Den Store Hundetråden

[Snylter]

Det er ikke poenget. En sheltie blir uansett feil mtp livssituasjonen.

 

Det er faktisk relevant, det er jo gjerne en grunn til at man finner frem til en rase.

Du bør ihvertfall droppe staffen umiddelbart hvis du er avhengig av at den kan omgås andre hunder av samme kjønn.

 

 

Det med å være hjemme alene ville jeg ikke bekymret meg for, de aller aller fleste hunder kan trenes til å være hjemme en arbeidsdag og det er helt vanlig.

Samtidig vet vi at enkelte hunderaser er mer disponert for separasjonsangst enn andre, blant disse er noen av spisshundene.

 

Kjenner forøvrig tre staffer godt og jeg vil ikke si de er lavmælte hunder   . Den ene varsler masse på lyder han hører utenfra/ovenfra i huset og de to andre er det også en del lyd i, selv om de ikke varsler på lyd på samme måte som han første. Ikke at tre individer er representativt utvalg akkurat, men det er ikke en "stille" rase i mine øyne, basert på min hundeerfaring. De klarer liksom å lage lyd selv om de ikke prater, kall det gjerne prating eller hva du vil, men det kommer lyd hvertfall .

En staff som varsler er rett og slett ikke rasetypisk, det er ikke et trekk man har jobbet frem i denne rasen rett og slett.

At de kan lage lyd er ganske opplagt, og at de gjerne bråker voldsomt eksempelvis ved lek er nå sånn men det er langt derfra til å varsle og ellers lage mye lyd.

Noe syting når de kjeder seg kan også forekomme, men da gjerne bare i form av lavmælt piping.

[G27]

Takk for et bra svar. Fint å høre hvilke erfaringer folk har med staffer. For å si det slik passer beskrivelsen(e) av Staffordshire bull terrier det jeg ser etter. Pels, størrelse, energinivå... Det jeg er usikker på er som sagt lyd og det å være alene hjemme.

 

Jeg skaffer meg selvfølgelig ikke en hund uten at jeg vet den vil få et godt liv med meg og vil ikke ta forhastede avgjørelser.

 

De fleste hunderaser liker vel å varsle osv med mindre de blir trent for å være stille. Den vil også bli godt kjent med mine søstres cavalier king charles spaniels. Planen er å introdusere den for venners hunder og mye familie i starten. Vil gjerne at den skal være godt hundevant og glad i mennesker. Jeg har tatt kontakt med flere oppdrettere jeg likte. Tenker de kan svare på det meste.

[Notatblokk]

Har ikke hørt at separasjonsangst er vanlig på staff hvertfall . Det er en del samkjønnsaggresjon og de fleste staffer jeg har møtt og kjenner har "kort lunte" med andre hunder. Også tar de i noe voldsomt om de først blir litt gretne/ikke liker atferden til andre. Det er hovedgrunnen til at vi ikke gikk for staff, den var til vurdering da vi skulle velge rase. Har så mye hunder i familien og hos venner at vi var nødt til å velge noe som sannsynligvis var mer omgjengelig med alle. Samtidig er også det grunnen til at mange liker staff, den eksplosive væremåten og tøffheten de har. 

Sosialisering hjelper, men man vet ikke hvordan de blir med andre hunder før de er 2-3 år . Ville sosialisert mye i starten som du sier og lagt til rette for gode opplevelser. Ikke tilfeldige møter i hundepark osv. 

[Buddy Dakota]

Det er en del samkjønnsaggresjon og de fleste staffer jeg har møtt og kjenner har "kort lunte" med andre hunder. Også tar de i noe voldsomt om de først blir litt gretne/ikke liker atferden til andre.

Dette gjør at jeg ikke skjønner at folk vil ha slike hunder. Hvorfor vil man ha hunder som er slik, og som har fysikken til å virkelig skade folk og andre dyr? Hva er appellen, når det er så mange andre raser som ikke har en kjeve egnet til å tygge gråstein.

[Gabri3L]

Am-staffene er noen krutt tønner av ren glede og lek. Ikke rart mange faller for dem. Jeg er ihvertfall en av dem.

