Gå til innhold

Den middels store LaTeX-tråden

JeffK

Av JeffK
i Naturvitenskap

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
voident

voident

Skrevet
Skrevet

Jeg mener å huske at gnuplot kan spytte ut en .tex-fil direkte, som kan inkluderes i dokumentet? Kan sikkert rote fram beskrivelse om noen er nyskjerrig...

 

Er det ikke slik at den spytter ut selve figuren i ps/eps og en tex-fil med alt av tekst (akser, osv) for å få teksten i figuren lik som i resten av dokumentet. Mener å huske det var slik fram til de implementerte TikZ i Gnuplot?

Lenke til kommentar
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet

Etter å ha kikka litt på gnuplot:

Det er forskjellige terminalar som gjer inkluderbare filer for LaTeX. Den som er nevnt i dokumentet kyrsjo linka til er pslatex, som teikner plottet i LaTeX sitt innebygde picture miljø, men med PostScript \specials. Den lager ikkje noko ps-fil. I tillegg finst epslatex som gjer slik du nemner med ei eps-fil, pstricks som teikner alt med pstricks, latex som teikner alt med det innebygde systemet LaTeX har for teikning, og eit par til som er meir obskure.

Lenke til kommentar
voident

voident

Skrevet
Skrevet (endret)

Skal nevnes at det holdes på med å implementere full støtte for matlab2tikz i octave. På sikt kan man vel blåse i Gnuplot der også tenker jeg. :) Men ellers funker TikZ-terminalen ganske bra dog.

Endret av villalobos
Lenke til kommentar
isklar4

isklar4

Skrevet
Skrevet

Kan hende dette er litt latmannskap, men tråden er stor og begynnelsen er gammel så jeg prøver likevel: Finnes det en O store LaTeX-tutorial for en nybegynner? Og hva bør jeg gå for når det gjelder Windows? Har vært kort innom Lyx, men det er en WYSIWYM-variant. Man bør vel lære å klare seg uten WYSIWYM med en gang?

Lenke til kommentar
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet (endret)

Eit dokument som er veldig vanleg å nemne er The Not So Short Introduction to LaTeX, og eit anna som ser bra ut er LateX and Friends (PDF). Eg har dog ikkje lest so mykje i det siste, berre skumma gjennom. Wikiboka er ein tredje referanse som er fin å ha.

 

For å kome i gang i Windows er det greiaste truleg å installere MikTeX. Har du god plass på disken kan du installere heile sulamitten, om du vil spare nokre hundre MB, installer Basic-versjonen. MikTeX inkluderer ein ganske fin editor, TeXWorks, so du treng ikkje noko ekstra, men mange liker andre editorar som TeXmaker/TeXmakerX. Alle editorar har sine fordeler og ulemper, so her må ein nesten berre finne fram til sin favoritt.

 

Eit par lenkjer til:

http://www.charlietanksley.net/philtex/editors/ -- Blogginnlegg med kort om ei rekkje ulike editorar

http://tex.stackexchange.com/questions/162/what-are-other-good-resources-on-line-for-information-about-tex-latex-and-friend -- Lenkjesamling med mange sider der ein kan finne info om TeX-relaterte emne.

 

 

Kva LyX angår, so vurderte eg å byrje med det, men eg fann ut at skulle eg lære meg dette so ville eg ikkje gå «omvegen» om WYSIWYM. Ein kjem nok langt med LyX åleine, men det har sine begrensingar, so det kan fort kome situasjonar der ein uansett må inn med kode for å få til det ein vil.

 

Eg veit ikkje kor nyttig dette var, men du får berre spørje om det er noko spesielt.

Endret av Torbjørn T.
Lenke til kommentar
isklar4

isklar4

Skrevet
Skrevet

Takk for eit flott svar. Den ikkje så korte introduksjonen ser bra ut og MikTeX er på veg ned i denne augneblink.

 

For å vise mi takksemd skal alle innlegga mine frå no av verte skrivne på nynorsk. Ser på det som ei glimrande moglegheit å få betre tak på dette fantastiske skriftspråket.

Lenke til kommentar
GeO

GeO

Skrevet
Skrevet

Kva LyX angår, so vurderte eg å byrje med det, men eg fann ut at skulle eg lære meg dette so ville eg ikkje gå «omvegen» om WYSIWYM. Ein kjem nok langt med LyX åleine, men det har sine begrensingar, so det kan fort kome situasjonar der ein uansett må inn med kode for å få til det ein vil.

