Noen forslag om hva jeg skal skrive om hjertet?

[GOKVELD]

Hei..

 

jeg må snart levere inn enn storoppgave i natur og miljø. Den skal handle om hjertet (hjertesykdommer og ting som hører til hjertet). Jeg håpet at noen som kan masse om dette kunne skrive ned alt jeg burde tatt med i oppgaven . Og jo mere ting jeg tar med jo bedre blir det!! Så bare skriv i vei pliiiiz

[dimdal]

Har et sammendrag av hjertets oppbygning, virkemåte og funksjon. Vet ikke om dette er nok for deg, men du kan få lov å bruke det som inspirasjon..

 

 

Hjertet (Cor)

 

Cor er bygget opp av hjertemuskulatur og fungerer som en knyttneve stor muskel som pumper blod rundt i kroppen. Hjertemuskulaturen er tverrstripet, med korte muskelceller som ikke danner fibre til motsetning fra andre muskelceller i kroppen. Hjertemuskulaturen har evnen til å lage rytmiske sammentrekninger, men de er ikke styrt av vår egen vilje.

 

Selve hjertet er delt i to av hjerteskilleveggen, som hindrer blod fra venstre ventrikkel i å renne over i høyre ventrikkel og omvendt. Dette er viktig slik at ikke oksygenfattig blod som skal til lungene ikke blandes med det oksygenrike blodet som skal til aorta (og dermed ut til resten av kroppen).

 

Rundt hjertet ligger en hjertepose kalt Perikard, som er to glatte hinner med en væskefylt spalte mellom. Denne er her for at hjertet skal gli lettere mot omgivelsene i brysthulen når det arbeider. Også innsiden av ventriklene og atriene er kledt av en tynn hinne kalt Endokard, denne er her for at blodet skal passere lett og at ingen partikler skal sette seg fast.

 

Den høyre halvdel av hjertet får via nedre- og øvre hulvene tilført blod med et lavt innhold av oksygen, og et høyt innhold av CO2, som har sirkulert gjennom det store kretsløpet og gitt fra seg O2  samtidig som det har tatt opp CO2 . Gjennom venene går blodet inn til hjertets høyre atrium, og herfra fraktes det videre til høyre ventrikkel, for så å pumpes ut til lungene via lungearteriene.

 

Den venstre delen av hjertet får via lungevener fra venstre og høyre lunge tilført blod med høyt O2  -innhold. Dette blodet kommer inn i venstre atrium og føres derfra videre til venstre ventrikkel. I systolen (hjertets arbeidsperiode) pumpes dette blodet videre ut gjennom aorta og ut til de forskjellige arteriene.

 

I den høyre delen av hjertet kommer det oksygenfattige blodet fra kroppens vener inn.

Dette blodet pumpes ut via høyre ventrikkel og over i lungearteriene, for så å returnere via lungevenene til venstre atrium.

 

 

Bevegelse av blod

Sammentrekninger i hjertemuskulaturen er det som får blodet til å flytte seg fra atrium til ventrikkel, og videre ut til lungene eller aorta. Disse sammentrekningene styres fra en del av nervesystemet som ikke er viljestyrt. Fra et område i høyre forkammer, kalt sinusknuten, sendes elektriske impulser ut som sprer seg langs muskelcellene og får dem til å trekke seg sammen.  Blodet flyttes nå hurtig over til ventriklene, samtidig som impulsene fra sinusknuten sprer seg videre nedover mot hjertekamrene. Når impulsene når et visst område mellom for- og hjertekammer, forsinkes de litt av et område kalt for atrioventrikkulærknuten (AV-knuten). Dette er for at blodet skal rekke å bevege seg over til ventriklene før muskelcellene der også trekker seg sammen.

Etter å ha passert AV-knuten, sprer impulsene seg videre via et ledningssystem i ventriklene kalt Hiske-bunt. Dermed får impulsene hjertemuskulaturen også her til å trekke seg sammen, og blodet pumpes ut i lungearterier og aorta.

 

Den tiden musklene i hjertet trekker seg sammen kalles Systole, og den perioden hvor de slapper av kalles Diastole;

 

Diastole og Systole

Hjertets arbeidssyklus begynner med at hjertet fylles med blod fra lungevener, og øvre- og nedre hulvene. Atriene (forkamrene) fylles med blod, og også noe blod renner ned i ventriklene.

 

Systolen begynner så med at atriene presser mer blod ned i ventriklene, og fortsetter med at muskulaturen i ventriklene trekker seg sammen. Dette gir en trykkøkning, som gjør at seilklaffene mellom atrium og ventrikkel lukkes. Når dette skjer kan man høre en svak lyd hvis man lytter med stetoskop (første hjertetone).

 

Når trykket i ventriklene øker gjør dette også at lommeklaffene ut mot aorta og lungearteriene åpner seg. Fra høyre ventrikkel presses blodet inn i lungearterien, og fra venstre ventrikkel presses blodet ut i aorta.

 

Så fort blodet forsvinner, synker trykket i ventriklene slik at trykket er høyere i lungearteriene og aorta enn i hjertekamrene. Dette gjør at lommeklaffene lukkes, slik at blod ikke renner tilbake. Lyden fra lommeklaffene som lukkes kalles andre hjertetone.

