Anarkosyndikalismen og IAAs prinsipper

[edahl]

Anarkosyndikalismen er en ideologi som beveger seg høyt oppe, meget nære både de sosialistiske og de autonome ytterpunkter. Den baserer seg på at arbeiderne via fagforeninger, streik og sivil ulydighet (eller ekstrem lydighet) skal forme et samfunn i skallet av det eksisterende, og i prosessen velte det eksisterende. Kapitalistene, men også staten inkludert. Det med mål om et fritt samfunn styrt av folket (arbeiderklassen) selv.

 

Jeg lagde denne tråden for i) å informere, og ii), å skape en åpen debatt blant de av forumbrukerne som interiserer seg i politikk: Alle fra brunstripete kapitalister til mørkerøde maoister, og reinspikka anarkister. Oklarkister kan holde seg vekke, fordi det ikke er politikk, men kaos, takk

 

Flaming er tøv i en hver sammenheng, særlig i politiske diskusjoner. Folk er kanskje dumme, men HER påpeker vi feil ved tanker, ikke mennesker, eller hva? Da forholder vi oss til det, også håper jeg på en konstruktiv og lærerik debatt!

 

http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html

 

IAA's prinsipper

av Internasjonale Arbeider Assosiasjon

Tidligere publisert: Syndikalisten - Våren 1991 17 mai 2004

Den Internasjonale Arbeider Assosiasjonen ble stiftet i 1922 av syndikalistiske fagbevegelser i en rekke land. IAA regner seg som direkte etterfølger etter den første internasjonale (1864-72) og er en sammenslutning av klasseorganisasjoner som følger de anarkosyndikalistiske prinsipper. I Norge er IAA representert ved Norsk Syndikalistisk Forbund.

 

l.

Den revolusjonære syndikalismen, som står på klassekampens grunn, strever etter å forene alle arbeidere i økonomiske kamporganisasjoner som kjemper for arbeidernes frigjøring fra lønnsslaveriet og statsmaktens dobbelte åk. Dens mål er å reorganisere samfunnslivet på den frie kommunismens grunnvoll gjennom arbeiderklassens egen revolusjonære aksjon. Den hevder at bare arbeiderklassens økonomiske organisasjoner har evne til å gjennomføre den oppgaven, og henvender seg derfor til arbeiderne i deres egenskap av produsenter av verdiene i samfunnet. Blant dem vil den revolusjonære syndikalismen spire og utvikle seg i motsetning til de moderne politiske "arbeiderpartier" som ikke kan reorganisere samfunnet i samsvar med arbeidernes interesser.

 

2.

Den revolusjonære syndikalismen er overbevist motstander av alle økonomiske og samfunnsmessige privilegier, og arbeider for å avskaffe dem gjennom kommuner og industri og landarbeidernes administrative organer, gjennom et fritt rådssystem som ikke er underordnet noen politisk makt eller parti. Mot statens og partienes politikk stiller den arbeidernes økonomiske organisasjon, mot menneskets regjering over mennesket stiller den menneskets forvaltning av tingene. På grunn av dette tilstreber den ikke erobringen av den politiske makt, men utryddelsen av hver statlig funksjon i samfunnslivet. Den revolusjonære syndikalismen hevder at med eiendomsmonopolene må også herreveldets monopol forsvinne, og likeledes at ingen statsmakt, uansett hvilket navn den dekker seg med, kan være et middel til menneskets befrielse, men at den i stedet vil skape nye privilegier og herskere over massene

 

3.

Den revolusjonære syndikalismens oppgave er tosidig. På den ene side, den revolusjonære dagskampen for å bedre arbeiderklassens økonomiske, sosiale og intellektuelle forhold innenfor rammen av det nåværende samfunn. På den andre siden er dens mål at massene selv skal forvalte produksjon og fordeling, at massene selv skal ta alle samfunnslivets områder i sine hender.

 

4.

