Gå til innhold

Den middels store LaTeX-tråden


Anbefalte innlegg

… den er dessverre litt utdatert, og lar deg ikkje bruke TeXLive sitt eige program for å installere, oppdatere og fjerne pakkar, …

Kunne du gå inn på hvordan man bruker det programmet? Eventuelt gi en lenke, om du har det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ein kommentar i kveld:

For eksempel for å få "listene" riktig brukte jeg

 

{\color{white} 5} \hspace{5mm} $1) \; \; f(x)=3 \ln(2x)$ \\

\\

{\color{white} 5} \hspace{5mm} $2) \; \; g(x)=3x\cdot e^{x^2} $ \\

 

... Grunnen til dette var at pakken enumerate og enumitem var uvenner. Og jeg kunne ikke lage lister med riktige bokstaver 1) 2) og heller ikke med inntrykk...

Kvifor bruker du begge pakkane, trur ikkje det er nokon grunn til å ha enumerate når du har enumitem. Betre måte å lage listene på:

\documentclass{article}

\newcommand{\del}[1]{\paragraph*{#1)
\addcontentsline{toc}{subsection}{#1)}}}

\usepackage{enumitem}
\newlist{deloppg}{enumerate}{1}
\setlist[deloppg]{label=\arabic*),leftmargin=1.5cm,itemsep=5pt}

\begin{document}
\del{b} Deriver funksjonene
\begin{deloppg}
\item $f(x)=3 \ln(2x)$
\item  $g(x)=3x\cdot e^{x^2} $ 
\end{deloppg}
\del{c} Vi har gitt polynomfunksjonen $f(x)=x^3 - 3x^2 - 13x + 15$
\begin{deloppg}
\item Vis at $f(1)=0$. Bruk
polynomdivisjon til å faktorisere $f$ i førstegradsfaktorer
\item Løs ulikheten $f(x)\leq 0$
\end{deloppg}
\end{document}

post-21406-0-95898300-1317506877_thumb.png

 

Laster enumitem, og definerer ein ny listetype ved namn deloppg. leftmargin forklarer vel seg sjølv, medan itemsep er den vertikale avstanden mellom punkta. 5pt gav litt meir luft, men det kan jo tilpassast. Fordelen med å definere ei ny liste slik, er at alle lister som bruker den vil få same utsjånaden, og du treng berre endre definisjonen av lista (\setlist...) for å endre utsjånaden på alle.

Lenke til kommentar

Prøver meg her igjen. Prøver å sette opp en litt merkelig tabell, som ser slik ut

 

¨\begin{tabular}{*{6}{>{$}c<{$}}}

\toprule

\multicolumn{1}{c}{Prime numbers} &

\multicolumn{2}{l}{Integers} &

\multicolumn{2}{l}{Square numbers} &

\multicolumn{1}{c}{Difference} \\

\midrule

p & n_1 & n_2 & n_1^2 & n_2^2 & n_1^2 - n_2^2 \\ \medskip

3 & 2 & 1 & 2^2 & 1^1 & 3 \\

\bottomrule

\end{tabular}

 

Fikk litt hjelp til å sette opp denne... =)

MEn den fungerer bare nesten. Problemet er at tabelen er litt liten i begge retninger.

Både i horisontal og vertikal retning er radene for nærme hverandre.

Siste problemet er at elementene ikke er helt linjert. Noen som vet hvordan dette kan fiskes?

Lenke til kommentar

Kvifor «Werner»? (Det er forresten ein annan på TeX.SX med same brukarnamn.)

 

Du kan leggje til meir vertikal luft med \setlength{\extrarowheight}{<lengde>} før tabularen (den kjem frå array-pakka). Den horisontale innrettinga av spesielt fjerde og femte kolonne kjem eg ikkje på nokon god måte å fikse.