 

Men de mangler ofte sosiale antenner fullstendig. Noe jeg ofte misstenker de har arvet av sine eiere. Am-staff eiere er ofte noe av det dummeste jeg møter på. Lar hundene gå uten bånd, plukker ikke opp etter dem. Og innbiller seg de har full kustus på hunder som alle andre kan se er den virkelige sjefen i forholdet.

 

Denne typen vannskjøtsel (la oss kalle det hva det er) gjør også at det blir en del stigmatisering av staffer og eiere. Noe jeg kan tenke meg er både kjedelig og slitsomt for de gode staffe eierne.

 

For meg blir dermed staffer som elefanter: Nydelige dyr, men kunne ikke tenkt meg å eie en..

 

Marerittet er jo også slike episoder som Am staff blandingen som nylig spiste en Pomeranian i Oslo..

[G27]

Jeg er veldig klar over staffers korte lunte. Det er uten tvil en dominant rase som ikke lar seg pille på nesa av andre hunder, særlig andre hannhunder. Med riktig opplæring og tidlig sosialisering ser jeg allikevel for meg at sjansen er liten for at det svartner totalt og chihuahuaer forsvinner på mistenkelig vis mens jeg lufter staffen. Det er uansett en hund jeg vil ha i bånd for å fjerne sjansen helt. 

 

Noe av det som appellerer med hunderasen er definitivt at de er små og kraftige energibomber med en "valpete" oppførsel langt opp i årene. En medium size hund på i underkant av 20 kg som tåler og liker litt røff leking. En hund jeg definitivt aldri kan gå lei. 

[Notatblokk]

Gabri3l: amstaff og staff er ikke det samme da . Amstaff er ulovlig, staff (Staffordshire bull terrier) er lovlig. Helt poenget med det har jeg enda ikke skjønt, men . 

[Gabri3L]

 

Hadde en vennegjeng som alle hadde Amstaff før de ble forbudt. Jeg blander på navnene titt og ofte fremdeles tydeligvis. Men det var nå staffer (uten Am) jeg snakket om nå, bare så det er klart..

Endret 5. juni 2017 av Gabri3L

[Snylter]

Takk for et bra svar. Fint å høre hvilke erfaringer folk har med staffer. For å si det slik passer beskrivelsen(e) av Staffordshire bull terrier det jeg ser etter. Pels, størrelse, energinivå... Det jeg er usikker på er som sagt lyd og det å være alene hjemme.

 

Jeg skaffer meg selvfølgelig ikke en hund uten at jeg vet den vil få et godt liv med meg og vil ikke ta forhastede avgjørelser.

 

De fleste hunderaser liker vel å varsle osv med mindre de blir trent for å være stille. Den vil også bli godt kjent med mine søstres cavalier king charles spaniels. Planen er å introdusere den for venners hunder og mye familie i starten. Vil gjerne at den skal være godt hundevant og glad i mennesker. Jeg har tatt kontakt med flere oppdrettere jeg likte. Tenker de kan svare på det meste.

 

Staffen egner seg fint til å være alene hjemme, akkurat som andre raser med hodet på rett sted.

Det er en del av de som er ganske destruktive som valper slik at det da er greit å sørge for at det ikke er noe å ødelegge i nærheten.. (Eksempelvis ledninger kan være fristende..)

 

Å gjøre en staff hundevant må du gjerne prøve på, men det er faktisk slik at de fleste har seriøse problemer med andre hunder av samme kjønn som voksne.. (Ikke hør på alle de som flyr rundt med unghunder og tror det er bare en fryd..)

 

Jeg har hva jeg vil si er lang og betydelig erfaring med rasen, jeg kjenner godt til et tresifret antall eksemplarer og har selv to i hus.

 

Ang. oppdretterne, det er ufattelig mye dritt der ute og det er ikke mange jeg selv ville vurdert valp fra.. Faktisk er det så få at jeg trolig ikke kommer til å få meg en staff til når de jeg har ikke lenger er blant oss..