Den revolusjonære syndikalismen er motstander av alle sentralistiske krefter og organisasjoner, som ikke er noe annet enn en borgerlig organisering, som metodisk kveler hvert initiativ og selvstendighet. Sentralismen er en påtvungen organisasjonform, presset på oss ovenfra, og den overlater reguleringen av samfunnslivet i hendene på et mindretall. Individet blir en nikkedokke som dirigeres av det herskende mindretall. Massenes interesser må vike for et fåtalls privilegier, det personlige ansvar skyves vekk av påtvungen disiplin. Mot dette stiller den revolusjonære syndikalismen seg på den føderalistiske sammenslutningens grunnvoll, det vil si organisasjon nedenfra og opp.

 

5.

Den revolusjonære syndikalismen forkaster parlamentarisk virksomhet og ethvert samarbeid med de lovgivende organer. Ikke engang den frieste stemmerett kan oppheve de åpenbare motsetningene i det nåværende samfunnet, og det parlamentariske systemet har først og fremst den oppgave å skaffe løgnen og urettens herredømme et skinn av lov og rett.

 

6.

Den revolusjonære syndikalismen forkaster alle politiske og nasjonale grenser, og ser i den såkalte nasjonalismen bare et uttrykk for den moderne staten, som i sin tur bare skjuler overklassens materielle interesser. Den erkjenner bare skiller av økonomisk, regional og kulturell natur, og krever at enhver gruppering ut fra disse forskjeller har rett til å bestemme sine egne anliggender i solidarisk overenskomst med alle andre sammenslutninger av mennesker.

 

7.

Den revolusjonære syndikalismen bekjemper militarisme og krig. Den driver propaganda mot krig, og slår fast at de stående hærer, som er kontrarevolusjonens verktøy i kapitalismens tjeneste, under revolusjonen vil bli erstattet med arbeidermilitser, som står under fagforeningenes kontroll. Den arbeider for boikott og embargo på de råvarer og øvrige nødvendigheter som er nødvendige for krigføring, forutsatt at det ikke gjelder et land der arbeiderne gjennomfører en sosial revolusjon. Den forebyggende revolusjonære generalstreik anbefales som en aksjonsmetode mot krig og militarisme.

 

8.

Den revolusjonære syndikalismen stiller seg på den direkte aksjonens grunnvoll, og støtter enhver kamp som ikke står i motsetning til syndikalismens mål: avskaffelsen av økonomiske privilegier og statsmakta.

Kampmidlene er streik, sabotasje osv. Sitt høyeste uttrykk finner den direkte aksjonen i generalstreiken, som samtidig, fra den revolusjonære syndikalismens synspunkt må være innledningen til den sosiale revolusjon.

 

9.

Den revolusjonære syndikalismen som er fiende av organisert vold i hendene på enhver regjering, glemmer ikke at den avgjørende kampen mellom nåtidas kapitalisme og framtidas frie kommunisme ikke vil finne sted uten alvorlige kamper. Den framholder derfor volden som forsvarsmiddel mot de herskende klassers voldsmetoder i kampen for det revolusjonære folkets overtakelse av produksjonsmidler og jord. Liksom denne overtakelse bare kan innledes og føres fram av arbeidernes revolusjonære økonomiske organisasjoner, må også revolusjonens forsvar ligge i hendene på disse økonomiske organisasjonene, og ikke overlates til noen militær eller annen organisasjon utenfor arbeidernes økonomiske organisasjoner.

 

10.

Bare hos arbeiderklassens økonomiske, revolusjonære organisasjoner finnes den kraft som makter å virkeliggjøre arbeiderklassens frigjøring, og bare der finnes den skapende energi som er nødvendig for å reorganisere samfunnslivet på den frie kommunismens grunnvoll.

 

For mer innblikk:

http://www.anarchy.no (bør få med å ikke legge til det )

http://www.frihetlig.org/newswire/display/54/index.php

http://www.frihetlig.org/newswire/display_any/53

http://www.frihetlig.org/newswire/display_any/50

http://www.frihetlig.org/newswire/display_any/134

http://iww.frihetlig.org/sparken.html

 

Og noen linker fra Vico:

http://en.wikipedia.org/wiki/Anarchism

http://www.totse.com/en/politics/anarchism/161594.html

 

Bøker:

http://jaap.frihetlig.org

www.akpress.com

http://www.akuk.com

 

Endret 11. mai 2006 av norman

[Vico]

Bra tråd

 

Eit par invendinger då. IAAs prinsiper kan sikkert vera interesange nok for ein som alt er inne i anarkistisk ideologi, men for folk som ikkje har kjenskap til dette er det nok ikkje ein spesielt god innføring i anarkismen.

