Største fallgruven i det moderne demokrati?

[Gjest Bruker-95147]

Er ikke enig dette, men vil ikke ta opp debatten her, da det er et klart sidespor i topic. Vil bare si at misunnelsen er noe som bygges opp i oss, ikke fordi den er iboende fra punkt 1. Men nok om det.

 

Et annet problem med demokrati, som klilleng nevner, er paradokset med demokratiet. Fordi man kan på demokratisk vis avskaffe demokratiet. Det er litt snålt. Men dette krever da at folket er med på det (demokrati). I f.eks en kommunistisk stat vil dette skje mye letter, for ikke å si en fascistisk stat. Men uansett, så tror jeg ikke at faren for diktatur er den største i dagens samfunn.

6214398[/snapback]

 

Helt enig, ved å slippe til partier som styrke sentralmakten (politi/forsvar), og spiller på vår naturgitte negative forutsetninger(som missunnelsen) kombinert med grådighet og rikdom, kan solidaritetstanken pulveriseres og gi muligheten for et autoritært styresett.

[Isbilen]

Jeg mener at den største fallgruven for Demokratiet er rikdom, fordi vår grunnleggende missunnelse driver oss til en materialistisk tankegang som forsterker egoismen, og svekker solidaritetstanken.

6214210[/snapback]

Altruisme eksisterer ikke. Som den enerådende drivkraft i alt liv, lar det seg ikke gjøre å forsterke egoismen. Solidaritet eksisterer, men bare på vilkårene egoismen setter, det vil si at folk er solidariske hvis de selv tjener på det. Hvis folk skal være solidariske, må samfunnet med andre ord være tilrettelagt for det.

[Snusi]

"Altruisme eksisterer ikke". Går det an å si noe slikt? Går det virkelig an å feie en filosofi av veien på den måten?

Hvordan kan noen konstantere at vi menneskene bare har en grunneleggende drivkraft? Åpner dette for nye syn på ting? Er det å banke fast sannheter en bra ting?

Dette er bare spørsmål. Hvis jeg hadde hatt en klar mening om det du sier, ville jeg sagt det, men siden det du tar opp såpåss komplekst og grunnleggende i mennesket velger jeg ikke å ta det opp.

Er det til vårt eget beste å ofre oss selv for en vi elsker?

[Isbilen]

Selvfølgelig er det egoistisk å ofre livet sitt for en man elsker. Hvis man hadde sjansen, men lot være, vil dette plage en resten av livet. Man tenker selvfølgelig også på sitt eget ettermæle, og hvis ens søskens forplantningssjanser øker på grunnlag av en slik handling har man gjort noe godt for genene. Hvis man har fått barn med den man ofrer seg for, er det enda mindre å diskutere.

Når man har blitt forelsket i en person har pekt ut denne som den man skal formere seg med, og selv om man ikke faktisk har rukket å spre genene sine via dette individet, på en måte har "godkjent" det, og at det på den måten er i ens egen interesse at personen lever videre.

Problemet med å diskutere dette er at en slik handling ofte vil være impulsiv og desperat, altså ikke rasjonell.

Forresten: Jeg sier ikke at mennesker bare har en grunnleggende drivkraft. Dette gjelder ALT liv. Dessuten kan man vel ikke ha mer enn en grunnleggende drivkraft.

[cybirg]

Hvor langt OT klarer vi å komme?

[Isbilen]

Gi meg litt tid, skal nok klare enda mer...

[Snusi]

Jaja.. Dette kan diskuteres i det vie og det brede. Har heller ikke tenkt å ta mer OT enn nødvendig. Fakta er at vi har forskjellig syn på tingene. Et fjell kan sees fra mange sider, men det fortsatt det samme fjellet. Get it?

 

Har ingen flere store formaninger om hva som er den største falgruven til et demokrati.