Gå til innhold

Den Store Hundetråden


Anbefalte innlegg

Hvorfor har du skaffet deg en hunderase som knapt går overens med andre hunder, spesielt når du har lyst på flere hunder? Hvorfor i alle dager valgt du ikke en bedre og triveligere rase?

 

Det er forøvrig ikke lov å kastrere hunder sånn uten videre. De grunnene man som regel har for å kastrere katter her i lander (begrense mengden villkatter) gjelder ikke for hund. Å kastrere fordi fordi hunden flyr etter tisper eller markerer seg er ikke gyldig grunn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor har du skaffet deg en hunderase som knapt går overens med andre hunder, spesielt når du har lyst på flere hunder? Hvorfor i alle dager valgt du ikke en bedre og triveligere rase?

 

Det er forøvrig ikke lov å kastrere hunder sånn uten videre. De grunnene man som regel har for å kastrere katter her i lander (begrense mengden villkatter) gjelder ikke for hund. Å kastrere fordi fordi hunden flyr etter tisper eller markerer seg er ikke gyldig grunn.

Du leser kanskje for mye i det eller bare leser innleggene mine litt feil. "Knapt går overens med andre hunder" er litt strengt, men det er en ur-hund som går flere tusen år tilbake i tid med mye instinkter og har et par nykker fra de var ville i Afrika (stort jakt-innstinkt, selvstendig++). At han ikke går overens med ukastrerte hannhunder er ikke et veldig stort problem (mange det også går fint med. Er når de møtes i bånd det er verst) men det gjør saken mye lettere for oss om det er ei tispe eller en kastrert hannhund. Basenji er en supertrivelig rase og på mange områder en bedre rase enn mange andre, i mine øyne i alle fall. Anbefaler deg å lese deg litt opp på Basenji da de fleste ikke har hørt eller kan så mye om den. Smart, friske, morsom og selv om de er sta og egenrådig så er de ganske greie å ha med å gjøre i det store bildet. 

 

Jeg har heller ikke sagt at vi skal kastrere han eller noen andre helt uten videre så jeg vet ikke hvorfor du tar inn det. Hunder fra utlandet er som regel kastrert fra før eller blir det før de sendes til andre land, uavhengig av hva vi ønsker. Kastrere fordi hunden flyr etter tisper eller markerer seg er det du som nevner. 

 

Kastrering for å unngå uønskede valper synes jeg er en grei løsning på et globalt plan og det hjelper på å senke antallet gatehunder i verdenen. I Norge er det ikke noe vits da det er vel så godt som ingen gatehunder i Norge (ikke som jeg har hørt om), men i andre land (spesielt sydlige strøk) så er det alt for vanlig.

 

 

Lenke til kommentar

Jeg fikk tispa mi da hun var elleve mndr. Jeg var i den tro at siden hun hadde bodd hos folk siden hun var sju uker var hun sosialisert, men måten de har hunder på i Spania er meget annerledes enn her. Hun hadde blitt mobbet mye av de andre hundene hun bodde med og er litt "skadet" av det. Meget sart type som tar alt personlig.

 

Hun hadde aldri gått i bånd, aldri sett annet enn gården der hun bodde, jeg måtte bære henne opp trappa i tre dager fordi hun ikke turte å nærme seg en trapp (fortsatt redd trapper og gulvredd), hun hadde aldri være inne i et hus med alle de utfordringer det medfører (mye mer enn du tror...). Hun kunne være hjemme en arbeidsdag fra første dag siden hun ikke hadde noen interesse eller bånd til mennesker. Etter en to-tre mnd fikk hun plutselig problemer og jeg måtte starte trening som en valp. Det viste seg også at hunden var svært selvstendig med et stort jaktinstinkt og stikker ved en halv mulighet. Det motsatte av hva jeg ønsket. Vanskelig å finne ut sånt før du drar den ut i skogen. Jeg la latterlig mye tid inn i bikkja og nå er hun veldig fin. Verdens snilleste hund. Enkel og kjekk. Jeg føler tross alle utfordringene at jeg har vært veldig heldig med mitt eksemplar i forhold til andre. Men hun har sine greier hun ikke ville hatt om hun ble født i Norge og jeg fikk henne som valp. 

