Den middels store LaTeX-tråden

[....]

Takk for en veldig god beskrivelse, longwinded. Å sette opp Git på Macen min gikk som en lek. Nå må jeg bare tenke ut en egnet synkroniseringsløsning mot Dropbox (bruker en del forskjellige maskiner ...).

Bruker du Dropbox for store filer? Du kan vel laste opp repo’et ditt til Dropbox,^[1] men jeg anbefaler å opprette en konto på GitHub.

 

En enkel sak: konvensjonen er visstnok at linespread 1.3 er ekvivalent med halvannen linjeavstand, mens 1.6 gir dobbel. For det første, stemmer dette?

Ja, sånn cirka. Kort svar: bruk setspace-pakken og kommandoen \onehalfspacing.

 

Langt svar: LaTeX definerer den grunnleggende linjeavstanden med \baselineskip, og setter denne til om lag 20 % større enn skriftstørrelsen (varierer litt). Men da det ikke er meningen at man skal endre \baselineskip selv, gir LaTeX deg en multiplikator, \baselinestretch, som du kan justere isteden (\linespread{faktor} er ekvivalent med \renewcommand{\baselinestretch}{faktor}).^[2] Den endelige linjeavstanden er produktet av \baselineskip og \baselinestretch.

 

Basert på dette kan vi sette opp følgende tabell over egnede \baselinestretch-verdier:

 

           10pt    11pt    12pt
halvannen   1.25    1.21    1.24
dobbel      1.67    1.62    1.66

Merk at dersom du f.eks. gjør \linespread{1.5} (som vil gi deg mer enn halvannen linjeavstand), vil ikke linjeavstanden oppdateres før du bruker en kommando som \normalsize eller \selectfont. Pakken setspace tar seg av dette automatisk.

 

For øvrig: Profesjonelle typografer bruker gjerne talemåten «12/14» (uttales «12 på 14») for å skille mellom skriftstørrelse og linjeavstand. (Differansen kalles leading.) Dersom du har mye ekstra luft, kan det være en idé å justere avsnittsinnrykket litt, f.eks. \setlength{\parindent}{\baselineskip} (ev. 1.x\baselineskip).

Endret 3. januar 2012 av ....

[Euklid]

Igjen, takk for et fabelaktig svar longwinded.

 

Bruker Dropbox til så godt som alle filer som ikke er bilder eller andre enorme filer, for øvrig. Dokumentene jeg skriver blir det uansett ingen store mengder av, tar sjelden særlig mange sekunder å synkronisere opp mot Dropbox-kontoen etter kompilering.

[kyrsjo]

Først, et lite tips:

Dersom du som meg sliter med at enkelte lange ord stikker utenfor linja:

Spesifiser steder LaTeX kan sette inn bindestrek! Dette gjøres ved

hjelp av kommandoen "\-", så f.eks. kan det lange filnavnet

TestBeamSimDetectorModule.cc kan skrives som

Test\-Beam\-Sim\-Detector\-Module\-.cc, noe som gjør at det blir brukket mellom

ett av ordene, og teksten blir fin.

 

Videre, ett spørsmål:

Jeg holder på å skrive to dokumenter, som deler et par kapittler (masteroppgave og teknisk dokumentasjon). To av kapitlene i den tekniske dokumentasjonen er appendix-kapitler i masteroppgaven min.

 

Jeg vil gjerne i disse to kapittlene kunne refere til kapitler og sub-kapitler i masteroppgaven min --- uten å endre på koden når jeg bytter de om fra å være kompilert som teknisk dokumentasjon (da vil jeg at LaTeX skal få \cite{masterKyrre}[automagisk riktig (sub)kapittel/figur/tabell-nummer]), til å være en del av oppgaven (hvor "lokale" referanser alá \ref{(sub)kapittel/figur/tabell-label}.

 

Videre ønsker jeg at når jeg endrer ting i kapittlene i masteren min, slik at figurnummer etc. endrer seg, så skal dette automatisk fikses i den tekniske dokumentasjonen. Mao. ønsker jeg meg en kommando ala

 

\extref{navn eksternt dokument}{label jeg ønsker å referere}{fortekst}

 

slik at jeg kan skrive noe ala

 

"""

For more details on Fano sampling, see \extref{master}{sec:simulation:fano}{chapter}

"""

 

som blir til

 

"""

For more details on Fano sampling, see chapter \ref{sec:simulation:fano}

"""

når kompilert som en del av masteroppgaven min,

eller

"""

For more details on Fano sampling, see chapter \cite{masterKyrre}[chapter 2.4]

"""

når kompilert som en del av teknisk dokumentasjon.

 

Er dette mulig?

[....]

