klhegrlkhr Skrevet 22. november 2011 Del Skrevet 22. november 2011 Den største gleden med å ha midlertidig flyttet inn til min mor er dette nurket her! Alle vi møter på tur tror hun er en unghund, men hun er faktisk 5 år. Hun ligger ofte ved siden av sengen min å sover. Fytti grisen for en prompehund. Skikkelig ADHD har hun også. Hun går helt amokk når hun skjønner at noen skal ut å jogge. Også er hun skikkelig flink til å "snakke". Kommer med lange setninger av type " :!: hmmomomummomm" 2 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165 Skrevet 22. november 2011 Del Skrevet 22. november 2011 Herlig nurk :-) Mine 2 herlige som ligger å drømmer: Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Jeg synes hannhunder er for sosete på tur etter min smak, og dette er noe som irriterer veldig når jeg går med en hannhund. De surrer og tisser på alt, synes veldig mange miniatyrhanner markerer altfor mye. Jeg synes også det er litt ekkelt hvis de slikker seg selv eller jokker for gøy Tisper er mer "bitchy" og kanskje ikke har den stabiliteten hannhunder har, men de er mer forutsigbare og har en bedre personlighet synes jeg. Løpetiden var ikke noe problem før jeg kastrerte min. Hun hadde sitt eget teppe i sofaen og i kurven som hun sov på under løpetiden. Blir tispe neste gang også Har du noen gang hatt en hannhund før da, eller bare tispe? Jeg heller mere mot å anskaffe meg en tispe sånn sett. Har hørt at det ikke er like mange dominanse problemer osv. Men så er det jo det med at hannhund er mere "stabil". Skjønner ikke helt hva det betyr, jeg. For meg høres det ut som tispene er mere stabile, ut i fra det jeg leser fra din post og ellers på internett. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Hadde hannhund når jeg bodde hjemme (fra jeg var 15-18) og passer hannhunden til søsteren min i perioder. Føler hannhunder ofte stråler ut en trygghet og selvsikkerhet som er ganske tydelig i forhold til måten tisper er. Vanskelig å forklare. Lenke til kommentar
klhegrlkhr Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Rett meg om jeg tar feil nå, men kommer ikke jokkeproblemer/dominanse ofte av at hunden ikke har en definert plass i hierakiet? Mennesket skal jo være sjefen, og om hunden begynner å jokke oppetter beina på folk så kan jo det komme av at den tror at den er sjef. Eller at den prøver å bli sjef ved å dominere over deg. Jeg har for det meste vært borti tisper, utenom en dvergschnauzer min mor reddet fra en jævel av en oppdretter for mange år siden. Stakkaren var ødelagt resten av livet, men min mor har et unikt dyretekke så han ble trygg på oss og fikk leve godt resten av livet. Tidligere eieren ble fratatt retten til å ha dyr etter at vi anmeldte ham. Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Hadde hannhund når jeg bodde hjemme (fra jeg var 15-18) og passer hannhunden til søsteren min i perioder. Føler hannhunder ofte stråler ut en trygghet og selvsikkerhet som er ganske tydelig i forhold til måten tisper er. Vanskelig å forklare. Det gjelder i hvert fall ikke her i huset. De er så usikre på hverandre at de holder seg i hvert sitt rom og slåss så busta fyker dersom de skulle finne på å møtes på vei til f.eks. vannskålen. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Jokking kommer som regel av hyperseksualitet eller stress. Det siste er nok den vanligste årsaken. Tispa mi gjorde dette og infernalsk graving når hun var mindre og ble veldig stresset opp. Lenke til kommentar
klhegrlkhr Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Er alltid greit å få røsket opp litt feilantagelser, så takk for det Lenke til kommentar
mushi Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Det gjelder i hvert fall ikke her i huset. De er så usikre på hverandre at de holder seg i hvert sitt rom og slåss så busta fyker dersom de skulle finne på å møtes på vei til f.eks. vannskålen. Alle hunder er jo selvfølgelig ikke like Jeg har en bitch av ei tispe, men det betyr jo ikke at alle tisper er sånn Lenke til kommentar
