TES: Hvorfor jeg mener Oblivion er oppskrytt

[KAH82]

Virker som de aller fleste som har dette spillet er enige om at dette er noe av det beste som er laget, selv har jeg spilt det i 30 timer, er ganske lei og har egentlig aldri levd meg inn i handlingen. Ønsker å skape litt diskusjon rundt hva det er som gjør Oblivion så bra, kanskje har jeg gått glipp av noe?? Nedenfor er hvertfall mine ankepunkter mot spillet:

 

- Historien. Jeg engasjerer meg overhodet ikke i historien, noe jeg synes er essensielt for et rollespill. Det er svært lite som sies om hva Oblivion-portene har å si for Cyrodiils fremtid, og det virker ikke som om det bryr folket i det hele tatt. Spill som Final Fantasy 6 og 7 har fått meg til å leve meg inn i historien og virkelig bry meg om verdens skjebne, det klarer ikke Oblivion.

 

- Både helten du spiller og resten av folket i Cyrodiil mangler både personlighet og særpreg, det høres kanskje vilt ut at man skal kunne vente det av et spill, men det er etter min mening akkurat det serier som Final Fantasy har klart. Alle i Oblivion er tilnærmet like, og har de samme evnene. Ikke engang de litt artige personlighetene slik som paranoide Glarthir har de klart å gi det nødvendige lille ekstra.

 

- Levelsystemet er elendig, noe av det jeg alltid har likt med rollespill er å bygge opp min level for å bli sterkere og få nye magier/evner. I mange rollespill er det helt nødvendig å gå flere timer på verdenskartet for å bekjempe fiender slik at man blir sterkere og kan fortsette videre i handlingen uten å bli skambanket. I Oblivion følger derimot vanskelighetsgraden på fiendene din level, og man kan derfor når som helst gå inn i hvilken som helst hule eller fort uten å bekymre seg for om man er sterk nok.

 

- Items/våpen. Det er ingenting som motiverer meg til å skaffe meg et bedre våpen eller en sterkere rustning, og det er heller ikke (sålangt hvertfall) noen indikasjoner på at det finnes noen "supervåpen" å trakte etter. I FF kan man foreksempel oppleve å snakke med noen i en by som kjenner til et mektig våpen på toppen av et fjell eller lignende (dårlig eksempel). Dette har alltid vært en skikkelig gulrot i spillene. Det samme gjelder magisystemet, har sålangt ikke funnet noen magi som har imponert meg, hverken grafisk eller effektmessig.

 

- Hulene, fortene og gruvene er stort sett helt like alle sammen, og selv om jeg sålangt har utforsket nærmere 20 av disse har jeg ikke funnet noen spesielle gjenstander eller annet som har gjort det verdt turen.

 

 

Blir det bedre eller vil spillet fortsette slik? Som sagt har jeg bare spilt 30 timer, men jeg er sålangt ganske skuffet. God grafikk er ikke nok, langtifra, og jeg savner veldig mye av det jeg synes gjør et rollespill bra.

 

Fyr løs!

[Islanbadsj]

Kunne sikkert med fordel blitt postet her da...

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=558672&st=0

 

For å få noen gulerøtter kan du oppsøke/lete etter daedric shrines, der kan du ofte få spessielle våpen, og mange av questene er veldig underholdende.

[Sponis]

De tre nederste pungetene er allerede forbedret med mods, så anbefaler å sjekke ut litt mods.

[Ironmann]

De tre nederste pungetene er allerede forbedret med mods, så anbefaler å sjekke ut litt mods. 

6041945[/snapback]

 

Vel når man skal komentere ett spill så er det jo selvfølge at det skal være kommentert uten noen tillegg til mods.

 

Jeg mener at grafisk\fysisk sett er oblivion

Men kunne vært litt mer engasjerende og jeg er imot levelingsystemet deres

[PoWerFeeD]

Har selv spilt rundt 40 timer uten å bli ferdig med main quest, og er ganske lei.

 

De 20 første timene var utrolig underholdene. Men så ble alt ganske "rutine".

 

Det jeg liker godt er verdenen du er i, den er fantastisk, liker også personligehetene som er i verdene, og hvordan man kan påvirke dem, positivt og negativt.

