skyte riflekule/slippe riflekule, hvem lander førs

[Torbjørn]

Ja, jorda er krum. Men så er ikke feltlinjene til G-feltet rundt jorda parallelle heller, så det går opp i opp

6272199[/snapback]

 

Jeg skjønner hva du mener å si, og at du forstår det riktig.

 

Likevel betyr ikke dette at du kan regne på gevær-kulens fall mot jorda som om den var flat, hvis du ønsker å ta krumningen i betraktning

 

--

 

Med fare for å fremstå som "Så 3FY" - sentrifugalkraften du etterlyser, (og som du antagelig også vet selv) er ikke annet enn motkraften til akselererende kraft.

 

Det er nøyaktig den samme kraften som brekker foten din hvis du sparker en bowlingball, uten at den er særlig sentrifugal ("kraft som peker bor fra en rotasjonsakse") akkurat da.

 

Som du sikkert også vet, er det selvfølgelig ikke sentrifugalkraften som driver vann ut av vått tøy. Det er istedet sentripetalkraften som driver tøyet ut av vannet.

Evt. fravær av sentripetalkraft på vannet som gjør at det skilles fra tøyet.

[Torbjørn]

Det blir jo det samme som om du kaster kula i bakken istedenfor å slipper den. Kaster du den blir det jo større fart på veg ned mot bakken. Ikke sant?

6272401[/snapback]

 

nei, geværet skyter i utgangspunktet ikke kula nedover. bare rett bortover.

[bfisk]

@Torbjørn angående sentrifugalkraft/sentripetalkraft: jeg tror egentlig vi er enige, men at vi bare ordla oss litt forskjellig

[Zethyr]

Hele poenget med "sentrifugalkraften finnes ikke" er vel at det ikke er noen mystisk kraft som vi må regne med for at et legeme skal 'bryte ut av' en sirkelbane. Vi må heller regne med krefter for å akselerere legemet slik at det holder seg i sirkelbanen. Rett og slett en måte å gjøre livet litt lettere for studentene som nettopp har lært om krumlinjet bevegelse, uten at ordspråket nødvendigvis er helt korrekt.

[kyrsjo]

ingen (sentrifugalkraften finns forøvrig ikke)

 

problemet er at kula du slipper rett ned er lettere å beregne enn kula som detter ned over horisonten

6272343[/snapback]

 

Sannhet med modifikasjoner. Dersom vi sier ser på kula i et ikke-roterende system, så har du helt rett. Problemet er at det er dritt - derfor sier man heller at man har sentrifugal/Coreolis-kraft. Så sentrifugalkraften "finnes" - men bare dersom man regner i ikke-inertielle systemer (hvor F=ma egentlig ikke gjelder).

 

Har akkurat hatt eksamen i fys-mek 1110

 

Jada, jada. "Sentrifugalkraften finnes ikke" er så 3FY. Såklart finnes sentrifugalkraften. Hvis den ikke gjør det kan du gjerne forklare meg hvilken motkraft (N. 3 lov?) sentripetalkraften har.

 

Hvis du svingen er bøtte rundt, er det du som drar, og utøver en sentripetalkraft. Men hva kaller du kraften som bøtta forsøker å dra hånda di utover, med?

6272377[/snapback]

 

Bøtta er akselerert i sirkelbane. Kraften som drar på hånda di, er motkraften til kraften du drar bøtta innover i i sirkelbane

[trøls]

Æsj, jeg angrer på at jeg tenkte tanken. Ringte til en fysikklektor i familien, men fikk ikke noe godt svar.

 

I utgangspunktet synes jeg det virker rart at et legeme som følger en satelittbane, men får farten redusert bittelitt, skal nærme seg jorden like fort som om det ikke hadde fart i det hele tatt. Men jeg kan godt tro på det...

[klilleng]

I utgangspunktet synes jeg det virker rart at et legeme som følger en satelittbane, men får farten redusert bittelitt, skal nærme seg jorden like fort som om det ikke hadde fart i det hele tatt. Men jeg kan godt tro på det...