 

De har også en hel del helsemessige utfordringer mange oppdrettere later som ikke finnes, eksempelvis demodikose som er en arvelig og potensielt svært smertefull lidelse som kan føre til at man må avlive hunden. (dette er forårsaket av en type midd, men de fleste hunder er motstandsdyktige..)

 

HD (hofteleddsdysplasi) og AA/AD (albueleddsartrose) er også relativt vanlig og kan medføre store smerter etter noen år.

Jeg har selv vært så uheldig at jeg har endt opp med ei tispe som har HD med forkalkninger i en alder av 6,5 år.. Hun har muligens ikke så lang tid igjen å leve rett og slett..

Noen har også problemer med patellaluksasjon (løse kneskåler), dette kan også være smertefullt hvis det er i alvorlig grad. Jeg er da så heldig at tispa mi har dette også på det ene kneet, men ikke i en grad som gjør at hun plages av det.

 

Allergier er også ganske så vanlig, og en jævlig kjip ting å måtte håndtere..

 

Men det skal jo sies, de fleste hunderaser har sine greier..

 

Det er en del samkjønnsaggresjon og de fleste staffer jeg har møtt og kjenner har "kort lunte" med andre hunder. Også tar de i noe voldsomt om de først blir litt gretne/ikke liker atferden til andre.

Det er faktisk så mye av det at man må regne med at hunden kommer til å mislike andre hunder av samme kjønn fra den begynner å bli voksen (det kommer gjerne i alderen 18 mnd til 3 år) og at den etter det må forventes å gå i bånd sammen andre hunder av samme kjønn.

Dette er noe greiere med tisper enn hannhunder, men også tispene kan utmerket godt være slik.

 

 

Det er hovedgrunnen til at vi ikke gikk for staff, den var til vurdering da vi skulle velge rase. Har så mye hunder i familien og hos venner at vi var nødt til å velge noe som sannsynligvis var mer omgjengelig med alle. Samtidig er også det grunnen til at mange liker staff, den eksplosive væremåten og tøffheten de har. 

Sosialisering hjelper, men man vet ikke hvordan de blir med andre hunder før de er 2-3 år . Ville sosialisert mye i starten som du sier og lagt til rette for gode opplevelser. Ikke tilfeldige møter i hundepark osv.

 

En parkhund er det helt klart ikke, så styr gjerne unna parktreffene ja.

Sosialisering hjelper ikke en dritt, det er bare en god myte som faller i grus når hunden blir voksen.

 

 

Dette gjør at jeg ikke skjønner at folk vil ha slike hunder. Hvorfor vil man ha hunder som er slik, og som har fysikken til å virkelig skade folk og andre dyr? Hva er appellen, når det er så mange andre raser som ikke har en kjeve egnet til å tygge gråstein.

Nå har vel de fleste hunder fysikken til å skade både folk og dyr alvorlig (hvis vi ser bort fra sånne veskehunder da..), så det argumentet blir liksom litt merkelig å bruke.

 

Faktum er at staffene har en hel rekke egenskaper som er ganske så tiltalende for mange, så har de som andre hunderaser noen kjipe sider man må ta hensyn til.

Når det er sagt har jeg selv en hannhund som har gått løs store deler av sitt snart 10 år gamle liv, han har aldri flydd på andre hunder men har opplevd å selv bli flydd på en rekke ganger og takler det svært elegant. I bånd er han ikke glad i andre hannhunder, går han løs går han bare en omvei rundt de.

 

 

Men de mangler ofte sosiale antenner fullstendig. Noe jeg ofte misstenker de har arvet av sine eiere. Am-staff eiere er ofte noe av det dummeste jeg møter på. Lar hundene gå uten bånd, plukker ikke opp etter dem. Og innbiller seg de har full kustus på hunder som alle andre kan se er den virkelige sjefen i forholdet.

 

Denne typen vannskjøtsel (la oss kalle det hva det er) gjør også at det blir en del stigmatisering av staffer og eiere. Noe jeg kan tenke meg er både kjedelig og slitsomt for de gode staffe eierne.

 

For meg blir dermed staffer som elefanter: Nydelige dyr, men kunne ikke tenkt meg å eie en..