Dette er jeg enig i. For meg var LyX på sett og vis «inngangsportalen», men jeg vil ikke anbefale å starte slik. Man kommer som sagt før eller siden (gjerne før) til et punkt hvor man må inn med ordentlig LaTeX-kode for å få LyX til å gjøre som man vil, og da er det etter min mening like greit å skrive hele koden selv fra starten av.

 

Støtter også tips om den Wikiboken, den er ganske oversiktlig og informativ.

Lenke til kommentar
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet

To alternativ:

 

\documentclass{article}
\usepackage{tikz}
\usepackage{chemfig}
\usepackage[version=3]{mhchem}
\begin{document}

\begin{tabular}{|l|c|c|c|}
 \hline
 Strukturformel &
 \tikz \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-H}}; & 
 \tikz \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-H}}; &
 \tikz \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-H}};  \\ \hline
 Molekylformel & \ce{CH4} & \ce{C2H6} & \ce{C3H8} \\ \hline
 Navn & metan & etan & propan \\ \hline
\end{tabular}

\end{document}

 

 

Den siste fungerer ikkje heilt, då «Strukturformel» vert plassert nederst i cella. Veit ikkje akkurat kvifor, eller nokon god måte å fikse det på. Ein litt forferdeleg måte er å erstatte «Strukturformel» med

  \tikz\node[inner ysep=7.5ex,inner xsep=0pt]{Strukturformel};

men ideelt sett ville eg funne ein betre måte.

Fann ein litt betre måte, ved å lese nøyare i pgfmanual.pdf:

 

\documentclass{article}
\usepackage{array}
\usepackage{booktabs}
\usepackage{tikz}
\usepackage{chemfig}
\usepackage[version=3]{mhchem}

\tikzset{struktur/.style={baseline=(current bounding box.center)}}

\begin{document}

\begin{tabular}{>{\bfseries}lccc}
 \toprule
 Strukturformel &
 \tikz[struktur] \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-H}}; & 
 \tikz[struktur] \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-H}}; &
 \tikz[struktur] \node{\chemfig{C(-[2]H)(-[4]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-C(-[2]H)(-[6]H)-H}};  \\
 Molekylformel & \ce{CH4} & \ce{C2H6} & \ce{C3H8} \\
 Navn & metan & etan & propan \\ 
 \bottomrule
\end{tabular}

\end{document}

 

Her bruker eg booktabs i tillegg, og eg gjorde teksten i fyrste kolonne feit (den måten krever array-pakka). Generelt for tabellar: Bruk booktabs, og ikkje bruk vertikale linjer. Les dokumentasjonen til pakka (texdoc booktabs i ein terminal) for argumentasjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Heatsink

Heatsink

Skrevet
Skrevet

Finnes det en enkel måte å plassere LaTeX-kode inn i et word- eller open office-dokument, på omtrent samme måte som her på forumet?

 

Jeg driver for tiden med et større arbeid, og trenger i den forbindelse å skrive en del formler og utregninger inn på data. Jeg synes LaTeX virker veldig ryddig og logisk, men jeg har ikke annledning til å sette meg inn disse rene LaTeX-programmene for øyeblikket.

 

Ikke be meg google, det har jeg klart selv uten at jeg har blitt mye klokere.

Lenke til kommentar
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet (endret)

Aurora er eit alternativ, og Mathtype skal støtte LaTeX-input[1]. Begge koster litt.

 

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Formula_editor

 

Red.: La akkurat merke til at Aurora krever at ein har ein TeX-distribusjon (som MikTeX) installert, og at utviklinga ser ut til å ha gått litt i stå: Siste nyhende på sida er frå 2009, og er at MikTeX 2.8-støtte er på veg – nyaste versjon av MT er 2.9.

Endret av Torbjørn T.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Nebuchadnezzar

Nebuchadnezzar

Skrevet
Skrevet (endret)

Kunne noen forklart meg litt angående rundt bokser og tabeller?

 

Sitter og skriver i latex, og hadde vært kos om noen hjelpte meg med dette.

 

Er det noen muligheten for å lage en tekstboks der bredden er så lang som mulig, og høyden kan bli forandret på? Er det mulighet for å få tekst til å bli helt sentrert innen for et område? For eksempel en boks eller en side.