6276142[/snapback]

Kraften fra jorda på legemet virker jo vinkelrett på retningen det beveger seg i. Dermed vil ikke legemets bevegelse 'fremover' påvirke bevegelsen nedover (mot jorda). Så vidt jeg husker.

[Torbjørn]

det er så enkelt som at farten rett bortover ikke gjør noe fra eller til for hvor fort den detter rett nedover

[trøls]

det er så enkelt som at farten rett bortover ikke gjør noe fra eller til for hvor fort den detter rett nedover

6276197[/snapback]

Hvis farten er så stor at v^2 / r = gamma * M1 * M2 / r^2 , vil legemet ikke falle nedover i det hele tatt, men bevege seg i satellittbane?

 

Forøvrig: Java-greie som beregner kulebaner med luftmotstand

[bfisk]

ingen (sentrifugalkraften finns forøvrig ikke)

 

problemet er at kula du slipper rett ned er lettere å beregne enn kula som detter ned over horisonten

6272343[/snapback]

 

Sannhet med modifikasjoner. Dersom vi sier ser på kula i et ikke-roterende system, så har du helt rett. Problemet er at det er dritt - derfor sier man heller at man har sentrifugal/Coreolis-kraft. Så sentrifugalkraften "finnes" - men bare dersom man regner i ikke-inertielle systemer (hvor F=ma egentlig ikke gjelder).

 

Har akkurat hatt eksamen i fys-mek 1110

 

Jada, jada. "Sentrifugalkraften finnes ikke" er så 3FY. Såklart finnes sentrifugalkraften. Hvis den ikke gjør det kan du gjerne forklare meg hvilken motkraft (N. 3 lov?) sentripetalkraften har.

 

Hvis du svingen er bøtte rundt, er det du som drar, og utøver en sentripetalkraft. Men hva kaller du kraften som bøtta forsøker å dra hånda di utover, med?

6272377[/snapback]

 

Bøtta er akselerert i sirkelbane. Kraften som drar på hånda di, er motkraften til kraften du drar bøtta innover i i sirkelbane

6274330[/snapback]

 

Jeg er helt enig. Kraften som drar bøtta innover (akselererer den slik at den beveger seg i en sirkelbane), kaller vi for sentripetalkraften. Og motkraften vi begge beskriver, som virker på hånda vi, og vil dra den utover, hva kaller vi den?

[Newt32]

Glem det... Missforsto.

Endret 9. juni 2006 av Newt32

[kyrsjo]

det er så enkelt som at farten rett bortover ikke gjør noe fra eller til for hvor fort den detter rett nedover

6276197[/snapback]

 

Feil. Luftmotstanden virker i motsatt retning av summen av fartskomponentene. Og den går ca. som v^2 ved høye hastigheter (og det har da virkelig en riflekule)

 

Lite notat om luftmotstand:

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...otst_notat2.pdf

 

ingen (sentrifugalkraften finns forøvrig ikke)

 

problemet er at kula du slipper rett ned er lettere å beregne enn kula som detter ned over horisonten

6272343[/snapback]

 

Sannhet med modifikasjoner. Dersom vi sier ser på kula i et ikke-roterende system, så har du helt rett. Problemet er at det er dritt - derfor sier man heller at man har sentrifugal/Coreolis-kraft. Så sentrifugalkraften "finnes" - men bare dersom man regner i ikke-inertielle systemer (hvor F=ma egentlig ikke gjelder).

 

Har akkurat hatt eksamen i fys-mek 1110

 

Jada, jada. "Sentrifugalkraften finnes ikke" er så 3FY. Såklart finnes sentrifugalkraften. Hvis den ikke gjør det kan du gjerne forklare meg hvilken motkraft (N. 3 lov?) sentripetalkraften har.

 

Hvis du svingen er bøtte rundt, er det du som drar, og utøver en sentripetalkraft. Men hva kaller du kraften som bøtta forsøker å dra hånda di utover, med?