 

Men synes at mangel på spennende items og armors, og ikke minst level systemet ødelegget utrolig mye i det lange løpet.

 

Synes godt de kunne lagt med 40 forskjellige sets, og bonuser når man hadde fullt sett eller liknende. Å dropraten på items når man er lvl 35 er jo latterlig. ALLE har Glass eller Deadric på seg.

 

Å at man kan valse rundt over alt som lvl 5 er latterlig. Forstår ikke hva de kan ha tenkt på her. Der virker som om de har "konsollofisert" spillet litt for mye. Spiller selv på 360, men føler det ble vel mye.

 

-

 

Ellers, jeg synes man ikke dra frem mods som argumentasjonsmoment for at det orginale Oblivion ikke er så bra.

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

- Historien. Jeg engasjerer meg overhodet ikke i historien, noe jeg synes er essensielt for et rollespill. Det er svært lite som sies om hva Oblivion-portene har å si for Cyrodiils fremtid, og det virker ikke som om det bryr folket i det hele tatt. Spill som Final Fantasy 6 og 7 har fått meg til å leve meg inn i historien og virkelig bry meg om verdens skjebne, det klarer ikke Oblivion.

Du kan ikke sammenlike spill som FF og TES, selv om de begge har rollespill i beskrivelsen, er det to forskjellige sjangrer. Historien kunne gjerne ha blitt gjort mer innlevende, og slikt. Men historien har aldri vært det store fokuset i serien, men man møter heller hundrevis av småhistorier, som fortelles gjennom dialoger og bøker, og mange av dem er meget spennede vil jeg si.

TES fokuserer på seve rollespillingen, du kan gjøre hva som helst når du vil, og kan gjerne beskrives som et "sandkasse"-spill der utforskning er en stor del av morroa. FF, og j-rpg generelt, er jo ikke noe om man tar bort historien, da det er selve drivkraften i spillet.

 

- Både helten du spiller og resten av folket i Cyrodiil mangler både personlighet og særpreg, det høres kanskje vilt ut at man skal kunne vente det av et spill, men det er etter min mening akkurat det serier som Final Fantasy har klart. Alle i Oblivion er tilnærmet like, og har de samme evnene. Ikke engang de litt artige personlighetene slik som paranoide Glarthir har de klart å gi det nødvendige lille ekstra.

Igjen du sammelikner med FF, uten mål og mening, må jeg si. I FF har man forhåndsbestemt karakterer man får ta kontrollen over. I TES derimot kan man selv velge hva man vil være, mage, kriger, tyv, eller en blanding, mulighetene er kanskje ikke uendelige, men utrykket er beskrivende nok i seg selv om man sammenlikner med FF. En helt med et særpreg ov personlighet er jo ikke negativt, men selv du må jo forstå slik TES er oppbygd, med den store valgfriheten, er ikke dette mulig

 

- Levelsystemet er elendig, noe av det jeg alltid har likt med rollespill er å bygge opp min level for å bli sterkere og få nye magier/evner. I mange rollespill er det helt nødvendig å gå flere timer på verdenskartet for å bekjempe fiender slik at man blir sterkere og kan fortsette videre i handlingen uten å bli skambanket. I Oblivion følger derimot vanskelighetsgraden på fiendene din level, og man kan derfor når som helst gå inn i hvilken som helst hule eller fort uten å bekymre seg for om man er sterk nok.

Det er gammel og utdatert spillfilosofi. Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn å gå rundt og bekjempe vilkårlige fiender i timesvis uten å gjøre noe som helt fremdrift i historien, og dette er eneste grunnen til at jeg aldri gadd å fullføre FF7 og ikke har rørt et spill fra serien siden. Hvor du vil, når du vil, som nok er fiosofien bak oblivion, er da en mye bedre løsning en nevnt overfor. På den måten er møter du som oftest utfordringer som ikke er vanskligere enn at man skal kunne klare dem. Oblivion bryter kanskje med hva som er vanlig i rollespill, jeg mener det er en utvikling til det bedre, uten at jeg skal påstå at level-systemet til Bethesda er perfekt...