 

Ein annan ting som slår meg er at dette kan virka litt gammeldags. Det byger i stor grad på tanker lagt av Bakunin, Proudhon og Kropotikin. Det er nok tanker som forsat er aktuelle, men vi må overføre dei til dagens verden. Anarkismen er ein svært sentral ideologi i den økologiske bevegelse så vel som ianti-globaliserings bevegelsen.

 

Her er uanset nokre fleire sider som er gode:

http://en.wikipedia.org/wiki/Anarchism

http://www.totse.com/en/politics/anarchism/161594.html

 

gode plasser for å få bøker om anarkismen:

http://jaap.frihetlig.org

www.akpress.com

http://www.akuk.com

[Pricks]

Anti-globalisering?

 

"Den revolusjonære syndikalismen forkaster alle politiske og nasjonale grenser"

[JBlack]

Det hele ser rimelig virkelighetsfjernt ut. Man kan ikke bare forkaste alt man ikke liker. Mange av de misslikte mekanismene som finnes i samfunnet vil presse seg frem automatisk uansett. Og hvis man ikke skal kontrollere dette på noen måte, så kan man ikke idealistisk ta avstand fra dem, men må gjøre noe med dem. Og da må man samle seg i organisasjoner, bli enige om hva som skal gjøres, finne strukturer å bli enige gjennom, lage en konstitusjon.... kort sagt, samfunnet og dets strukturer er her for en grunn. Man kan misslike mye av hvordan ting fungerer, men man kommer ikke unna.

 

Derfor er jeg for at man jobber med systemet og gjør det beste ut av det, i stedet for å jobbe mot det ut ifra en idealistisk tanke som uansett ikke vil fungere. Å undergrave systemet vil bare gjøre vondt verre.

[edahl]

Anti-globalisering?

 

"Den revolusjonære syndikalismen forkaster alle politiske og nasjonale grenser"

6055545[/snapback]

 

Nei, snarere tvert imot. En jord, et samfunn. Det er hva som menes med det.

 

Edit: Det er ikke dermed sakt at det skal være en gjeldende kultur, men anarkosyndikalismen (og anarkismen) forkaster landegrenser og nasjonalisme fordi det er et produkt av stater. Om det er riktig forklart, heh..

Endret 7. mai 2006 av norman

[Lemkin]

Anti-globalisering?

 

"Den revolusjonære syndikalismen forkaster alle politiske og nasjonale grenser"

6055545[/snapback]

 

Nei, snarere tvert imot. En jord, et samfunn. Det er hva som menes med det.

 

Edit: Det er ikke dermed sakt at det skal være en gjeldende kultur, men anarkosyndikalismen (og anarkismen) forkaster landegrenser og nasjonalisme fordi det er et produkt av stater. Om det er riktig forklart, heh..

6056399[/snapback]

 

Men globalisering fører til økt fri flyt av informasjon, mennesker og kapital, uavhening av landegrensene? Burde dere heller ikke være for globaliseringen?

[edahl]

Det hele ser rimelig virkelighetsfjernt ut. Man kan ikke bare forkaste alt man ikke liker. Mange av de misslikte mekanismene som finnes i samfunnet vil presse seg frem automatisk uansett. Og hvis man ikke skal kontrollere dette på noen måte, så kan man ikke idealistisk ta avstand fra dem, men må gjøre noe med dem. Og da må man samle seg i organisasjoner, bli enige om hva som skal gjøres, finne strukturer å bli enige gjennom, lage en konstitusjon.... kort sagt, samfunnet og dets strukturer er her for en grunn. Man kan misslike mye av hvordan ting fungerer, men man kommer ikke unna.

 

Derfor er jeg for at man jobber med systemet og gjør det beste ut av det, i stedet for å jobbe mot det ut ifra en idealistisk tanke som uansett ikke vil fungere. Å undergrave systemet vil bare gjøre vondt verre.