6272377[/snapback]

 

Bøtta er akselerert i sirkelbane. Kraften som drar på hånda di, er motkraften til kraften du drar bøtta innover i i sirkelbane

6274330[/snapback]

 

Jeg er helt enig. Kraften som drar bøtta innover (akselererer den slik at den beveger seg i en sirkelbane), kaller vi for sentripetalkraften. Og motkraften vi begge beskriver, som virker på hånda vi, og vil dra den utover, hva kaller vi den?

6277337[/snapback]

 

 

Sentripetalkraftens motkraft. Hva kaller du normalkraftens motkraft, btw? Du må gjerne kalle den sentrifugalkraft om det hjelper deg, men du bør ikke bruke det ordet med mindre du er veldig veldig nøye på at du spesifiserer at du snakker om et roterende koordinatsystem.

 

Lite kompendie om sentrifugalkraft, coreoliskraft og slikt - burde gi noen svar:

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...rstaaelse06.pdf

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...lisfolier06.pdf

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...riolisarya1.pdf

 

Wikipedias side om coreoliskraften (denne ble linket til av foreleser, så den burde da være grei nok. Har en del gode illustrasjoner bla.)

http://en.wikipedia.org/wiki/Coriolis_effect

[Torbjørn]

det er så enkelt som at farten rett bortover ikke gjør noe fra eller til for hvor fort den detter rett nedover

6276197[/snapback]

 

Feil. Luftmotstanden virker i motsatt retning av summen av fartskomponentene. Og den går ca. som v^2 ved høye hastigheter (og det har da virkelig en riflekule)

 

 

herre gud da kan vi holde oss til saken. enkelte forstår ikke gravitasjonen og kraftvektorer, andre forstår ikke luftmotstanden. jeg prøver bare å forklare rett ting til rett person.

[kyrsjo]

Men: saken er jo på "3FY"-nivå superenkel - man anntar at luftmotstand er noe tull, og så dekomponerer man og ser at man får samme akserelasjon ned mot bakken i begge tilfeller, og dermed samme tid dersom strekningen er lik.

 

Men det er jo allt for kjedelig! Forøvrig har jeg ingen problemer med å forstå luftmotstand (om det var meg du pekte til), iallefall på makro-nivå. Men når man tar med luftmotstanden må man jo faktisk ta med i betraktningen at den har retning motsatt av summen av fartsvektorene, og størrelse sånn ca. lik summen av disse i annen ganget med en konstant som ikke er helt konstant likevel..

 

Dette medfører at når den begynner å få fart nedover, så får den ikke luftmotstandskraft oppover som er proporsjonal med farten nedover, men som er den ene vektorkomponenten av noe som går ca. som i annen.

 

Noe som igjen medfører at des større totalfart, des større luftmotstandskraft oppover! Om det blir nødvendig så kan jeg sikkert tegne noen kraftvektorer og sånnt, eller skrive en bitteliten simulasjon - etter onsdag (matteeksamen, lese).

[Torbjørn]

Saken er denn - at en ting er hva du syns er superenkelt og en annen er hvilken del av problemet folk forstår og ikke. Hvis du ikke har gjort annet enn å kjede deg gjennom naturfag totalt uinteressert, er vektorene her ingen selvfølge og forståelsen av at en kraft har retning og gir akselerasjon kun i kraftens retning er ingen selvfølge det heller.

Endret 10. juni 2006 av Torbjørn

[bfisk]

Hva jeg kaller normalkraftens motkraft? Om du tenker på normalkraft som i dette tilfellet: en kloss ligger på et bord. Tyngekraften G virker på klossen i retning jordas sentrum. Det virker en kraft som er like stor og motsatt rettet, fra bordet på klossen. Om vi kaller den normalkraft?

 

Da ville jeg kalle motkraften til den for tyngekraft.

 

Eller misforsto jeg spørsmålet ditt, kyrsjo?

[Zethyr]

Hva jeg kaller normalkraftens motkraft? Om du tenker på normalkraft som i dette tilfellet: en kloss ligger på et bord. Tyngekraften G virker på klossen i retning jordas sentrum. Det virker en kraft som er like stor og motsatt rettet, fra bordet på klossen. Om vi kaller den normalkraft?