Lenke til kommentar

Og der "fikk jeg det til"

 

Ikke trykk på linken om du ikke tåler å se stygg kode. Hvordan tabellen ser ut er derimot nydelig

 

 

\begin{tabular}{*{6}{>{$}c<{$}}}
 \toprule
 \multicolumn{1}{c}{Primtall} &
 \multicolumn{2}{l}{\qquad Naturlige tall} &
 \multicolumn{2}{r}{\qquad Kvadrattall} &
 \multicolumn{1}{c}{\qquad Differanse} \\
 \midrule
 p & \hspace{9.5mm} n_1 & \hspace{2.5mm} n_2 & \hspace{8.5mm}  n_1^2 & \hspace{2mm} n_2^2 & \hspace{7mm} n_1^2 - n_2^2 \\  \addlinespace[2mm]
 3 & \hspace{9.5mm}  2  & \hspace{2.5mm}  1  & \hspace{8.5mm}   2^2  & \hspace{2mm}   1^1 & \hspace{7mm}      3        \\  \addlinespace[2mm]
 5 & \hspace{9.5mm}  3  & \hspace{2.5mm}  2  & \hspace{8.5mm}   3^2  & \hspace{2mm}   2^1 & \hspace{7mm}      5        \\  \addlinespace[2mm]
 7 & \hspace{9,5mm}  4  & \hspace{2.5mm}  3  & \hspace{8.5mm}   4^2  & \hspace{2mm}   3^1 & \hspace{7mm}      7        \\  \addlinespace[2mm]
11 & \hspace{9.5mm}  6  & \hspace{2.5mm}  5  & \hspace{8.5mm}   6^2  & \hspace{2mm}   5^1 & \hspace{7mm}     11        \\  
 \bottomrule
\end{tabular}

 

Lenke til kommentar

Nei :p

 

Tror du noen ville ha hjulpet meg med å lae en så stygg kode? :p

 

viser jeg frem noe pent her inne så er det andres arbeid. Er det stygt men funker, så er det mitt ^^

 

Og med lijnjert mener jeg "Vertrically alligned"

 

Vertikale streker er jo fy fy selv for meg.

Endret av Nebuchadnezzar
Lenke til kommentar

Får bare skryte litt her inne, da klarte jeg endelig å ferdigsstille dokumentet mitt.

 

Laget det i praksis for å ha en mal for fremtidige løsningsforslag til R1, R2 og T1 eksamener. Så nå har jeg lært masse. Hadde store problemer med å f innholdsfortegnelsen til å fungere og. Måtte legge in phantomsections og alt mulig. Er såstolt over å ha klart å lage noe pent i latex ^^

 

Spurt endel om hjel, googlet endel, men også funnet ut mye selv. Lært om å sidestille bilder og tekst, avansert toc, hyperlinking egne kommandoer, tabeller, og indent. Kanskje ikke koden er så fin. Men den funker.

 

 

\documentclass[10pt,a4paper]{article}
\usepackage{pakker/matte}
\usepackage{pakker/integrasjon}
\usepackage{pakker/standard}
\usepackage{pakker/forkortelser}
\usepackage{pakker/Eksamen}

\begin{document}

\Eksamen{R}{2}{Høst}{31.05.2011}

\newpage

\tableofcontents

\newpage

\section*{Fasitsvar til regneoppgaver}
\addcontentsline{toc}{section}{Fasitsvar til regneoppgaver}

\newpage

\noindent
\phantomsection
\addcontentsline{toc}{section}{{\color{red}\Large{Del 1}}}
\fcolorbox{black}{LightSteelBlue}{\parbox[t][1.25cm][c]{\textwidth}{\begin{center}\textbf{Del 1 \\Uten hjelpemiddler}\end{center}}}


\oppgave{1}{18}

\del{a} \label{1a}
Vis at den deriverte til funksjonen $O(x) = \dfrac{500}{x} + 8x^2 $ er
%
\begin{align*}
O'(x) = \frac{ \, -500 + 16x^3 \, }{x^2}
\end{align*}
%
\del{b} Deriver funksjonene \\
\begin{deloppg}
\item  $ f(x) = 3  \ln(2x)       $ 
\item  $ g(x) = 3x \cdot e^{x^2} $ 
\end{deloppg}
%
\vspace{5mm}
%
\del{c} Vi har gitt polynomfunksjonen $f(x)=x^3 - 3x^2 - 13x + 15$
\begin{deloppg}
\item Vis at $f(1)=0$. Bruk polynomdivisjon til å faktorisere \f i førstegradsfaktorer
\item Løs ulikheten $f(x)\leq 0$
\end{deloppg}
%
\vspace{5mm}
%
\del{d}
Mengden av lava som spruter ut per time ved et vulkanutbrudd kan tilnærmet  beskrives ved et funksjonsuttrykk \f. Funksjonsverdiene er målt i tonn, og $t$ er antall timer etter begynnelsen av utbruddet. \\
\\
Du får vite at: $f(0)=300, \qquad f'(10)=0 \qquad \textnormal{og} \qquad f''(10) = -10$\\
\\
Hva kan du si om vulkanutbruddet på grunnlag av disse opplysningene 
%
\del{e}
Skriv så enkelt som mulig 
%
\begin{align*}
\frac{2x + 10}{x^2 - 25} + \frac{x}{x+5} - \frac{2}{x-5}
\end{align*}
%
\del{f}
Skriv så enkelt som mulig
%
\begin{align*}
\textnormal{lg} \left( a^2 \cdot b \right) + \textnormal{lg} \left( a \cdot b^2 \right) + \textnormal{lg} \left( \frac{a}{b^2} \right)
\end{align*}
%
\del{g}
En linje $l$ har parameterfremstillingen
%
\begin{align*}
l:
\begin{cases}
x  = 1 + 2t \\ 
y  = 2 + t 
\end{cases}
\end{align*}
Et punkt $P(4,1)$ ligger utenfor linjen. \\
\\
Regn ut avstanden fra $P$ til linjen $l$.