 

Jeg hadde en hundeaggressiv tispe fra før og sleit litt med at de skulle bli venner, men det gikk etter en to-tre mndrs tid. Hva gjør du hvis hundene ikke går sammen? Det slo meg etter en stund. Du tar en hund usett uten returmuligheter. Du betaler vel det samme for denne hunden som en omplassering i Norge? 

Lenke til kommentar

Synes det er flott at du også har adoptert Mushi, og interessant å høre på dine erfaringer. Tar til det du sier og har det i bakhodet når vi får vår hund. :)

 

Vi har forberedt oss på et ansvar/tidsperspektiv som en valp, da vi egentlig hadde vurdert å kjøpe en valp (Basenji igjen) men valgte å adoptere. Vi har god tid og mulighet til å ta oss av eventuelle problemer.

Nå vet man jo aldri hvilke problemer man kan få, men den hunden vi har valgt har ikke bodd på shelteret i det hele tatt, da den kom fra et hjem (eierne ville egentlig skyte hunden i stedet for å selge/gi bort/etc. Er enklere for de) men så tok hun på shelteret i mot hunden i stedet og vi hadde en dialog fra før av og fikk vite om hunden så fort den kom inn. Så ble det satt igang vaksinasjon, kastrering, tester og alt det som de gjør med alle. Det hadde nok vært større muligheter for problemer med en hund som har stått i alt fra måneder til år på shelter blant andre.

Når det kommer til å stikke av så er det noe Basenji er kjent for og en "utfordring" vi har fra før av. Vi går ofte turer i skogen og han "stikker av" i alt fra 5-20 minutter. Men møter oss heldigvis når vi er på vei ut av skogen så helt borte blir han ikke. Uansett så blir vi å trene på innkalling osv i inn-gjerdet område (et veldig flott et i Lillestrøm) og så ta det derfra. 

 

Vi har jo en fordel iom at det er en 10 mnd gammel hund ca, som ikke har bodd på shelter og den skal (etter erfaringen til hun vi har kontakt med) være veldig fin i oppførsel og slikt. Ting kan jo dukke opp, men både jeg og samboer er av den oppfatning at tar man en hund så har man et ansvar for den så lenge den lever. Med mindre ekstreme situasjoner dukker opp (finnes jo det, dødsfall blant annet) så takler vi de problemer man måtte støte på. Vi er begge 100% på at vi ikke skal ha barn og hundene våre blir det nærmeste vi vil komme og de får derfor all den tid, kjærlighet og oppmerksomhet de trenger.

Angående penger så blir det ca samme pris som å adoptere i Norge. Noen er billigere og noen er dyrere så klart, men her er det jo faktisk noe du betaler for og gir ikke bare penger til noen som de bruker på hytta neste helg. 

Det er en annen debatt som jeg synes er interessant. Hvorfor skal folk ta alt fra 5-10 tusen for å omplassere en hund? Jeg er av den oppfatning av at alle de er griske og bare vil "tjene" (få tilbake) litt penger på hunden de har. Om summen du betaler er proporsjonal til utstyr du får med (bur, klær, matskåler ++) så gir det jo mening, men mange som bare selger en hund og setter summen til 6-7 tusen uten noen som helst grunn.

Hva tenker dere her inne?

Lenke til kommentar

PS: Takk! :D Ja tolket det ikke som noe annet. Folk her inne på forumet er heldigvis en god del hyggeligere enn folk i Facebook-kommentarfelt på nyhetssaker. 

Forresten Juliess, du har ikke en egen insta til hundene dine eller noe? Hadde vært morro å se flere bilder. Jeg og samboeren er ganske aktiv på Houdini sin både med å legge ut og å kikke på andres bilder. Forferdelig morsomt tidsfordriv :D. Vi kan jo også skryte med å ha nådd over 4000 følgere, selv om det er småtteri i forhold til kjendishundene.

 

(Skamløs baiting av følgere til Houdini her)

 

 

Det er bra du ikke tar det ille opp og at det går an å diskutere og være litt uenig uten at det bare blir drittslenging av det! :) 

Jeg har instagram til henne faktisk, vært litt lite aktivitet med speilrefleksbilder der i det siste i vinter.. og langt færre følgere enn dere! :D 

https://www.instagram.com/miraiwhippet/

 

Lenke til kommentar

Det er bra du ikke tar det ille opp og at det går an å diskutere og være litt uenig uten at det bare blir drittslenging av det! :)

Jeg har instagram til henne faktisk, vært litt lite aktivitet med speilrefleksbilder der i det siste i vinter.. og langt færre følgere enn dere! :D 

https://www.instagram.com/miraiwhippet/

 

 

Ja det er viktig med litt sivilisert diskusjon, slik det blir framgang. Vet at de siste årene har jeg forandret mye på meninger rundt dyr etter å ha pratet med folk og lest forskning og slikt. Vi har fortsatt mye å lære om dyr og hvordan de fungerer. 