mushi Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Jeg og Vi får ha bedre lykke neste gang! Elsker bikkja over alt på jord, men noen ganger er hun så ubrukelig at jeg vil sette henne igjen i skogen! Lenke til kommentar
jonlem Skrevet 25. november 2011 Del Skrevet 25. november 2011 (endret) Rett meg om jeg tar feil nå, men kommer ikke jokkeproblemer/dominanse ofte av at hunden ikke har en definert plass i hierakiet? Mennesket skal jo være sjefen, og om hunden begynner å jokke oppetter beina på folk så kan jo det komme av at den tror at den er sjef. Eller at den prøver å bli sjef ved å dominere over deg. Jeg har for det meste vært borti tisper, utenom en dvergschnauzer min mor reddet fra en jævel av en oppdretter for mange år siden. Stakkaren var ødelagt resten av livet, men min mor har et unikt dyretekke så han ble trygg på oss og fikk leve godt resten av livet. Tidligere eieren ble fratatt retten til å ha dyr etter at vi anmeldte ham. Du behøver å lese denne. Ikke ta det ille opp, ta det som et oppriktig forsøk på å oppklare misforståelser og vranglære. (Håper det er greit med svensk. En norsk "oversettelse" kan komme med tid og stunder..) Endret 25. november 2011 av jonlem Lenke til kommentar
klhegrlkhr Skrevet 25. november 2011 Del Skrevet 25. november 2011 Tusen takk for en veldig fin og morro lesing. Det var vranglære hos meg ang dominans. Vi har aldri hatt hund som har gjort slik, har kun sett det en gang når jeg var ca elleve hos en venninne. Kan også legge til at jeg vet dette med at menneskene blir som hundens flokk. Ingen av de 6 hunden vi har hatt i familien (golden, tibbe, dvergschnautzere, rottis og nå gordon) har hatt uønsket bjeffing heller. De har såklart bjeffet i ny og ne, men det er mer for å fortelle at nå kommer det en bil eller det er noen utenfor og slikt. Hunden vi har nå, Sol, bodde hos oppdretteren til hun var 10 mnd og var nederst i hierakiet stakkars. Hun var veldig bekymret og redd av seg i starten, men nå er hun kjempetøff. Det eneste jeg merker er at hun har lett for å underkaste seg. Men da er det jo bare til å passe på at man ikke kommer over henne eller har annet truende kroppsspråk. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 25. november 2011 Del Skrevet 25. november 2011 Hunden vi har nå, Sol, bodde hos oppdretteren til hun var 10 mnd og var nederst i hierakiet stakkars. Hun var veldig bekymret og redd av seg i starten, men nå er hun kjempetøff. Det eneste jeg merker er at hun har lett for å underkaste seg. Men da er det jo bare til å passe på at man ikke kommer over henne eller har annet truende kroppsspråk. Det at en hund virker tøff, betyr ikke at den er det. Min oppfører seg veldig tøff og provoserende nesten, mot andre hunder,men hun er egentlig bare usikker og redd. Lenke til kommentar
klhegrlkhr Skrevet 25. november 2011 Del Skrevet 25. november 2011 Å nei, ikke på den måten. Hun er kjempeleken og glad. Lå nettopp på gulvet og koste med henne hun er tøff på den måten at hun aser seg kjempemasse opp og får helt raptus, hvis man leker slik med henne, ute. Er ikke plass til det inne... Nå var det bare kos. Også elsker hun å bokse. Strekker ut frambeina og "bokser", eller så huker hun tak i armen din og "gnager" på den. Så svakt at det er bare morsomt. Første gang hun faktisk har avsluttet kosen. Mamma lo så høyt ute i stuen at sol måtte sjekke ut hva det var. Når hun treffer andre hunder er hun ganske normal. Utenom hvis den hunden er veldig tøff i trynet. Da er hun litt tilbakeholden til hun blir trygg på de. Og så er det løpe, leke, løpe, leke. Bor på landet så hun går alltid fritt. Kommer når vi roper på henne. Når vi treffer mennesker ute så er hun ikke interessert. Føler jeg må forsvare meg litt her. Men vi er erfarne hundemennesker. Det var derfor jeg skrev "rett meg om jeg tar feil". Hadde vi hatt en hanhund som jokket så hadde vi sjekket opp i det og funnet ut at min antagelse var feil. Jeg burde ikke uttalt meg der jeg ikke var sikker. Men for min del så lærte jeg jo noe og det er jo bra. Lenke til kommentar
jonlem Skrevet 27. november 2011 Del Skrevet 27. november 2011 (endret) Jeg mekker Vohdding. Jeg tror vi kan fastslå at interessen er til stede allerede; EDIT Og det blei suksess! 1,7 kg mykt og deilig hundesnop til rett under en femtilapp. Her skal det trenes! Bikkja digger det. Og katta kjefter om ikke ho også får. Så. Endret 27. november 2011 av jonlem Lenke til kommentar
AdneM Skrevet 27. november 2011 Del Skrevet 27. november 2011 Hei! Jeg tenkte å skaffe meg hund snart, men er veldig usikker på hvilken rase jeg skal skaffe meg. Jeg lurte på om noen her kunne hjulpet meg med det. Jeg er 16 år og bor i et stort hus sammen med min far og hans kone. Jeg er lat, og liker meg godt foran PCen og TVen etter skoletid, men jeg har ikke noe i mot å ta en liten times gåtur sammen med hunden hver dag. Jeg vil gjerne ha en veldig vennlig hund som er glad i kos. Det er i grunn derfor jeg ønsker å skaffe meg en hund. Den må også være vennlig rundt fremmede mennesker, andre dyr og barn. Når det gjelder størrelse så vil jeg ha en middels hund, men om den er litt stor så gjør ikke det noe. Jeg bryr meg ikke så veldig om hvordan pelsen er (langhåret, strihåret, korthåret osv.) Og det gjør ikke mye om jeg må stelle den ofte. Det er ingen i familien med allergier. Håper ikke jeg har glemt noen viktige punkter. Takk for hjelpen. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 27. november 2011 Del Skrevet 27. november 2011 Hei! Jeg tenkte å skaffe meg hund snart, men er veldig usikker på hvilken rase jeg skal skaffe meg. Jeg lurte på om noen her kunne hjulpet meg med det. Jeg er 16 år og bor i et stort hus sammen med min far og hans kone. Jeg er lat, og liker meg godt foran PCen og TVen etter skoletid, men jeg har ikke noe i mot å ta en liten times gåtur sammen med hunden hver dag. Det er ikkje snakk om ein time ein gong for dagen, hunden treng mellem 3-5 turar dagen, alt ettersom kva rase du endar opp med å velgje, og minst, minst ei av dei burde vere i kvart fall tre kvarter-ein time.Jeg vil gjerne ha en veldig vennlig hund som er glad i kos. Det er i grunn derfor jeg ønsker å skaffe meg en hund. Den må også være vennlig rundt fremmede mennesker, andre dyr og barn.Samme kva rase du endar opp med å velgje går denne delen her mykje på deg. Det er ikkje særleg monge hundar som utan vidare, og instinktivt, er kjempegrei rundt andre dyr og born og menneskjer om ein annan, det har med oppdraging å gjere. Eit kvalpekurs, research og liknande for å kunne gje hunden din best mogleg oppdraging er det einaste som kan "sikre" deg at du får ein hund som det du snakkar om her. Når det gjelder størrelse så vil jeg ha en middels hund, men om den er litt stor så gjør ikke det noe. Jeg bryr meg ikke så veldig om hvordan pelsen er (langhåret, strihåret, korthåret osv.) Og det gjør ikke mye om jeg må stelle den ofte. Det er ingen i familien med allergier. Håper ikke jeg har glemt noen viktige punkter. Takk for hjelpen. Når alt anna er tatt i betrakning, gitt at du kjem til å gjere det du treng å gjere for å få ein hund du kjem til å trives med... Ei retrieverrase eller Keeshond? Lenke til kommentar
AdneM Skrevet 27. november 2011 Del Skrevet 27. november 2011 (endret) Takk for hjelpen. Keeshond er det søteste jeg noen gang har sett. Den er helt klart en av favorittene til nå. Jeg ble også anbefalt bulldog og beagle på andre sider. Er dette også gode alternativer for meg? Endret 27. november 2011 av AdneM Lenke til kommentar
mushi Skrevet 27. november 2011 Del Skrevet 27. november 2011 Engelsk og fransk bulldog er ganske bedagelige og krever ikke mye aktivitet, men mye selskap. En beagle er en jakthund og egner seg nok ikke for deg. Hva med en Cavalier King Charles Spaniel? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå