En diskusjon om mennesket som art

[Bear^]

Det er kun genetiske betingelser som avgjør din eksistens.

 

Det er genetisk betinget at du har nyttige evner.

Det er genetisk betinget at du har evne/intelligens til å tilpasse deg.

Det er genetisk betinget at du har foreldre som tar seg av deg.

 

Du mikser termer her. Det genetiske er en del av evolusjonen, men det er ikke evolusjonen alene. Evolusjonen er en miks av flere ting. Evolusjon er tilpassing slik at gener kan føres videre. At genene føres videre til neste generasjon er ikke bestemt, men bestemmes via evolusjon. Den arten som har det som trenges til å føre genene videre, har tilpasset seg det. Evolusjon er den fasen av tilpassing som sørger for at genene kan føres videre, det er ikke genoverføring i seg selv, men en tilpassing til dette. Evolusjonen har sørget for at diverse arter, som mitt eksempel med slangen, har tilpasset seg til å kunne føre genene videre, ved at den fjernet beina og gikk overtil kryping. Det er takket være evolusjon at vi er Homo sapiens sapiens. Vi har som mennesker tilpasset oss til overlevelse. Hvor mange arter av mennesket har blitt utryddet før vi fikk homo sapiens sapiens? Meget mange. Vi har og gjenomgått en evolusjon for å tilpasse oss til å overleve.

 

Kanskje vi misforstår hverandre her, men ettersom jeg leser hva du mener, sier du at evolusjon er bare overføring av gener, noe som er feil da evolusjon er den tilpassingen som trenges før de rette genene føres videre. Når evolusjonen har tilpasset en art til det økosystemet den lever i, føres de genene videre til andre generasjoner. Gener er de egenskaper vi trenger for å overleve. Det er via evolusjon at de genene blir bestemt. Evolusjon er dermed mer enn bare overføring av gener, og mer en tilpassing slik at de egenskaper som føres videre er de egenskaper som er best tilpasset. Det er evolusjon.

[Torbjørn]

Vel, hvis jeg med "overføring av gener" mener alt, dvs

 

*) ervervelse av gener

*) komme i posisjon for å videreføre dem

*) videreføre dem

*) kanskje passe på at de nye genene overlever

 

..med alt det innebærer, barnestell, jakt, ++

 

Kort sagt - med overføring av gener mener jeg ikke bare formeringsakten. Du kan være hvor god du vil i senga, men dør du av kikhoste som 5-åring hjelper det deg ikke mye

 

Jeg tror vi er enige i ordleken - det som undrer meg, og det jeg ønsker å diskutere, er at du setter evolusjonære prinsipper i høyere perspektiver.

 

Mennesket står i en særdeles spesiell posisjon, vi er på toppen av alle næringspyramider som finns.

 

Vi bør absolutt tenke på hva vi gjør med kloden og hva vi gjør med bioteknologsik forskning og utvikling. Og søke å styre dette.

 

Evolusjon og "Natural Selection" mener jeg ikke betyr noe i disse spørsmålene. I ytterste konsekvens vil det ikke være annet enn et evolusjonært fenomen hvis vi utrydder oss selv.

 

Siden mennesket er formet av evolusjonen er vi ikke i noen evolusjonær særstilling, eller i noen unaturlig evolusjonær posisjon.

 

Spedbarns oppvekst er ikke unaturlig. Den tar tid, men jeg ser virkelig ikke hvorfor 14-15 år er spesielt unaturlig. Vi lever til vi blir 100. Så lenge det fungerer, hvilket det har gjort i 10.000'er av år, er det i henhold til evolusjonen.

 

Mennesket myke lemmer og butte tenner har heller ingenting å si. Evolusjonen dikterer bare at de individene som er best egnet, vil føre videre sine gener. Hvilke egenskaper som kvalifiserer dette er da helt irrelevant.

Endret 1. mai 2006 av Torbjørn

[Simen1]

Til Jblack: At vi er skapt, det er klart. Utfra encellede organismer er vi skapt. De organismene ble og skapt utfra en gammel ursuppe for flere millioner år siden.