 

Prøvde meg med \vfill, men det gikk ikke så bra...

 

Her er dokumentet jeg driver å skriver på...

 

Ble litt rotete over, så skriver punktvis det jeg lurer på. Er helt nybegynner med latex, dette er det første dokumentet jeg har skrevet.

 

1. Hvordan sentrer jeg tekst innen et område? Både sentrer høyde og bredde.

2. Hvordan får jeg at den fargede boksen på toppen av siden er litt bredere, slik at den passer med teksten under?

3. Hvordan skaper jeg bokser, som er slik at de fyller helt ut bredden?

4. Hva er forskjellen på alle de forskjellige bokse kommandoene

5. Hvorfor fungerer ikke babel pakken helt skikkelig i koden under?

6. Er det noen feil jeg gjør / hvordan kunne koden under vært bedre skrevet?

7. Hvordan lager jeg tabeller og slikt? skulle gjerne hatt en tabell med et litt varierende oppsett av ruter.

 

Vær så snill å gi eksempler på spørsmålene mine over, slik jeg vet hvordan jeg gjør ting til nestegang. Prøvd å søke litt rundt, mend et er vanskelig.

 

 

 

\documentclass[10pt,a4paper]{article}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
\usepackage{amsmath}
\usepackage[x11names]{xcolor}
\usepackage{amsfonts}
\usepackage{amssymb}
\newcommand{\VE}{\left(}
\newcommand{\VR}{\right)}
\newcommand{\dee}{\mathrm{d}}
\author{Øistein Søvik}
\title{R1 Eksamen\\Løsningsforslag}
\date{31.05.2011}

\begin{document}

\maketitle
\date

\newpage

\tableofcontents

\newpage

\fcolorbox{black}{LightSteelBlue2}{\parbox[t][1.25cm][c]{\textwidth}{\begin{center}\textbf{Del 1 \\Uten hjelpemidler}\end{center}}} 

\medskip

\section*{Oppgave 1 \textnormal{\begin{normalsize}(18 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 1}

\medskip

\subsection*{ a) \textnormal{\begin{normalsize} Vis at den deriverte til \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{a)}  

\begin{equation*} 
O(x)=\frac{500}{x}+x^2 \quad \text{er} \quad O'(x)=\frac{-500+16x^3}{x^2} \qquad \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad
\end{equation*}

\subsection*{ b) \textnormal{\begin{normalsize} Deriver funksjonene \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{b)}  

\begin{align*}
1) \quad f(x) &= 3\ln(2x)\\
2) \quad g(x) &= 3x\cdot e^{x^2}\\
\end{align*}


\subsection*{ c) \textnormal{\begin{normalsize} Vi har gitt polynomfunksjonen $f(x)=x^3-3x^2-13x+15$ \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{c)} 

\vspace{2.5mm}

\rule{0.75cm}{0cm} $ 1) \, $ Vis at $ f(1) = 0 $. Bruk polynomdivisjon til å faktorisere $f(x)$ i førstegangsfaktorer. \\
\\
\rule{0.730 cm}{0cm} $ 2) \, $ Løs ulikheten $f(x)\le0$\\

\subsection*{ d) \textnormal{\begin{normalsize} Mengden av lava som spruter ut per time ved et vulkanutbrudd, kan tilnærmet beskrives ved et funksjonsuttrykk $f(t)$. Funksjonsverdiene er målt i tonn, og t er antall timer etter begynnelsen av utbruddet. \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{d)}  
Du får vite at

\begin{equation*}
f(0)=300 \quad , \quad f'(10)=0 \quad \text{og} \quad f''(10)=-10 
\end{equation*}

Hva kan du si om vulkanutbruddet på grunnlag av disse opplysningene?

\subsection*{ e) \textnormal{\begin{normalsize} Skriv så enkelt som mulig \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{e)}  

\begin{equation*}
\lg\VE a^2\cdot b \VR + \lg \VE a\cdot b^2 \VR + \lg \VE \frac{a}{b^3} \VR
\end{equation*}

\subsection*{ f) \textnormal{\begin{normalsize} Skriv så enkelt som mulig \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{f)}  

\begin{equation*}
\frac{2x+10}{x^2-25}\,+\,\frac{x}{x+5}\,-\,\frac{2}{x-5}
\end{equation*}

\subsection*{ g) \textnormal{\begin{normalsize} En linje l har parameterfremstillingen  \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{g)}  

\begin{equation*}
l:
\begin{cases}
x=1+2t \\
y=2+t
\end{cases}
\end{equation*}

Et punkt P(4,1) ligger utenfor linjen.