 

Marerittet er jo også slike episoder som Am staff blandingen som nylig spiste en Pomeranian i Oslo..

 

Nå har jeg sett ditt senere innlegg der du skriver at det er staffen du mener, så jeg kommenterer som om det er det.

 

Jeg lar gjerne hannhunden min gå løs jeg, ikke plukker jeg opp etter han alltid heller (han pleier å gjøre fra seg på steder så utilgjengelige at selv unger holder seg unna), og jaggu mener jeg at jeg har kontroll på han slik at han ikke flyr bort til mennesker eller hunder uten at han har fått lov av meg..

Hvordan mener du dette er vanskjøtsel av en hund?

 

Når det er sagt, eieren har relativt gode antenner og det har jaggu hunden også.

 

Tispa mi går i bånd annet enn når vi er på steder der jeg har full oversikt og kontroll over hvem som måtte forville seg til stedet.

 

Jeg er veldig klar over staffers korte lunte. Det er uten tvil en dominant rase som ikke lar seg pille på nesa av andre hunder, særlig andre hannhunder. Med riktig opplæring og tidlig sosialisering ser jeg allikevel for meg at sjansen er liten for at det svartner totalt og chihuahuaer forsvinner på mistenkelig vis mens jeg lufter staffen. Det er uansett en hund jeg vil ha i bånd for å fjerne sjansen helt.

Staffene er ingen dominant rase, dominante raser finnes rett og slett ikke da dominans er relativt og sånn sett er en del av dynamikken mellom konkrete individer.

 

At de ikke er glad i andre hunder har rett og slett ikke noe med dominans å gjøre, men at de ikke liker andre hunder..

Riktig opplæring og sosialisering er det utrolig mange som har trodd at funker, men det gjør det dessverre ikke. Får man seg en staff må man være forberedt på at det er en hund som må gå i bånd hele sitt voksne liv selv om det finnes eksempler på det motsatte. Får man seg an hannhund er sannsynligheten for at det blir en båndhund enda større enn for ei tispe.

 

 

Gabri3l: amstaff og staff er ikke det samme da . Amstaff er ulovlig, staff (Staffordshire bull terrier) er lovlig. Helt poenget med det har jeg enda ikke skjønt, men .

Raseforbudene har ganske enkelt ingen som helst faglig begrunnelse, amstaffen er primært ulovlig som følge av at noen unger på tragisk vis ble angrepet av polarhunder og polarhundblandinger..

[Gabri3L]

 

Nå har jeg sett ditt senere innlegg der du skriver at det er staffen du mener, så jeg kommenterer som om det er det.

 

Jeg lar gjerne hannhunden min gå løs jeg, ikke plukker jeg opp etter han alltid heller (han pleier å gjøre fra seg på steder så utilgjengelige at selv unger holder seg unna), og jaggu mener jeg at jeg har kontroll på han slik at han ikke flyr bort til mennesker eller hunder uten at han har fått lov av meg..

Hvordan mener du dette er vanskjøtsel av en hund?

 

Når det er sagt, eieren har relativt gode antenner og det har jaggu hunden også.

 

Tispa mi går i bånd annet enn når vi er på steder der jeg har full oversikt og kontroll over hvem som måtte forville seg til stedet.

 

 

Om hunden min gjør fra seg langt ut i skogen så plukker selvfølgelig ikke jeg heller opp etter henne. Når jeg referer til folk som ikke plukker opp, så mente jeg de som ikke plukker opp der 99% av resten av oss ville sett det som naturlig å gjøre det.

 

Mange har også en tendens til å slippe hundene sine løs, selv der de fleste av oss, uavhengig av rase, ser det er mer fornuftig å holde dem i bånd. jeg misstenker det ofte er fordi de rett og slett ikke har tid til å gå så mange/lange turer som en staff har behov for. Så de slipper dem løs så de får "rast litt fra seg"..

 

Det jeg mener er vannskjøtsel, må sees i sammenheng med setningen min før det. Der jeg referer til (sannsynligvis uerfarne) staffe eiere som tror de har kustus på hunden sin. Men som i realiteten lar hunden leve i troen at det er den som er sjefen. Jeg tror ikke de forstår hvor forvirret, utrygg og nervøs hunden demmes kan bli, når de lar den ta på seg hele ansvaret for "flokken", men så ikke gjør som "sjefen" sier.