 

- Items/våpen. Det er ingenting som motiverer meg til å skaffe meg et bedre våpen eller en sterkere rustning, og det er heller ikke (sålangt hvertfall) noen indikasjoner på at det finnes noen "supervåpen" å trakte etter. I FF kan man foreksempel oppleve å snakke med noen i en by som kjenner til et mektig våpen på toppen av et fjell eller lignende (dårlig eksempel). Dette har alltid vært en skikkelig gulrot i spillene. Det samme gjelder magisystemet, har sålangt ikke funnet noen magi som har imponert meg, hverken grafisk eller effektmessig.

Fortsåvidt ening, det skulle ha vært noen flere unike objekter i spillet, noen er der, men relativt få. Det er som sagt 10-15 Daedric Shrine quester, som hver gir et unikt objekt i gevinst.

[KayAU]

Eg er einig i at Oblivion er oppskrytt. Det er eit godt stykke unna å vere det "ultimate rollespelet", som mange har påstått at det er. Eg hadde eit veldig godt inntrykk frå starten av, som sidan har ramla etter kvart som eg oppdaga svakheiter. Det var akkurat på samme måte med Morrowind. Problemet med Oblivion er først og fremst at verda er so "homogenisert". Der er store landområde, men eg føler verkeleg ikkje den store trangen til å utforske. Eg trur level scaling og randomisering må nok ta ein stor del av skulda for dette.

 

Når det gjeld å vere trollmann, er det forbetra mykje i høve til Morrowind, men det er fortsatt langt ifrå so bra som det burde vere. I NWN var det julaften kvar gong eg fekk nye spells, i Gothic 2 var det fantastisk når eg nådde ein ny "sirkel". I Oblivion har eg relativt lite å strekke meg etter. Eg går opp i nivå, men på ein måte er det ingenting som eigentleg forandrar seg. Eg føler ikkje at karakteren min blir vesentleg sterkare eller viktigare.

 

Historia...den er eg ikkje ferdig med enno. men når eg går attende til spelet kjem eg nok til å spele gjennom ho ganske raskt, fordi det er det eg føler gjenstår no. Men historiefortellinga er i alle fall kraftig forbetra frå Morrowind, og det trekker sjølvsagt opp.

 

Det eg synest er mest positivt med Oblivion er quest-ane. Dei er ferre, men mykje betre enn i Morrowind. Der er nokon av dei some er skikkeleg spesielle (som den inne i maleriet, eller den i "drømmeland").

 

 

Eg hadde nok litt for store forventningar til Oblivion. Det såg ut til å fikse alt som var feil med Morrowind, og logisk sett skulle det gjere det til det beste rollespelet i seinare år. Dessverre introduserte dei nye feil i samstundes med at dei fiksa dei gamle. Alt i alt synest eg det er eit bra spel. Ikkje fantastisk, men bra. Med mods kan det bli veldig bra.

 

,,,men Gothic 2 er fortsatt kongen.

 

Kay

[KAH82]

Qoutor: Takk for bra og gjennomtenkt svar.

 

Spørs om jeg også er gammel og utdatert, hehe.

 

Når det gjelder historien så synes jeg spillets main quest uansett er for dårlig, og alle de små historiene man støter borti forsvarer ikke dette. Et rollespills hovedhandling er på en måte det som inkluderer den du spiller i spillets verden, for å si det på en kronglete måte. I FF serien, og nei, jeg greier ikke la være å sammenligne, så støtter folket opp om helten/heltenes kamp for å beseire det onde, mens folket i Oblivion er mer opptatt av at du skal finne boka de mistet oppi fjellet.

 

Jeg synes forøvrig ikke de små historiene i Oblivion er spesielt gode, de er altfor mange, altfor korte, og ikke minst altfor like.

 

Jeg skjønner hvor du vil når det gjelder spillets hovedperson, at man med så mange muligheter umulig kan få en karakter med særpreg. Problemet er at dette fører til at jeg ikke bryr meg om hovedpersonen, det er rett og slett en identitetsløs figur uten noen bakgrunnshistorie.