Regn ut avstanden fra P til linjen l. 

\subsection*{ h)}
\addcontentsline{toc}{section}{h)}
Et linjestykke $AB$ har lengde $10$cm. Konstruer en $\Delta ABC$ der $\angle C=90^o $ og $AC=7$cm

\section*{Oppgave 2 \textnormal{\begin{normalsize}(6 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 2}

I en $\Delta\,ABC$ er $\angle = 90^{\circ}$ En sirkel med sentrum i $S$
er innskrevet i trekanten. Sidene $AC$ og $BC$ tangerer sirkelen i punktene
$D$ og $E$. Linjen gjennom $B$ og $S$ skjærer $DE$ i $F$ \\
\\
Du får oppgitt at $DC=EC$.

\subsection*{ a) \textnormal{\begin{normalsize} Forklar at $u+v=90^{\circ}$ og at $\angle DEC=90^{\circ}-\dfrac{u}{2}$\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{a)} 

\subsection*{ b) \textnormal{\begin{normalsize} Forklar at $\angle FBE=90^{\circ}$ og at $\angle BEF=90^{\circ}+\dfrac{u}{2}$ \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{b)} 

\subsection*{ c) \textnormal{\begin{normalsize} Vis at $x=45^{\circ}$ \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{c)} 



\newpage \fcolorbox{black}{LightSteelBlue2}{\parbox[t][1.25cm][c]{\textwidth}{ \begin{center}\textbf{Del 2 \\med hjelpemidler} \end{center}}} 

\section*{Oppgave 3 \textnormal{\begin{normalsize}(7 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 3}

Vi har et rett prisme der lengden av grunnflaten er fire ganger så stor som bredden. Volumet er $200 \, cm^3$ Vi setter bredden lik x cm. Se skissen

\subsection*{ a) \textnormal{\begin{normalsize} Vis at $h=\dfrac{50}{x^2}$ \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{a)} 

\subsection*{ b) \textnormal{\begin{normalsize} Vis at overflaten O av prismet kan skrives som \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{b)} 

\begin{equation}
O(x)=\frac{500}{x}+8x^2
\end{equation}


\subsection*{ c) \textnormal{\begin{normalsize} I oppgave 1a) i Del 1 viste du at $O'(x)=\dfrac{-500+16x^3}{x^2}$ \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{c)} 

\rule{0.70cm}{0cm} Bruk den deriverte til å finne den minste overflaten $O$ som prismet kan ha. 
\rule{0.73cm}{0cm} Hva er lengden, bredden og høyden nå ? \\
\\
Vi har et annet rett prisme der lengden av grunnflaten er tre ganger så stor som bredden. Volumet er  $200 \, cm^3$.
\subsection*{ d) \textnormal{\begin{normalsize} Finn den minste overflaten som dette prismet kan ha. \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{c)} 

\section*{Oppgave 4 \textnormal{\begin{normalsize}(4 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 4}

På en skole er det $350$ elever. $150$ av disse er gutter. En undersøkelse viser at $100$ gutter og $180$ jenter har med seg matpakke hver dag.\\
\\
Èn elev trekker ut tilfeldig la $A$ og $B$ være de to hendelsene 
\begin{align*}
A: \quad & \textnormal{Eleven er en gutt} \\
B: \quad & \textnormal{Eleven har med seg matpakke hver dag }
\end{align*}

\subsection*{ a) \textnormal{\begin{normalsize} Forklar med egne ord hva vi mener med $ P \left( A \cap B \right)$ Finn denne sannsynligheten \end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{a)} 

\subsection*{ b) \textnormal{\begin{normalsize} Finn sannsynlighetene $P(B)$ og $P\left( B|A\right)$ \\ Er de to hendelsene $A$ og $B$ uavhengige? \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{b)} 

\section*{Oppgave 5 \textnormal{\begin{normalsize}(9 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 5}

Punktene $A(2,-1)$ og $B(5,3)$ er gitt. 