 

De sosiale antennene går på staffer som ikke respekterer andre hunders grenser. Og ikke blir korrigert av sine eiere. De tar seg til rette på tispa mi, og selv om jeg sier fra til dem at hunden min holder på å eksplodere på deres. Så sier de bare:"Ja ja, det er bra hun sier ifra ihvertfall. Han har bare godt av å lære!". Det er bare det at jeg har jobbet i årevis med å få hunden min (en omplasserings hund) trygg. Og er ikke interessert i å la henne ha flere negative erfaringer med staffer enn hun allerede har hatt. Det er ikke min, eller min hunds, oppgave å oppdra andres hunder..

 

Nå, staffene har etter mitt inntrykk blitt en litt (for?) populær "motehund" de siste årene. Den er jo veldig lett å forelske seg i som rase. Men med mange nye eiere kommer også mange uerfarne hundeeiere. Og dette er kanskje ikke akkurat rasen for førstegangs hunde eiere. Jeg så på forumet for hundeparken i Kristiansand det ble krangel med staffe eierne som ville ha med seg staffer på den ene dagen i uken som var satt av til "de minste rasene og små hunder". "Ja, er ikke staff en liten hund kanskje?!". Dette skulle de krangle på. Med et totalt fravær av sosiale antenner og forståelse, som jeg altså har til gode å se som noe felles trekk for eiere av noen annen rase. Kanskje med unntak av de litt mer "macho" rasene som doberman ol. Og det var ikke snakk om bare en eier heller, det var en haug.

 

Nå synes jeg du høres ut som en god staffe eier, med masse erfaring. Så det vil nå forbause meg litt om du ikke har observert selv, de tingene jeg påpeker her. Jeg trodde uansett at jeg gjorde det klart at jeg snakket om, og skilte mellom, gode og dårlige staffe eiere. Når jeg tok for meg de uønskede elementene som en del staffe eiere etter mitt syn rett og slett er..

[G27]

Kunne ikke bedt om mer info i ett innlegg enn det der, snylter. Helt kanon. Alt jeg tror jeg kan om staffer kommer fra nettet, så det er mye jeg dessverre kan bli feilinformert om. Dette med dominanse ser ut til å være det. Det er vel bare et lett ord å bruke for å gi et bilde av hvordan hunden kan oppføre seg, men hva vet jeg.

 

Dette med div. sykdommer er aldri kjekt. Man ønsker åpenbart det beste for hunden, og det finnes jo flere kontroversielle hunderaser der ute med mye potensielle plager. Som du sier har de aller fleste hunderaser sine greier, men anser du problemene til staffer som mer alvorlig/verre for hunden å leve med enn mange andre rasers problemer?

 

Send meg gjerne pm med kontaktinfo til de oppdretterne du anser som gode om du føler det er noe du vil dele.

 

Vil en voksen hannstaff også regelrett ofte misslike andre hannhunder han er vokst opp med? Tenker da på hunder han vil møte regelmessig igjennom oppveksten, som andre familiehunder.

 

Jeg bor som sagt i en folksomt område og vil nok ty til bånd uansett hvilken hund jeg skulle skaffe. Det er derfor ikke et problem for meg.

 

Som tidligere nevnt er jeg en uerfaren hundeeier. En staffy vil kreve mye fra meg, og det er noe jeg har tenkt mye på og blitt tilfreds med. En god dialog med oppdretter eller andre erfarne staffyeiere vil f.eks. være viktig for meg når det kommer til tips, triks og annen veiledning. Ut i fra det noen oppdrettere skriver på hjemmesiden sin ser det ikke ut som om det skulle vært et problem. Men dette er jo også selgere, så uten referanser fra tidligere hundekjøpere fra denne oppdretteren kan jeg aldri være sikker på at de vil gi best mulig tips. Det vil allikevel være jeg som oppdrar hunden og jeg som må jobbe hardt for at hunden skal bli så intelligent og stabil som mulig.

 

Igjen, kanon med info og råd fra en med mye erfaring fra staffordshire bull terriers. Setter pris på det du kommer med.

Endret 5. juni 2017 av G27

[mushi]

Hvis du vurderer staff og han hannhunder i familie/venner som du kommer til å se ofte ville jeg ha gått for tispe og omvendt. 

[Shruggie]

Det er ikke akkurat unikt for staffer. 

[Snylter]

Mange har også en tendens til å slippe hundene sine løs, selv der de fleste av oss, uavhengig av rase, ser det er mer fornuftig å holde dem i bånd. jeg misstenker det ofte er fordi de rett og slett ikke har tid til å gå så mange/lange turer som en staff har behov for. Så de slipper dem løs så de får "rast litt fra seg"..

Hannhunden min gikk på daglig basis løs i Oslo sentrum de første tre årene jeg hadde han

 

 

Nå, staffene har etter mitt inntrykk blitt en litt (for?) populær "motehund" de siste årene. Den er jo veldig lett å forelske seg i som rase. Men med mange nye eiere kommer også mange uerfarne hundeeiere. Og dette er kanskje ikke akkurat rasen for førstegangs hunde eiere.

Ja, staffen har blitt alt for populær de siste årene.

I 2007 da jeg fikk hannhunden min var det vel drøyt 200 nyregistreringer i Norge det året (inkl. importer), nå er det helt latterlig mye mer.

 

Men en staff er helt grei for en førstegangseier, det handler bare om viljen til å sette seg inn i ting og om å gå kurs for å lære seg grunnleggende pedagogikk.

 

 

Nå synes jeg du høres ut som en god staffe eier, med masse erfaring. Så det vil nå forbause meg litt om du ikke har observert selv, de tingene jeg påpeker her. Jeg trodde uansett at jeg gjorde det klart at jeg snakket om, og skilte mellom, gode og dårlige staffe eiere. Når jeg tok for meg de uønskede elementene som en del staffe eiere etter mitt syn rett og slett er..

Joda, jeg har observert en del idioter med staff, men også med svært mange andre raser..

 

 

Kunne ikke bedt om mer info i ett innlegg enn det der, snylter. Helt kanon. Alt jeg tror jeg kan om staffer kommer fra nettet, så det er mye jeg dessverre kan bli feilinformert om. Dette med dominanse ser ut til å være det. Det er vel bare et lett ord å bruke for å gi et bilde av hvordan hunden kan oppføre seg, men hva vet jeg.

Dominans er et misbrukt begrep folk tyr til fordi de ikke vet hva de egentlig prater om.

 

Dette med div. sykdommer er aldri kjekt. Man ønsker åpenbart det beste for hunden, og det finnes jo flere kontroversielle hunderaser der ute med mye potensielle plager. Som du sier har de aller fleste hunderaser sine greier, men anser du problemene til staffer som mer alvorlig/verre for hunden å leve med enn mange andre rasers problemer?

Jeg har ærlig talt ikke fulgt med alt for mye på så mange andre raser da det ikke er alle hunder jeg er interessert i å ha noe med å gjøre.

Men enkelte av rasens problemer kan bli så ille at avliving er eneste forsvarlige utvei.

 

 

Send meg gjerne pm med kontaktinfo til de oppdretterne du anser som gode om du føler det er noe du vil dele.

Jeg beklager å måtte si det, men selv har jeg kommet til at jeg trolig aldri skal ha noen ny staff.. Dette er blant annet på grunn av at jeg ikke finner annet enn useriøse oppdrettere uansett hvor jeg ser..

 

 

Vil en voksen hannstaff også regelrett ofte misslike andre hannhunder han er vokst opp med? Tenker da på hunder han vil møte regelmessig igjennom oppveksten, som andre familiehunder.

Det KAN gå bra, men det gjør det som regel ikke.

Som regel blir det rett og slett problemer og slik at du ikke kan la de være sammen uten kontinuerlig overvåking.