 

Når det gjelder levelsystemet så er vel det en smakssak, jeg elsker å "samle", men Oblivion passer sikkert bedre for de som ikke har tålmodighet til slik. Må også nevne at kampene i Oblivion etter min mening er kjedelige, med liten eller ingen lærekurve. Turbaserte kamper fører til at man må planlegge, kjenne alle effekter av våpen og magier og de har rett og slett mange flere momenter ved seg, noe som også gir en større utfordring, som i mine øyne er positivt.

 

Konklusjonen min er at Oblivion er laget for "alle", også de som ikke liker rollespill fra før, men utover god grafikk og 20 timers god underholdning har det lite å by på spør du meg. Når det gjelder utforsking så har jeg vel funnet 160 locations eller noe i spillet, men ingen av disse stedene har fått meg til å sperre øynene opp, til det er stedene altfor like. Jeg synes også utviklerne gjorde en feil når de gjorde det mulig å reise til alle byene fra starten av.

[wewwen]

,,,men Gothic 2 er fortsatt kongen.

6042294[/snapback]

 

Er så enig, rollespill ble aldri det samme etterpå. Gleder meg mere til gothic 3 kommer i sommer, selv om jeg hadde store forventinger til oblivon.

 

Oblivon har mange dritt bra quest, hver for seg. Som i DB, herregud så engasjerende det er og snike seg rundt og drepe folk! feks når du skulle slippe et slags dyrehodet på noen!

[KayAU]

Det er gammel og utdatert spillfilosofi.

Eg skal vere einig i at den er gammal...

 

Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn å gå rundt og bekjempe vilkårlige fiender i timesvis uten å gjøre noe som helt fremdrift i historien,

6042174[/snapback]

Dette høyrast ut som ei perfekt skildring av utforsking i Oblivion! Eg går rundt og møter tilfeldige fiendar som har spawna basert på mitt nivå. Verken karakteren min eller historia går framover.

 

I eit godt spel med faste level (som t.d. Gothic 2) går eg ikkje rundt og bekjempar vilkårlege fiendar utan å oppleve framdrift. Eg opplever stadig framdrift fordi eg blir sterkare og viktigare, og klarer å møte stadig større utfordringar, Mogleg eg gjentek meg sjølv her, men: Dersom eg kan klatre opp på toppen av det høgste fjellet og drepe den eldste dragen i starten av spelet, og likevel kan bli banka opp av ei kva som helst gruppe med landevegsrøvarar 70 speletimar seinare, er der noko alvorleg gale med progresjonen i spelet.

 

Slik eg ser det, er karakter-utviklinga øydelagt i Oblivion. Utforskinga er delvis øydelgat. Det at spelet likevel er ganske bra, seier litt om kor bra dei andre delane er, og kor stort potensiale TES-serien har.

 

Kay

[Islanbadsj]

Kommer sikkert en slags leveling mod som virker akkurat sånn, slik at du f.eks må være lvl 20 for å ha sjens til å fullføre siste del av MQ, også blir det lettere når du blir høyere lvl over det som må til for å ha mulighet til å fullføre ett quest.

 

Må innrømme at jeg likte lvl systemet, ble rimelig lei av å bare drepe dyr for å komme oppover i lvl i wow for å si det slik, så jeg hadde vel (når jeg begynnte) fått nok av "grinding".

[KayAU]

Må innrømme at jeg likte lvl systemet, ble rimelig lei av å bare drepe dyr for å komme oppover i lvl i wow for å si det slik, så jeg hadde vel (når jeg begynnte) fått nok av "grinding".

6042422[/snapback]

 

Neineineinei...du må for all del ikkje bruke WoW som referansepunkt når du skal vurdere Oblivion sitt system i høve til statiske nivå! WoW er eit MMORPG (det var vel nokon her som meinte det burde heite "Massively Multiplayer Online Level Up Game"), og grinding er ein av dei tinga som kjenneteiknar denne sjangaren. Skal du samanlikne, samanlikn med Gothic 2. Då vil du komme fram til eit HEILT anna resultat.

 

Kay

[Campin Carl]

du klager på at de mangler personlighet

da skulle jeg gjerne sett deg komme opp med 1500 personligheter på 2 år det blir

1500/730=2,054 DEtte er et CA regne stykkeprøv og kom opp med 2 unik personligheter hver dag i 2 år du så skjønner du at det mangler litt personlighet hos mange folk

(ok da det er ikke 1500 personligheteer der ,det er faktisk FLER)

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

Det er gammel og utdatert spillfilosofi.