6055596[/snapback]

 

Anarkosyndikalismen baserer seg på å jobbe med det man har, og er vel mest en metode for å føre verden (eller for å begynne enklere; landet) inn i anarkismen, eller "den frihetlig sosialisme". Anarkosyndikalismen gjør dette via organisasjoner, fagforeninger og bevegelser, samt ved å tvinge frem diverse endringer bl.a. ved streik og lignende. Man må jobbe med det man har, men alltid med utopi for øyet. Anarkismen er ikke virkelighetsfjern, bare vanskelig å skape med så mye motstand og misforståelser.

http://www.anarchy.no/a_nor.html - Vi nærmer oss med musesmå skritt

[edahl]

Men globalisering fører til økt fri flyt av informasjon, mennesker og kapital, uavhening av landegrensene? Burde dere heller ikke være for globaliseringen?

6056430[/snapback]

 

Nei! Fri flyt av informasjon, mennesker og resursser (i anarkismen er det nok desverre lite prat om kapital ;P) uavhengig av landegrensene er jo pinadø nødvendig for å sikre folk rettferd og frihet! Eller misforsto du meg og jeg deg? Anarkosyndikalismen er for globalisering, men mot nasjonale landegrenser.

[JBlack]

Den baserer seg på at arbeiderne via fagforeninger, streik og sivil ulydighet (eller ekstrem lydighet) skal forme et samfunn i skallet av det eksisterende, og i prosessen velte det eksisterende.

Å velte det eskisterende kaller ikke jeg å jobbe med det man har.

 

Slik jeg leser dette så er tanken å bygge opp et annerledes og mer ideologisk samfunn. Jeg ser på det som naiv idealisme. Problemene vil presse seg frem, de vil kreve løsninger i form av samfunnsstrukturer. Og samfunnet vil bare ende med å tråkke opp samme løypa en gang til og i beste fall komme tilbake til her vi er nå.

[Lemkin]

Men globalisering fører til økt fri flyt av informasjon, mennesker og kapital, uavhening av landegrensene? Burde dere heller ikke være for globaliseringen?

6056430[/snapback]

 

Nei! Fri flyt av informasjon, mennesker og resursser (i anarkismen er det nok desverre lite prat om kapital ;P) uavhengig av landegrensene er jo pinadø nødvendig for å sikre folk rettferd og frihet! Eller misforsto du meg og jeg deg? Anarkosyndikalismen er for globalisering, men mot nasjonale landegrenser.

6056483[/snapback]

 

Øh..

 

Anarkismen er ein svært sentral ideologi i den økologiske bevegelse så vel som ianti-globaliserings bevegelsen.

[edahl]

Bra tråd 

 

Eit par invendinger då. IAAs prinsiper kan sikkert vera interesange nok for ein som alt er inne i anarkistisk ideologi, men for folk som ikkje har kjenskap til dette er det nok ikkje ein spesielt god innføring i anarkismen.

 

Ein annan ting som slår meg er at dette kan virka litt gammeldags. Det byger i stor grad på tanker lagt av Bakunin, Proudhon og Kropotikin. Det er nok tanker som forsat er aktuelle, men vi må overføre dei til dagens verden. Anarkismen er ein svært sentral ideologi i den økologiske bevegelse så vel som ianti-globaliserings bevegelsen.

 

Du har veldig rett. Dette er ting som daterer så lang tilbake som 1870 (AIIs prinsipper. Husker jeg ikke HELT feil, gidder ikke sjekke). Så ja det er meget gamle tanker, og kan vel derfor virke litt virkelighetsfjerne og upolerte. Til gjengjeld er http://www.anarchy.no en gigantisk database over ganske nye artikler en kan boltre seg i om en er interisert. Tankene lever fortsatt, og er under stadig utvikling, men de eldre er lettere å sette seg inn i for utenforstående.

 

Selv om tankene er gammeldagse, er de fortsatt gjeldende, og det kanskje mer og mer, i hele Europa, i takt med at markedsliberalismen vokser. Ta for eksempel et kontor i Nederland, hvor de ansatte ikke kan bevege seg under 5 km i timen, gå på do i 5-minutterspausene 3-4 ganger om dagen, og de må klare seg med en halvlitersflaske med vann i en 8 timers arbeidsdag. Det er kapitalisme det, og en virkelig stor urett. De karene trenger en fagforening Problematisk er at de vel ville blitt sparka.

