Gå til innhold

Dikttråden - Post dine egnedikt eller favorittdikt


haarod

Anbefalte innlegg

Jeg synes vi burde ha en egen tråd hvor vi kan poste dikt. Hvorfor er diktet ditt favorittdikt? Hva tenker du når du leser det?

 

Jeg får vel starte

 

The Road Not Taken

 

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveler, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;       

 

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,       

 

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.       

 

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I—

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference.

 

Jeg synes dette er et veldig fint dikt. Turen i skogen er jo et bilde på reisen gjennom livet, og at du alltid må velge.

Dette er mitt favorittdikt fordi jeg synes det forteller at du alltid skal tørre å prøve, ikke alltid velge den letteste veien.

Endret av HKoN-
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Edgar Allan Poe

 

Science! true daughter of Old Time thou art!

  Who alterest all things with thy peering eyes.

Why preyest thou thus upon the poet's heart,

  Vulture, whose wings are dull realities?

How should he love thee? or how deem thee wise,

  Who wouldst not leave him in his wandering

To seek for treasure in the jewelled skies,

  Albeit he soared with an undaunted wing?

Hast thou not dragged Diana from her car?

  And driven the Hamadryad from the wood

To seek a shelter in some happier star?

  Hast thou not torn the Naiad from her flood,

The Elfin from the green grass, and from me

The summer dream beneath the tamarind tree?

 

Jeg trenger vel ikke si mer enn at dette er Poe :)

Endret av T-Solberg
Lenke til kommentar
Til ungdommen

 

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

 

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

 

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

 

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

 

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

 

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

 

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

 

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

 

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

 

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn av brød og muld

eies av alle.

 

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

 

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

 

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

 

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen.

Endret av Skarstad
Lenke til kommentar

Arnulf Øverland

Den røde fane, 1937

 

Du må ikke sove!

 

 

Du må ikke sove!

 

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

 

Igår ble jeg dømt

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem imorgen!

 

Hele kjelleren her er full.

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

 

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

 

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hva der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

 

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der finnes da vel skikkelig folk iblant?

Bror, du har ennu meget å lære!

 

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

 

 

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

 

 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme!

 

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

 

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og oppglødd av mødrenes fromme svik,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

 

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være.

du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

 

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

 

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

 

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

 

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.

Ute var glitrende stjernevær.

 

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

 

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa Brenner!

 

 

Lenke til kommentar

Come writers and critics

Who prophesize with your pen

And keep your eyes wide

The chance won't come again

And don't speak too soon

For the wheel's still in spin

And there's no tellin' who

That it's namin'.

For the loser now

Will be later to win

For the times they are a-changin'

 

Ja, litt klisjé, men OK.

Lenke til kommentar
Come writers and critics

Who prophesize with your pen

And keep your eyes wide

The chance won't come again

And don't speak too soon

For the wheel's still in spin

And there's no tellin' who

That it's namin'.

For the loser now

Will be later to win

For the times they are a-changin'

 

Ja, litt klisjé, men OK.

6093354[/snapback]

Det der er ikke klisjé, detr der er plagiat. Dessuten er rytmen helt feil.

Whose woods these are I think I know.

His house is in the village though;

He will not see me stopping here

To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer

To stop without a farmhouse near

Between the woods and frozen lake

The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake

To ask if there is some mistake.

The only other sound's the sweep

Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.

But I have promises to keep,

And miles to go before I sleep,

And miles to go before I sleep.

 

:love:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...