\subsection*{ a) \textnormal{\begin{normalsize} Finn $\overrightarrow{AB}$ og regn ut 
$\left| \overrightarrow{AB} \right| $\end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{a)} 

Vektoren $\overrightarrow{AB} = [ -1 , 2 ]$ er gitt 

\subsection*{ b) \textnormal{\begin{normalsize} Bestem koordinatene til punktet $C$. \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{b)}

\subsection*{ c) \textnormal{\begin{normalsize} Regn ut $\overrightarrow{AC}\cdot \overrightarrow{BC}$ og kommenter svaret. \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{c)}

En rett linje $l$ går gjennom punktet $P(3,-4)$ og er paralell med $\overrightarrow{AC}$.

\subsection*{ d) \textnormal{\begin{normalsize} Finn en parameterfremstilling for linjen $l$. \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{d)}

\subsection*{ e) \textnormal{\begin{normalsize} Finn koordinatene til punktet der $l$ skjærer $y$-aksen \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{d)}

Punktet $Q(8.6)$ er gitt. En vektor $\overrightarrow{QR}$ har lengden 10, og R er et punkt på linjen $l$. 

\subsection*{ e) \textnormal{\begin{normalsize} Bestem koordinatene til R. \end{normalsize}}}. 
\addcontentsline{toc}{section}{d)}

\section*{Oppgave 6 \textnormal{\begin{normalsize}(2 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 6}

Du får oppgit at en funksjon $f$ er definert for $x\in <0,10>$. Funksjonen er kontinuerlig, men ikke kontinuerlig i $x=5$. Tegn en skisse som viser hvordan grafen til f kan se ut. 

\section*{Oppgave 7 \textnormal{\begin{normalsize}(6 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 7}

I denne oppgaven skal vi undersøke påstanden:\\

\framebox[13cm][c]{Alle primtall som er større enn 2, kan skrives som differansen mellom to kvadratall}

\

\section*{Oppgave 8 \textnormal{\begin{normalsize}(8 poeng)\end{normalsize}}}
\addcontentsline{toc}{section}{Oppgave 8}

\end{document}

 

 

Endret av Nebuchadnezzar
Lenke til kommentar
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet (endret)

1)

Om det er i ein parbox, slik som del-overskriftene dine, fungerer vel den måten du har brukt. Om det er på ei side vil ikkje \vfill fungere fordi TeX fjerner tomrom øvst på ei side (kjelde). Sjekk linken for meir prat rundt \vfill.

 

2)

Sidan breidda er \textwidth er boksen like brei som teksten (faktisk litt breiare, sidan ramma rundt kjem utanpå boksen som er \textwidth brei). Men sidan det er starta eit nytt avsnitt før den boksen, er den indentert, som avsnitt vanlegvis er. Det kan du løyse ved å putte inn \noindent rett før boksen.

 

I tillegg var det eitt (førstegangsfaktorer) ord som gjekk ut i høgremargen, fordi TeX ikkje klarte å orddele ordet. Ved å leggje til \- inni ordet seier du til TeX at det er lov å bryte ordet der òg. T.d. første\-gangs\-faktorer.

 

3)

Svart på over?

 

 

4)

http://www.personal.ceu.hu/tex/spacebox.htm

 

5)

På kva måte fungerer den ikkje?

 

6)

Eit litt kaotisk delsvar;

  • \date-kommandoen etter \maketitle er unødvendig.
  • Noko tungvint måte å skrive overskrifter på. Ein måte å gjere det enklare på er å definere ein ny kommando, t.d.
    \newcommand{\oppgave}[2]{\section*{Oppgave #1 {\normalfont\normalsize (#2 poeng)}
\addcontentsline{toc}{section}{#1}}}


    Bruk som \oppgave{1}{20}, der fyrste parameter er nummeret på oppgåva og den andre er antal poeng.
     
    Alternativt kan du kanskje bruke titlesec-pakka til å redefinere korleis \section, \subsection etc. skal sjå ut, so slepp du skrive inn nummer på oppgåvene manuelt.

  • Oppgåve 1c: I staden for å bruke \rule med null breidde, lag ei liste. Det er trass alt ei nummerert liste med to punkt, so skriv
    \begin{enumerate}
 \item Vis at ...
 \item Løs ulikheten ...
\end{enumerate}


  • Den beste måten å skrive tal med einingar på (t.d. 200 cm3) er ved hjelp av siunitx-pakka. Legg til 
    \usepackage{siunitx}
\sisetup{load-configurations=abbreviations}

    i styrestykket (preamble, før \begin{document}) og skriv t.d. \SI{200}{\cubic\cm}. Manualen til den pakka er veldig bra, med mange døme. Du finn manualen på CTAN, eller ved å opne ei kommandolinje (ledetekst) og skrive texdoc siunitx. texdoc er eit program for å finne dokumentasjon som er inkludert med TeX-distribusjonen.