Dersom du som meg sliter med at enkelte lange ord stikker utenfor linja:

Spesifiser steder LaTeX kan sette inn bindestrek! Dette gjøres ved

hjelp av kommandoen "\-", så f.eks. kan det lange filnavnet

TestBeamSimDetectorModule.cc kan skrives som

Test\-Beam\-Sim\-Detector\-Module\-.cc, noe som gjør at det blir brukket mellom

ett av ordene, og teksten blir fin.

Ja visst. Du kan også spare arbeid med \sloppy, som egentlig ikke er særlig «sloppy» i det hele tatt (husk at TeX har uhyre høye standarder i utgangspunktet).

 

Videre ønsker jeg at når jeg endrer ting i kapittlene i masteren min, slik at figurnummer etc. endrer seg, så skal dette automatisk fikses i den tekniske dokumentasjonen. Mao. ønsker jeg meg en kommando ala

 

\extref{navn eksternt dokument}{label jeg ønsker å referere}{fortekst}

Prøv xr-pakken.

Endret 3. januar 2012 av ....

[Euklid]

Et lite spørsmål om sidetall: jeg skriver nå en oppgave med report-klassen. I begynnelsen av dokumentet har jeg først en forside, så en tittelside med diverse disclaimers, deretter abstract. Innholdsfortegnelsen begynner på side 4.

 

Problem: jeg får nå todelt telling av sider -- først begynner den på «disclaimer-siden», deretter begynner den på nytt fra og med innholdsfortegnelsen. Jeg vil gjerne ha blank forside, «disclaimer-siden» vil jeg ha til å være side 2, deretter vil jeg bare ha enkel telling hele veien. Lar det seg gjøre?

 

Edit: litt eksperimentering avslører at det er abstract-miljøet som lager problemet. Om jeg bytter ut \begin{abstract} med et vanlig kapittel er alt helt ok.

Endret 27. mai 2010 av Euklid

[....]

Du kan fjerne sidetallet på forsiden med \thispagestyle{empty}, og justere nummereringen etter sammendraget med \setcounter{page}{4}.

Endret 3. januar 2012 av ....

[Euklid]

Takk! Har fått til en noenlunde akseptabel løsning nå. Forsiden oppførte seg pent i utgangspunktet, med \setcounter{page}{2} på neste side er også den grei. På sammendragssiden måtte jeg spesifisere både sidetall og thispagestyle, deretter var det bare å sette sidetelleren etter sammendrag til 4.

 

Dette gir et helt utmerket resultat, jeg var bare litt overrasket over at jeg ikke kom over en mer elegant løsning selv etter å ha lett en god stund på nettet; vanligvis finner jeg en rekke gode løsninger de første par sidene på Google.

Endret 27. mai 2010 av Euklid

[Martin HaTh]

Naturfaglæreren min anbefalte LaTeX, så jeg lastet det ned sammen med MikTeX, men skjønner ikke alt for mye. Er det mulig at noen laster opp et lite dokument med litt tekst slik at jeg ser hvordan ting er bygd opp? Evt. kaste ut noen linker til et par sider hvis noen har tid.

 

[NevroMance]

Du kan lese litt her. Se også på Dag Langmyhrs hjemmeside som er linket til der, den mannen er blant de i landet med best gjennskap til LaTeX.

[Euklid]

The Not So Short Introduction to LaTeX2ε (direkte link til PDF) er en enkel intro som fikk meg i gang. Endret 4. juni 2010 av Euklid

[Torbjørn T.]

Det er eit par linkar i fyrsteposten, og ein god del lenkjer her:

http://latex-community.org/forum/viewtopic.php?f=5&t=2177

 

 

I tillegg til MikTeX treng du ein editor, altso eit program for å skrive koden, og som lar deg kompilere koden til PDF. Det er ein enkel og grei editor inkludert med MikTeX, som heiter TeXWorks. Du finn denne i startmenyen.

 

Start med ein titt på LaTeX for nybegynnere av nemnte Dag Langmyhr, og berre spør om du lurer på noko.

[cyclo]

Og her har du en samling med lenker for folk som ønsker å lære seg LaTeX: http://www.ifi.uio.no/it/latex.html

[Torbjørn T.]

Kan nemne ein ting til: LyX.

 

LyX er ein nesten-WYSIWYG editor for LaTeX. Det bruker LaTeX i bakgrunnen, men ein treng ikkje skrive noko kode. (Heilt fram til ein vil gjere noko det ikkje er laga GUI for i LyX, då må ein inn med LaTeX-kode.)

[voident]

Kan nemne ein ting til: LyX.

 

LyX er ein nesten-WYSIWYG editor for LaTeX. Det bruker LaTeX i bakgrunnen, men ein treng ikkje skrive noko kode. (Heilt fram til ein vil gjere noko det ikkje er laga GUI for i LyX, då må ein inn med LaTeX-kode.)

 

Å bruke LyX er vel bare å utsette det uunngåelige?

[NevroMance]

Helt enig, ser ikke vitsen med å bruke LyX for å skrive LaTeX, går veldig mye fortere å faktisk skrive det selv.

[cyclo]

Personlig brukte jeg Kile på den aller første oppgaven jeg skreiv i LaTeX, rett og slett fordi jeg ikke ante hva det var jeg holdt på med. Hadde ikke tid å lese meg opp på det, og jeg var fast bestemt på å skrive i LaTeX. Etter den ene oppgaven følte jeg at jeg hadde såpass kontroll at jeg gikk over i GNU Emacs

Endret 6. juni 2010 av cyclo

[NevroMance]

Husker jeg skrev min første rapport i LaTeX. Satt med "LaTeX for nybegynnere" og "A not so short introduction to LaTeX" ved siden av meg og brukte laaaaang tid. Mitt største problem var å la LaTeX sette opp alt slik det ville, da jeg var vant til Word hvor en ikke bare skal produsere innholdet, men også sette det opp pent. Men etter mange manger timer med LaTeX og massevis av paranteser som måtte lukkes, kom jeg i mål, og det ble selvsagt veldig pent.

[GeO]

Kan nemne ein ting til: LyX.

 

LyX er ein nesten-WYSIWYG editor for LaTeX. Det bruker LaTeX i bakgrunnen, men ein treng ikkje skrive noko kode. (Heilt fram til ein vil gjere noko det ikkje er laga GUI for i LyX, då må ein inn med LaTeX-kode.)

 

Å bruke LyX er vel bare å utsette det uunngåelige?

Det kan du for så vidt si. Jeg har brukt LyX selv, og lagd fine rapporter med det, men for å få dem slik jeg ville måtte jeg jo lære meg en hel del «ordentlig» LaTeX-kode og gjøre egne justeringer her og der. Nå bruker jeg Texmaker (som visstnok ligner en del på Kile) til å skrive og prosessere koden, og trives bra med det. Har riktignok lært en del av å studere LyX' output, kombinert med dokumentasjon for diverse pakker, så for meg var vel LyX egentlig en grei introduksjon.

[voident]

Det kan du for så vidt si. Jeg har brukt LyX selv, og lagd fine rapporter med det, men for å få dem slik jeg ville måtte jeg jo lære meg en hel del «ordentlig» LaTeX-kode og gjøre egne justeringer her og der. Nå bruker jeg Texmaker (som visstnok ligner en del på Kile) til å skrive og prosessere koden, og trives bra med det. Har riktignok lært en del av å studere LyX' output, kombinert med dokumentasjon for diverse pakker, så for meg var vel LyX egentlig en grei introduksjon.

 

Hehe, spørs vel bare hva man er vant til. Husker jeg skulle prøve meg på LyX før jeg lærte meg LaTeX, men jeg må si det var mye mer knotete enn å lære seg å skrive koden selv - spesielt når det var utseendet som ikke ble som ønsket. Men hver sin smak.

[Torbjørn T.]

Såg so vidt på LyX eg òg, men eg fann ut at eg heller ville lære meg det «skikkeleg» med ein gong. Tenkte likevel eg kunne nemne det. Har vore innom litt forskjellige editorar, men bruker no Kile eller TeXMakerX, alt etter om eg er i Kubuntu eller Vista.

 

Er det nokon her som har vore borti Xindy for å lage register? Har so vidt prøvd meg litt no, men ord med norske spesialteikn vert ikkje korrekt sortert.

Ein liten oppdatering på emnet:

I pakkebehandlaren i Kubuntu er det to pakkar som har med Xindy å gjere, xindy og xindy-rules. Vil tru dette vert det same som å installer make-rules, som Euklid nemnte. (Og det er mykje enklare å installere.)

 

Uansett, dette fungerer fint, sett bort frå ein liten ting: UTF8 er ikkje støtta. Bruker ein ISO-8859-1 (latin1) fungerer det glimrande, med UTF8 går det ikkje, æøå vert ikkje sortert som dei skal. Litt kjedeleg, sidan eg berre har brukt UTF8 i det siste ...

Nytt forsøk, ny oppdatering: Har sidan sist oppdatert til Kubuntu 10.04, so Xindy måtte installerast på nytt. Då var det greit at det fanst ei .deb-fil her.

 

Sorteringa fungerte ikkje umiddelbart, men eit søk førte m.a til denne sida. La her merke til at ved å setje «input markup» til «omega», ville UTF8 verte satt som input-teiknkoding uansett. Det høyrdest jo lovande ut, so eg prøvde, og med med hell!

 

Kommandoen eg hadde brukt før:

texindy %S.idx -L norwegian %S.ind

«%S» symboliserer det aktive dokumentet. Dette er for Kile, veit ikkje korleis det er i andre editorar. Linja over fungerte altso ikkje, i motsetnad til denne:

texindy %S.idx -L norwegian -I omega %S.ind