Den Store Hundetråden

[TheKims]

Noen som vet om et anti bjeffehalsbånd som faktisk fungerer? Har prøvd sånn lyd greier, men det var jo bare tull, bikkja bjeffa akkurat like mye.

[Gjest Slettet+3165]

Vett ikke alle her inne er kjempebegeistret for Cesar Milan, men syns slutten av denne artikkelen oppsummerer det hele ganske greit:

 

 

I mentioned the importance of your relationship and confidence not only in your own ability to handle situations but also your dog’s confidence in you. This comes through dog exercise, dog training, spending time together, setting limits and boundaries and showing appreciation for behaviors that are pleasing. Controlled walks, games such as retrieving, and learning to be patient by simply sitting or laying down by your side or relaxing in his crate will create a companion that sees no need to bark without a good reason. In this way you build a foundation of trust and confidence that lets your dog know when he can and should bark and also when he can be quiet.

Endret 6. august 2014 av Slettet+3165

[Shruggie]

Det er ikke at Milan er en idiot, men at hans metoder er designet for TV. Kjappe enkle metoder som fungerer umiddelbart uten noen varig effekt.

[Buddy Dakota]

Noen som vet om et anti bjeffehalsbånd som faktisk fungerer? Har prøvd sånn lyd greier, men det var jo bare tull, bikkja bjeffa akkurat like mye.

 

Nei. Skal det være noe hjelp i må du bruke strøm eller sitronvann i øynene, som er litt på kanten etter min mening (strøm er vel heller ikke lov, man må vel ha sertifikat for å bruke det til sauetrening). Og selv da så lærer de fort at det bare er ubehagelig å bjeffe dersom båndet er på.

[Konto brukes ikke]

Det er ulovlig å bruke slike automatiserte bånd:

"I Dyrevernloven av 1974 §11 står det at dressurhalsbånd er kun tillatt i den tid hunden er under aktiv dressur. Det vil si at hundeeier selv skal trene hunden.

Dette ble presisert av Mattilsynet (daværende Dyrehelsetilsynet) i 2003. De skriver at alle typer dressurmidler som utløses automatisk er forbudt."

[TheKims]

Noe strøm greier ville jeg aldri utsatt god gutten min for. Man får kjøpt halsebånd som utsondrer en eller annen lukt som hunder ikke liker, fungerer de? For min del gjør det ikke noe om han bjeffer, men har jo naboer å ta hensyn til.

[Buddy Dakota]

Jeg tror ikke det hjelper. Jeg har aldri sett det i bruk, og selv om hundene våre bråker noe helt j***** til tider så har jeg ikke ønsket å bruke det, da det mest sannsynlig ikke var lov (og det stemte jo, tydeligvis). Men jeg har ikke helt troen på de lovlige alternativene, som lukt.

 

Du får heller om mulig binde de på steder hvor det er lite å bjeffe på.

[aKopperud]

Hei, istedenfor å starte en ny tråd om dressering kaster jeg problemstillingen min inn her og håper på respons.

 

Jeg fikk en liten dvergpuddel på kjøpet når jeg ble samboer med min forlovede, han er 6 år gammel.

Jeg hadde så og si null kompetanse når det gjelder hundedressur og trening, men har lest meg opp en god del siden den gang. Som alt annet man prøver å lære på nett sier alle forskjellige ting og jeg har ikke lyst til å fortsette med vranglære.

 

Så mitt problem, han er elendig å gå tur med. Kveler seg selv fra start til slutt, går fot akkurat i 3 sekunder før han peiler eller prøver å peile avgårde, og at han hører sjeldent på meg (helt klart meg han hører mest på i husholdet nå) før jeg nærmest blir sint. (3-4 forsøket, høres ikke mye ut, men dette er da x100 ganger per tur.)

 

Jeg lurer da på om det er noen som har noen smarte løsninger på hvordan jeg kan trene han opp til å bli mer lydig og hyggeligere gåturer for begge parter. Er det noen her inne som kan noe om dette?

 

PS: han var den eneste overlevende i kullet sitt, fordi veterinæren ikke gjorde riktig etter hva jeg har hørt. Som gjorde at han fikk 8 uker uten brødre og søstre samt 100% oppmerksomhet av moren sin. Noe som medfølger noen psykiske skavanker etter hva jeg kan forstå.

[mushi]

Noe strøm greier ville jeg aldri utsatt god gutten min for. Man får kjøpt halsebånd som utsondrer en eller annen lukt som hunder ikke liker, fungerer de? For min del gjør det ikke noe om han bjeffer, men har jo naboer å ta hensyn til.

Når bjeffer han og hvorfor? Han bjeffer for en grunn. Er det fordi han er alene hjemme kan det være han kjeder seg, mistrives i bur eller har separasjonsangst. Finn ut grunnen og jobb med den. Bjeffing er kun et symptom.

[Shruggie]

Med et par unntak. Vaktinnstinkter og jaktinnstinkter er utrolig vanskelige å dempe.

[jonlem]

Med et par unntak. Vaktinnstinkter og jaktinnstinkter er utrolig vanskelige å dempe.

Tja. Instinkter er helt klart vanskelig, om ikke umulig, å gjøre noe med. Adferd derimot, kan nesten utelukkende endres, modifiseres, dempes, kall det hva du vil. Noe er vanskelig enn annet selvfølgelig, men ingenting er umulig.

[Shruggie]

Jeg er usikker på hvor du leser ordet umulig i min post...?

[jonlem]

Jeg er usikker på hvorfor du tror jeg gjorde det..? ;p

[Buddy Dakota]

 

 

Noe strøm greier ville jeg aldri utsatt god gutten min for. Man får kjøpt halsebånd som utsondrer en eller annen lukt som hunder ikke liker, fungerer de? For min del gjør det ikke noe om han bjeffer, men har jo naboer å ta hensyn til.

Når bjeffer han og hvorfor? Han bjeffer for en grunn. Er det fordi han er alene hjemme kan det være han kjeder seg, mistrives i bur eller har separasjonsangst. Finn ut grunnen og jobb med den. Bjeffing er kun et symptom.

"Bjeffing er kun et symptom"? Hunder bjeffer, på fremmede, på katter og på lyder. Sånn er det bare. Noen raser bråker mer enn andre, men det er ikke noe galt med dem for det. Trenger ikke å overproblematisere det heller, jeg er sikker på at han ville nevnte det om det hadde vært snakk om et problem eller en plage hos hunden.

 

Hundefolk ass ...

Endret 6. august 2014 av Buddy Dacote

[TheKims]

 

Noe strøm greier ville jeg aldri utsatt god gutten min for. Man får kjøpt halsebånd som utsondrer en eller annen lukt som hunder ikke liker, fungerer de? For min del gjør det ikke noe om han bjeffer, men har jo naboer å ta hensyn til.

Når bjeffer han og hvorfor? Han bjeffer for en grunn. Er det fordi han er alene hjemme kan det være han kjeder seg, mistrives i bur eller har separasjonsangst. Finn ut grunnen og jobb med den. Bjeffing er kun et symptom.

 

Han er av rasen Dogo Canario, så han har vokter innstinkt som jeg tror det er vanskelig å få bort.

Bjeffingen starter med en gang noen/noe kommer for nært eiendommen, å det spiller ikke noe rolle om det er fugler eller folk, så visst naboen er ute å roter i blomsterbedet f,eks så må jeg bare ta bikkja inn, eller så kan han gje han det konstant.

Endret 7. august 2014 av KimWhinesAlot

[Jakoozie]

Hei, istedenfor å starte en ny tråd om dressering kaster jeg problemstillingen min inn her og håper på respons.

 

Jeg fikk en liten dvergpuddel på kjøpet når jeg ble samboer med min forlovede, han er 6 år gammel.

Jeg hadde så og si null kompetanse når det gjelder hundedressur og trening, men har lest meg opp en god del siden den gang. Som alt annet man prøver å lære på nett sier alle forskjellige ting og jeg har ikke lyst til å fortsette med vranglære.

 

Så mitt problem, han er elendig å gå tur med. Kveler seg selv fra start til slutt, går fot akkurat i 3 sekunder før han peiler eller prøver å peile avgårde, og at han hører sjeldent på meg (helt klart meg han hører mest på i husholdet nå) før jeg nærmest blir sint. (3-4 forsøket, høres ikke mye ut, men dette er da x100 ganger per tur.)

 

Jeg lurer da på om det er noen som har noen smarte løsninger på hvordan jeg kan trene han opp til å bli mer lydig og hyggeligere gåturer for begge parter. Er det noen her inne som kan noe om dette?

 

PS: han var den eneste overlevende i kullet sitt, fordi veterinæren ikke gjorde riktig etter hva jeg har hørt. Som gjorde at han fikk 8 uker uten brødre og søstre samt 100% oppmerksomhet av moren sin. Noe som medfølger noen psykiske skavanker etter hva jeg kan forstå.