 

Flott! Da får du et par nye følgere i dag i alle fall. Mye flotte bilder der. :D Hunder er jo fantastiske motiv. Vet at 90% av det jeg tar bilder av er hunden vår og er fornøyd med det. Begynt å leke litt med video også. 

Lenke til kommentar

Hva gjør dere med hund som bor alene, når dere skal på jobb? Hvor har dere hunden og hvordan klarer den så isåfall alene?

 

Har veldig lyst på hund, når jeg en gang får meg et sted jeg kan ha dyr. Men det er så stort ansvar. Er redd for å ikke være godt nok forberedt.

 

 

Vi har vært heldige nok til at vår nå 16 mnd gamle tibetanske terrier ikke har vært nødt til å være alene en full arbeidsdag, men maks 6 timer fra en av oss går på jobb til den andre kommer hjem. Han får en  god tur (1 1/2 time tur eller ca 50 minutter løping/fri i skogen) rett før, jeg bruker å time det så jeg rekker å dusje kjapt før jeg drar så han har litt tid å roe seg på istedenfor å bare komme hjem, hive bikkja inn døra og dra på jobb. Da er han fornøyd og bruker det meste av tiden han er alene til å sove. Han har fri tilgang til hele leiligheten, har tilgang til leker og tyggeting samt vann, vi rydder selvsagt unna det vi ikke vil han skal få tak i. Jeg bruker noen minutter før jeg går til å kose litt, og si fra at han kan slappe av og legge seg og at vi kommer tilbake om ikke så lenge. Selvsagt forstår han ikke det jeg sier, men rutiner er viktige også for dem. Han er rolig og avslappet, sover litt og sitter og ser ut vinduet, og er rolig og fornøyd når vi kommer hjem.

Lenke til kommentar

Så ble det satt igang vaksinasjon, kastrering, tester og alt det som de gjør med alle. Det hadde nok vært større muligheter for problemer med en hund som har stått i alt fra måneder til år på shelter blant andre.

I tillegg er det en betydelig fare for adferdsproblemer etter kastrering, ihvertfall når det gjelder hannhunder..

 

Når det kommer til å stikke av så er det noe Basenji er kjent for og en "utfordring" vi har fra før av. Vi går ofte turer i skogen og han "stikker av" i alt fra 5-20 minutter. Men møter oss heldigvis når vi er på vei ut av skogen så helt borte blir han ikke. Uansett så blir vi å trene på innkalling osv i inn-gjerdet område (et veldig flott et i Lillestrøm) og så ta det derfra.

Hvis du har en hund som pleier å stikke av må du rett og slett bare holde hunden din i bånd.

Du har ikke kontroll, da kan ikke hunden gå løs.

 

Dette er den samme hunden som er aggressiv mot ukastrerte hannhunder? Vi får håpe vi ikke møtes, jeg tusler rundt ved Lillestrøm innimellom og har to hunder som ikke aksepterer slik ufin oppførsel.

Lenke til kommentar

Ikke tro det verste utifra alt man skriver da. Typisk Internett.

 

De eneste gangene vi slipper vår hund om det er inngjerdet eller sent på natten oppi skogen her. Der er det aldri noen å møte på. Vi slipper han når lyset er gått av i lysløypa og vi har skogen for oss selv.

 

Og ja selv om han reagerer på de fleste ukastrerte hanner (lett å merke i bånd) så har det aldri vært uhell eller noen kjipe situasjoner. Selv når han har møtt andre hunder når han er løs har det gått fint, men da har vi også vært kjapp å ta han under kontroll før det eventuelt går dårlig.

 

Og angående atferdsproblemer ved kastrering så er det mange som får positive endringer også. Det er umulig å spå hvordan de reagerer.

 

Jeg er ikke redd for at det blir å gå dårlig. Det er veldig vanlig for folk å tolke ting i verste mening og alt er så farlig når man prater med andre på nettet.