 

Du står fritt til å bidra til innlegget, så kan jeg legge det til jeg.

[edahl]

Anarkismen er ein svært sentral ideologi i den økologiske bevegelse så vel som ianti-globaliserings bevegelsen.

6056511[/snapback]

 

Anarkismen er for fri flyt av informasjon og folk osv., samt utviska landegrenser, men frimarkedet er somsakt ikke et alternativ. Det er den eneste måten jeg kan forklare det på. Globalisering er ikke mitt hovedfelt, hihi.

[warpig]

Anarkismen er  for fri flyt av informasjon og folk osv., samt utviska landegrenser, men frimarkedet er somsakt ikke et alternativ. Det er den eneste måten jeg kan forklare det på. Globalisering er ikke mitt hovedfelt, hihi.

6056576[/snapback]

 

Det er vel nettopp her anarkismen motsier seg selv, noe som er problemet med de fleste ideologier, noe som også er grunnen til at jeg mener det beste er en blanding av de ideologiene man synes passer best.

For meg virker anti-globalisering og fri flyt av informasjon og folk som en selvmotsigelse...

[edahl]

Anarkismen er  for fri flyt av informasjon og folk osv., samt utviska landegrenser, men frimarkedet er somsakt ikke et alternativ. Det er den eneste måten jeg kan forklare det på. Globalisering er ikke mitt hovedfelt, hihi.

6056576[/snapback]

 

Det er vel nettopp her anarkismen motsier seg selv, noe som er problemet med de fleste ideologier, noe som også er grunnen til at jeg mener det beste er en blanding av de ideologiene man synes passer best.

For meg virker anti-globalisering og fri flyt av informasjon og folk som en selvmotsigelse...

6056643[/snapback]

 

Ikke ta alt jeg sier for god fisk. Jeg har ikke satt meg inn i anarkismens forhold til globalisering, men personlig er jeg for fri flyt av informasjon og mennesker intill jeg for vite en god grunn til hvorfor ikke.

[Vico]

Slik jeg leser dette så er tanken å bygge opp et annerledes og mer ideologisk samfunn. Jeg ser på det som naiv idealisme. Problemene vil presse seg frem, de vil kreve løsninger i form av samfunnsstrukturer. Og samfunnet vil bare ende med å tråkke opp samme løypa en gang til og i beste fall komme tilbake til her vi er nå.

 

Anarkismen er historisk revolusjoner. Men ein må sjå ideologien ut i fra tidens lys. Når anarkismen kom i lagg med ein rekke andre politiske ideologier på 1800 tallet besto meir eller mindre heile Europa av totalitær monarkier. At det her var snak om revolusjon er dermed ikkje unaturligt. (på den tiden var jo og liberalismen revolusjoner)

 

Den anarkistiske bevegelsen i vesten har nok eit mindre revolusjonert preg (samtidig er bevegelsen svært vid og inneholder mange fraksjoner). Tanken eg gjør meg rundt det er at anarkismen bør vera ein bevegelse som jobber for mest mogelig demokratisk styring. Dette kan komme gjennom reformer i landet, men målet må til slutt vera å få eit samfunn uten ein stat som sitt med sentralisert makt over samfunnet.

 

I andre deler av verden kan revolsujon derimot vera ein nødvendlighet etter som det kan vera regimer som bruker statelig terror mot politisk virksomhet.

 

Anarkismen er ikkje mot globalisering, men mot den formen for globalisering som i dag skjer. Ny-liberalisme er vel eit begrep som kanskje er meir beskrivande. Anarkismen har vert ein svært markant ideologi i kampen mot wto og verdensbanken. Det var for eksempel ei markant gruppe med anarkister under demonstrasjonene mot wto i Seatle i 1999.

 

Det er nok lett å misforstå anarkismens budskap etter som den svært ofte har blitt sett på som ekstremistisk. Anarki kjem eigentlig frå det greske ordet an arkhos som betyr utan hersker. Dette er esensen og grunntanken i anarkismen. Den er grunnlegende anti autoritær og ønsker ein så flat struktur som mogelig på samfunnet. Det har derfor alltid vert naturligt for anarkismen å jobbe for fjerning av staten. Staten er ein autoritær faktor i samfunnet som inskrenker individets frihet.