6014683[/snapback]

Kanskje litt flisespikking, men jeg synes du sier det på en litt gal måte. En kunstner kan skape et kunstverk. En tryllekunstner kan "skape" en kanin i en flosshatt. "Å skape" indikerer at det er noe overordnet som bedriver skapingen. Altså en relgiøs vinkling. Det er vel det JBlack kritiserer. (I tilfelle det er en slik skaping du mener så kan jeg godt flytte tråden til kateogorien "Poltikk, relgion og samfunn", da ikke har noe å gjøre i kateogorien "teknologi og vitenskap")

[Bear^]

Mennesket per i dag har ingen evolusjon. Vi har ingen konkurrerende arter som vi må overvinne og tilpasse oss til. Vi er på toppen nå, vi er så langt vi kan komme som menneske, naturlig sett. Skal det være noe evolusjon må det skje unaturlig fra vår side.

 

*) ervervelse av gener

*) komme i posisjon for å videreføre dem

*) videreføre dem

*) kanskje passe på at de nye genene overlever

 

Neimen har du sett, der var vi enig ja. Tror vi har blitt utsatt for et av menneskets feiler, et så velutviklet språk at vi misforstår hverandre. Den posisjonen det er snakk om, kan også sees på som en tilpassing. Om du ikke er tilpasset til økosystemet så har du heller ingen mulighet for å komme i posisjon til å overføre genene til videre generasjoner og vil deretter dø ut.

 

Mennesket myke lemmer og butte tenner har heller ingenting å si. Evolusjonen dikterer bare at de individene som er best egnet, vil føre videre sine gener. Hvilke egenskaper som kvalifiserer dette er da helt irrelevant.

 

Og det er her man kommer inn på evolusjons stigen. Mennesket har akkurat de rette egenskapene som trenges for å videreføre sine gener. Vi har intelligensen, hjernen. Vi har våre sterke sider, slik som alle andre arter har sin sterke side. Vi er kanskje svak og dårlig tilpasset fysisk, men har en tilpassings evne og intelligens som gjør oss i stand til å overleve bare ved å bruke hjernen. Vi har sluttet å handle på instinkter, og handler bevist etter analyse av situasjonen. Eneste gangene vi reagerer på instinkt er når vi er i direkte livsfare.

 

Vi bør absolutt tenke på hva vi gjør med kloden og hva vi gjør med bioteknologsik forskning og utvikling. Og søke å styre dette.

 

Evolusjon og "Natural Selection" mener jeg ikke betyr noe i disse spørsmålene. I ytterste konsekvens vil det ikke være annet enn et evolusjonært fenomen hvis vi utrydder oss selv.

 

Nei, der er jeg enig. I den sammenhengen har ikke evolusjonen noe å si. Jeg mener at menneset har stoppet på evolusjons stigen, fordi vi har ingen naturlige fiender og har dermed ikke bruk for å utvikle oss noe mer. Om det skal skje, blir det som sakt unaturlig på en lab.

 

Men det kan også hende at ved en krig blir mennesket utsatt for basis evolusjons utvalg. Den dagen vi blir tvunget til å slåss for maten, området og retten til å leve, så tror jeg mennesket blir tvunget inn på basis evolusjon. Den som tilpasser seg best er den som lever videre, og får føre sine gener videre. Når den dagen kommer, for jeg tror den kommer, kan det hende vi ser en utvikling og evolusjon av mennesket naturlig sett. Utenom det så er den eneste måten mennesket kan uvikle seg til noe mer bare noe som kan skje på en lab

 

Vi mennesker er egentlig farlig for oss selv. Vi ødelegger økosystemer, som vi egentlig er avhengig av selv. Vi ødelegger for vår egen fremtid ved å ødelegge økosystemer som korallrevene og regnskogen. Er det ikke ironisk, at til syvende og sist blir menneset som øvre rase mest sannsynelig ødelagt av seg selv.