Eg skal vere einig i at den er gammal...

 

Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn å gå rundt og bekjempe vilkårlige fiender i timesvis uten å gjøre noe som helt fremdrift i historien,

6042174[/snapback]

Dette høyrast ut som ei perfekt skildring av utforsking i Oblivion! Eg går rundt og møter tilfeldige fiendar som har spawna basert på mitt nivå. Verken karakteren min eller historia går framover.

Kay

6042397[/snapback]

 

Du glemmer en vesentlig forskjell. I spill som FF blir du tvunget til å gå ut av selve historien og drepe et vilkålig antall svake fiender slik at du kan levle og bli sterk nok til å fortsette hovedplottet.. Når jeg spilte FF7 var jeg kun interessert i å få vite hva som skjer viderer i historien, da det er historiefortellingen som er selve spillet, da jeg plutselig møter en boss jeg ikke har sjans på. Å gå bakover for å finne noen tilfeldige fiender å levle opp på i flere timer er det jeg har minst lyst å gjøre.

I oblivion, derimot, er det helt og holdent ditt eget valg om du skal utforske nytt "land". synes du det er kjedelig, er det vel bare å følge de ulike historiene og gjøre oppgavene du blir tildelt. Du har ikke noe behov for å gå ut av historien om du ikke ønsker det, siden du så og si aldri møter noen über-monster, men hele tiden møter utfordringer du kan klare. Dermed får en flyt i selve spillopplevesen, og man møter aldri på unødvendige irritasjonsmomenter.

 

Det du elles beskriver i innlegget ditt karaktriserer jeg som bagateller. Det har aldri vært meningen at et videospill skal etterligne virkleigheten, slik vi nødvendigvis kjenner den, det handler om å lage interaktiv underholdning. At da det kræsjer med vår virkelighetsoppfatning er da vitterlig likegyldig.

Endret 4. mai 2006 av qoutor

[KAH82]

du klager på at de mangler personlighet

da skulle jeg gjerne sett deg komme opp med 1500 personligheter på 2 år det blir

1500/730=2,054 DEtte er et CA regne stykkeprøv og kom opp med 2 unik personligheter hver dag i 2 år du så skjønner du at det mangler litt personlighet hos mange folk

(ok da det er ikke 1500 personligheteer der ,det er faktisk FLER)

6042505[/snapback]

 

 

Spillet burde uansett hatt noen sterke personligheter som skiller seg ut fra resten, kommer ikke på noen i Oblivion som har festet seg på minnet.

[zapper]

Må bare henge meg på her, reaksjonen etter noen timers spilling var at dette var det mest fantastiske spillet ever, men etter hvert har jeg spilt mindre og mindre, og nå etter ca 50 timer har jeg lagt det helt på hylla. Det engasjerer ikke! Gi meg heller et spill som varer i 5 timer men som virkelig gir deg en opplevelse du husker for livet. Oblivion blir etter hvert så ensforming og likt og kjedelig at jeg rett og slett ikke orket mer. Oblivion inneholder uttallige huler, fort og mennesker, men ingen av dem er interessante eller skiller seg ut på noen måte. Har du sett en har du sett dem alle. Likevel, jeg er imponert over omfanget av spillet, og i og for seg er det et utrolig bra stykke arbeid, men det er ikke helt min greie.

[KayAU]

Du glemmer en vesentlig forskjell. I spill som FF blir du tvunget til å gå ut av selve historien og drepe et vilkålig antall svake fiender slik at du kan levle og bli sterk nok til å fortsette hovedplottet.. Når jeg spilte FF7 var jeg kun interessert i å få vite hva som skjer viderer i historien, da det er historiefortellingen som er selve spillet, da jeg plutselig møter en boss jeg ikke har sjans på. Å gå bakover for å finne noen tilfeldige fiender å levle opp på i flere timer er det jeg har minst lyst å gjøre.

Eg kan ikkje seie anna enn at di oppleving av FF7 er vesentleg annleis enn mi. Eg opplevde aldri at eg vart nødt til å springe rundt lenge og gå opp i level for å komme vidare.