\oppgave{2}{6}

\begin{tabular}{l l}
\begin{minipage}{0.5\textwidth}
I en $\Delta ABC$ er $\angle A = 90^{\circ}$ En sirkel med sentrum i 
S er innskrevet i trekanten. Sidene $AC$ og $BC$ tangerer sirkelen
i punktene $D$ og $E$. Linjen gjennom $B$ og $S$ skjærer $DE$ i $F$. \\
\\
Se skissen til høyre. \\
\\
Du får oppgitt at $DC=EC$.\\
\\
Vi setter $\angle ABC = v, \: \angle BCU = u, \: $ og $\angle BFE=x$\\
\end{minipage}
&
\begin{minipage}{0.5\textwidth}
\includegraphics[scale=1]{Oppgave2H11.png} 
\end{minipage}
\end{tabular}

\del{a} Forklar at $u+v=90^{\circ}$ og at $\angle DEC=90^{\circ} - \dfrac{u}{2}$ 
\\
\del{b} Forklar at $\angle FBE = \dfrac{v}{2}$ og at $\angle BEF = 90^{\circ} + \dfrac{u}{2}$
\\
\del{c} Vis at $x = 45^{\circ}$

\newpage

\noindent
\phantomsection
\addcontentsline{toc}{section}{{\color{red}\Large{Del 2}}}
\fcolorbox{black}{LightSteelBlue}{\parbox[t][1.25cm][c]{\textwidth}{\begin{center}\textbf{Del 2 \\Med hjelpemiddler}\end{center}}}

\oppgave{3}{7}

Vi har et rett prisme der lengden av grunnflaten er fire ganger så stor som bredden. Volumet er $200 \textnormal{cm}^2$ Vi setter bredden lik $x$ cm. Se skissen. 

\begin{center}
\includegraphics[scale=0.75]{Oppgave3H11.png} 
\end{center}

\del{a} Vis at $h = \dfrac{50}{x^2}$
\\
\del{b} Vis at overflaten $O$ av prismet kan skrives
%
\begin{align*}
O(x) = \frac{500}{x} + 8x^2
\end{align*}
%
\del{c}
I oppgave 1 a) i Del $1$ viste du at $O'(x) = \dfrac{\,-500 + 16x^3\,}{x^2}$\\
\\
\indent \hspace{2mm} Bruk den deriverte til å finne den minste overflaten $O$ som prismet kan ha. \\
\\
\indent \hspace{2mm} Hva er lengden, bredden og høyden nå? \\

\vspace{5mm}
\noindent
Vi har et annet rett prismet der lengden av grunnflaten er \textit{tre} ganger så stor som bredden.
Volumet er $200 \textnormal{cm}^2$

\del{d} Finn den minste overflaten som dette prismet kan ha.

\newpage

\oppgave{4}{4}

På en skole er de $350$ elever. $150$ av disse er gutter. En undersøkelse viser at $100$ gutter og $180$ jenter har med seg matpakke hver dag.\\
\\
Èn elev trekkes ut tilfeldig La $A$ og $B$ være de to hendelsene \\
\\
\indent $A$:   Eleven er gutt \\
\\
\indent $B$:   Eleven har med seg matpakken hver dag. \\

\vspace{5mm}

\del{a} Forklar med ord hva vi mener med $P\left( A \cap B \right)$. Finn denne sannsynligheten.

