Den Store Hundetråden

[Comma Chameleon]

Og flere innser at hunder er for mange et bedre alternativ enn barn. Slik er det for meg og samboeren i alle fall.

[Leif-Reidar]

Ja, det er jo det optimale. Og tydeligvis eneste utvei, med denne utviklingen - ettersom at det er for mye å forvente av folk at de skal ha kontroll over kjæledyrene sine.

[Notatblokk]

Jeg tenker at det er usannsynlig fordi det ikke er et vanlig problem at hunder på offentlig transport biter eller glefser etter folk. Det er et helt unødvendig påbud. Dessuten blir en hund ikke automatisk roligere eller "mindre plagsom" av å gå med munnkurv, hvis det er manglende kontroll eller oppdragelse som er hovedproblemet ditt . 

[00034343]

Nei, jeg skjønner godt hvordan noen kan være redd for hunder. Selv om jeg eier hund i største-hvis han hopper på deg så ligger du der-typen.

 

Jeg ble bitt av en hest mens jeg var liten, og jeg tørr faen ikke være i nærheten av de nå, og hestene oppfatter det. De trenger ikke være nære nok for å lukte mine frykthormoner for det.

Endret 30. mars 2017 av Dr. Jones

[00034343]

Jeg tenker at det er usannsynlig fordi det ikke er et vanlig problem at hunder på offentlig transport biter eller glefser etter folk. Det er et helt unødvendig påbud. Dessuten blir en hund ikke automatisk roligere eller "mindre plagsom" av å gå med munnkurv, hvis det er manglende kontroll eller oppdragelse som er hovedproblemet ditt . 

Når jeg ser noen med munnkurv så vet jeg at eierene er lazy. (utenfor norge)

[Comma Chameleon]

Jeg ble bitt av en hest mens jeg var liten, og jeg tørr faen ikke være i nærheten av de nå, og hestene oppfatter det. De trenger ikke være nære nok for å lukte mine frykthormoner for det.

Forstår deg og Leif-Reidar godt.

 

Så en gang en dame som var på en dyrebutikk for å kjøpe en fisk eller noe og så var det en hund der og damen var tydeligvis livredd for hunden. Hun gikk langt unna og viste veldig tydelig at hun ble redd når hun så den. Hundens reaksjon var at den også ble redd, gikk unna og bjeffet litt. Ikke betryggende for noen av de. Den enes frykt setter den andre ute av spill.

[Notatblokk]

En hund vil ofte tolke et redd menneskes atferd som "snikete" (gå sakte i bue rundt, for eksempel!) og blir derfor ekstra oppmerksom på dem/reagerer negativt på dem. Føler seg rett og slett truet og blir veldig obs.

[00034343]

 

Jeg ble bitt av en hest mens jeg var liten, og jeg tørr faen ikke være i nærheten av de nå, og hestene oppfatter det. De trenger ikke være nære nok for å lukte mine frykthormoner for det.

Forstår deg og Leif-Reidar godt.

 

Så en gang en dame som var på en dyrebutikk for å kjøpe en fisk eller noe og så var det en hund der og damen var tydeligvis livredd for hunden. Hun gikk langt unna og viste veldig tydelig at hun ble redd når hun så den. Hundens reaksjon var at den også ble redd, gikk unna og bjeffet litt. Ikke betryggende for noen av de. Den enes frykt setter den andre ute av spill.

 

Jeg kan derimot overkomme dette med å kun besøke noen med hest. Den siste hesten jeg var borti var en hest som hadde stukket av og tok til jordet jeg hadde der.

 

Det var mye faenskap som måtte til.

EDIT: Så selv om jeg gav vann og mat til hesten i et par uker, så forsto den at jeg var redd.

EDIT2: Og det var nok derfor den var forsiktig.

Endret 30. mars 2017 av Dr. Jones

[Shruggie]

Den beste måten å bli skadet av dyr er å gjøre dyret nervøs og redd. Problemet er selvsagt at vi ikke alltid vet hva som gjør dyr redde, og at det ikke alltid er den som gjør dyret redd som blir skadet...

Det er dyr vi snakker om, ikke passive gjenstander. Folk som glemmer det kan bli skadet, eller skade andre.

[Gabri3L]

 

 

Jeg ble bitt av en hest mens jeg var liten, og jeg tørr faen ikke være i nærheten av de nå, og hestene oppfatter det. De trenger ikke være nære nok for å lukte mine frykthormoner for det.

Forstår deg og Leif-Reidar godt.

 

Så en gang en dame som var på en dyrebutikk for å kjøpe en fisk eller noe og så var det en hund der og damen var tydeligvis livredd for hunden. Hun gikk langt unna og viste veldig tydelig at hun ble redd når hun så den. Hundens reaksjon var at den også ble redd, gikk unna og bjeffet litt. Ikke betryggende for noen av de. Den enes frykt setter den andre ute av spill.

 

Jeg kan derimot overkomme dette med å kun besøke noen med hest. Den siste hesten jeg var borti var en hest som hadde stukket av og tok til jordet jeg hadde der.

 

Det var mye faenskap som måtte til.

EDIT: Så selv om jeg gav vann og mat til hesten i et par uker, så forsto den at jeg var redd.

EDIT2: Og det var nok derfor den var forsiktig.