 

I oblivion, derimot, er det helt og holdent ditt eget valg om du skal utforske nytt "land". synes du det er kjedelig, er det vel bare å følge de ulike historiene og gjøre oppgavene du blir tildelt. Du har ikke noe behov for å gå ut av historien om du ikke ønsker det, siden du så og si aldri møter noen über-monster, men hele tiden møter utfordringer du kan klare. Dermed får en flyt i selve spillopplevesen, og man møter aldri på unødvendige irritasjonsmomenter.

Å møte fiendar som er for sterke til at eg kan ta dei med ein gong er ikkje irritasjonsmoment for meg. Det er motivasjon for å bli sterkare. I eit godt designa spel er der alltids nok av andre spennande ting ein kan gjere før ein er sterk nok til å ta dei største utfordringane. Det er det som er progresjon.

 

Det du elles beskriver i innlegget ditt karaktriserer jeg som bagateller.

For all del. Men eg ser i alle fall dette som ganske store problem.

 

Det har aldri vært meningen at et videospill skal etterligne virkleigheten, slik vi nødvendigvis kjenner den, det handler om å lage interaktiv underholdning. At da det kræsjer med vår virkelighetsoppfatning er da vitterlig likegyldig.

6042514[/snapback]

Eg etterlyser ikkje realisme som sodan, eg etterlyser konsistens. Altso, eg forlangar ikkje (og vil ikkje), at spelet skal vere realistisk i den forstand at det liknar på den verkelege verda. Men eg vil at det skal vere realistisk i den forstand at der ikkje er altfor mange store logiske bristar (som til dømes det med dragen og bandittane). Dersom der er mange logiske bristar, mistar eg illusjonen av å vandre rundt i spelverda, og føler i staden at eg vandrar rundt i ein spelmotor.

 

Kay

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

Å møte fiendar som er for sterke til at eg kan ta dei med ein gong er ikkje irritasjonsmoment for meg. Det er motivasjon for å bli sterkare. I eit godt designa spel er der alltids nok av andre spennande ting ein kan gjere før ein er sterk nok til å ta dei største utfordringane. Det er det som er progresjon.

Jeg ansert meg selv som en erfaren spiller, og vil liker at spillet hele tiden gir meg nye utfordringer, ikke nødvendigvis vanskligere, men nye i den forstand at det ikke er repetisjon. Dersom man må ta seg tid til å levle opp for å bli sterk nok til blir det kun en repetiv gang der man hele tiden må drepe eneklere fiender, det er kjedelig, repetivt og bidrar ikke noen til selve spillopplevesen, men som en stopper. Såklart finner alle gamere belønning i å drepe en vanskelig boss, men om det krever at først må gå timevis å levle opp, mener jeg prisen er for høy i forhold til gevinsten. Jeg beskriver kun hva som hendte med meg i FF7 (og i andre j-rpg'er), hadde FF7 vært bedre designet hadde jeg kunnet klart å ta den boss'en som jeg ikke klarte. For jeg hadde ikke møtt noen problemer opp til da, hadde kategorisk utført alle alle utfordringer spillet gav, aldri løpt vekk fra en kamp, drept alle fiender, tatt all den exp'en jeg kunne, likvel var det ikke godt nok. I oblivon møter man aldri på dette problemet, og personlig foretrekker jeg det slik, selv med de åpenbare feilene oblivion har.

 

Det du elles beskriver i innlegget ditt karaktriserer jeg som bagateller.

For all del. Men eg ser i alle fall dette som ganske store problem.

Det er bagateller i den forstand at det ødlegger ikke morroa for deg å ta den dragen, for så 40 timer senere møte på en banditt som i gir litt større problemer. Dessuten blir du ikke banket opp av banditen, med levelscalinga er ikke banditen bedre en at du skal kunne klare å drepe ham, spesielt med erfaringen du har opptrent når man er lvl 70. Jeg ser hva du skriver videre i innlegget ditt, og kan ike si annet enn at vi to må ha vidt forskjellige oppfatninger av hva et videospill skal gjøre. Jeg vil på ingen måte mislike et spill fordi hovedpersonen kan gå opp ned på tak om det spilteknisk er utført på en underholdene måte, selv om dette ville være en slik "logisk brist".

