Gå til innhold

Tidenes norske plateanmeldelse


Anbefalte innlegg

Ole-Martin Ihle (Morgenbladet) slakter "Problembarn"

 

Herved utroper jeg Ihles nedsabling av "rapperen" Cast til tidenes norske plateanmeldelse. Noen av dere har sannsynligvis lest denne før, men jeg tar meg den frihet å fremstille artikkelen for andre som ennå ikke har hatt fornøyelsen.

 

Et utdrag: Ungdomskollektivet Pass It har lekt i hjemmestudioet sitt igjen – og som sedvanlig triller ubegrunnede femmere ut over avisenes musikksider. Sist var det en rytmedøv fjortis som kalte seg Lille-Phillip, nå er det Equicez' mest notoriske halvdel, Geir Kristiansen (for anledningen under pseudonymet Cast Zoobon) som blir strøket medhårs av nesegruse journalister.

 

Aldri har jeg ledd så mye av en plateanmeldelse. Slakt er moro, og her er den i tillegg poengtert, velbegrunnet og fremfor alt velskrevet.

 

Les hele anmeldelsen

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det fra Pass It records har jeg aldrig likt og kommer ikke til å like.

 

Men Klovner i Kamp håper jeg fortsetter og ikke legger opp. De kan sakene sine. Jeg respekter også det T.P. Allstars kommer med selv om det ikke er rap på norsk.

 

Det er helt ok med en god rap selv om jeg for det meste hører på Trance/Dance. Elsker Dj mixes for det meste. Hører på overgangene om igjen og om igjen. Er bare sinnsykt bra.

Lenke til kommentar

Cun: Jeg er ikke enig i at Ihle bruker et avansert språk utelukkende for å heve seg over Cast. Han ønsker å uttrykke seg presist. Regner med det er passasjer som dette du sikter til:

 

Her er han nemlig forutsigbar, synkopefattig og kjedelig, og fremfører en søvndyssende strøm av rette åttendedeler med partiturtro wienerklassisk pertentlighet. Kristiansen legger seg aldri bakpå beaten. Han følger den slavisk. Stilen er oppramsende, statisk og identitetsløs. Det eneste stedet hvor det faktisk groover litt av det han gjør, sporer teksten nok en gang av og blir slitsomt infantil

 

 

Julenissen: Er det denne anmeldelsen du mener?

 

Dagbladet anmelder Christian Strands "7.17"

 

Boyband-parodi

 

Folk som Christian Strand skulle ikke fått lov til å gi ut plate.

Christian Strands debutalbum er med stor sannsynlighet den dårligste popplata som er gitt ut i Norge noensinne. Christian er en pen gutt, men han er ikke i nærheten av å ha et musikalsk talent som kvalifiserer til plateutgivelse.

Christian Strand kan ikke å synge. Han har en tynn og flat stemme uten noen som helst kraft og glans. Uten «Hotel Cæsar»-berømmelsen, og dermed salgspotensial, hadde han vært like langt unna en platekontrakt som en sjuendedivisjonsspiller på Flisa er førsteelleveren på Manchester United.

 

Målet her har åpenbart vært å lage en enmannsguttegruppeplate.

Men «7.17» blir aldri noe mer enn en tredjerangs Backstreet Boys-kopi, laget av produsentwannabes som har nilyttet til Max Martins genistreker. Også låtmaterialet er popmusikk på spedbarnsstadiet. Hiten «Maybe Baybe», skrevet av såpekollega Kim Kolstad, er en boybandparodi som går Boyzvoice en høy gang. Utover det er Strand-plata lavkultur av det aller stusseligste slaget.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...