 

 

Jeg ble faktisk også angrepet av en hest som barn. Og har sånn sett vokst opp rimelig skeptisk til disse djevelens representanter på jord. Men i voksen alder fikk jeg anledning til å bli med på ridekurs. Og bestemte meg da for at det var på tide å ta tak i dette. Det skulle jo være god trim og bra for ryggen..

 

Det gikk i grunnen ganske greit. Fikk god opplæring. Og kjente litt på at det var deilig å mestre det som tidligere hadde vært en, om ikke stor frykt, med tanke på hvor lett det er for byboere å slippe unna hester. Så ihvertfall noe jeg ikke hadde oppsøkt. Dette skulle vise seg å bli utgangspunktet for et av mine stolteste øyeblikk i livet: Hesten "min" Bjørn, en svær døla gamp av noe slag. Eller muligens en liten elefant. Var en dag på rideskolen, litt lei av å bli ridd, etter at flere klasser tidligere på dagen hadde vært på tur med han. Så når det var min tur, var han rett og slett blitt ganske tverr. Prøvde å bite meg gjorde han også. Så jeg ble mer enn litt stresset. Ei stalljente så at jeg hadde problemer med å få bisselet på ham. Så hun kom bort til meg og spurte om jeg trengte litt hjelp?

 

Jeg tenkte at hun kunne gå inn i ridehallen og hente læreren min der. Så jeg takket ja. Hvorpå hun i stedet for å hente læreren, tok tak i bisselet og gikk hen til Bjørn for å putte det på ham selv. Og når han prøvde å nappe i henne. Så smalt hun bare en flat neve i brystet på han så det smalt, og ropte:"Nå kutter du ut!". Og plutselig var Bjørn den mest føyelige lille valpen du kan forstille deg. Og jeg følte meg selvfølgelig som en av de tøffeste menn i hele verden, som nettopp hadde blitt reddet av en ~1,20m høy jente på ~8 år...

Endret 30. mars 2017 av Gabri3L

[Comma Chameleon]

Haha, herlig historie . 

Hester er flotte dyr, men jeg har heller ikke så mye erfaring. Jeg har holdt meg rolig, men føler at de forstår at jeg ikke har peiling i det hele tatt.

[00034343]

Hvis jeg ro på en hest, så hadde jeg fått angst angående biler.

[Notatblokk]

Jeg skjønner godt at de som er redd for hunder oppfører seg som de gjør, og det hjelper forsåvidt ikke å vite hva som er rett og feil oppførsel. Er du redd så er det sjelden det hjelper å bruke logikken . 

[00034343]

Det  er jo det frykt er, du kan jo logisk sett forestille deg hvordan en situasjon vil spille seg ut. Desverre så har du angst så du tror at noen blir å skyte deg!

 

Vel, i Norge.. Men ja.

 

I andre plasser så er du en weirdo om du reager på full auto våpenskudd.

Endret 31. mars 2017 av Dr. Jones

[Nerowulf]

Er det mange som angrer på at de skaffet seg hund (sett bort i fra allergi, ny jobb, barn osv.)

[Comma Chameleon]

Tror ikke jeg kjenner noen som har angret skikkelig, men med tanke på antallet valper og unghunder man ser til omplassering så er det nok en del. 

[Gjest medlem-1432]

Til tider. Hadde egentlig ikke tenkt helt over hvor bundet jeg blir.

[discostu]

Si du er allergisk. Hundeeiere burde uansett vise respekt når mennesker ikke vil hilse på hunden. Har hund selv og holder de unna mennesker på buss / trikk med mindre de virker intr. da blir det noe annet.

[00034343]

Er det mange som angrer på at de skaffet seg hund (sett bort i fra allergi, ny jobb, barn osv.)

Jeg er på en måte blitt knyttet og bundet til et sted, da jeg kan ikke kun bare ta med hunden og kjøre 200 miles for å oppleve noe.

 

Så, av og til tenker jeg over hvor mye jeg kunne reist rundt. (Hunden min er for stor for familien som jeg har igjen, og i et annet land...)

 

Jeg vil ikke utsette hunden for stresset med å fly i bagasjerommet på et fly, og hunden er alt for smart for sitt egent beste. Jeg dreit meg ut og hunden har angst om å bli forlatt. Men jeg hustrenet han på 2 uker etter han vokste opp i utendørsbur. Så.

 

Det er også slitsomt å ha en hund som er større enn dama når han står på 2 poter, tar opp hele baksetet i pickupen.

 

Men når han dauer, så blir det backpacking og massevis av drikking for å holde sorgen unna.

 

Men han er min beste companion, mye bedre enn dama mi.

 

Er jo deilig å våkne opp til en på 40 kilo som har sneket seg under dynene og hodet er ved mitt hode, også dama på andre siden av meg og man vil ikke bevege seg fordi man føler seg så flott for at man har alt det.

 

Med mindre hunden min fjerter, altså.

Endret 10. april 2017 av Dr. Jones

[Snylter]

Er det mange som angrer på at de skaffet seg hund (sett bort i fra allergi, ny jobb, barn osv.)

Jeg kan ikke si jeg angrer på at jeg fikk meg hunder.

Dog skal det sies at man til tider kunne tenkt seg friheten det er å ikke ha hund, akkurat som man i perioder man er i forhold savner friheten det er å ikke ha dame..