Enhetsskolen - for eller mot?

[Langbein]

Jeg har alltid hatt lyst på høyere utdannelse og familien hadde uten problemer hatt råd til å sende meg på privatskole, men slik det er i Norge nå er ikke privatskolene spesielt høyt respektert takket være en viss side av politikken. Resultatet? Jeg fikk elendig utdannelse på ungdomsskole/videregående nivå noe det tok meg år å rydde opp i ved høyere utdannelse.

Det finnes respekterte privatskoler som har drevet i lang tid i Norge. Men for mange vil nok ordet privat VGS være synonymt med såkalte "6-er fabrikker" som er fylt opp med folk som tar opp fag for å komme inn på medisin eller andre vanskelige studier. Disse skolene har ikke spesielt høy status, men er det politikernes skyld?

[daniel_984]

Hva skjer da med likheten venstresiden maser om hele tiden?

6021569[/snapback]

Nå er du jo bare vrang. Ingenting er helt firkantet idag, noe du burde vite om du vil diskutere innenfor et emne som politikk.

 

At alle er like i skolen tror jeg mange har forvekslet med at alle skal behandles likt. Som det er påpekt så mange ganger før også egentlig.

[Winged Monkey]

Det at alle skoler drives av "en stor bedrift" medfører som jeg prøvde å forklare at besluttninger taes langsomt. Det er heller ikke gunstig med tanke på at mange besluttninger kun påvirker enkelte skoler i landet, men må fortsatt taes i Oslo.

 

.. Med forbehold om at jeg kun driver med synsing om hvordan skolen egentlig drives..

6021419[/snapback]

Ikke bare det at de taes langsomt, men beslutninger som blir tatt er påvirkelige for endrende politiske klimaer og skiftende regjeringer. Som de fleste er klar over, er ikke akkurat langsiktighet det som står høyest på agendaen hos de fleste politiske partier..

 

Utover på 90-tallet hadde vi en rekke endringer i organiseringen av utdanningsløpet. Reform 94 førte til andre minstekrav for fullført generell studiekompetanse og senere kom reorganiseringen av barneskolen og ungdomsskulen med ny læringsplan og et ekstra skoleår. Så kommer Høyre til makten og Clemet setter i gang med sin kvalitetsreform. Og så kommer AP til makten og.. Etc.

 

Med en omlegging til privatiserte skoler og et mer mangfoldig tilbud, vil nødvendigvis føringene politikerne legger bli nødt til å bli mer generelle. Som en med familie som jobbet i skoleverket under herjingene til Hernes, kan jeg love at det ikke var lette omstillinger det var snakk om; slike ressurstappende omstillinger må nødvendigvis gå utover læringen i skolen. Norges elendige resultater internasjonalt reflekterer dette.

 

Saken er vel den at jeg stoler mer på at privat konkurranse er mer egnet for å produsere gode resultater i skolen enn kortsiktige politikere..

[Lemkin]

Det at alle skoler drives av "en stor bedrift" medfører som jeg prøvde å forklare at besluttninger taes langsomt. Det er heller ikke gunstig med tanke på at mange besluttninger kun påvirker enkelte skoler i landet, men må fortsatt taes i Oslo.

 

.. Med forbehold om at jeg kun driver med synsing om hvordan skolen egentlig drives..

6021419[/snapback]

Men hva vil bli forskjellig gjennom å prvatisere annet enn at man må betale en større sum for skolen enn per dags dato? Beslutningene om læreplan, pensum, klasseinndeling ligger etter alt jeg skjønnte fortsatt hos staten. Eneste som er bedre er kanskje bedre midler/økonomisk støtte. Annet enn det ser jeg ærlig talt ikke poenget med byråkrati argumentet, fordi det hele tiden bli forbeholdt at staten tar ansvar for denne delen.

 

Tror ikke du skjønte hva jeg skrev, og du kan slutte å annta hva jeg har skrevet. Det eneste jeg ser for meg vil være felles ved en slik løsning vi diskuterer nå er pensumet. De andre punktene du nevner vil ha forskjellige gunstige løsninger. Ved et gitt pensum som alle elever skal igjenom vil en hver skole selv velge fritt hvordan dette skal løses.

 

Og om det ikke skulle være slik, så risikerer man jo at det blir vanvittige rare utdanninger med veldig individuelle retninger, innenfor hva den dags standard/norm måtte innebære, vil være. Så jeg skjønner ikke helt poenget, for å være ærlig, iom at bedrifter/industri med penger som regel legger penger i høyskole/universiteter rundt i Norge for å sikre seg utdannede folk.

 

En får faktisk forskjellige utdanninger fra samme skole, i dag, fra v.g.s. Det skjer fordi en har muligheten til å velge hvilke fag en vil ha. Det vil en ikke ha i grunnskolen, da det er et gitt pensum som skal gjennomgåes. Grunnskolen handler ikke om å gi en yrkesutdanning, men et almenngrunnlag som gir økt forståelse av samfunnet, naturen, kulturer og religion. En vil derfor ikke få noen utdannelse i form av yrkesutdanning fra grunnskolen.

 

Hvor vil byråkratiet flytte seg dersom staten fortsatt skal ta ansvar i en eventuell skole i privat sektor??

6021611[/snapback]

 

Bare for å ha sagt det; en viss "mengde byråkrati" vil alltid være nødvendig. Det er ønskelig at det er så lite som mulig for å få mest mulig fleksibilitet i systemet. Hvis denne modellen vi snakker om her blir en realitet vil byråkratiet bli flyttet til lokalt nivå, og derfor også veldig forminsket.

[GKO]

Privat eller offentlig spiller forsåvidt ingen rolle.

Hovedsaken er at skolen er gratis for elevene så vi slipper en utsortering etter foreldrenes pengebok, et barn kan nemmelig ikke bestemme om de skal ha rike eller fattige foreldre.

Evnen til å lære er heller ikke gitt etter forekdrenes pengebok .

[klilleng]

Privat eller offentlig spiller forsåvidt ingen rolle.

Hovedsaken er at skolen er gratis for elevene så vi slipper en utsortering etter foreldrenes pengebok, et barn kan nemmelig ikke bestemme om de skal ha rike eller fattige foreldre.

6021769[/snapback]

Der oppsummerer du FrPs skolepolitikk på en grei måte.