 

 

 

Som tidligere nevnt er jeg en uerfaren hundeeier. En staffy vil kreve mye fra meg, og det er noe jeg har tenkt mye på og blitt tilfreds med. En god dialog med oppdretter eller andre erfarne staffyeiere vil f.eks. være viktig for meg når det kommer til tips, triks og annen veiledning. Ut i fra det noen oppdrettere skriver på hjemmesiden sin ser det ikke ut som om det skulle vært et problem. Men dette er jo også selgere, så uten referanser fra tidligere hundekjøpere fra denne oppdretteren kan jeg aldri være sikker på at de vil gi best mulig tips. Det vil allikevel være jeg som oppdrar hunden og jeg som må jobbe hardt for at hunden skal bli så intelligent og stabil som mulig.

Det er verdt å få med seg at de fleste oppdretterne i Norge har relativt kort tid bak seg som eier av rasen, ofte godt under 5 år før de er i full gang og har levert et par kull..

Jeg mener en oppdretter bør ha kompetanse utover hva en vanlig hundeeier har.. Det er det svært mange som ikke har.

 

Igjen, kanon med info og råd fra en med mye erfaring fra staffordshire bull terriers. Setter pris på det du kommer med.

Det er bare hyggelig å kunne hjelpe

[Comma Chameleon]

Mye bra innlegg her i tråden for tiden! 

 

Det er verdt å få med seg at de fleste oppdretterne i Norge har relativt kort tid bak seg som eier av rasen, ofte godt under 5 år før de er i full gang og har levert et par kull..

Jeg mener en oppdretter bør ha kompetanse utover hva en vanlig hundeeier har.. Det er det svært mange som ikke har. 

 

 

Vil bare si at jeg er helt enig der. Har (av rene tilfeldigheter) kommet over/hørt om utrolig mange useriøse og kunnskapsløse oppdrettere. Oppdrett av hunder burde ha strengere krav enn de har nå.

[Snylter]

Mye bra innlegg her i tråden for tiden! 

 

Det er verdt å få med seg at de fleste oppdretterne i Norge har relativt kort tid bak seg som eier av rasen, ofte godt under 5 år før de er i full gang og har levert et par kull..

Jeg mener en oppdretter bør ha kompetanse utover hva en vanlig hundeeier har.. Det er det svært mange som ikke har.

Vil bare si at jeg er helt enig der. Har (av rene tilfeldigheter) kommet over/hørt om utrolig mange useriøse og kunnskapsløse oppdrettere. Oppdrett av hunder burde ha strengere krav enn de har nå.

 

Man kan jo starte med å stille krav i det hele tatt.. Nå er det nemlig ingen.

[Shruggie]

Vel, det er jo forskjell på oppdrett via raseklubbene og helt vilt, og begge deler er en jungel av idioti og problemer... De som har masse regler har helt feil regler, og de som ikke har noen regler sliter med å kvitte seg med valper, så de selger til hvem som helst...

 

Sukk...

[Nerowulf]

Hørt folk må dra til Sverige for å finne noe bra og seriøst.

[Notatblokk]

Problemet er jo ikke bare useriøse oppdrettere, men også at folk ukritisk kjøper valp. "Å, så fint, denne personen har kennelnavn, det er sikkert en garanti". Nei. Jeg har inntrykk av at veldig mange som kjøper hund glemmer å sette seg inn i eventuelle vanlige helseproblemer på rasen, og er for feige/glemmer å stille aktuelle oppdrettere kritiske spørsmål om gjennomførte helsetester eller hvorfor de velger å avle på den hunden selv om den har et lite problem med *valgfri sykdom*. Noen sykdommer/problemer går det an at avlsdyret har uten at det har noen konsekvenser for valper, andre bør være spikeren i kista. 

 

Eksempelvis staff kan man jo lett lese om vanlige helseproblemer:

http://norskterrierklub.no/raser/staffordshire-bull-terrier/helse-3/

[oscrue10]

Hørt folk må dra til Sverige for å finne noe bra og seriøst.

Man bør kanskje være åpen for å kjøpe i Sverige, men tviler på at svenske oppdrettere er bedre enn norske. Finner dyktige og useriøse oppdrettere i begge land.