 

Koronararteriene (kransarteriene)

For at hjertemuskulaturen skal fungere, trenger den i likhet med andre muskelceller å få tilført oksygen og næringsstoffer. Via at nettverk av arterier kalt koronararteriene får muskelcellene tilført det nødvendige av oksygen og næring. Dette nettverket ligger rundt muskulaturen i hjertet.

 

Dersom noe skjer galt med koronararteriene, kan dette gi alvorlige lidelser med fatale følger. For eksempel kan man få hjerteinfarkt ved at dette arterienettverket tettes, eller man kan risikere angina pectoris (hjertekramper).

 

Arbeidsaktivitet

Som tidligere nevnt er hjertets aktivitet styrt av impulser fra den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt. Når vår fysiske aktivitet øker, får vi større behov for utskillelse av karbondioksid, og opptak av oksygen. Da sender sirkulasjonssenteret i hjernen signaler til hjertet som gjør at hjertefrekvensen øker.

 

Dermed pumper hjertet flere ganger per minutt for å frakte mer oksygen fra lungene til kroppen, og mer karbondioksid fra kroppen til lungene for utskillelse.

 

Hos en gjennomsnittlig voksen person pumper hjertet ca 70ml blod fra hvert hjertekammer per slag, og ved hvile har vi gjennomsnittlig 60-70 slag per minutt (hjertefrekvensen), noe som gjør at minuttvolumet (hvor mye blod som pumpes per minutt) vil ligge på ca 4-5 liter blod. Ved hard fysisk anstrengelse kan hjertefrekvensen økes oppimot 200 slag per minutt, samtidig som slagvolumet øker litt; Dette kan gi et minuttvolum på oppimot 20-30 liter blod.

 

Slagvolum x Hjertefrekvens = minuttvolum

 

 

Det store kretsløpet

Det store kretsløpet begynner med aorta, som er kroppens største og viktigste arterie. Den består av aortabuen, brystaorta, og bukaorta. Ut i fra aorta forgrener det seg mindre arterier til resten av kroppen. Ytterst i arteriene forgrenes det ut kapillærer, som er blodårer tynne som hårrør (derfor også kalt hårrørsårer) hvor stoffer kan diffundere mellom blodårer og vev / celler.

 

Kapillærene danner nett, og går over til vener etter at blodet har gitt fra seg oksygen og tatt med seg karbondioksid. Venene leder så blodet tilbake til høyre atrium.

 

Herfra pumpes det oksygenfattige blodet ut i lungearteriene som er begynnelsen på det lille kretsløpet. Her går blodet over i kapillærer som legger seg rundt alveolene i lungene, slik at oksygen, karbondioksid og diverse andre gasser kan diffundere hver sine veier. Karbondioksidet skilles ut til alveolene og dermed ut med pusten vår, og oksygenet diffunderer over til blodet og binder seg til et stoff kalt hemoglobin i de røde blodcellene. Etter at gassene har diffundert, transporteres blodet til venstre atrium gjennom lungevenene.

 

Kretsløpene og deres oppgaver med å skille ut karbondioksid og ta opp oksygen er en livsviktig funksjon for kroppen, og derfor kan skader på dette systemet være farlig.

 

[dimdal]

Hmm, er du født i 1992, som det står i nicket ditt?

 

I så fall er dette kanskje litt avansert stoff i forhold til ditt pensum, dog jeg gidder ikke forenkle det noe mer enn det allerede er.

 

 

Dog om hjertesykdommer så finnes det flere du kan ta med;

 

 

Angina Pectoris (Som betyr smerter i brystet), kalles også hjertekrampe på norsk, - er noe som oppstår når koronararteriene (kransarteriene) tettes slik at ikke blod med oksygen og næring kan passere til hjertemuskulaturen. Dette kan skyldes (og gjør veldig ofte også det) forkalkning i blodårene (resultat av for mye kolesterol - kan igjen være resultat av for mye mettet fett i kosten).

 

Hjerteinfarkt er noe som forekommer hvis en av koronararteriene tettes helt igjen, slik at den delen av hjertet som arterien forsyner med blod ikke får oksygen - slik at vevet i denne delen dør. Man kan ha flere hjerteinfarkt i løpet av livet, og for hver gang svekkes hjertet. Har man mange nok, og hjertet er svekket veldig, eller infarktet er veldig stort, risikerer pasienten å dø.

 

 

Arterie - blodåre som bringer blod ut fra venstre hjertekammer (oksygenrikt blod).

Endret 2. mai 2006 av dimdal

[BorN]

Wow! Bra tiltak, dimdal

 

Hva sier man da, dorull_tom?

ehem..

*kremt*

 

P.S slutter på "...akk"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

--> [/Post nr. 120]

Endret 9. mai 2006 av BorN

[GOKVELD]

Wow! Bra tiltak, dimdal

 

Hva sier man da, dorull_tom?

ehem..

*kremt*

 

P.S slutter på "...akk"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

--> [/Post nr. 120]

6071262[/snapback]

 

 

taaaaaaaaaaaaaaakk

[BorN]

[halveis skarre-r]

Brra, Dorull-Brritt

[/halveis skarre-r]