\del{b} Finn annsynlighetene $P(B)$ og $P( A \mid B)$
\\
\indent \hspace{2mm} Er de to hendelsene $A$ og $B$ uavhengige?\\
\\

\oppgave{5}{9}

Punktene $A(2, -1)$ og $B(5, 3)$ er gitt.

\del{a} Finn $\stackrel{\longrightarrow}{AB}$ og regn ut $\left| \stackrel{\longrightarrow}{AB}\right|$.\\
\\
\\
\\
\indent \hspace{2mm} Vektoren $\stackrel{\longrightarrow}{AC}=\left[ -1, 2\right]$ er gitt.

\del{b} Bestem koordinatene til punktet $C$.

\del{c} Regn ut $\stackrel{\longrightarrow}{AC} \cdot \stackrel{\longrightarrow}{BC} $ og kommenter svaret. \\
\\
\\
\\
\indent \hspace{2mm} En rett linje $l$ går gjennom punktet $P(3,-4)$ og er paralell med $\stackrel{\longrightarrow}{AC}$

\del{d} Finn parameterfremstillingen for linjen $l$

\del{e} Finn koordinatene til punktet der $l$ skjærer $y$-aksen.\\ 
\\
\\
\\
\indent \hspace{2mm} Punktet $Q(8,6)$ er gitt. En vektor $\stackrel{\longrightarrow}{QR}$ har lengde $10$ og $R$ er et punkt på linja $l$. 

\del{f} Bestem koordinatene til $R$.
\newpage
\oppgave{6}{2}

Du får oppgitt at en funksjon \textit{f} er definert for $x \in <0,10>$. Funksjonen er kontinuerlig
, men ikke deriverbar i $x=2$, og ikke kontinuerlig i $x=5$. Tegn en skisse som viser hvordan grafen
til \textit{f} kan se ut. 

\oppgave{7}{6}

I dennne oppgaven skal vi undersøke påstanden \\
\\
\framebox[\textwidth][c]{\textit{Alle primtall som er større enn 2, kan skrives som differansen mellom to kvadrattall} \vspace{2mm}}\\
\\
a) Skriv ut og fyll tabellen \\
\\
\begin{tabular}{*{6}{>{$}c<{$}}}
 \toprule
 \multicolumn{1}{c}{Primtall} &
 \multicolumn{2}{l}{\qquad Naturlige tall} &
 \multicolumn{2}{r}{\qquad Kvadrattall} &
 \multicolumn{1}{c}{\qquad Differanse} \\
 \midrule
 p & \hspace{9.5mm} n_1 & \hspace{2.5mm} n_2 & \hspace{8.5mm}  n_1^2 & \hspace{2mm} n_2^2 & \hspace{7mm} n_1^2 - n_2^2 \\  \addlinespace[2mm]
 3 & \hspace{9.5mm}  2  & \hspace{2.5mm}  1  & \hspace{8.5mm}   2^2  & \hspace{2mm}   1^1 & \hspace{7mm}      3        \\  \addlinespace[2mm]
 5 & \hspace{9.5mm}  3  & \hspace{2.5mm}  2  & \hspace{8.5mm}   3^2  & \hspace{2mm}   2^1 & \hspace{7mm}      5        \\  \addlinespace[2mm]
 7 & \hspace{9,5mm}  4  & \hspace{2.5mm}  3  & \hspace{8.5mm}   4^2  & \hspace{2mm}   3^1 & \hspace{7mm}      7        \\  \addlinespace[2mm]
11 & \hspace{9.5mm}  6  & \hspace{2.5mm}  5  & \hspace{8.5mm}   6^2  & \hspace{2mm}   5^1 & \hspace{7mm}     11        \\  \addlinespace[2mm]
13 & \hspace{9.5mm}     & \hspace{2.5mm}     & \hspace{8.5mm}        & \hspace{2mm}       & \hspace{7mm}               \\  \addlinespace[2mm]
17 & \hspace{9.5mm}     & \hspace{2.5mm}     & \hspace{8.5mm}        & \hspace{2mm}       & \hspace{7mm}               \\  \addlinespace[2mm]
19 & \hspace{9.5mm}     & \hspace{2.5mm}     & \hspace{8.5mm}        & \hspace{2mm}       & \hspace{7mm}               \\  \addlinespace[2mm]
 \bottomrule
\end{tabular}
\\
\\
\\
I tabellen er $p$ primtall, og $n_1$ og $n_2$ er naturlige tall, slik at:
%
\begin{align*}
n_1 + n_2 & = p \\
n_1 - n_2 & = 1
\end{align*}
%
\del{b} Vis at vi kan skrive $n_1 = \dfrac{p+1}{2}$ og $n_2 = \dfrac{p+1}{2}$ 

\del{c} Bevis at påstanden i ruten ovenfor er riktig.