 

Hadde folk møtt hunden vår eller pratet personlig med oss så er jeg sikker på at folk hadde vært mye mer beroliget angående adopsjon og vår hund.

 

Morsomt hvordan noe som egentlig er gladsak kan bli til hysteri :)

Lenke til kommentar

Ikke tro det verste utifra alt man skriver da. Typisk Internett.

Det er hvordan du fremlegger saken som danner grunnlag for mitt svar.

 

De eneste gangene vi slipper vår hund om det er inngjerdet eller sent på natten oppi skogen her. Der er det aldri noen å møte på. Vi slipper han når lyset er gått av i lysløypa og vi har skogen for oss selv.

Er du en av de som tror kravet om å ha hunden under kontroll er for å beskytte folk? Det er i enda større grad for å beskyttet viltet.

 

Og angående atferdsproblemer ved kastrering så er det mange som får positive endringer også. Det er umulig å spå hvordan de reagerer.

På generelt grunnlag kan man faktisk si ganske mye om det, en hannhund som sliter med frykt-relatert problemadferd vil svært ofte bli verre etter kastrering.

 

Morsomt hvordan noe som egentlig er gladsak kan bli til hysteri :)

Import av en voksen hund fra utlandet er etter mitt syn ingen gladsak.

Det er noe annet med valper som ikke har levd ute og blitt utsatt for det samme smittepresset.

Lenke til kommentar

Du vet godt at man kan tolke ting forskjellig selv om man leser samme innlegg. Det virker som du tolker det meste jeg sier negativt.

 

Vi har ikke snakket om å beskytte dyrene i skogen. Jeg forklarte at vi har kontroll på hunden når det er risiko for at han møter andre, slik at der ikke blir unødvendig krangling eller konfrontasjon. Det har gått fint hittil når han har møtt hunder, men vi vil alltid være på den sikre siden.

 

Båndtvang er der for å beskytte viltet og som du sikkert vet så er det ikke båndtvang før i april. Det er totalt urelevant for det vi har pratet om.

 

Og angående kastrering så nevner du fryktbasert adferd, men hvor har jeg sagt at hunden vi adopterer viser slik oppførsel? Det kan godt hende det du sier er sant, selv om det er anektodiskt, men det er ingenting som tyder på at det er tilfelle her.

 

 

Redigert:

 

For å gå innpå flere temaer. Her er et blogginnlegg på forskning.no som tar for seg mytene rundt tyggebein av hud som man hører så mange historier om. Hva tenker dere?

http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/er-det-trygt-gi-hunder-tyggebein-av-torket-hud

Endret av Comma Chameleon
Lenke til kommentar

Vi har ikke snakket om å beskytte dyrene i skogen. Jeg forklarte at vi har kontroll på hunden når det er risiko for at han møter andre, slik at der ikke blir unødvendig krangling eller konfrontasjon. Det har gått fint hittil når han har møtt hunder, men vi vil alltid være på den sikre siden.

 

Båndtvang er der for å beskytte viltet og som du sikkert vet så er det ikke båndtvang før i april. Det er totalt urelevant for det vi har pratet om.

Nei, du tenker åpenbart ikke på å beskytte ville dyr..

Årsaken til at vi har plikt til å ha kontroll på egen hund er altså også med hensyn til andre dyr i tillegg til mennesker, det er ikke bare båndtvangen vi har for å beskytte viltet.

 

Og angående kastrering så nevner du fryktbasert adferd, men hvor har jeg sagt at hunden vi adopterer viser slik oppførsel? Det kan godt hende det du sier er sant, selv om det er anektodiskt, men det er ingenting som tyder på at det er tilfelle her.

Jeg nevner dette fordi fryktbasert adferd tilsynelatende er den viktigste årsaken til at man kastrerer hannhunder.

En usikker hund som mister tilførselen av testosteron vil bli enda mer usikker og utrygg.

Lenke til kommentar

Nei, du tenker åpenbart ikke på å beskytte ville dyr..

Årsaken til at vi har plikt til å ha kontroll på egen hund er altså også med hensyn til andre dyr i tillegg til mennesker, det er ikke bare båndtvangen vi har for å beskytte viltet.