 

Jeg vil anbefale positiv forsterkning, i stedet for negativ, som er det du driver med nå. Mange som mener det er en langt sterkere motivator, både for hunder og mennesker. Det er mange måter å gjøre dette på. Én er å gi hunden ros/godteri når han går slik han skal, og stoppe opp når han ikke går pent. Mulig du kan kombinere negativ med positiv forsterkning også, at du kjefter når han gjør det galt og belønner når han gjør det rett.

[fiskerdigg]

Hei, istedenfor å starte en ny tråd om dressering kaster jeg problemstillingen min inn her og håper på respons.

 

Jeg fikk en liten dvergpuddel på kjøpet når jeg ble samboer med min forlovede, han er 6 år gammel.

Jeg hadde så og si null kompetanse når det gjelder hundedressur og trening, men har lest meg opp en god del siden den gang. Som alt annet man prøver å lære på nett sier alle forskjellige ting og jeg har ikke lyst til å fortsette med vranglære.

 

Så mitt problem, han er elendig å gå tur med. Kveler seg selv fra start til slutt, går fot akkurat i 3 sekunder før han peiler eller prøver å peile avgårde, og at han hører sjeldent på meg (helt klart meg han hører mest på i husholdet nå) før jeg nærmest blir sint. (3-4 forsøket, høres ikke mye ut, men dette er da x100 ganger per tur.)

 

Jeg lurer da på om det er noen som har noen smarte løsninger på hvordan jeg kan trene han opp til å bli mer lydig og hyggeligere gåturer for begge parter. Er det noen her inne som kan noe om dette?

 

PS: han var den eneste overlevende i kullet sitt, fordi veterinæren ikke gjorde riktig etter hva jeg har hørt. Som gjorde at han fikk 8 uker uten brødre og søstre samt 100% oppmerksomhet av moren sin. Noe som medfølger noen psykiske skavanker etter hva jeg kan forstå.

Hei,

 

Er i akkurat samme situasjon med samboern, fikk et par hunder med på kjøpet for å si det sånn.

 

Han ene er helt OK, han dasser bare avgårde og er ikke noe problem. Men han største av de to, Fredrik, er ganske ivrig, og er et beist på ca. 60kg. Når han drar så må du virkelig jobbe for å ikke bli dratt etter, og det blir et helvetes pes i lengden. Er flere anledninger hvor jeg nærmest trodde armen kom til å ryke.

 

I begynnelsen så kjefta jeg litt osv, men fant ut at det ikke fungerte, rett og slett fordi energien hans var altfor høyt oppe. Han blir fort gira for å si det sånn. Det som fungerte (for meg vel og merke) var at jeg gikk turer med han alene med veldig kort bånd (samboeren girer han opp ved å snakke han opp osv), og brukte båndet som kontroll. Jeg fulgte aktivt med på han, og var proaktiv med å stramme båndet så snart jeg så noe tegn til at han ville vandre avgårde. Et par faste rykk og napp holdt i massevis. Det er en del ekstra jobb, men de lærer fort. Et par turer og han ble veldig mye lettere å gå tur med.

 

Skal sies at det fungerte for meg, det er jo ikke sikkert at det ville fungere for deg, men det er et tips om ikke annet

[aKopperud]

 

Hei, istedenfor å starte en ny tråd om dressering kaster jeg problemstillingen min inn her og håper på respons.

 

Jeg fikk en liten dvergpuddel på kjøpet når jeg ble samboer med min forlovede, han er 6 år gammel.

Jeg hadde så og si null kompetanse når det gjelder hundedressur og trening, men har lest meg opp en god del siden den gang. Som alt annet man prøver å lære på nett sier alle forskjellige ting og jeg har ikke lyst til å fortsette med vranglære.

 

Så mitt problem, han er elendig å gå tur med. Kveler seg selv fra start til slutt, går fot akkurat i 3 sekunder før han peiler eller prøver å peile avgårde, og at han hører sjeldent på meg (helt klart meg han hører mest på i husholdet nå) før jeg nærmest blir sint. (3-4 forsøket, høres ikke mye ut, men dette er da x100 ganger per tur.)

 

Jeg lurer da på om det er noen som har noen smarte løsninger på hvordan jeg kan trene han opp til å bli mer lydig og hyggeligere gåturer for begge parter. Er det noen her inne som kan noe om dette?

 

PS: han var den eneste overlevende i kullet sitt, fordi veterinæren ikke gjorde riktig etter hva jeg har hørt. Som gjorde at han fikk 8 uker uten brødre og søstre samt 100% oppmerksomhet av moren sin. Noe som medfølger noen psykiske skavanker etter hva jeg kan forstå.

 

Jeg vil anbefale positiv forsterkning, i stedet for negativ, som er det du driver med nå. Mange som mener det er en langt sterkere motivator, både for hunder og mennesker. Det er mange måter å gjøre dette på. Én er å gi hunden ros/godteri når han går slik han skal, og stoppe opp når han ikke går pent. Mulig du kan kombinere negativ med positiv forsterkning også, at du kjefter når han gjør det galt og belønner når han gjør det rett.

 

 

Har du noen tips om hvordan positiv forsterkning helst skal brukes, i faktiske situasjoner?

 

 

Hei, istedenfor å starte en ny tråd om dressering kaster jeg problemstillingen min inn her og håper på respons.

 

Jeg fikk en liten dvergpuddel på kjøpet når jeg ble samboer med min forlovede, han er 6 år gammel.

Jeg hadde så og si null kompetanse når det gjelder hundedressur og trening, men har lest meg opp en god del siden den gang. Som alt annet man prøver å lære på nett sier alle forskjellige ting og jeg har ikke lyst til å fortsette med vranglære.

 

Så mitt problem, han er elendig å gå tur med. Kveler seg selv fra start til slutt, går fot akkurat i 3 sekunder før han peiler eller prøver å peile avgårde, og at han hører sjeldent på meg (helt klart meg han hører mest på i husholdet nå) før jeg nærmest blir sint. (3-4 forsøket, høres ikke mye ut, men dette er da x100 ganger per tur.)

 

Jeg lurer da på om det er noen som har noen smarte løsninger på hvordan jeg kan trene han opp til å bli mer lydig og hyggeligere gåturer for begge parter. Er det noen her inne som kan noe om dette?

 

PS: han var den eneste overlevende i kullet sitt, fordi veterinæren ikke gjorde riktig etter hva jeg har hørt. Som gjorde at han fikk 8 uker uten brødre og søstre samt 100% oppmerksomhet av moren sin. Noe som medfølger noen psykiske skavanker etter hva jeg kan forstå.

Hei,

 

Er i akkurat samme situasjon med samboern, fikk et par hunder med på kjøpet for å si det sånn.

 

Han ene er helt OK, han dasser bare avgårde og er ikke noe problem. Men han største av de to, Fredrik, er ganske ivrig, og er et beist på ca. 60kg. Når han drar så må du virkelig jobbe for å ikke bli dratt etter, og det blir et helvetes pes i lengden. Er flere anledninger hvor jeg nærmest trodde armen kom til å ryke.

 

I begynnelsen så kjefta jeg litt osv, men fant ut at det ikke fungerte, rett og slett fordi energien hans var altfor høyt oppe. Han blir fort gira for å si det sånn. Det som fungerte (for meg vel og merke) var at jeg gikk turer med han alene med veldig kort bånd (samboeren girer han opp ved å snakke han opp osv), og brukte båndet som kontroll. Jeg fulgte aktivt med på han, og var proaktiv med å stramme båndet så snart jeg så noe tegn til at han ville vandre avgårde. Et par faste rykk og napp holdt i massevis. Det er en del ekstra jobb, men de lærer fort. Et par turer og han ble veldig mye lettere å gå tur med.

 

Skal sies at det fungerte for meg, det er jo ikke sikkert at det ville fungere for deg, men det er et tips om ikke annet

 

 

Ja, akkurat når det kommer til å stoppe når han drar, og nykke litt til når han kveler / fortsetter å dra har jeg testa lenge, ingen særlig forandring å se på akkurat den fronten.

[Shruggie]

Jeg er usikker på hvorfor du tror jeg gjorde det..? ;p

Fordi du sa "ingenting er umulig" som svar på min post.

[Delvis]

Der er en hund, som er lenger vekke enn nabolaget. Ja den er vel nesten 1 km borte. Den står og gneldrer hver eneste bidige kveld, så det høres ut som den vrenger innsida ut. I timevis i flere måneder nå.

Er det akseptabelt(normalt nok?), eller burde man regne med at noe ikke er som det skal være, og gi beskjed til noen?

Endret 8. august 2014 av Delvis