Vil elektromotorer bli dårligere

[kyrsjo]

Man har klart å lage langt kaldere enn 2°K (for grader-symbol: trykk altgr+shift+0. Funker iallefall på Fedora Linux) i labben, helt ned til hundredeler over 0°K.

Kelvin er en absolutt skala, og en benytter således ikke grad-tegnet. Det heter "x grader Celsius", men "y Kelvin".

 

*SNAPP*

6092257[/snapback]

 

Jøss. Det ante jeg ikke!

 

Men grad-tegn tipset kan jo uansett være greit å huske uansett...

[834HF42F242]

Dersom rommet er "helt tomt" så er vel ikke temperatur definert.

6091555[/snapback]

Ren hypotese: Hvis du har et termometer omgitt av bare tomrom, vil det garantert vise litt over 0 Kelvin. Om later som at termometeret ikke blir påvirket av seg selv, viser det vel mest sannsynlig 0 akkurat.

[kyrsjo]

Dersom du har et termometer der, så har du noe der. Et termometer måler sin egen temperatur, ikke temperaturen til omgivelsene. Men det vil normalt sett ha samme temp som omgivelsene.

 

Om det er helt tomt (som er umulig, om enn kansje mulig utenfor rommet - men dette hører til en annen diskusjon vi ikke skal dra opp igjen...) så er ikke temperaturen definert. Den er ikke 0, den er ikke 50K, den er ikke uendelig - den er ikke.

 

Et annet problem er at det bør være umulig å skaffe seg et helt tomt rom, selv om man ser bort i fra kvantemekanikk - dersom veggene i rommet har en temperatur over 0K, så vil de sende ut varmestråling (fotoner) - og dermed vil ikke rommet være tomt lenger...

[834HF42F242]

Som sagt så var det en hypotese...

[esa]

har ikke trykk noe å gjør med varme? så hvis noe er helt 'tom', da ville det har vært ingen trykk, derfor ingen varme, så null grader kelvin...

 

eller noe lignende...

 

esa

[Skagen]

Litt av problemet er vel at det er tilnærmet vakum i verdensrommet. Selv om det er ganske så tomt der oppe, så er det fortsatt enkelte partikler her og der. I tillegg har man jo en masse energi i form av lys og stråling (støy).

Ekspert på fysikk er jeg ikke, men jeg ville tro man også må kvitte seg med energien før man kan oppnå 0 Kelvin..?

[Nedward]

Hvis en elektromotor går saktere kan det jo være fordi at lagrene trenger olje. Kan tenke meg til at et usmurt lager har større friksjon enn et smurt lager.

 

Hvis den går for sakte kan du jo f.eks. øke frekvensen til vekselstrømmen, siden turtallet øker med frekvensen.

[bfisk]

elmo: gjelder ikke det kun for synkronmotorer? Eller?

[Nedward]

vil da tro at de fleste elektromotorer har en eller annen form for opplagring rullings lager, eller glide lager), med tanke på at rotoren skal gå rundt. Hvis det ikke er lager så vil jo rotor komme borti viklingene, eller noe annet inni motoren.

 

Uten at jeg er ekspert på feltet, så vil jeg trygt kunne påstå at en sleperings motor også trenger en eller annen form for lager, for å unngå slitasje som spiser opp akslingen til rotor til slutt.

[bfisk]

Jeg tenkte på dette med at rotasjonshastigheten øker med frekvensen på spenningskilden. En asynkronmotor har vel ingen dirkete kobling mellom frekvens og rpm?

 

Lagre må vel til uansett

[Nedward]

Hvis det er en asynkronkortsluttnings motor du tenker på så har frekvensen og antall polpar innvirkning på rotasjons hastigheten. Hvordan det er med sleperings motorer vet jeg ikke.

 

Siden det er et elektromagnetisk felt som trekker rotoren rundt, så vil frekvensen ha noe å si, siden dreiefeltet flytter seg i statoren i samme hastighet som frekvensen.

[Simen1]

eg lurer også på en ting...   

kan elektrisitet virke når temperaturen er veldig lave? som nær absolute zero?

6073583[/snapback]

 

men hvis temperaturen er veldig høyt? hva da? 

6075478[/snapback]

 

Siden det spørres om temperaturer nær det absolutte nullpunkt så får jeg svare for det: Materialegenskaper vil som tidligere nevnt endre seg når temperaturen endres. Noen stoffer kan bli superledende, og hvis man ikke har spesielle legeringer/krystaller så vil superledning neppe oppstå før noen få K over 0K. De fleste stoffer vil også kondensere og bli faste bare temperaturen er lav nok så man bør kanskje regne med vakuum for å unngå at f.eks luft blir til en væske eller fast stoff som påvirker motorens bevegelse. Strøm (elektronbevegelser) vil nok gå til langt under 1K, antageligvis til man oppnår bose-einsteinkondensat ved under 10^-6 K, men det er spørs om ikke strømmen gir motstandsoppvarming så temperaturen øker da. Varmekapasiteten til stoffer blir ofte ekstremt lav (går mot null?) når temperaturen går mot 0K. Dette gjør at det skal ekstremt lite energi til for å øke temperaturen betraktelig. Vel, noen stoffer utvikler superaledning, mens andre utvikler isolatorevner ved lave temperaturer.

 

Ved høye temperaturer minker som regel motstanden og strømmen vil gå lettere gjennom forskjellige stoffer fordi elektronmobiliteten øker. Dog, det finnes unntak som blandt annet utnyttes i NTC-motstander, dette tror jeg har mer sammenheng med faseforandringer som gir mer ugunstige krystallgittere for strømgjennomgang. I smelteovner i metallindustrien kan man som regel observere at motstanden i isolatorer synker når temperaturen øker. Ved f.eks over 2000 'C kan man observere at kjente keramiske isolatorer leder ørlite strøm. Nok til at det gir en målbar motstand (megaohm per millimeter eller noe i den duren). Motstanden øker spesielt når keramet går mot smeltepunktet.

[Torbjørn]

Jeg trodde det var motsatt, at motstanden i metalliske ledere øker ved høyere temperaturer, som et resultat av økte tilfeldige bevegelser til atomene i krystallstrukturene

[Simen1]

Det kan godt hende du har rett Torbjørn. Når jeg tenker meg om så husker jeg det var forskjell på om det øker eller minker for metaller/ikkemetaller, salter, keramer, karbon, osv..