med de nordiske landene, enn andre høyskatteland. Et annet relatert moment er jo at pengene til de rikeste gjerne går til å skape arbeidsplasser. Dermed kan skatt på de skikelig rike redusere investeringene av landet. De høylønnete derimot, tjener sjelden så mye, at de får nok penger til å investere i nye arbeidsplasser. De setter visstnok penger i fond, men det de går jo stort sett til mer "sikre" investeringer i India og Kina, og gjør derfor ikke mye ekstra for økonomien i Norge, men bidrar heller med kapital til de landene som "rapper" jobbene fra de rike landene. Slik sett blir skattelettelser til de høytlønnete i praksis å ta penger bort fra oppgaver i Norge, og gi dem til investeringer i de fattige landene. Et annet poeng er jo insentiver til å få folk til å gjøre det som er gavnlig for samfunnet. De høytlønnete får jo høy lønn fordi folk skal utdanne seg for de viktige yrkene, og være villig til å gjøre en god innsats i de yrkene når man er ferdig med utdannelsen. De gruppene får med unntak av sivilingeniører mer enn nok penger for å gi incentiver til å ta de jobbene, ja det er faktisk alt for mange som ønsker å bli økonomer og jurister. Man kan derfor spørre seg om det rett og slett er nødvendig å gi disse bedre forhold? Det er derimot litt for få som ønsker å skape nye arbeidsplasser. Man kan derfor hevde at å gjøre høytlønnete jobber relativt mindre attraktivt enn å starte egne bedrifter, da man allerede idag har et system hvor det å være høytlønnet er relativt sett for attraktivt i forhold til å være grunder. Et annet moment er jo også rettferdighetsargumentet. Her kan man hevde at mange høytlønnete gjerne bare har vært heldige med gener/foreldre eller fått en sjanse gjennom "venner og bekjente". Det er jo velkjent at mange høystatusjobber fordeles gjennom "venner og bekjente". Skal man derimot skal man tjene stort på å skape egne bedrifter, så er det stort sett et "blodslit". Man kan derfor argumentere for at dagens skattepolitikk er fornuftig. Endret 8. juni 2006 av McFly Lenke til kommentar
hda Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Hvis man diskuterer skattesystemet bør en stille spørsmålene om hvilken rett staten har til å ta penger fra folk som er produktive, og hvordan de kan rettferdiggjøre å ta mer fra de som er mest produktive. Eller, hvilken rett har de ikke-produktive på de produktives penger? Så kan man også spørre seg hvorfor man faktisk trenger en rett for å ta penger fra noen. For at man skal trenge en rett til å ta penger fra noen, forutsetter jo faktisk at det eksisterer en form for naturgitte rettigheter som beskytter folks eiendom. Hvis ikke slike rettigheter eksisterer, så er jo ikke rett og galt annet enn det folk blir enige i seg imellom, og da er jo det å skattlegge rett hvis flertallet mener at det er rett. Slik sett ligger bevisbyrden på Smoothie og hans likesinnete. 6272180[/snapback] Tøv. Den eneste naturgitte rettigheten er den sterkestes rett. Temmelig totalitær tankegang du forfekter. Jeg antar du mener at hvis flertallet mener at mindretallet skal henrettes er det innenfor flertallets naturgitte rett. Gitt at man har overgitt all makt til flertallet. Heldigvis lever vi en rettstat som verner om individets rettigheter. hda Lenke til kommentar
T.F.T Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Hvis ikke slike rettigheter eksisterer, så er jo ikke rett og galt annet enn det folk blir enige i seg imellom, og da er jo det å skattlegge rett hvis flertallet mener at det er rett. Egentlig ikke, da det at et flertall vedtar noe ikke betyr at mindretallet er enig. Skattlegging bygger jo ikke nødvendigvis på enighet. Lenke til kommentar
McFly Skrevet 9. juni 2006 Del Skrevet 9. juni 2006 Hvis ikke slike rettigheter eksisterer, så er jo ikke rett og galt annet enn det folk blir enige i seg imellom, og da er jo det å skattlegge rett hvis flertallet mener at det er rett. Egentlig ikke, da det at et flertall vedtar noe ikke betyr at mindretallet er enig. Skattlegging bygger jo ikke nødvendigvis på enighet. 6272282[/snapback] Hvis alle skal være enig i politikken før den kan innføres, så ville vi fortsatt ha levd i et uranarki. Eiendomsrett og beskyttelse av liv er jo ekstremt drastiske inngrep i menneskelige samfunn. Faktisk så mye at de samfunn med størst forskjeller er de med kun statlige beskyttelse av liv og eiendom og ikke noe annet, mens de med minst forskjeller er de uten noen stat i det hele tatt. Slik sett er jo anarki og liberalisme motpoler på den politiske skalaen. Lenke til kommentar
McFly Skrevet 9. juni 2006 Del Skrevet 9. juni 2006 Tøv. Den eneste naturgitte rettigheten er den sterkestes rett. Temmelig totalitær tankegang du forfekter. Jeg antar du mener at hvis flertallet mener at mindretallet skal henrettes er det innenfor flertallets naturgitte rett. Gitt at man har overgitt all makt til flertallet. Heldigvis lever vi en rettstat som verner om individets rettigheter. hda 6272281[/snapback] Selvfølgelig er det innen flertallets naturgitte rett. Det at en gruppe går sammen om å utrydde en annen gruppe er helt naturlig, og det mennesket i naturen faktisk gjør når ressursene er knappe. Jeg hevder dog ikke at det er riktig å henrette mindretallet, med et unntak av DLF sympatisører. Det er ifølge min ideologi ikke riktig av flertallet å henrette mindretallet, MEN jeg påpeker at det ikke finnes noen naturgitt rett som hindrer dem i å gjøre det. Lenke til kommentar
hda Skrevet 9. juni 2006 Del Skrevet 9. juni 2006 Hvorfor komplisere et enkelt konsept? En konstant marginal skattesats skaper forutsigbarhet samt at mulighetene til å undra skatt i form av planlegging opphører. Det er ikke argumenter som gjelder rettferdig i seg selv. I dag er det bare beskattningen av lønnsinntekter som er progressive, om du har kapitalintekter på 20.000 eller 300.000.000 er skatten uansett 28%. 6272251[/snapback] Joda, det virker jo instinktivt galt, at man betaler mer skatt på arbeid enn kapital, men jeg er faktisk ikke helt enig. Rent utilitaristisk, så finnes det faktisk visse argumenter for denne forskjellsbehandlingen. Den første av disse er mobilitet og skatt. Hvis man skal ha en velferdsstat, så må jo pengene komme fra noe sted. Hvis man skattlegger kapital, så forsvinner bare kapitalen ut av landet, mens lønnstakere forsvinner ikke ut av landet så fort. Derfor gjør skattleggingen mindre skade når man konsentrerer seg om å skattlegge lønnstakere. På grunn av dette, så går det stort sett bedre med de nordiske landene, enn andre høyskatteland. Et annet relatert moment er jo at pengene til de rikeste gjerne går til å skape arbeidsplasser. Dermed kan skatt på de skikelig rike redusere investeringene av landet. De høylønnete derimot, tjener sjelden så mye, at de får nok penger til å investere i nye arbeidsplasser. De setter visstnok penger i fond, men det de går jo stort sett til mer "sikre" investeringer i India og Kina, og gjør derfor ikke mye ekstra for økonomien i Norge, men bidrar heller med kapital til de landene som "rapper" jobbene fra de rike landene. Slik sett blir skattelettelser til de høytlønnete i praksis å ta penger bort fra oppgaver i Norge, og gi dem til investeringer i de fattige landene. Et annet poeng er jo insentiver til å få folk til å gjøre det som er gavnlig for samfunnet. De høytlønnete får jo høy lønn fordi folk skal utdanne seg for de viktige yrkene, og være villig til å gjøre en god innsats i de yrkene når man er ferdig med utdannelsen. De gruppene får med unntak av sivilingeniører mer enn nok penger for å gi incentiver til å ta de jobbene, ja det er faktisk alt for mange som ønsker å bli økonomer og jurister. Man kan derfor spørre seg om det rett og slett er nødvendig å gi disse bedre forhold? Det er derimot litt for få som ønsker å skape nye arbeidsplasser. Man kan derfor hevde at å gjøre høytlønnete jobber relativt mindre attraktivt enn å starte egne bedrifter, da man allerede idag har et system hvor det å være høytlønnet er relativt sett for attraktivt i forhold til å være grunder. Et annet moment er jo også rettferdighetsargumentet. Her kan man hevde at mange høytlønnete gjerne bare har vært heldige med gener/foreldre eller fått en sjanse gjennom "venner og bekjente". Det er jo velkjent at mange høystatusjobber fordeles gjennom "venner og bekjente". Skal man derimot skal man tjene stort på å skape egne bedrifter, så er det stort sett et "blodslit". Man kan derfor argumentere for at dagens skattepolitikk er fornuftig. 6272259[/snapback] haha, jeg antar at du er sivilingeniør? Økonomer og Jurister kreves idag nettopp fordi lovverket er såpass komplekst at vi trenger titusenvis av mennesker som skal tolke reglene som regulerer samfunnet. En flat marginal skatt vil fjerne litt av dette behovet. Det faktum at det er samfunnsøkonomisk fornuftig å ha differensiert skatt på kaptial og arbeidsinntekt er irrelevant i en debatt som omhandler rettferdigheten av en flat marginalskatt på inntekt. Du behøver ikke å avlede banal økonomisk teori til meg. hda Lenke til kommentar
T.F.T Skrevet 9. juni 2006 Del Skrevet 9. juni 2006 Hvis ikke slike rettigheter eksisterer, så er jo ikke rett og galt annet enn det folk blir enige i seg imellom, og da er jo det å skattlegge rett hvis flertallet mener at det er rett. Egentlig ikke, da det at et flertall vedtar noe ikke betyr at mindretallet er enig. Skattlegging bygger jo ikke nødvendigvis på enighet.6272282[/snapback] Hvis alle skal være enig i politikken før den kan innføres, så ville vi fortsatt ha levd i et uranarki.Ja, men enighet og vold er motsetninger. Det blir feil å si at flertallsavgjørelser bygger på enighet mellom folk. Lenke til kommentar
hda Skrevet 9. juni 2006 Del Skrevet 9. juni 2006 (endret) Selvfølgelig er det innen flertallets naturgitte rett. Det at en gruppe går sammen om å utrydde en annen gruppe er helt naturlig, og det mennesket i naturen faktisk gjør når ressursene er knappe. Jeg hevder dog ikke at det er riktig å henrette mindretallet, med et unntak av DLF sympatisører. Det er ifølge min ideologi ikke riktig av flertallet å henrette mindretallet, MEN jeg påpeker at det ikke finnes noen naturgitt rett som hindrer dem i å gjøre det. 6272298[/snapback] haha DLF? Er det et eneveldig demokrati jeg aner konturen av? Vel, dette er en avsporing i forhold til utgangspunktet; flat skatt. hda Endret 9. juni 2006 av hda Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå