Hvorfor skulle universet bli dannet?

[Pels]

Det med 13.7 milliarder år er regnet ut. Hubbles lov kan gi en verdi for hvor lenge ekspansjonen har vart.

 

 

Mr. Locke her på forumet har skrevet interessante innlegg angående dette. Du burde lese dem.

[VikingF]

Jeg er enig med trådstarteren at en årsak-virkning-prosess tilbake til et endelig tidspunkt er (eller iallefall virker) ulogisk, og slik sett er jeg også enig i at på ett eller annet tidspunkt så må en eller annen form for uendelighet eksistere.

 

MEN, i hvilken form det uendelige *ett eller annet* er, det vet vi pr i dag ikke. De troende påstår at det uendelige er en uendelig intelligens (aka Gud), og motargumentet "Hva skapte da Gud" fungerer da ikke hvis denne intelligensen (iflg akkurat DEN ideen) er uendelig. Uendelighet har som kjent ingen start eller ende.

 

MEN, det er også andre teorier om hva denne uendeligheten er. Strengteorien ser for seg en uendelighet i form av et uendelig 11-dimensjonalt multivers/hyperrom der 3-dimensjonale universer stadig blir til og forgår. Dette skjer da hele tiden (som f eks akkurat nå, for 36 minutter siden og for 13.7 mrd (+-2%) år siden). Slike universer kan oppstå ved at membraner i dette hyperrommet kolliderer og slik sett skaper nye universer. Det finnes flere teorier også. Vi har såkalt Loop Quantum Gravity (aner ikke hva dette kalles på norsk da jeg kun har lest engelske artikler), som ser for seg at universet starter og forgår i en uendelig loop av utstrekninger og sammentrekninger av rommet, såkalte Big Bounces.

 

Så slik jeg ser det så må altså uendelig eksistere på ett eller annet nivå, men hvorvidt det uendelige er en uendelig intelligens, et uendelig multivers eller uendelig tid, velger jeg å ikke svare på, da jeg rett og slett ikke har nok kunnskap.

[Goliath]

Noen sier at verdensrommet kommer til implodere for så å skape et nytt big bang. Kanskje det var en planet som mennesker bodde på før vår big bang. Kanskje historien bare gjentar seg..

[Codename_Paragon]

Da var jeg kanskje litt uklar da Jeg driver å diskuterer mot religion og tro, men kom borti en bulk her. Dette med at universet bare helt plutselig skulle "starte" akkurat 13.7 millarder år siden er jo egentlig dumt. Hvorfor skulle det være slik? Og det er jo her Gud kommer inn i bildet og det irriterer meg at ikke ateisme kan svare på dette... :@

6242438[/snapback]

Det er skrevet adskillige bøker om dette temaet, blant de mest kjente er A Brief History of Time av Stephen Hawking.

 

Boken tar opp både BB såvel som hva som eventuelt kom før, og ikke minst om det er nødvendig med en Gud for å starte det hele. Kortversjonen er at forskningen kjenner ingen felter der en sier en Gud er påkrevd for å forklare noe. Jeg tror det var Einstein som sa noe slikt som at det merkeligste med universet er at så langt har en funnet logiske forklaringer på alt.

 

Jeg har lest boken, den er lettfattelig uten å være fordummet. Anbefales.

[Vaffel89]

Mye interesant lesestoff her altså. Kom med flere fornuftige svar, gøy å lese

[kyrsjo]

En meget, meget interessant artikkel:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=561534&st=660

[Pels]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=367015

 

For universet, all eksistens i sin helhet, med alle uendelige detaljer, prosesser, evolusjoner og sykluser med fornyelse fra ødeleggelse osv er faktisk en perfekt ufeilbarlig evighetsmekanisme, og hvis alt henger sammen på grunnnivå, f.eks på kvarke og/eller superstreng-nivå så er faktisk universet å regne som en eneste enorm ufeilbarlig "skapning". Dvs alt liv (og alt som ikke lever, f.eks ikke-biologiske prosesser) og summen av alt det tilsammen = perfeksjon langt utenfor vår forståelige rekkevidde.

 

Med andre ord, universet/eksistensen selv er unik/"magisk" i seg selv, uten begrensninger, og de eneste begrensninger som er bare virtuelle og ikke reelle begrensninger, er kun det vi er bundet til/begrenset til å observere/stadfeste.

 

Jesus sa (angivelig) derfor at vi skal elske "Gud" som vi elsker oss selv, og det finnes uttalige skrifter utenom Bibelen som hinter til at Jesus faktisk mente at "Gud" ikke er EN skapning/"far i himmelen", men at Gud er oss, dyrene, alt rundt oss, og for å bli frelst må man forstå det, og for å forstå det må man høre på det Jesus sa, altså "tro på herren gjennom Jesus".

 

Sikkert skuffende å høre for enkelte kristne dette her, men Jesus hadde angivelig en helt annen oppfatning en det hele Bibelen beskriver, og mye av det Jesus angivelig sa er rene metaforer for prinsipielle ting han ville fremføre billedlig for å lettere kunne forestille seg hva han mente, og ett eller annet sted på veien misforsto noen dette og tok alt fysisk bokstavelig, enten av uvitenhet eller pga. makt-intensjoner, og like etterpå dukket de første beviselige skrifter som bibelen består av originalt opp, skrevet av mennesker.

 

Det finnes også utallige loggoppførelser i buddhistiske templer hvor en person som heter Jesus har vandret rundt i 12 år og besøkt en rekke templer lenge før Buddha's tid, hvor Jesus har lagt igjen navnet sitt i gjestebøker hos de forskjellige templene. Denne 12 års perioden overnstemmer med en periode som mangler fra Jesu tid i andre skrifter som Bibelen, hvor deler av livet til Jesus rett og slett ikke er oppført. F.eks finner man mye i bibelske skrifter fra Jesu barndom, litt av hans ungdom, så hans voksne liv, men det imellom mangler, for den litt "observante" er jo det litt "merkelig".

 

Et annet problem dog, er at uansett religion, er religion et veldig mektig redskap hvis det kommer i gale hender, og det gjør det ofte - altså havner i gale hender. Før kanskje kirkestaten/kirkemakten, men enda i dag også benytter presidenter, statsledere, diktatorer seg av religion for å oppnå "akksept" for sine handlinger, f.eks kriger, som et slags globalt/nasjonalt "pweety please - do it for me" men istedet for "me" bruker de heller "Gud", "do it for God", "We have God on your side", "for the glory of God" osv.

 

Selvom dette kanskje ikke har så rent mye med kristendommen å gjøre, så har jeg en personlig tro om hva som kommer til å bli fremtiden.

 

Som fosslin nevnte om Einstein tidligere: "Religion without science is lame, science without religion is blame".

 

Dvs. vi kommer nok aldri unna det at religion og tro finnes, og heller ei vitenskapen, dermed må det på ett eller annet tidspunkt gjøres forandringer i både religion, vitenskap og ikke minst folks holdning til det i fremtiden for å unngå f.eks maktmisbruk av religion som verktøy, for å unngå kriger, undertrykkelse.

 

Personlig tror jeg det kommer en religion, kanskje om 100-200 år, som kombinerer religion og vitenskap i ren logikk/fornuft/prinsipper. Dvs. man kommer til å gå vekk i fra Bibelen, Koranen og de store religionene i forsøk på å finne universelle logiske svar som ikke konflikterer med hverken natur, religion eller vitenskap.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig , som beskrevet tidligere å komme frem til en tro og et logisk system (f.eks universet og allt livet i universet sammenhengende utgjør skapningen/organismen "Gud" som helhet på linje med alle cellene i kroppen utgør "immunforsvaret") som både inkluderer vitenskapelige muligheter og muligheten for eksistensen av noe mere metafysisk/spirituelt .

 

Grunnstenen for en slik religion og tro må være toleranse og inkludering av muligheter, noe de fleste religioner, og vitenskap sliter med pr. i dag, de anser seg selv som det eneste rette, og alt annet er tullball og/eller dømmer alt/alle andre til helvete osv osv.

 

Vitenskapen selv sier jo at muligheten for at det finnes uendelige universer er tilstedeværende, hvor alt som kan skje vil og har skjedd i ett av de universene, dvs. noe så radikalt som at det vil finnes universet hvor alt består av såpebobler og kun såpebobler, andre universet hvor alle er like, og andre universer hvor alle er forskjellige(vårt univer?), hvis så er tilfelle, betyr det at det også vil finnes universer hvor det ikke finnes en allmektig skapning, og det vil finnes universer hvor det finnes en allmektig skapning, det vil finnes universer hvor tiden går baklengs, og universer hvor tid ikke eksisterer osv osv osv. Dvs hvis det finnes uendelige universer, så vil alle tenkelige og utenkelige scenarior og muligheter før eller siden inntreffe i ett av disse utallige universene.

 

Vitenskap trenger ikke å utelukke allmektige skapninger eller troen på noe selvom det utelukker konkret f.eks "Gud skapte jorden på 7 dager". Hvis Gud ikke skapte jorden på 7 dager, eller ikke skapte jorden i det hele tatt, betyr jo ikke det nødvendigvis at det ikke finnes en Gud av den grunn. Hvis Gud ikke skapte universet og/eller eksistensen selv, betyr ikke det nødvendigvis at Gud ikke eksisterer av den grunn, det betyr bare at eksistensen kom først, så Gud osv osv.

 

Det er utallige muligheter som kan tale både for eksistensen av en Gud, og utallige muligheter som kan tale i mot, og problemet med dagens religioner er at de har låst seg selvsikkert fast i en bestemt løsning som det somregel ikke tar mere enn 5 minutter å rive i fra hverandre med ren fornuft/logikk, og da faller den religionen på sin egen standheftighet desverre.

 

 

 

Om en person tror sterkt på én ting, er det virkeligheten for ham.

 

Lang versjon:

 

Nettopp, men så har vi også den "kollektive" virkeligheten vi desverre er nødt til å forholde oss til rett og slett av det hensyn at vi ikke er alene på planeten og muligens universet.

 

F.eks: (vet jeg har nevnt det tidligere, men dog) At solen kan være irriterende og varm synes enkelte, og for enkelte er det virkeligheten, mens andre kan synes at solen er varm og deilig, og da blir det virkeligheten dems. Disse to leirene vil aldri bli enige om hva de synes om solen, og da er sjansen stor for at den virkeligheten de står for er i realiteten subjektiv, og ikke objektiv/kollektiv.

 

Leter de litt lenger etter et felles grunnlag, ikke nødvendigvis for å være enige , men for å se om det finnes en kollektiv reell virkelighet, og kommer så frem til at solen er rundt, det kan begge leire være enige om selvom den ene leiren hater solen, og den andre elsker solen, så kan begge trygt slå fast at solen er rund, og hadde ikke vi eksistert for å kunne observere den, så ville den nok fortsatt vært rund.

 

Selvfølgelig, til syvende og sist kommer vi til den ultimate "grensen" får vår oppfatning, (f.eks shrødingers katt-paradokset).

 

At det finnes en kollektiv virkelighet, som eksisterer uavhengig av vår observasjon av den er ganske trolig, dvs. i stuen min har jeg en bokhylle, men akuratt nå sitter jeg på arbeidsrommet mitt og derfor hverken ser,hører eller føler jeg den bokhyllen akkuratt nå, det betyr jo ikke allikevel at den bokhyllen ikke eksisterer selvom jeg ikke er tilstede for å observere den, og/eller ikke har mulighet til å observere den. Den tilstanden bokhyllen er i der den eksisterer i stua mi akkuratt nå, er en objektiv "ument" , "uobservert" , ren og kollektiv versjon/virkelighet av den, dvs. dens 100% reelle virkelige form. I det øyeblikket jeg ser bokhyllen, eller føler, eller hører den aktivt, så vil jeg mene noe om det jeg observerer, og i det øyeblikket jeg mener noe om det, så har jeg på en (selvom det høres rart ut) "forurenset" virkelighetsperspektivet mitt med mine egne subjektive meninger.

 

La oss gå ut ifra at alle som ser den bokhyllen mener nøyaktig det samme om den i det øyeblikket de ser den, det hjelper allikevel ikke, for en mening er noe subjektivt også selvom alle mener det samme, det ligger i hele konseptet med å mene/synse noe, dvs. det er subjektivt for den som observerer det.

 

Det er her vår begrensning ligger rent observasjonsmessig, vi er på en måte "hemmet" / "lammet" rett og slett av vår egen mulighet til å mene noe om det vi observerer, rett og slett fordi vi ikke kan unngå å mene noe om det vi observerer, det er rett og slett umulig å bare "merke" noe sitt nærvær uten å mene/synse noe om det. F,eks vi kan aldri oppleve "regn" sitt nærvær på huden uten å mene enten at det er deilig, kaldt, irriterende, svalt, fælt, frysende osv om det rett og slett fordi hjernen jobber kontinuerlig hele tiden og prossesserer det den observerer som meninger og den prosessen som sørger for at det dannes en instinktiv mening om det er desverre uungåelig rent fysisk i hjernen.

 

Kanskje f.eks en som er hjerneskadet/funksjonshemmet som står å sikler, peker opp på himmelen og sier "fly" når det kommer et fly muligens har skader som gjør dem i stand til å observere noe uten å mene noe så sterkt om det hvis de har en spesiell nok hjerneskade som demper den meningsprosessen, og dermed selvom de virker "hemmet" for oss, så kanskje de i realiteten ser den kollektive virkeligheten tydeligere enn vi er i stand til, de er bare ikke i stand til å reflektere særlig over det.

Dette kan også gjelde f.eks dyr som ikke har følelser og/eller meninger, men bare rent instinkt, muligens er de i stand til å observere virkeligheten 100% slik den egentlig er, men siden de ikke er utstyrt med meninger/følelser så er de desverre ikke i stand til å reflektere over det, det er prisen de må betale for å være 100% i kontakt med den objektive virkeligheten. Og det muligens kompenserer for det ved at de f.eks får overdrevne nærmest "superevner" til å gjøre enkelte ting med en uhyre presisjon som f.eks maurene er i stand til, samt det at de er styrt da av noe som sjelden eller aldri tar et feil valg: instinktet.

 

Mye spekulasjon, men tilbake til vår begrensning, den begresningen har alltid vært problemet med fenomenet observasjon,tro og bevis. Dvs. vi vil aldri kunne få 100% viten/kunnskap om hva universet/eksistensen/virkeligheten er i sitt hele uendelige omfang, allikevel skaper vi både vitenskap og religioner som ikke tar med denne faktoren, som gang på gang jo gjør at religioner og vitenskap historisk og statistisk faller på sin egen over-sikkerhet.

 

Som du sa: hvis noen tror på noe hardt nok, så er det virkeligheten for dem, det er problemet. Man må innse til slutt at til og med hvis det finnes en Gud, eller til og med hvis det ikke finnes en Gud, hvis f.eks Gud hadde kommet ned på jorden i dag og vist seg på himmelen utenfor oslofjorden og talt til oss, så ville vi allikevel aldri kunne vært 100% sikker på at Gud selv snakker sant, eller noensinne antageligvis visst 100% hva Gud er laget av/består av osv osv.

 

Det eneste vi vet med 100% sikkerhet, er at vi ikke vet noenting med 100% sikkerhet noensinne, og den faktoren burde taes med i alll tro, bevis, vitenskap hvis det ikke skal stå i fare for å falle.

 

Sett at man lager en religion og en vitenskap kombinert som ikke kan motbevises og faktisk kan bevises, rett og slett pga. en enkel ting: den religionen/vitenskapen sier tydelig at det alltid vil være den ene (1) prosenten(%) som vil være uvisshet, og at den ene prosenten åpner for at hva som helst egentlig kan vise seg å være mulig i morgen. Da har man nettopp bevist religionen, ved at den selv har innrømmet muligheten for at den kan ta feil, at alt kan være mulig og at ingenting er 100% sikkert noensinne, men at 99% burde være mere enn nok for oss, for mere er vi uansett ikke i stand til å observere, tenke, føle, mene eller vite om noe som helst så hvorfor late som om vi er i stand til noe som ingen Gud, ingen vitenskap, ingen religion noensinne vil gjøre oss i stand til? I det øyeblikket vi innser det, kan vi begynne å konsentrere oss om ting.

 

Det at man innser den uvisshetens eksistens innebærer at man er tolmodig overfor andres tro også selvom man ikke nødvendigvis tror det samme selv, og det eneste den ikke åpner for, den ene umulige tingen: At alt er 100% sikkert.

 

Ergo er ikke den religionen i stand til f.eks fordømmelse av andre pga. tro, ettersom det må innebære 100% sikkerhet på at man selv har rett og den man skal fordømme må ta dermed ta garentert feil, man burde jo være 100% sikker når man skal gjøre noe så alvorlig som å førdømme/dømme noen f.eks til helvete. Er man ikke 100% sikker så burde man heller la vær å fordømme.

Å "føle" seg 100% sikker i sin tro, men å faktisk innse at man kan aldri være 100% sikker på noe som helst pga. vår begrensede oppfattelsesevne er to helt forskjellige ting.

 

F.eks, det tar 0.2 sekunder fra noe vi ser til vi opplever det som at det "skjer". Dvs. alt vi opplever og ser er egentlig 0.2 sekunder tilbake i tid, så til og med rent fysisk er vi "trege" i oppfattelsen pga nervesystemet og nevronbanene fra f.eks øyet til hjernens sentre som projeksjerer den informasjonen visuelt.

 

For alt vi vet, for å trekke inn en radikalt usakelig ting, så kan det hende at den visuelle informasjonen blir forandret av små blå nisser på de 0.2 sekundene uten at vi ser dem for de bruker beveger seg så fort og er så små at vi ikke rekker å ense/se dem, og gjør vi det så manipulerer de den visuelle informasjonen uansett og dermed redigerer seg selv vekk fra den visuelle informasjonen før den når vår "bevissthet" i løpet av de 0.2 sekundene. (selvom jeg tviler ekstremt sterkt på at det faktisk skjer.)

 

Gud, Jesus, Allah, den Hellige ånd eller hvem enn det nå måtte være, blir ikke gjort mindre "spesiell" eller hellig ved at man er ydmyk og innser muligheten for at man aldri kan være 100% sikker på noe som helst, det gjør bare troen mere ydmyk og dermed langt mere jordnær , forståelig og medmenneskelig.

 

Det skal ikke så mye til for å innse at ingenting er egentlig umulig, også det å være tolmodig ovenfor det noen tror er også en mulighet, det som står mest i veien pr. i dag er stolthet, ære og arroganse blandt oss mennesker, og pga. de 3 "egenskapene" kan man igjen lage latterlige teorier om at f.eks vi bare er en datasimulasjon for konflikt, hvor vi er programmert med stolthet, ære og arroganse for å se hvordan det utvikler seg konfliktmessig over tid, igjen helt latterlig teori, men veldig logisk sett utifra et produktivt ståpunkt ettersom hvis vi er en slik simulasjon antageligvis da til syvende eller sist vise resultater og spytte ut det endelige svaret på konfliktløsning til slutt for hvem enn som sitter bak spakene og venter på svaret/resultatet fra den simuleringen ettersom den/de vil da antageligvis få bruk for den informasjonen i praksis eller forskning.

 

Veldig lang post, men som jeg selv har sagt, jeg har liten eller ingen tro på religion, men jeg vil alltid allikevel være åpen for den ene prosent sjansen at til og med Gud eller universer laget av såpebobler finnes, og 1% kan være mere enn nok til å bevise hele vitenskapen feil slik den er pr. idag selvom det er vitenskapen jeg sverger til i dag (dog min egen "vitenskap", og ikke superstreng og/eller kvantefysikk-teorien som jeg personlig synes er alt for begrenset ettersom den gjør seg avhengig av at dimensjonelle egenskaper må absolutt finnes i en eller annen grunnform.)

 

Samtidig snakker jeg personlig til "Gud" innimellom, men sjeldent, men det er ikke Bibelens eller noen religions "Gud" jeg snakker til, og jeg fornekter den guden 99% av tiden min internt ovenfor meg selv også, men den lille tiden jeg tror på den guden, tror jeg at hvis en skapning som Gud først er allmektig og ufeilbarlig, så har den guden allerede forutsett min fornektelse og anser det som en naturlig del av min funksjonelle tankegang og dermed ikke fordømmer meg for det, ettersom en perfekt skapning er fri for behov, inklusive behovet for å dømme og/eller kreve noe av noen, hvis ikke ville den ikke vært ufeilbarlig, ettersom behov er noe menneskelig som stammer fra sårbarhet.

 

 

 

Kort versjon:

 

Du sa noe om fornuft, og ja, en ting trenger ikke være fornuftig eller logisk for å tro på det og dermed føles virkelig, men en ting som gjør til og med den mest irrasjonelle ting fornuftig og logisk er empati.

 

Sålenge empati er tatt med som ingrediens i hva enn man enn tror, mener,føler,tenker,synes, så er det fornuftig og logisk rett og slett fordi empati er en forståelig egenskap som også automatisk vil sørge for at man ikke gjør/tror/mener/synes noe på skadelig bekostning av andre/noe annet enn en selv.

 

Uansett hvor logisk og saklig noe man følger/tror på er, så blir det totalt irrasjonellt uansett hvor teknisk riktig det er hvis man ikke gjør dette med empati.

 

F.eks å bastant tro på noe og samtidig ønske andre som ikke tror på det vondt, er ikke empatisk i det hele tatt, og dermed totalt uforståelig uansett hvor rasjonelt og fornuftig det man tror på virker som.

 

Bytt ut "rasjonellt" og "logisk" med empatisk og menneskelig/forståelig, hvis du kan være enig at de to kvalitetene (empati, menneskelig/forståelig) er minimum-"kravet" for å kunne tro/mene noe som helst uten at det skal være totalt destruktivt ( med mindre man mener noe som er intelligent destruktivt i hensikt har livets rett selvfølgelig. )

 

Dvs. man burde da revurdere sin tro hvis den troen ønsker å skade og/eller fordømme andre, ikke fordi den konkret er kanskje irrasjonell og/eller ulogisk, for som sagt, ingenting er umulig, men rett og slett fordi det er umenneskelig/uforståelig og mangler totalt empati.

 

En religion som er laget for mennesker, selv hvis Gud har laget den religionen, burde jo være tilpasset menneskelig bruk, og ikke umenneskelig bruk.

 

 

<spekulasjon>

Rent ideelt ville nok en slik religion kommet rett rundt hjørnet ja. Men så er jo verden full av f.eks personer som ønsker makt, penger, innflytelse som ikke nødvendigvis tror på noe som helst, men som har mye å tjene på at de later som om de tror på f.eks en tradisjonell religion for så å bruke den til å få innflytelse/makt og aksept/innpass.

 

Sålenge det finnes mennesker som er villige til å villede andre for å tjene f.eks panger og makt, er det nok desverre lenge (tror jeg) til noe bedre og mere universelt kommer som ikke lar seg misbruke.

 

<metafor>

Hvis den makten man ofte oppnår i massene ved f.eks religiøs innflytelse byttes ut med penger, og religionen selv hadde vært et produkt, f.eks dekk:

 

Blir litt som hvis man lagde dekk som aldri ble slitt eller gikk hull på, da ville dekk-produsentene gå konkurs pga. sin egen perfeksjon/effektivitet, dermed gjør de bare en halvhjertet jobb og bruker heller konkurrentenes "beste" som standard for å hele tiden i det minste prøve å gjøre det litt men ikke for mye bedre enn de, slik at de kan melke markedet så tregt og lenge som mulig.

 

I tillegg kommer også behov/etterspørsel og vane/lojalitet ovenfor f.eks sine gamle dekk, stolthet over disse og dermed en motvilje hos sluttbrukeren i en lang periode mot å gå over til slike perfekte dekk.

 

Eller plater/vinyl:

F.eks om 50 år vil det nok finnes musikk-medier som garantert og teknisk beviselig overgår både kvaliteten, spekteret og "varmen" gamle vinylplater lager i lydbildet, men til og med da vil det finnes purister som stikk i strid med all saklig logikk vil pga. ren purisme, stolthet og stahet rope rundt seg om hvor mye bedre vinyl fortsatt er selvom.

 

</metafor>

 

På samme måte tror jeg det er mange krefter rundt om kring som ikke vil se en slik religion/vitenskap få se dagens liv i særlig stort omfang med det første, og vil jobbe hardt mot at det skjer med det første, rett og slett fordi det vil bety slutten på maktoppnåelse/innflytelse og evt. også rikdom ved hjelp av misbruk av religion hvis man lager en religion som ikke kan misbrukes til f.eks å benytte som redskap / grunnlag for "akseptert" fordømmelse, renskning av hele folk, krig osv.

 

En slik ny "perfekt" religion som ikke tar det med i regnestykket at det vil ta lang tid å få gjennomslag for pga. menneskelige vaner som stolthet , stahet og maktbasert motvilje forventer da også noe urealistisk/umenneskelig perfekt fra mennesker som jo ikke er perfekte, er dermed ikke "perfekt".

 

Derfor tror jeg utbredelsen av evt. en slik religion ta tid for å være nettopp menneskelig.

 

</spekulasjon>

 

-

 

 

Vitenskap og religion er såpass diamentralt forskjellige (les: to paradigmer) i sitt syn på verden at jeg vanskelig kan se for meg at de skal tilnærme seg hverandre i den nærmeste fremtid. Selv om tese-antitese-syntese formelen fungerer bra mhp. samfunnsutviklingen så er det ingenting som tyder på eller som tilsier at man vil få til en syntese på dette området såvidt jeg kan se iallefall.

 

Religioner tror på nedskrevne og vedtatte sannheter, mens vitenskapen er jakten etter fakta. Det er ingen slike sannheter i vitenskapen, bare fakta og teorier, som kontinuerlig blir etterprøvd og revidert av det vitenskapelige miljøet. Å samle fakta og komme opp med nye teorier er prosessen som gir oss mer kunnskap om verden vi lever i.

 

Likevel er det fortsatt mye man ikke vet så mye noe om naturligvis, f.eks. vet vi mer om Mars enn dyphavene, og akkurat det gjør vitenskapen så attraktiv for nyssgjerrige og kunnskapssøkende personer. Mange oppfatter vitenskapen som subjektiv pga. mange sterke meninger fra enkeltstående forskere, mens den i realiteten er svært så objektiv. Teorier med logiske brister finnes det nok av, og det er nettopp derfor de forblir teorier til en bedre teori blir fremsatt. Teorier med bred konsenus i det vitenskapelige miljøet blir regnet som fakta, og det skal komme svært mye ny og motstridende kunnskap på området for at man forkaster fakta. Vitenskapelige teorier og fakta har altså ingenting til felles med religionenes sannheter.

 

De religiøse prøver likevel å tolke vitenskapen utifra sitt paradigme med sannheter, men resultatet blir bare rot ettersom de tydeligvis ikke evner å skille vitenskapelige teorier fra fakta. Hvis man leter godt nok så finner man sikkert vitenskapelige teorier som prøver å forklare det overnaturlige, men det er likevel ikke fakta siden disse teoriene mangler konsensus. Vitenskapen står aldri stille, nye teorier og fakta kommer hver eneste dag slik at kunnskapsnivået bare blir bedre og bedre. Likevel er det endel mennesker som kanskje er utilfredse med at vitenskapen fortsatt ikke gir svaret på alle ting, og derfor søker religionenes absolutte sannheter for å få "ro og fred" med seg selv. Sånn sett oppfyller religionene en sosial rolle som vitenskapen aldri har satt seg som mål å fylle i utgangspunktet. Noen kaller gjerne dette for en logisk brist, mens andre mener det er menneskelig. Selv befinner jeg meg i førstnevnte kategori, uten at jeg mener at det gjør meg mindre menneskelig av den grunn. Hva som gir livet mening bør være opptil den enkelte å finne ut av, men selv føler at jeg har kommet langt ved å være nyssgjerrig, kritisk og etisk.

 

Religion er en måte å forklare noe uforklarlig. Mennesker har alltid lett etter svar på hvorfor vi eksisterer og hva meningen med livet er. Ofte har dette blitt forklart med en Gud, eller en overnaturlig kraft. Over alt i verden finner du utallige former for religioner. Fra mindre stammereligioner blant indianere i Amasonas, de gamle mytologiene og til de store som Kristendommen, Jødedommen og Islam. Noen av disse ligger på samme stamtre, mens andre ligger i en helt annen "skog".

 

Men det er en åndelig makt i bildet! Er det virkelig det? En god del av det bibelen forteller oss, er stikk i strid med naturkreftene. For at Jesus skulle kunne gå på vannet, måtte han ha vært nærmere 1 gram for å klare å holde seg oppe på hydrogenbindingen som finnes i overflaten av vannet. Det finnes mange millioner av forskjellige dyrearter i verden, hvordan skal disse få plass på en liten båt? En slik båt måtte mest sannsynelig vært oppi 10 000 ganger så stor som de største frakteskipene vi har nå. En slik båt på denne størrelsen i tre, som ble brukt den gangen, ville gått til bunns med en gang.

 

Det er ingen feil i bibelen! Jo, det er det! I tillegg til å nevne alle de overtroiske feilene, finner vi tydelige andre eksempler som er nedskrevet. Ett eller annet sted står det at jorden er 4 000 år eldre enn Jesus, altså 6 000 år gammel nå (kan dessverre ikke vise til kilde!). Tror de fleste vil forstå hvor feil dette egentlig er. Det står også at Gud skapte jorden på 6 dager, og at menneske var det første vesenet som noen gang satte sitt bein på jorden. Jorden er 4,3 milliarder år gammel, Homo Sapiens Sapiens (dagens menneske!) kan spores 38 000 år tilbake. De fleste vet at de første organismene på jorden var bakterier, planter, etterfulgt av dinosaurer osv. Menneskets tidsepoke er bare en liten brøk del av jordens levetid! Det står også godt forklart Jesus korsfestelse. Jesus skulle ha fått en spiker gjennom hver hånd, og begge føttene, ikke noe mer. Dette ville ikke ha holdt han oppe særlig lenge. Med en gang Jesus kropp ble slapp, og lente seg fremover, ville dette gi et enormt trykk på håndflatene, noe som ville resultere til at kjøttet rundt spikeren ville revnet, og hånden ville vært fri. Ved korsfestelse ble man spikret i underarmene, i knærne og ellers bundet fast. En vanlig mann ville henge på korset i flere dager, opptil en hel uke før han døde. Jesus skal ha død etter 6 timer, noe som er alt for kort tid! Rett før Jesus døde, fikk han litt eddik. Dette strider imot en god del regler, siden eddik er oppkvikkende, og vil forlenge levetiden din ved en stund ved utmattelse. Har dere kanskje tenkt på at det var ikke eddik han fikk, men kanskje et sovemiddel eller lignende? Kanskje det var en grunn at flere av hans tilhengere ønsket ”liket” hans? Du må tenke på at dette er over 2 000 år siden, og det første evangeliet som er ”publisert” i bibelen, er skrevet 40 år etter Jesus ”død”!

 

Sånn, nå ble det mye

[eivind lunder]

Var på et foredrag på UIO angående BB-teorien, og det var så fantastisk morsomt! Foredragsholder la fram om alt mulig, fra bakgrunnsstråling til kvantefluktuasjoner og elementærpartikler, og alt passet liksom så fint sammen. Helt utrolig hvordan alt henger i hop, fantastisk!

 

Jeg er helt sikker på at menneskeheten, om ikke så altfor lenge, finner ut av ting som ennå er uløste.

[Isildur]

Få tak i de tre episodene av "The Elegant Universe", der Brian Greene forsøker å forklare bl.a. String-theory... En vellykket serie som anbefales på det sterkeste"

 

Edward Witten utvidet de 10 tradisjonelle dimensjonene i teorien med en ellevte dimensjon, som plasserer våre tilsynelatende firedimensjonale univers i "to-dimensjonale" membraner... En teori som er utviklet med bakgrunn i dette, er at "kollisjoner" mellom disse membranene fører til eksplosjoner som kan sammenlignes med Big Bang...

 

Jeg har vanskeligheter for å se at dette er annet enn løse spekulasjoner, nærmest som fantasi, men det er en interessant tanke...

[Lakus]

Så jeg har misforstått Big Bang teorien? Teorien går ikke ut på at hele universet ble skapt utifra ingenting?

kan vel heller si at det universet vi kjenner til i dag er det Big Bang utløste

[Me sjøl]

En interessant, men dog veldig spekulativ hypotese går ut på at hver gang et sort hull blir dannet, åpnet dette "hullet" seg til en ny region av tid og rom, dvs. at det utløser et big bang som skaper et nytt univers. Dette nye universet vil få de samme egenskapene som det forrige, bortsett fra noen små mutasjoner. Derav navnet Cosmological natural selection.

 

En annen hypotese er at universet utvider seg, før det trekker seg sammen, før det smeller igjen og utvider seg, og slik holder på og vil fortsette å holde på i all evighet.

 

Kanskje vi aldri kan bevise hvor universet vårt kom fra. Det kan hende at de fysiske lovene som råder faktisk gjør det umulig å på noen måte bevise noe om hvordan verden så ut før Big Bang eller eventuelle alternative universer. Det koker vel ned til dette: trenger det å ha en grunn? Må det være en forhåndsbestemt mening med livet? Er det ikke vel så bra at man selv kan bestemme hva som skal være formålet med livet ditt?

[Royo]

Men går ikke teorien ut på at det var universets historie startet? At det ikke var noe før?

6241667[/snapback]

Teorien går kun ut på å beskrive den observerbare delen av universet. Mennesket er fanget i sin egen lille størrelse og fire-dimensjonale verden, og det blir derfor umulig for oss å noen gang observere og forstå det som faktisk utgjør hele universet/multiverset/kosmos/verdensaltet.

[Heilage]

Gud skapte jo universet. Gud er årsaken som ikke ateisme har

6243418[/snapback]

 

Nå har det alltid vært sånn, at hvis mennesket ikke har forstått hvorfor eller hvordan noe har foregått, så har man sagt at det er noe gudommelig...

6243480[/snapback]

 

Vi har en naturlig trang til å besvare spørsmål vi ikke kan besvare på naturlig vis ved å innlemme noe overmenneskelig som ikke kan bevises, og derfor heller ikke motbevises.

[JBlack]

""God creates everything in existance" existance consists of 4 dimentions that we know of, 3 of space and 1 of time this means that God also created time, so God did not have to come from anywhere, he is outside of the laws that he created beacause before he created them they did not exist, put simply nothing came before God because before as a concept did not exist."

6242855[/snapback]

 

Dette medfører: Gud eksisterer i en eller annen annen eksistens. Hvis det er riktig så må det finnes en eksistens utenfor våre 4 dimensjoner. Denne eksistensen vet vi ingen verdens ting om. Det kan ha vært en Gud som skapte oss, eller det kan ha vært noe helt annet. Det kan ha vært en helt naturlig prosess her som har resultert i Big Bang og vårt univers. Vi vet ikke.

 

 

Flytt tråden hvis den passer bedre et annet sted

 

Ved å ikke ta stilling til spørsmålet så vil de troende ha et svar, men ikke ateister.

6243204[/snapback]

 

 

Gud skapte jo universet. Gud er årsaken som ikke ateisme har

6243418[/snapback]

Det er ikke et svar. Det er en påstand.

 

Hvis du spør noen hva er 2+2 og noen sier eplekake, så er ikke det et svar på spørsmålet. Hvis en annen da sier, vet ikke, men det er ikke noen grunn til å svare 'eplekake' utover at 'eplekake' er både trivelig, forlokkende og smaker godt, så har ikke Mr. 'vet ikke' et dårligere svar. Han har faktisk et bedre svar.

 

Det korrekte, og eneste korrekte, svaret på hva som var før BB er 'det er det ingen som vet'.

[OddZen]

Flesteparten av forskere ser selv at big bang teorien er helt på jordet, det er derfor mesteparten etter en stund går vekk ifra den teorien.

For eksempel Darwin, som skapte denne teorien, han gikk til slutt helt bort ifra den og ønsket han aldri hadde sagt noe som helst om den.

Og det sier jo bare litt, i og med at opphavsmannen til en teori (synsrettning)

selv går bort ifra den!!

[Royo]

Flesteparten av forskere ser selv at big bang teorien er helt på jordet, det er derfor mesteparten etter en stund går vekk ifra den teorien.

For eksempel Darwin, som skapte denne teorien, han gikk til slutt helt bort ifra den og ønsket han aldri hadde sagt noe som helst om den.

Og det sier jo bare litt, i og med at opphavsmannen til en teori (synsrettning)

selv går bort ifra den!!

7476700[/snapback]

Dette er interessante påstander. Har du kilder som bekrefter dem?

 

Har vi teorier om det observerbare universets dannelse og utvikling som er bedre forklarende enn BB? De (mange) som har gått bort fra BB, hvilken teori støtter de seg til, om noen i det hele tatt?

[Torbjørn]

Tiden startet med Big-Bang

 

Å snakke om "Før Big-Bang" impliserer at det fantes tid før dette, hvilket det ikke gjorde. Ikke før du forstår med deg selv hva dette innebærer, gir det mening å snakke om dette.

[Royo]

Tiden startet med Big-Bang

 

Å snakke om "Før Big-Bang" impliserer at det fantes tid før dette, hvilket det ikke gjorde. Ikke før du forstår med deg selv hva dette innebærer, gir det mening å snakke om dette.

7477185[/snapback]

Vet du nok om alle dimensjoner som eksisterer til å kunne konkludere med at konseptet 'tid' ikke er uendelig i alle retninger? I så fall tar jeg av meg hatten for deg.

 

Jeg har hørt et lignende argument som lød noe sånt som; "Å prate om tid før Big Bang blir som å prate om bevegelse i retning nord- eller sørover når man står på en av polene." Er det noe slikt du mener?

 

Det at Big Bang defineres som t=0 på tidsaksen i vårt univers innebærer vel ikke at den faktisk er det totalt sett?

Endret 11. desember 2006 av Royo

[VikingF]

For eksempel Darwin, som skapte denne teorien

 

 

Darwin skapte teorien om the Big Bang??

 

Akkurat det tror jeg du må dokumentere med noen kilder gitt!

Endret 11. desember 2006 av VikingF

[Torbjørn]

Tiden startet med Big-Bang

[...]

Ikke før du forstår med deg selv hva dette innebærer, gir det mening å snakke om dette.

7477185[/snapback]

 

Vet du nok om alle dimensjoner som eksisterer til å kunne konkludere med at konseptet 'tid' ikke er uendelig i alle retninger? I så fall tar jeg av meg hatten for deg.

7477314[/snapback]

 

^ Jeg vil bare ha frem det Ikke at du skal ta av deg hatten, men at du forstår hva det vil si at tid og dimensjonene oppstår med Big Bang. Jeg er bare menneske, så jeg forstår det ikke.