Den Store Hundetråden

[fiskerdigg]

darkness, det handler ikke direkte om at hun ikke godtar måten jeg korrigerer hunden på. Stefaren min gjør det samme og strengt tatt er det hans hund. Det hun reagerer negatvit på er at jeg ikke koser med den konstant. Jeg har gitt klar beskjed at når den er rolig, får den kos. Er den umulig og skal bite/whatever, blir den ignorert. Og siden den skal bite og være vill størsteparten av tiden, blir den dyttet bort og ikke kost med. Det er DET hun er sur på meg for. At jeg aldri koser med den. Men det får være hennes problem. I mine øyne har jeg ikke gjort noe galt ved å la vær å kose med en vilter hund.

Er helt enig med deg her. Skjønner godt at du er frustrert, det hadde jeg vært og. Hunder som mennesker må gjøre seg fortjent til oppmerksomhet, ihvertfall når den har en oppførsel som det der på generell basis. Rampunger blir bedt om å gå på rommet sitt f.eks, hvorfor skal vi behandle hundene annerledes?

 

For meg høres det ut som den hunden der trenger noe aktivisering, noe alvorlig og.

 

Har en berner sennen hjemme, og han er generelt veldig rolig og snill, og oppfører seg veldig bra for det meste. Han har en lei tendens til å presse seg inn i situasjoner hvor han ikke nødvendigvis er uønsket, men heller ikke har blitt invitert inn. F.eks så var vi på sofaen for en ukes tid tilbake, og når vi hadde vært der en times tid uten at han fikk noe oppmerksomhet, så bestemte han seg for å klatre opp i sofaen og ta plass. Jeg reagerer på det og viser han ned fra sofaen, du merker det godt når en 50kilos bikkje skal sette seg midt imellom dere for å si det sånn. Det er jo ikke noe big deal, men det som skjer etterpå er at dama koser med han og sier stakkar fordi jeg snakket strengt til han, og dagen etterpå gjør han akkurat det samme. Det er ingen tvil om at han blir forvirra av sånt.

 

For å gjøre noe klart, jeg har ikke noe problem med han i sofaen, men det er ikke ALLTID at jeg vil ha en 50 kilos hund liggende over meg, og det er definitivt ikke han som skal bestemme når jeg vil det. Jeg er jo veldig glad i hunden, men hunden må også respektere mine grenser, ellers blir det aldri noen følelse av respekt oss i mellom. Og det samme gjelder jo deg og moren din, for det virker jo mest som at det er moren din som er problemet her.

 

Moren din høres jo helt (unnskyld uttrykket) gal ut på det området her.. Du må virkelig få tatt en real prat om det her med henne før det ødelegger forholdet deres.

 

Skal sies her at mitt forhold til hunden har forbedret seg kraftig etter at dama lot meg ta litt mer kontroll over situasjonen og sette de grensene jeg følte det var passende å sette. Stabile rammer og regler = glad hund og glad eier.

[Kea]

Den trenger nok aktivisering ja. Det er blanding av Dachs og jaktterier, og i en akset av 8 måneder går de kun tur med den to ganger til dagen, og når den er inne, er det ingen som leker med den noe særlig. Stefaren min gjør det av og til, men min mor gidder aldri. Sjeldent gidder hun å korrigere den også. Dette er ikke en grunnløs påstand, jeg har sett det mange ganger når jeg har vært der. Det tragiske er at det var hun som ville ha hunden.

 

En annen ting jeg er veldig irritert på henne for, er at de har 2 katter. Kattene hadde vært der i nesten 10 år, så brakte de hunden inn på territoriet deres og forventet at de bare skulle godta det. Selvfølgelig gjorde de ikke det. Nå nekter de å komme inn, siden hunden hele tiden jager de når han får muligheten og pga. det vil hun nå avlive dem. Som du skjønner, virker ikke min mor å ha et fnugg av forståelse for dyr og deres natur. Jeg derimot har det og å se at hunden blir oppdratt sånn som den gjør, og så ikke få komme med innspill uten å bli kjeftet på, det gidder jeg ikke.

[fiskerdigg]

Den trenger nok aktivisering ja. Det er blanding av Dachs og jaktterier, og i en akset av 8 måneder går de kun tur med den to ganger til dagen, og når den er inne, er det ingen som leker med den noe særlig. Stefaren min gjør det av og til, men min mor gidder aldri. Sjeldent gidder hun å korrigere den også. Dette er ikke en grunnløs påstand, jeg har sett det mange ganger når jeg har vært der. Det tragiske er at det var hun som ville ha hunden.

 

En annen ting jeg er veldig irritert på henne for, er at de har 2 katter. Kattene hadde vært der i nesten 10 år, så brakte de hunden inn på territoriet deres og forventet at de bare skulle godta det. Selvfølgelig gjorde de ikke det. Nå nekter de å komme inn, siden hunden hele tiden jager de når han får muligheten og pga. det vil hun nå avlive dem. Som du skjønner, virker ikke min mor å ha et fnugg av forståelse for dyr og deres natur. Jeg derimot har det og å se at hunden blir oppdratt sånn som den gjør, og så ikke få komme med innspill uten å bli kjeftet på, det gidder jeg ikke.

2 ganger daglig kan jo være nok, men da må det jo være såpass at hunden faktisk blir sliten, og det er jo en utfordring med en sånn blanding. Passet en retriever/elghund blanding og han kunne løpe i sirkel i 2 timer i strekk uten at det påvirket han nevnverdig, så det er definitivt en utfordring.

 

Det med kattene er jo horribelt, der burde du virkelig få satt ned foten. Kattene skal da miste livets rett fordi HUN har tatt med en hund inn i hjemmet? Hvor er rettferdigheten i det? Skjønner jo at dette ikke er lett for deg, men det med kattene er virkelig verdt å ta en kamp for. Vet ikke om du har foreslått det, men kunne et bur til hunden vært et alternativ? Eller blir det for mye "straff" for moren din tror du?

 

Evt. så har man jo alternativer som valpekurs, hvor valper gjerne blir satt sammen med eldre hunder for å lære atferd derfra. Det kan jo være veldig nyttig, pluss at da vil han få noe sårt trengt aktivisering..

[Kea]

De har bur til den, men hun nekter å ha en i bur mens kattene er inne, for hun mener det er mishandling. Jeg har prøvd å snakke med min mor angående kattene, men hun bare hisser seg opp og kommer med argumentet at "naboen kommer til å rapportere oss til dyrebeskyttelsen fordi kattene aldri kommer inn". Som du sikkert skjønner er min mor veldig irrasjonell og det er nesten umulig å nå frem til henne uten at hun blir defensiv-aggressiv.

 

De går to turer, hver på en halv time. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg har mine tvil om at det er nok mosjon for en såpass aktiv valp.

Endret 20. februar 2014 av Therawyn

[mushi]

Det hørtes ut som veldig lite tur. Unghunder trenger veldig ofte mye mer tur enn de gjør som voksne. Det er mindre enn min miniatyrhund på fem kilo får.

 

Hva med å prøve å lære hunden noen enkle triks? Sitt, dekk, finne godbiter du har gjemt, legge godbiter under kopper/glass/dype tallerkner. Jakthunder liker å bruke nesa si, det vil også gjøre at den roer seg ned!

[Kea]

Jeg skulle gjerne hatt litt tid med den til å trene den litt, men nå har jeg fått et klart forbud mot å passe den, så hun får klare seg selv.

[fiskerdigg]

De har bur til den, men hun nekter å ha en i bur mens kattene er inne, for hun mener det er mishandling. Jeg har prøvd å snakke med min mor angående kattene, men hun bare hisser seg opp og kommer med argumentet at "naboen kommer til å rapportere oss til dyrebeskyttelsen fordi kattene aldri kommer inn". Som du sikkert skjønner er min mor veldig irrasjonell og det er nesten umulig å nå frem til henne uten at hun blir defensiv-aggressiv.

 

De går to turer, hver på en halv time. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg har mine tvil om at det er nok mosjon for en såpass aktiv valp.

Sakset fra jaktterrier.no:

 

"Den Tyske Jaktterrieren er ingen hund for den som bare jakter innimellom og ellers har liten tid til å ta seg av hunden. Den behøver utløp for sin energi gjennom jakt og siden den har et så sterkt psyke krever rasen også en konsekvent og bestemt leder. For den som har tid og de rette egenskapene til å virkelig arbeide med hunden så innfrir den Tyske Jaktterrieren de høye forventningene til en allroundhund."

 

Wikipedia snakker også om et stort aktivitetsbehov. 1 times mosjon for en sånn type hund (riktignok en blanding, men fortsatt) daglig høres veldig lite ut ja.. Også er det jo dette med at han er en valp.

 

Er ikke rart hunden er som den er sånnsett. Utrolig kjip situasjon, har god forståelse for hvordan du opplever dette..

Endret 20. februar 2014 av fiskerdigg

[Kea]

Ja, nettopp på grunn av det jeg vet om enn rasen, er det vondt for meg å se dem "ødelegge" hunden sånn som de gjør. Den får ikke utløp, den har ikke struktur. Den kommer til å bli miserabel senere, om den ikke allerede er det. Det er så vondt for meg at jeg faktisk heller vil kutte båndet med min mor og slippe å tenke på det enn å se den lide, siden jeg ikke kan gjøre noe med det allikevel.

Endret 20. februar 2014 av Therawyn

[Shruggie]

Mennesker suger

[I.A.G.]

De har bur til den, men hun nekter å ha en i bur mens kattene er inne, for hun mener det er mishandling. Jeg har prøvd å snakke med min mor angående kattene, men hun bare hisser seg opp og kommer med argumentet at "naboen kommer til å rapportere oss til dyrebeskyttelsen fordi kattene aldri kommer inn". Som du sikkert skjønner er min mor veldig irrasjonell og det er nesten umulig å nå frem til henne uten at hun blir defensiv-aggressiv.

 

De går to turer, hver på en halv time. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg har mine tvil om at det er nok mosjon for en såpass aktiv valp.

 

Det er ganske trist å se hvordan hun kan være så opptatt av å unngå dyremishandling, og likevel ende opp med å drive med nettopp det på grunn av manglende kunnskap.

Du kan kanskje prøve å spille på nettopp det, og forklare at det som faktisk er dyremishandlig er ting som å understimulere en hund, ikke respektere kattenes territorie og behov, gjøre hunden usikker ved å ikke sette grenser, etc.

[Kea]

Det er en ting man må forstå når det gjelder min mor og det er at hun har den mentale alderen til en 12-åring. Hun tar ikke imot konstruktiv kritikk på en god måte. Jeg har blitt ganske flink til å forutse hennes reaksjoner, og det hun nesten garantert hadde sagt til meg om jeg sa at hun ikke stimulerer hundens behov godt nok, er "Understimulert?! Vi går én time til dagen med ham, mer tur skal han ikke ha! Nå må ikke du komme her og påstå at du vet mer enn de som har peiling på sånt! Han får akkurat det han skal ha. Alltid skal du krangle!" Osv. Så det er neppe noe poeng i å prøve. Hun får seile sin egen sjø og ikke komme til meg når hun ikke lenger klarer å hanskes med den. Det får gå som det går. Jeg har prøvd å hjelpe dem uten at det har blitt godt mottatt. Jeg gidder rett og slett ikke mer.

[Gjest Slettet+3165]

Når har jeg levert min stakkars lille til tannrens : - (

[mushi]

Får snart en unghund på ett år og har en bortskjemt, voksen hund fra før som er litt gremlin. Noen som har tips eller erfaringer?

[jonlem]

Kommer vel litt an på hva du legger i "gremlin" .. jeg har lite erfaring med den sorten, men en del med hunder og muligens den situasjonen din

[mushi]

Kommer vel litt an på hva du legger i "gremlin" .. jeg har lite erfaring med den sorten, men en del med hunder og muligens den situasjonen din

Hun er typisk gretten tispe og sliter litt med å kontrollere stress. Unghunden har ikke gått i bånd, bodd på gård. Spent på hvordan dette kommer til å gå Er vist veldig tilpasningsdyktig, søt og enkel å ha med å gjøre

[jonlem]

 

Kommer vel litt an på hva du legger i "gremlin" .. jeg har lite erfaring med den sorten, men en del med hunder og muligens den situasjonen din

 

Hun er typisk gretten tispe og sliter litt med å kontrollere stress. Unghunden har ikke gått i bånd, bodd på gård. Spent på hvordan dette kommer til å gå Er vist veldig tilpasningsdyktig, søt og enkel å ha med å gjøre

Vel, vi har ei tispe på 3 år her, som er temmelig sjefete. Typisk gjetertype som skal kontrollere alt og alle. De som driver med "sånt" ville nok også hatt lett for å kalle henne svært dominant. Vel, det siste året har vi fått i hus to ekstra, hannhunder på rundt ett år. Ivrige og beintøffe smådjevler som starta å mase på henne fra første stund.

Vi så tidlig at gjeterkjerringa tok oppdrageroppgaven litt for seriøst, så vi har prøvd å skjerme dem litt fra hverandre. En lett blanding/balansering av å la dem finne ut av ting på egen hånd, og å beskytte dem for hverandre slik at den ene typen ikke fikk trøkke den andre fullstendig ned i søla. Hadde det vært opp til kjerringa alene hadde gutta sittet i et hjørne av hagen uten å røre seg hele dagen. Derfor har vi jobba mest med henne egentlig, for at hun skal lære seg at det er helt greit at gutta løper og leker. Men samtidig har vi også måttet prøve å lære gutta at de ikke trenger å mase og gnage på henne absolutt hele tida. De synes nemlig det er litt morsomt også, når hun løper etter dem. For henne handler det mest om frustrasjon over at de ikke gjør som hun vil.

Kanskje ikke helt 100% relevant til din situasjon, men poenget var vel den lette blandinga. Vi har hatt som utgangspunkt at de skulle få finne ut av ting sjøl, men altså under oppsyn fra oss der vi har satt grensen ved direkte ufyselig og respektløs oppførsel. Ingen slossing, ingen mobbing, men det et helt greit at de får teste forholdene seg imellom litt. De skal tross alt bo i samme hus, og er forskjellige typer, vi tror ikke vi kan diktere oppførselen deres seg i mellom til de minste detaljer.

 

Men det er oss, altså. Du skal se det kommer til å gå temmelig greit, men husk at aggresjon gjerne avler aggresjon - det kan være selvforsterkende. Jobb positivt og med tålmodighet

Endret 23. februar 2014 av jonlem

[mushi]

*snip*

 

Vi tenker i like baner synes jeg,mye fornuftig du kom med

Det høres ut som tispene våre er relativt like. "Meg, meg, meg". Min er seks år gammel og har vært enebarn hele livet. Passer hunden til søsteren min innimellom, men de er vokst opp sammen. I høst hadde jeg en tispe som var like gammel som min på prøve og de gikk fint sammen. Håper det går like bra med en som en yngre, tispa mi er kjapp på å se muligheter der hun kan overkjøre andre og høyne sin egen selvtillit.

 

Min hund er 5 kilo og unghunden er 16, det gjør nok at hun føyer seg litt mer. Håpet er at hun skal herme litt etter lillesøster og ikke ta alt så alvorlig, vi får krysse fingrene og se!

 

Bildene som lå på face er borte, så dette er det eneste bildet jeg har av henne. Hun er gatemiks og ingen aner hva hun er blanding av. Noen som vil gjette? 9 mndr på bildet, 57 cm, 16 kilo og har stumphale! (Er hunden til høyre) Ørene er som slarvete schæferører.

Endret 23. februar 2014 av mushi

[Bruker-33331]

Noen andre om har hunder som ikke sover dypt? UANSETT hvor mye jeg lurker meg inn på hunden, så er han våken(ser på meg, ser bort, presenterer magen og krøller potene oppover). Jeg har våket i 72 timer, og det skjer uansett. Det virker som om at hunden min aldri virkelig sover.

 

Så, sover hunder dypt,eller er hunden min en insomniac? Jeg har ikke tatt hunden min eneste gang i å ikke merke at jeg kommer på snart 2 år? (og den er snart 2 år gammel)

Endret 28. februar 2014 av Ted Bundy

[Gjest Slettet+3165]

Hunden min er helt lik, skal ikke mye til før han plutselig sperrer øynene opp for å se hva jeg gjør.
Er relativt sikker på at han sover greit uansett, dessuten gjør han jo ikke noe annet enn å sove når jeg ikke er hjemme.

Edit: Min sover for det meste på ryggen med potene i været, som denne hunden så fint illustrerer:

Endret 28. februar 2014 av Slettet+3165

[Bruker-33331]

Ja, min ligger også utstrekt. Mot veggen, med alle potene i været, eller whatever-rare-stilling-du-kan-finne-på..

 

EDIT: Men du har jo alltid øyene som følger deg, selv om du går inn i rommet som han "sover" på, men når jeg går og legger meg så sovner jeg med hunden i en stilling, mens jeg våkner med han i en annen stilling?

 

(Han hører senga spenne seg, stikker opp for å slikke meg på føtterne, for deretter å legge seg ved siden av senga)

 

Og jeg sover ikke mye, så kanskje jeg har ødelagt hunden ved å ofte være oppe i 72, 48 timer, etc?

 

EDIT: Han unngår jo selfølgelig direkte øyekontakt.

Endret 28. februar 2014 av Ted Bundy