[JBlack]

Til Jblack: At vi er skapt, det er klart. Utfra encellede organismer er vi skapt. De organismene ble og skapt utfra en gammel ursuppe for flere millioner år siden.

6014683[/snapback]

Kanskje litt flisespikking, men jeg synes du sier det på en litt gal måte. En kunstner kan skape et kunstverk. En tryllekunstner kan "skape" en kanin i en flosshatt. "Å skape" indikerer at det er noe overordnet som bedriver skapingen. Altså en relgiøs vinkling. Det er vel det JBlack kritiserer. (I tilfelle det er en slik skaping du mener så kan jeg godt flytte tråden til kateogorien "Poltikk, relgion og samfunn", da ikke har noe å gjøre i kateogorien "teknologi og vitenskap")

6020612[/snapback]

Det jeg forsøker å få til er at man slutter å bruke språket som om det står en vilje bak det som skjer i evolusjonen.

 

Det er forskjell på at noe blir til, og at noe blir skapt. En skapelse forutsetter en bevisst handling fra noe/noen. Som du er inne på Simen1, man snikinnfører religion i noe som ikke har noe med religion å gjøre i det hele tatt.

 

Jeg er enig at det kan sees på som flisespiking. Men det er ikke dette ordet alene. Det er mange som snakker om at 'målet' og 'meningen' med evolusjon, 'hvorfor' vi har ører, nese og hjerne osv. osv.

 

I vitenskapen og evolusjonens verden finnes ikke noe 'mål', 'mening', 'skapelse', eller 'rett' og 'galt' i ideologisk forstand.

 

Når slike begrep gjennomsyrer enhver fremstilling av evolusjon, så vil mange bli missledet til å tro at evolusjon er der for en grunn eller årsak. (Nå er for øvrig ikke dette et argument mot Gud heller, men et forsøk på å skille mellom hva som er vitenskap og hva som ikke er det.)

 

Men evolusjon er simpelthen bare en beskrivelse av hva som skjer og hvordan.

 

Sorry, men dette er en av mine kjepphester.

[Torbjørn]

.. og dette helt i trå med evolusjonen. Arten menneske har aldri vært i en posisjon hvor selvutryddelse har vært en evolusjonær faktor, eller hvor egen utfoldelse har omfattet hele kloden.

 

Hvorfor nevner du instinktet som noe spesielt? Hva evolusjonen angår er dette bare en av mange egenskaper relatert til videreføring av gener.

 

 

Du virker noe smalsynt i dine evolusjonsbetraktninger. Uavhengig av hva som driver det, er det egnetheten til å videreføre genene som er syretesten.

 

Dette kan godt være andre arter. Andre arter er bare en av mange faktorer som evaluerer dine gener. Andre faktorer er andre individer. Du må konkurere med Olsen på hjørnet om å føde flest barn for å videreføre dine gener. Hvorfor avviser du denne høyst aktuelle og meget interessante delen av bildet? Den er da høyst reell i utvelgelsen av hvem som får føre genene sine videre?

 

EDIT: JBlack: jeg er hjertens enig, og jeg sitter på nøyaktig den samme kjepphesten.

 

Halleluja har ingenting i evolusjon å gjøre. Evolusjon er intet annet enn en selvfølgelig, og egentlig ganske kjedelig mekanisme. Denne selvfølgeligheten (evolusjonslæren) har fått en spesiell posisjon fordi den ble lansert i en tid da rasjonell tenkning ikke alltid var like velkommen.

 

Menneskers tanker omkring evolusjonen er ofte preget av mini-hallelujaer, idet man synes det er vakkert og tillegger det langt større verdi enn det har.

Endret 1. mai 2006 av Torbjørn

[Simen1]

EDIT: JBlack: jeg er hjertens enig, og jeg sitter på nøyaktig den samme kjepphesten.

6021020[/snapback]

Jeg slenger meg på og støtter den

 

Det var denne kjepphesten som fikk meg til å spørre om trådstarter kunne bestemme seg for om dette skulle være en vitenskapelig eller en relgiøs tråd så jeg evt. kunne flytte den til riktig sted.

[O.J]

For dem som har hatt biologi de to siste årene på videregående (heter naturfag på grunnkurs, blir splittet opp i biologi og kjemi senere), er det der ganske opplagt.

 

Hadde jeg prøvd å forklare bio-læreren min at det er en tanke bak evolusjonen på muntlig-prøve når vi hadde det, så hadde det blitt minus på den delen.

[Bear^]

EDIT: JBlack: jeg er hjertens enig, og jeg sitter på nøyaktig den samme kjepphesten.

6021020[/snapback]

Jeg slenger meg på og støtter den

 

Det var denne kjepphesten som fikk meg til å spørre om trådstarter kunne bestemme seg for om dette skulle være en vitenskapelig eller en relgiøs tråd så jeg evt. kunne flytte den til riktig sted.

6021552[/snapback]

 

Selvfølgelig er det en vitenskapelig tråd, men med definisjons problemer ute og går er det ikke lett å bestemme hva som er hva. Noen mener jo at "å skape" automatisk blir religiøst, noe som er feil. Når et nytt liv blir til, blir det skapet utfra 2 celler som smelter sammen og danner det nye livet.

 

Å skape blir ikke automatisk religiøst bare fordi det er med i bibelen. Jeg bruker skape fordi det er mye lettere enn å bruke flere setninger når jeg kunne bruke det ene ordet.

 

At enkelte ser på det som halleluja kan ikke jeg for, jeg ser på det vitenskapelig. Men det er en meget fasinerende prosess som virkelig får enn til å tenke, for egentlig er man bare små brikker i et større spill (og nei, jeg snakker ikke teologisk her så ikke kom den veien, pleas). Men vi mennesker nyter godt av å være på topp og ikke ha noen naturlige fiender. Naturen styrer livet og økosystem ved reguleringer gjennom naturlige fiender. Rovdyr skjærer ned på gress etende dyr, og på den måten opprettholder stabiliteten i naturen. Men vi har ingen naturlige fiender, hvem skal opprettholde balansen mellom oss når vi ikke har noen til å gjøre det?

[kyrsjo]

EDIT: JBlack: jeg er hjertens enig, og jeg sitter på nøyaktig den samme kjepphesten.

6021020[/snapback]

Jeg slenger meg på og støtter den

 

Det var denne kjepphesten som fikk meg til å spørre om trådstarter kunne bestemme seg for om dette skulle være en vitenskapelig eller en relgiøs tråd så jeg evt. kunne flytte den til riktig sted.

6021552[/snapback]

 

Hør hør! Stusser også stadig litt på tittelen på tråden ("..., ment til..."), menmen,

 

En helt annen ting: Hvorfor i alledager behandler vi barnløshet?

[Zlatzman]

Nei, der er jeg enig. I den sammenhengen har ikke evolusjonen noe å si. Jeg mener at menneset har stoppet på evolusjons stigen, fordi vi har ingen naturlige fiender og har dermed ikke bruk for å utvikle oss noe mer. Om det skal skje, blir det som sakt unaturlig på en lab.

Du må huske at det finnes på interspesifikk konkurranse og intraspesifikk konkurranse. Den første er konkurranse mellom individer av ulik art og den andre er konkurranse mellom individer av samme art.

 

Tenk deg dette:

Av "en eller annen grunn" velger alle jenter å få barn med gutter med rødt hår. Da har gutter med rødt hår en konkurannsefordel, og over tid vil gener som ikke medfølger rødt hår bli svært sjeldne eller forsvinne.

 

Nå er det eksempelet svært søkt, men man kan ikke utelukke at en svak versjon av det samme eksisterer i dag. I tillegg er det viktig å merke seg at denne form for evolusjon ikke bedrer menneskets interspesifikke konkurranseevne, men det er like fullt en form for evolusjon.

[Torbjørn]

Naturen styrer livet og økosystem ved reguleringer gjennom naturlige fiender. Rovdyr skjærer ned på gress etende dyr, og på den måten opprettholder stabiliteten i naturen. Men vi har ingen naturlige fiender, hvem skal opprettholde balansen mellom oss når vi ikke har noen til å gjøre det?

6022004[/snapback]

 

Hvem skulle så styrt den arten som regulerer mennesket? Jeg gjentar - å være på toppen av næringspyramiden er ikke noe revolusjonært biologisk fenomen. Det har funnets slike arter helt siden den første brune algen tok en jafs av den grønne naboen sin.

[Torbjørn]

sluttet debatten med dette?

[Bear^]

Hør hør! Stusser også stadig litt på tittelen på tråden ("..., ment til..."), menmen,

 

ok, for å avslutte den delen av diskusjonen så la meg speifisere hva jeg mente med "ment å overleve", ok?

 

I årlange tider har mennesket selv grepet inn og stoppet sykdommer som kunne lett tatt knekken på oss. Jeg snakker ikke om svartedauen her, for der var det lite mennesket gjorde, og da ble vi nesten knekt totalt, men nyere tid.

 

Men jeg skal endre titelen slik at det ikke blir flere temaer om dette, for jeg gidder ikke å vandre off topic lengere. Jeg ville foretrokke at det stopper her og. På forhånd takk.

 

Over til selve topicen:

 

Du må huske at det finnes på interspesifikk konkurranse og intraspesifikk konkurranse. Den første er konkurranse mellom individer av ulik art og den andre er konkurranse mellom individer av samme art.

 

Vi har ingen konkuranse med andre arter. Eneste konkuransen vi har er mellom oss selv, og den konkuransen er mer på økonomi enn evolusjons basert stadie. Er bare et mindretall av konkuransene mellom oss mennesker som faktisk kan ha en betydning på oss som art, og selv den er små. F.eks kampen om landområder pga mat produksjon og da fordeling av vann. Ellers er det uhyre lite konkuranse mellom mennesket som har noe betydning på evolusjonens basis.

 

Det jeg mener er at mennesket, som art, har like stor behov for en styring som alle andre arter. Alle andre arter blir styret og kontrollert av naturen selv, det er bare mennesket selv om ikke er kontrollert. T.o.m sykdommer begynner å bli stoppet som "kontrollør" for mennesket. Hva gjør vi når vi ikke har plass til oss selv lengere?

 

Hvem skulle så styrt den arten som regulerer mennesket? Jeg gjentar - å være på toppen av næringspyramiden er ikke noe revolusjonært biologisk fenomen. Det har funnets slike arter helt siden den første brune algen tok en jafs av den grønne naboen sin.

 

Jeg vil ikke plassere de fleste økosystemer som en trekant men heller mer en sirkel. La oss f.eks ta for oss en enkel linje som ser slik ut:

 

planter -> mus -> ugle

 

Plantene blir spist av musen, musen blir spist av uglen, hva kontrollerer uglen? Jo musen. Musen er maten til ugla, uten mus til ugla så har ikke ugla mat og blir kontrollert på den måten. Samtidig trenger musen mat i form av planter og blir kontrollert av mengden med mat der er. Slik kontrollerer naturen seg selv, dog nå er ikke dette et næringsnett, men du skjønner poenget.

 

Vi mennesker har desverre ikke noen kontrollører, og vi er mer en trekant enn en sirkel og blir ikke kontrollert. T.o.m maten kan fremstilles syntetisk noe som gjør at vi ikke har noe kontrollør. Som sagt før, en dag har vi nåd vår topp på bærekraften til jorden. Er det da over?

[Zlatzman]

Du må huske at det finnes på interspesifikk konkurranse og intraspesifikk konkurranse. Den første er konkurranse mellom individer av ulik art og den andre er konkurranse mellom individer av samme art.