\newpage

\oppgave{8}{8}

Matematikeren Arkimedes (ca. $287 - 212$ f-Kr.) studerte figuren du ser nedenfor. Det hvite området
på figuren kalles \textit{skomakerkniven}. \\
\\
Området er avgrenset av en ytre halvsirkel og to indre halvsirkler. De to indre halvsirklene, som
er fargelagt på figuren har sentrum i $D$ og $E$. \\
\\
De to indre halvsirklene har raidus $R$ og $r$. Punktene $D, C$ og $E$ ligger på linjestykket $AB$.

\begin{center}
\includegraphics[scale=1]{Oppgave83H11.png} 
\end{center}

\del{a}
Vis at lengden av sirkelbuen AB er lik summen av lengdene av de to sirkelbuene $AC$ og $CB$.\\
\\
\\
\\
\indent \hspace{2mm} På figuren er $CH \bot AB $.

\del{b} Forklar at $\Delta ACH$ er formlik med $\Delta HCB$.

\del{c} Bruk dette til å vise at $CH = 2\sqrt{R \cdot r}$

\del{d} Vis at arealet av en sirkel med diameter $CH$ er lik arealet av \textit{skomakerkniven}.
\end{document}

 

 

Og ja, første side er en kommando :p

26.05.11 H.pdf

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har ikkje lest nøye gjennom, men eg kan alltids pirke litt (eg plager deg vel ikkje med dette?):

  • Det er feil, iallfall semantisk, å bruke align* for unummererte enkeltlikningar, det rette er å bruke equation*. Det har liten (kanskje ingen?) praktisk tyding, handler mest om å bruke omgivnadane til det dei er meint å brukast til.
  • I trekanten i oppgåve 2 har mesteparten av punkta skrive med sans serif, medan D og F er skrive med serif, i kursiv.
  • Trur ikkje du treng tabellen i oppg. 2 heller, to minipager kan fint stå ved sida av kvarandre.
  • \textnormal{lg}: Bruk \lg.
  • «Du får oppgitt at en funksjon \textit{f}»: Skriv «... en funksjon $f$».
  • «Arkimedes (ca. $287 - 212$ f-Kr.)»: Levde Arkimedes i 287 minus 212 før Kristus? Rett måte å skrive det på er «Arkimedes (287--212 f.Kr)», merk to bindestrekar, som gjer ein (kort) tankestrek, og er den rette måten å angi ein periode på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lurte også litt på dette med %

når skal denne brukes? Prøver å bruke den mellom tekst og likninger for å skape litt mellomrom.

 

Tror jeg prøvde lg, og at det ikke fungerte men skal prøve igjen.

Geogebra er merkelig, den bytter på å skrive tekst med latex font og uten.

 

Skal bruke $f$

 

Trodde latex hadde noen egne komamndoer for f.kr og ca. Men fant ikke ut av dette =)

 

Skal se på tabellen i oppgave 2 og.

Lenke til kommentar

Lurte også litt på dette med %

når skal denne brukes? Prøver å bruke den mellom tekst og likninger for å skape litt mellomrom.

Den kan brukast om du vil skrive ein kommentar i koden som ikkje skal vere med i PDF-en, den kan brukast om du vil ha meir luft i koden utan å få uynskja nye avsnitt.

Tror jeg prøvde lg, og at det ikke fungerte men skal prøve igjen.
Fungerer her, med amsmath lasta. Om det ikkje hadde virka ville den beste vere å definere ein ny matteoperator med t.d. \DeclareMathOperator{\lg}{lg} (igjen, krever amsmath) i styrestykket, og so bruke \lg i dokumentet

Trodde latex hadde noen egne komamndoer for f.kr og ca. Men fant ikke ut av dette =)

Ikkje som eg veit om. Kan vere det finst i ein eller annan pakke, men elles må du definere dei sjølv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...