 

Da ville jeg kalle motkraften til den for tyngekraft.

 

Eller misforsto jeg spørsmålet ditt, kyrsjo?

6282463[/snapback]

Gravitasjonen har en egen motkraft. Jorda trekker på klossen og klossen trekker på jorda. Antallet newton er det samme for begge.

 

Klossen virker på bordet med en kraft som er like stor som tyngdekraften som virker på klossen, og bordet virker tilbake på klossen med en motkraft som er like stor men motsatt rettet.

 

Det er her 4 krefter som spiller inn, ikke 2. Det er viktig å ikke gå i surr.

 

(eller er det jeg som surrer?)

[kyrsjo]

Hva jeg kaller normalkraftens motkraft? Om du tenker på normalkraft som i dette tilfellet: en kloss ligger på et bord. Tyngekraften G virker på klossen i retning jordas sentrum. Det virker en kraft som er like stor og motsatt rettet, fra bordet på klossen. Om vi kaller den normalkraft?

 

Da ville jeg kalle motkraften til den for tyngekraft.

 

Eller misforsto jeg spørsmålet ditt, kyrsjo?

6282463[/snapback]

Gravitasjonen har en egen motkraft. Jorda trekker på klossen og klossen trekker på jorda. Antallet newton er det samme for begge.

 

Klossen virker på bordet med en kraft som er like stor som tyngdekraften som virker på klossen, og bordet virker tilbake på klossen med en motkraft som er like stor men motsatt rettet.

 

Det er her 4 krefter som spiller inn, ikke 2. Det er viktig å ikke gå i surr.

 

(eller er det jeg som surrer?)

6282792[/snapback]

 

Neida, du har helt rett

 

Klossen trekker på jorda like mye som jorda trekker på klossen, men fordi klossen ligger på et bord, så virker det også en kraft fra klossen på bordet (som er like stor som tyngekraften dersom bordet ikke er akselerert i z-retning (paralellt med k-vektor)), og denne kraften har en motkraft som virker fra bordet på klossen, nemlig normalkraften.

 

For meg så det veldig klart ut som om dere hadde fått "dekomponering av krefter" helt fint inne, og at spørsmålet egentlig var "hva skjer *egentlig* om man skyter og slipper samtidig?" Da er det veldig veldig naturlig å faktisk diskutere luftmotstand.

 

Problemet med å diskutere ting på nettet er at man vet veldig lite om mottakers kompetansenivå, og det er lett å bomme ved å skyte over under. Pluss at det er ikke bare dra opp første-og-beste kladdebok og tegne og "formle" i vei mens man forklarer muntlig, og hele tiden sjekker at mottaker har forstått det man har sagt til nå...

 

Men. Skal ta å lage det "simulasjonsprogrammet". Koden skal kommenteres übernøye, og skal passe på at det går å kjøre det i octave også ettersom de fleste her neppe har tilgang til matlab.

 

Kommer til å ta utgangspunkt i enkle modeller slik som at F_luftmotstand = kv² (ikke hele reynolds-greia jeg pekte på i en tidligere post) og enkel og forståelig - om ikke supernøyaktig ved lave steglengder - eulers-metode. Så blir det bare å fylle inn k, vinkel-over-horisontalen, og startfart. Blir gøy!

[Skagen]

Husker vi ble fortalt i militæret at en AG-kule faktisk vil stige noe de første 100 meterene. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg tipper det er fordi luftmotstanden kanskje er mindre i høyden - selv om det er snakk om små høydeforskjeller her. Denne kula på 7.62 mm har en hastighet på 790 meter pr sekund idet den forlater løpet, så vil tro det er nok krefter til at kula kan stige grunnet trykkforskjeller.

[Torbjørn]

nei.. som det går fram fra denne tråden, er det fordi kula detter i en tilnærmet parabel-bane. For at den skal treffe et mål i siktet som ligger snor-rett frem, må den duppe litt først, slik at siste duppen ned gjør at den treffer bulls eye. Det er derfor du justerer siktet avhengig av hvor langt du skal skylte