Det har vert mange alternativer til kva som skal erstate staten, men det som ofte går igjen er mindre desentraliserte kommuner der det er eit direkte demokrati.

Det skal og nemnast at det finest svært mange rettninger innen anarkismen som har ulikt syn på organiseringen av samfunnet. Dei deller like vel alle den anti autoritære ideen.

[edahl]

Anarkismen er ikkje mot globalisering, men mot den formen for globalisering som i dag skjer. Ny-liberalisme er vel eit begrep som kanskje er meir beskrivande. Anarkismen har vert ein svært markant ideologi i kampen mot wto og verdensbanken. Det var for eksempel ei markant gruppe med anarkister under demonstrasjonene mot wto i Seatle i 1999.

 

Og DER fikk vi den på bordet litt bedre forklart

 

Jeg er ikke EGENTLIG særlig revolusjonær av meg, men er inni en periode hvor jeg smaker på tanken, hehe. Anarkosyndikalismen skjer forsåvidt også gradvis, men enkelte bråe reformer MÅ forekomme for å nå målet.

[Pricks]

Ta for eksempel et kontor i Nederland

"Et kontor i Nederland"? Du kunne ikke bare sagt "et kontor et eller annet sted i Melkeveien da? Hadde vært et like nyttig eksempel da.

 

hvor de ansatte ikke kan bevege seg under 5 km i timen, gå på do i 5-minutterspausene 3-4 ganger om dagen, og de må klare seg med en halvlitersflaske med vann i en 8 timers arbeidsdag. Det er kapitalisme det, og en virkelig stor urett.

For noe vrøvl. Kapitalisme er privat eiendomsrett og frihandel. At en kapitalist oppfører seg dårlig betyr ikke at han representerer alle kapitalister.

 

Dessuten vil enhver smart kapitalist skjønne verdien av å behandle sine ansatte bra, fordi alt tyder på at fornøyde ansatte er produktive ansatte. Ja, det ble jo gjort et forsøk der man ikke trengte legeattest for å sykemelde seg som ble gjengitt i media for noen måneder siden. Sykefraværet falt drastisk da dette ble innført.

[Pricks]

Anarki kjem eigentlig frå det greske ordet an arkhos som betyr utan hersker. Dette er esensen og grunntanken i anarkismen. Den er grunnlegende anti autoritær og ønsker ein så flat struktur som mogelig på samfunnet.

Dette er jo umulig i praksis. Man ser jo bare i dag. Sjefer som også prøver seg som arbeidere samtidig gjør det dårlig. En sjef skal være ansvarlig for de som er under ham, og at arbeidet gjøres som det skal.

 

Det er en grunn til at alle samfunn har ledere. Et samfunn uten ledere bryter sammen.

[DarkSlayer]

Jeg ser ikke poenget egentlig...

 

Orker ikke å lese en masse tekst for å finne ut og tolke i øst og vest.

 

Men hvordan skaper man sikkerhet i dette systemet? Et samfunn fungerer jo ikke hvis ikke man har sikkerhet. Sammen med sikkerhet så må man ha regler og et system for å håndheve reglene, for å skape nettopp sikkerhet.

 

Hva med produksjon? Hvordan fordeler man velstand. Idag så belønner vi arbeideren, og gjerne etter hvor mye innsats arbeideren gjør. Hvis man har en flat lønn, hvor er da belønningen? Skal man fordele allt likt til alle? Eller førstemann til mølla?

 

Nei. Det er da land, eller større områder i enkelte land som man kan kalle anarkistiske. Det er stortsett u-land og steinaldersamfunn.

NO WAY.

[McFly]

.

 

Dessuten vil enhver smart kapitalist skjønne verdien av å behandle sine ansatte bra, fordi alt tyder på at fornøyde ansatte er produktive ansatte.

 

Det gjelder kun blant de med høy markedsverdi på arbeidmarkedet. Blant resten og særlig blant lavtlønnete fungerer det ikke slik i det hele tatt.