Vi har ingen konkuranse med andre arter. Eneste konkuransen vi har er mellom oss selv, og den konkuransen er mer på økonomi enn evolusjons basert stadie. Er bare et mindretall av konkuransene mellom oss mennesker som faktisk kan ha en betydning på oss som art, og selv den er små. F.eks kampen om landområder pga mat produksjon og da fordeling av vann. Ellers er det uhyre lite konkuranse mellom mennesket som har noe betydning på evolusjonens basis.

 

Det jeg mener er at mennesket, som art, har like stor behov for en styring som alle andre arter. Alle andre arter blir styret og kontrollert av naturen selv, det er bare mennesket selv om ikke er kontrollert. T.o.m sykdommer begynner å bli stoppet som "kontrollør" for mennesket. Hva gjør vi når vi ikke har plass til oss selv lengere?

Ah, da skjønner jeg hva du mener. Men du må stadig huske på at det ikke er tilfeldig hvem som puler hvem og får barn, og det er det som bestemmer evolusjonen.

 

Angående sykdommer og slikt så er jeg enig i at det er mindre evolusjonsbasert fjerning av svake individer enn før, men så lenge noen dør av sykdom før de får barn så har det en innvirkning på evolusjonen.

[Torbjørn]

Syntetisk mat var nytt for meg, når kan vi tilfredsstille våre spisebehov med dette?

 

Avhengighetsforholdet rowdyr<->pattedyr er, eller mer nøyaktig: spiser<->spisemateriale, nøyaktig det vi ser når mennesket potensielt ødelegger sitt eget miljø.

 

Du trekker inn økonomi som et relevant fenomen når vi snakker om mennesker og dette er interessant. Spisebehovet til mennesket kan med fordel "oversettes" til pengebehovet.

 

En nærliggende sammenligning: Se for eksempel på bonden som sådde samme frø i åkeren 10 år på rad. Sundt bondevett er at du skal varriere fra år til år. Han utarmet åkeren sin og gikk antagelig konk eller slet hvertfall. Han sultet ikke ihjel. Det var mat det riktig nok her var snakk om, men kun som han inntektskilde, ikke som den maten han levde på. Han havnet på sosialen eller fikk hjelp av venner og kjente.

 

Bonden fikk lære å tilpasse seg, selvom han høstet av naturen, var han fortsatt avhengig av naturen og fikk slite når han drev rovdrift. Balansen her er nøyaktig den samme som mellom byttedyr og rovdrift.

 

Mennesket har med sin intelligens evnen til å forutse slike tilbakeslag. Vi vet at oljen snart tar slutt og produserer hybridbiler. Vi ser at jorda snart tar slutt og blir miljøbevisste. (haha, sannhet med modifikasjoner)

 

Mekanismene her er meget enkle og akkurat de samme som de som regulerer byttedyr/rovdyr som så i sin tur regulerer evolusjonen.

 

Det jeg mener er at mennesket, som art, har like stor behov for en styring som alle andre arter. Alle andre arter blir styret og kontrollert av naturen selv, det er bare mennesket selv om ikke er kontrollert. T.o.m sykdommer begynner å bli stoppet som "kontrollør" for mennesket. Hva gjør vi når vi ikke har plass til oss selv lengere?

6031676[/snapback]

 

Hva skjer når vi ikke får plass? Jo da er vi "kontrollert".

Endret 3. mai 2006 av Torbjørn

[kyrsjo]

Her er det riktig å trekke inn R-arter og K-arter. En R-art er en art som formerer seg ubegrenset, og skyter langt over bæregrensen, slik som f.eks. lemen. Når dette skjer, dør de svake individene (av matmangel etc., kommer ann på hvilken bæregrense som knuses), men noen vil alltid overleve. Da blir det et stort fall i populasjonen, slik at den kommer seg under bæregrensa igjen (selv om denne ofte er (midlertidig) svekket). En R-art vil derimot kun sakte nærme seg bæregrensen fra undersiden, og er karakterisert av lang formeringstid etc.

 

Greia er at selv R-artene kommer seg opp igjen, selv etter kraftige fall i populasjonen. Lemen er ennå ikke utryddet, selv om populasjonen stadig kolapser. Stort sett kommer den seg opp i allefall...