Når du sier at spillverden ikke må være for uten "store logiske bristar" forlanger du nettopp at spillet skal simulere en verden slik du kjenner virkligheten.

Personlig har jeg ikke noe problemer med å godta slike "logiske brister" om det gjør spillopplevesen større, noe jeg mener oblivion gjør.

Endret 4. mai 2006 av qoutor

[KayAU]

Jeg ansert meg selv som en erfaren spiller, og vil liker at spillet hele tiden gir meg nye utfordringer, ikke nødvendigvis vanskligere, men nye i den forstand at det ikke er repetisjon. Dersom man må ta seg tid til å levle opp for å bli sterk nok til blir det kun en repetiv gang der man hele tiden må drepe eneklere fiender, det er kjedelig, repetivt og bidrar ikke noen til selve spillopplevesen, men som en stopper.

Du får det til å høyrast ut som om statiske level automatisk gjer at ein må grinde millionar av fiendar, og det er berre feil, feil, feil. Gothic 2 er ikkje repetitivt. Eg spring rundt og opplever nye ting heile tida. Eg veit ikkje kva eg finn. Kanskje møter eg noko som er mykje svakare enn meg. Kanskje møter eg noko som er veldig mykje sterkare (og eg følgjeleg må springe fort som fy). Kanskje møter noko som gir meg ein jamn kamp. Eg utforskar fordi det er spennande, ikkje fordi eg har blitt brutalt kasta bort frå hovudhistoria og tvungen til å drepe 3 millionar monster av typen "Young wolf" før eg endeleg får gjere noko interessant.

 

I Oblivion er det ikkje slik. Der kan eg springe over heile verda, og vite akkurat kva eg møter. I starten vil eg møte ulvar. So vil eg møte "timber wolves". So vil eg møte bjørnar. Det samme kan det eigentleg vere. Eg veit dei er der fordi dei er tilpassa mitt level, og eg veit eg kan ta dei. Kvar gong. I mine auge er det ikkje å heile tida få nye utfordringar. Det er repetisjon av den samme utfordringa med forskjellig grafikk.

 

Såklart finner alle gamere belønning i å drepe en vanskelig boss, men om det krever at først må gå timevis å lelve opp, mener jeg prisen er for høy i forhold til gevinsten. Jeg besrirver kun hva som hendte med meg i FF7 (eg i andre j-rpg'er), hadde  FF7 vært bedre designet hadde jeg kunnet klart å ta den boss'en som jeg ikke klarte. For jeg hadde ikke møtt noen problemer opp til da, hadde kategorisk utført alle alle utfordringer spillet gav, aldri løpt vekk fra en kamp, drept alle fiender, tatt all den exp'en jeg kunne, likvel var det ikke godt nok. I oblivon møter man aldri på dette problemet, og personlig foretrekker jeg det slik, selv med de åpenbarre feilene oblivion har.

Som sagt, ein går ikkje i timesvis for å gå opp i level, med mindre ein spelar WoW eller liknande. Ein går i timesvis og utforskar andre interessante ting. Eg synest det er greit at ein som er fullstendig nybyrjar, novice i alle skills, og knapt veit skilnaden på den spisse og den mindre spisse enden eit sverd, ikkje klarar å ta legendariske dragar og demonar før han er mykje, mykje meir erfaren.

 

Det er bagateller i den forstand at det ødlegger ikke morroa for deg å ta den dragen, for så 40 timer senere møte på en banditt som i gir litt større problemer. Dessuten blir du ikke banket opp av banditen, med levelscalinga er ikke banditen bedre en at du skal kunne klare å drepe ham, spesielt med erfaringen du har opptrent. Jeg ser hva du skriver videre i innlegget ditt, og kan ike si annet ann at vi to må ha to vidt forskjellige oppfatinger av hva et videspill skal gjøre. Jeg vil på ingen måte mislike et spill fordi hovedpersonen kan gå opp ned på tak om det spilteknisk er utført på en underholdene måte, selv om dette ville være en slik "logisk brist".

