Gå til innhold

Kamerat med selvmordstanker - hva skal man si?


kremt

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

prøv og få han på lysere tanker?

dra han med ut. finn på masse med han så han får andre tanker!

 

har en venninde som går rundt og lurer på og ta livet sitt, er faen ikke lett det!

 

men som sagt, tilbring mye tid med han!

Lenke til kommentar
Personer som snakker åpent om selvmord trenger øyeblikkelig psykriatisk hjelp.

6108382[/snapback]

Men tror dere det vil gjøre saken noe særlig lettere da?

Føles sikkert bare frustrerende for han kan jeg tenke meg :hmm:

Lenke til kommentar
Personer som snakker åpent om selvmord trenger øyeblikkelig psykriatisk hjelp.

6108382[/snapback]

Men tror dere det vil gjøre saken noe særlig lettere da?

Føles sikkert bare frustrerende for han kan jeg tenke meg :hmm:

6108406[/snapback]

Lege, psykolog eller annen behandler. Finnes ikke "psykiatrisk legevakt" eller noe?

Lenke til kommentar

Folk som faktisk vil dø, gjør det uten særlig mye mikkmakk. De snakker ikke om det til venner som kan få dem til å komme på bedre tanker. Det blir et klassisk (og klisjéaktig) "rop om hjelp". I puberteten er det ofte mye følelser i sving, og folk tar gjerne litt fort hardt i med ord. Nyforelskede par elsker hverandre mer enn livet selv etter to-tre dager, man hater bimboer herfra til helvete, og lignende.

 

Snakk med foreldrene hans, få dem til å ta det opp med ham og få ordnet med en psykolog.

Lenke til kommentar

enig med psilocybe her, det er en grunn til at de fleste selvmord kommer som ett sjokk på familie og venner. Man vet rett og slett ikke, har ikke anelse om at sønnen/dattra venn eller veninna sliter.

Er som sagt, selvsagt med unntak, ett rop om hjelp eller ønske om oppmerksomhet.

Hvis du vil hjelpe er det å snakke med foreldre en god ting, og la møtet med deg være ett høydepunkt. Ikke døm eller noe, bare ha det gøy sammen o.l. Ikke gjør så kameraten din gruer seg til å møte deg.

 

Og til slutt, ikke vær alene om dette. Dette er utenfor din rekkevidde og krever hjelp av flere instanser.

Lenke til kommentar
Folk som faktisk vil dø, gjør det uten særlig mye mikkmakk. De snakker ikke om det til venner som kan få dem til å komme på bedre tanker. Det blir et klassisk (og klisjéaktig) "rop om hjelp". I puberteten er det ofte mye følelser i sving, og folk tar gjerne litt fort hardt i med ord. Nyforelskede par elsker hverandre mer enn livet selv etter to-tre dager, man hater bimboer herfra til helvete, og lignende.

 

Snakk med foreldrene hans, få dem til å ta det opp med ham og få ordnet med en psykolog.

6108549[/snapback]

Psilocybe gir her et lite nyansert og lettvint svar på noe som kanskje kan være en alvorlig krise i livet til en person. folk som prater om å ta livet sitt trenger hjelp, det er det ingen tvil om. Jeg vet hva jeg snakker om har selv vært i en lignende situasjon. Det finnes psykriatisk legevakt ved de fleste sykehus, der får man prate med en psykriatisk sykepleier som da vurderer alvoret i situasjonen, er man veldig dypt nede, hvor man ikke ser annen løsning enn selvmord, kan man bli innlagt til behandling, men som regel blir man henvist til lege, som igjen kan vurdere et behandlingsopplegg. Jeg gikk selv på VOP i over 1 år.. Ta aldri lett på et rop om hjelp!

Lenke til kommentar

Riktig. Selv om enkelte artikler på nette og i bøker forteller deg at når folk snakker om det, betyr dette at de mest sannsynlig ikke vil begå selvmord. Men er det vært å ta en slik sjangse? Vil du virkelig stå der etterpå når kameraten din begår selvmord når du kunne ha hjulpet ham? Men istedenfor stolte du på en artikkel et eller annet sted.

 

Dessuten kan det være tungt å gå gjennom slike desperasjonsperioder. Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har vært veldig depressiv og har hatt enkelte tanker. Heldigvis har jeg hatt det såpass bra gjennom livet mitt at jeg ikke har hatt det så ofte, og jeg har heller aldri gjort alvor av disse planene.

 

Men dersom kameraten din går rundt og snakker om hvordan han vil begå selvmord er det sannsynligvis noe arvorlig i veien med livet hans. Og for all del prøv å gjøre noe med dette. Er det noe du kan gjøre så er det å prøve å gjøre livet litt lysere for personen. Jeg ville snakket med foreldrene om situasjonen.

 

Det beste ville være å få ham til å gå til en psykolog/psykriater med problemet. Men la foreldrene gjøre dette, for hvis du presser ham vil han kanskje ikke være mer med deg. Og det i sin tur kan jo umulig være noe bra.

 

Men jeg ville ikke hørt om slike ting på et forum da folk her gjerne ikke har utdanning i slikt. Inkludert meg! Gå heller og besøk en psykolog eller lignende og spør hva de ville gjort. Tror det ville vært bedre ;)

 

Lykke til da.

Lenke til kommentar

Har selv en kamerat som er ganske så suisidal. Prøvde å ta livet sitt i påskeferien og sånt. Heldigvis ble han avbrutt av faren, der han satt og skar over pulsårene sine. Så det gikk heldigvis bra. Har snakket masse med han og jeg tror det er akkurat det han trenger. Å få snakket ut om problemene sine. Kanskje det hjelper for kameraten din også?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...