 

Det virkelig skumle er dersom man eroderer bort bæregrensa uten å "merke det selv". Dette skjedde med den utplasserte reinbestanden på en-eller-annen nordlig kanadisk øy: Reinen spiste en plante om vinteren, og en annen om sommeren. Disse plantene konkurerte også seg imellom. Problemet var at det var fra naturens side mindre av vinterbeiteplanten (tror jeg, kan ha vært omvendt - Zlatsmann, fyller du inn hullene mine?), og denne grodde seinere - så sommerbeiteplanten tok stadig mer "over". Dette førte til et stadig bedre sommerbeite og et stadig dårligere vinterbeite, men ikke så dårlig at det gikk under en "terskel".

 

Så etter en god og feit sommer, hvor det hadde blitt mange unger etc., så kom vinteren. Problemet var at allt vinterbeitet var borte, mer eller mindre... For å gjøre en lang historie kort: fra en sommer til en annen falt populasjonen fra 60-70 000 dyr til 2-3 dyr og svært mange skjeletter... Noe en ekspedisjon som hadde tenkt til å skaffe seg litt ekstramat plutselig oppdaget...

 

Et tilsvarende problem er jeg redd vi har: Hva skjer dersom vi får en alvorlig kollaps, som fører til at mesteparten av vår teknologi, industri, kunnskap etc. forsvinner? For å komme opp på det nivået vi er i dag, har vi brukt godt for oss av jordens ressurser (olje, metaller, etc.), samtidig som vi har gjort oss selv mer avhengig av teknologi (f.eks. kunstig befruktning - ikke noen stor trussel i dag - men hva skjer dersom alle som ikke klarer å få barn på "naturlig vis" får hjelp i løpet av en 4-5 generasjoner, og det så blir en kolaps som fører til at "kunnstig befruktning" ikke engang er en fjern drøm?) for å overleve. Hva da?

[Zlatzman]

Jeg kan for ordens skyld nevne at K-arter slik som større pattedyr formerer seg sakte, og dermed vil de ikke nå langt over bæregrensa i normale tilfeller. De vil i steden for sakte nærme seg en bestand på omkring bæregrensa, og flate ut veksten der.

 

Husker dessverre ikke flere detaljer fra øya du nevner, begynner å bli en liten stund siden nå.

[Bear^]

Normalt skal det flates ut når bæregrensen er nåd, men det er her mennesket igjen har et problem. Det som står mest på spill her er mat, og det er vi i god gang med å lage uten noen form for hjelp fra naturens side. Bæregrensen defineres ved hva naturen klarer å takle, men hva skjer når vi ikke lengere trenger naturen for å overleve og er i stand til å lage mat utfra nesten ingen ting? Og når vi har fylt jorda så full som mulig i bredden, begynner vi å bygge i høyde.

 

Vi lar oss ganske enkelt ikke stoppe av noe fra naturens side, og det er da jeg spør, når stopper vi? Vi har jo ingen grenser sett fra naturens side, vi overlever selv når det værste skjer, som f.eks epidimier.

 

Er vi da kanskje en parasit?

[Zlatzman]

Normalt skal det flates ut når bæregrensen er nåd, men det er her mennesket igjen har et problem. Det som står mest på spill her er mat, og det er vi i god gang med å lage uten noen form for hjelp fra naturens side. Bæregrensen defineres ved hva naturen klarer å takle, men hva skjer når vi ikke lengere trenger naturen for å overleve og er i stand til å lage mat utfra nesten ingen ting? Og når vi har fylt jorda så full som mulig i bredden, begynner vi å bygge i høyde.

6035927[/snapback]

Bæregrensen vil bli høyere av menneskets påvirkning, den er ikke statisk størrelse som er satt naturlig. Det som er faren er at bæregrensen ikke nødvendigvis er stabil på det nivået den den har i dag, og vil oppnå i de neste årene.

Endret 3. mai 2006 av Zlatzman