Kjem heilt an på korleis spelet er ellers. Ein RPG prøvar vanlegvis å skape ei konsistent spelverd. Det er det som gjer det mogleg å leve seg inn i det.

 

Tilbake til eksempelet med banditten og dragen. Om dette er ein bagatell for deg, er det heilt supert. For meg er det ein alvorleg innlevelses-øydeleggjar når "Guzzurak, Demon Lord of the Ninth Hell, Slayer of Gods, Devourer of Worlds, Supreme Source of All Things EEEEVIL...etc. etc" gir ein uerfaren krigar ei litt større utfordring enn landevegsrøvaren "Biff the halfwit" gir ein legendarisk erkemagikar. Kanskje eg berre tenker for mykje.

 

Når du sier at spillverden ikke må være for uten "store logiske bristar" forlanger du nettopp at spillet skal simulere en verden slik du kjenner virkligheten.

Personlig har jeg ikke noe problemer med å godta slike "logiske brister" om det gjør spillopplevesen større, noe jeg mener oblivion gjør.

6042935[/snapback]

Nei, eg forlangar ikkje at spelet skal simulere ei verd slik den verkelege verda er. Eg krever at det skal vere nokonlunde konsistent, utan større logiske bristar. Oblivion si spelverd blir ikkje framstilt som eit psykedelisk bakvendtland der alt går an. Ho blir framstilt som ei verd med mange parallellar til vår eiga. Det er ikkje ok at simple landevegsrøvarar har rustningar som kostar meir enn ein middels by. I alle fall ikkje at alle landevegsrøvarar har det. Det er ein alvorleg logisk brist, og det får spelverda til å virke mindre truverdig.

 

Ringenes Herre er òg fiksjon. Dersom filmane slutta med eit stort musikalnummer der Gandalf og Sauron sluttar fred, før dei begge blir etne av ein søt frosk, trur eg folk ville ha klaga. Ikkje fordi dei ville ha ein dokumentar, men fordi det dei såg i filmen var fullstendig meiningslaust, og øydela illusjonen av Middle Earth.

 

Før du seier noko: Ja, eg veit det var eit ekstremt eksempel. Og at dei logiske bristane i Oblivion er ikkje i nærleiken av so store. Eg vil berre at du skal forstå kva type realisme eg vil ha.

 

Altso: Eg vil ikkje ha ein simulator.

 

Kay

[Wlffrsether]

Det var et par ting jeg reagerte negativt på ved Oblivion til å begynne med:

 

- MQ var altfor kort

- Verden utviklet seg i takt med ens egne level

- UI'en var for konsollifisert

 

Nå har jeg derimot et annet syn på noe av det:

 

- MQ er fortsatt for kort isolert sett, særlig om man kun er ute etter å runne spillet. Det fungerer utmerket om man kombinerer det med sidequests, noe de aller fleste vil gjøre. Man velger altså selv hvordan man vil gjøre det.

 

- Samtidig som det nåværende lelve-systemet på verdenen ødelegger litt av kontinuiteten, så er det med på øke gjennspillbarheten betraktelig. Hvis verden hadde vært statisk, så ville vi endt opp med store områder som man ikke ville ha hatt noen interesse av å utforske. Slik som det er nå så kan man til enhver tid gå hvor som helst, og til enhver tid møte skikkelig utfordring. Det som derimot hadde vært en utmerket løsning for min del, det hadde vært av det kun var stats på mobs som følger din egen level, og at våpen og rustning forblir der det er. Uansett, så gjør dette at friheten til å ferdes hvor som helst er tilstede.

 

- UI'en er fortsatt for konsollifisert. Vi har selvsagt fått mods som gjør det bedre, men grunn-ui'en er den samme. For å sammenligne: jeg vil ha Technic-Lego, men får Duplo.

 

Jeg ser for meg at de aller fleste uoffisielle mods og plugins som kommer vil benytte seg av et statisk level-system, så redningen kommer nok for de som ikke takler dagens system.

 

Til syvende og sist så er det frihet til å gjøre det man vil som teller. Slik som det er i dag så har man det, men i det øyeblikk man stiller krav til lvl, utstyr og denslags, så mister man denne muligheten.