 

Hvorfor tenker jeg åpenbart ikke på det? Du projiserer dine tanker på meg og gir meg egenskaper som ikke stemmer med virkeligheten.   :yes:  

 

Hvilke ville dyr er det jeg setter i fare ved å la hunden min gå løs i skogen her? Hunden vår løper rundt og lukter på ting, markerer her og der og tygger på pinner. Han har jaktinstinkt men foruten om å jage et og annet rådyr i skogen (får ikke til å fange de akkurat) så er han ikke fare for noen. Båndtvangen er der for å beskytte sårbare dyr i en periode der de hekker o.l. og ikke kan forsvare seg eller komme unna. Resten av tiden så klarer de seg fint med mindre de er skadet fra før.

 

 

Jeg nevner dette fordi fryktbasert adferd tilsynelatende er den viktigste årsaken til at man kastrerer hannhunder.

En usikker hund som mister tilførselen av testosteron vil bli enda mer usikker og utrygg.

 

Kanskje her i Norge er det det, men i andre land så kastrerer de for å hindre at problem med løshunder blir enda større. Og adferdsproblem kan man korrigere med trening. Å kastrere en hund fordi den viser fryktbasert adferd er ikke løsningen, og de vil de fleste veterinærer også være enig i. Det er ikke slik at man bare booker en time og så tar de ballene på bikkja uavhengig av problemene. 

 

For noen så er det testosteron-nivået som kan gjøre at de vurderer kastrering. Der kan folk prøve kjemisk kastrering først og se om det gir en positiv effekt for å se om en permanent kastrering er aktuelt for å forbedre hundens liv. Det er mange som har god effekt av det, og som en positiv bivirkning så slipper man å tenke på uønskede valper hvis man omgås med tisper.

 

Nesten alt av adferdsproblemer kan løses ved trening og tålmodighet, men for noen så er faktisk kastrering den beste løsningen. Det er viktig at man da i så fall behandler roten på problemet og ikke bare et av symptomene. 

 

Forøvrig så hadde det vært fint om du hadde kilder på påstandene dine om at hundene blir mer utrygg og usikker av kastreringen. Min oppfatning er at er hunden usikker så har du samme jobben å gjøre enten den er kastrert eller ei, og det er å trene og gjøre hunden trygg igjen. 

 

Jeg har ikke noe problem å prate om kastrering, båndtvang og andre hundetemaer på generelt grunnlag, men det virket som om du mente at jeg gjorde noe galt i disse situasjonene noe jeg ikke gjør. Jeg kastrerer ikke en hund unødvendig og jeg lar ikke hunden min være en trussel for mennesker eller andre dyr. Så hvis det virker slik så er det bare en misforståelse.

Lenke til kommentar

 

Det er en annen debatt som jeg synes er interessant. Hvorfor skal folk ta alt fra 5-10 tusen for å omplassere en hund? Jeg er av den oppfatning av at alle de er griske og bare vil "tjene" (få tilbake) litt penger på hunden de har. Om summen du betaler er proporsjonal til utstyr du får med (bur, klær, matskåler ++) så gir det jo mening, men mange som bare selger en hund og setter summen til 6-7 tusen uten noen som helst grunn.

 

Hva tenker dere her inne?

 

Jeg har ikke noe problem med det. Om jeg ble tvunget til å omplassere min hund. Så hadde hun selvfølgelig gått gratis til min mor, eller annet familiemedlem, eller noen jeg kjenner godt. Det viktigste er jo at hun kommer til noen jeg er sikker på vil ta seg godt av henne.

 

Men om jeg måtte gått til det skritt å omplassere til noen som i utgangspunktet var fremmende for meg. Så måtte de betalt. Ganske enkelt fordi de må vise at de ser verdi i hunden, og at de må vise at de har økonomi til å ta seg av den. Om de hadde ymtet frampå om å skulle hatt henne gratis, siden de gjorde meg en tjeneste ved å overta en "byrde" for meg. Så ville jeg misstenkt at de ikke er økonomisk skikket til å ha hund i det hele tatt..

Lenke til kommentar

 

Du vet at rådyr kan løpe til de dør om de blir skremt?

Du vet at de blir like skremt av en hund som hvis de møter meg? Alt må ikke krisemaksimeres.

Det var snakk om en hund med heftig jaktinstinkt som gjerne er utenfor eierens kontroll i opptil 20 minutter?

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Tror ikke det er noe som skjer alt for ofte, at en hund jager rådyr i hjel.. Da blir dem nok heller kjørt i hjel av bil eller sultet i hjel (i sterke kuldeperioder greier de ikke nyttigjøre seg av frossent for).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...