  • Du har mange ekstra punktum etter ein del av underoverskriftene, lett synleg ved at det er ein del punktum som står åleine på ei linje.
  • For underoppgåvene ville eg personleg gjort det litt annleis, t.d. (for 1a):
    \paragraph{a)}
\addcontentsline{toc}{subsection}{a)}
Vis at den deriverte til


    Underoppgåver ville eg putta inn i TOC-en på subsection-nivå, og eventuelt endra TOC-en litt med titletoc-pakka. Legg til noko som

    \usepackage{titletoc}
\titlecontents*{subsection}[3em]
{\scriptsize}{}{}
{ \ldots \thecontentspage}[, ][]

    i styrestykket. Sjekk dokumentasjonen til pakka (texdoc titletoc) for meir info om korleis du tilpasser TOC-en. Kanskje ikkje den enklaste manualen å forstå seg på, men med litt prøving og feiling går det an finne ut av.
     

  • Ein liten detalj i oppgåve 1d):
    Når du skriv namnet til ein variabel e.l. i teksten skal det skrivast i mattemodus, altso mellom dollarteikn (eller \( ... \)). Dermed bør du skrive et punkt $P(4,1)$ ... linjen $l$.
  • To påfølgjande linjeskift (ei tom linje) starter eit nytt avsnitt. Når du skriv ei likning i ein setning med t.d. equation miljøet, ikkje putt ei tom linje føre og etter likninga. Sidan likninga er i eit nytt avsnitt vert det litt meir mellomrom mellom teksten over og likninga, meiner eg. Mao. i staden for
    Gitt at

\begin{equation}
 N^2 = - \frac{g}{\rho_{ref}}\frac{\Delta \rho}{\Delta z}
\end{equation}

der N er Brunt-Väisälä-frekvensen, g er tyngdeakselerasjonen, \( \rho \) er tettleiken, ...


    skriv

    Gitt at
\begin{equation}
 N^2 = - \frac{g}{\rho_{ref}}\frac{\Delta \rho}{\Delta z}
\end{equation}
der \( N \) er Brunt-Väisälä-frekvensen, \( g \) er tyngdeakselerasjonen, \( \rho \) er tettleiken, ...


    eller

    Gitt at
%
\begin{equation}
 N^2 = - \frac{g}{\rho_{ref}}\frac{\Delta \rho}{\Delta z}
\end{equation}
%
der \( N \) er Brunt-Väisälä-frekvensen, \( g \) er tyngdeakselerasjonen, \( \rho \) er tettleiken, ...


    Sidan prosentteiknet gjer at resten av linja vert ignorert, vil ikkje TeX her lese to linjeskift på rad, og det vert ikkje eit nytt avsnitt.

 

7)

Du finn ein del døme på sida linka til under, elles so er det enklare om du seier litt meir spesifikt kva du vil oppnå.

http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX/Tables

 

 

 

Redigert: Kanskje exam dokumentklassen kan vere interessant.

Endret av Torbjørn T.
  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Torbjørn T.

Torbjørn T.

Skrevet
Skrevet (endret)

Legg til leqno som eit argument for dokumentklassen (eller amsmath-pakka), so havner alle likningsnummer på venstre side. Veit ikkje om det er mogeleg å gjere for berre ei likning.

 

Red.: Eit lite søk gav svar på det:

http://tex.stackexchange.com/questions/8092/placing-equation-number-on-left-with-reqno-option-in-amsart-document-class/8097#8097

 

Eg måtte putte det i \makeatletter/\makeatother for å få det til å virke, slik:

\documentclass{scrartcl}
\usepackage{amsmath}
\usepackage{environ}
\makeatletter
\NewEnviron{Lalign}{\tagsleft@true\begin{align}\BODY\end{align}}
\newcommand{\LeftEqNo}{\let\veqno\@@leqno}
\makeatother

\begin{document}
\begin{equation}\LeftEqNo
a = b 
\end{equation}

\begin{Lalign}
a &= b \\
c &= d
\end{Lalign}
\end{document}

Endret av Torbjørn T.
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...