Den Store Hundetråden

[Nymph]

Min 12 år gamle engelsk setter fikk nå i natt noen som dyrlegen sa var en prolaps i ryggen, og dermed var lam i bakenden.

 

Jeg så den i dag tidlig når jeg sto opp, den var på vei til meg, men den klarte ikke å gå, den gikk på frembeina men bare datt sammen. Vi tok den til dyrlegen i dag tidlig. Han sa vi skulle la han ligge til i morgen, og vist det ikke vart bedre så var det beste å avlive han.

 

Har lest mye om akkupunktur, svømming og andre ting, men er kanskje best å la han gå når han er så gammel?

 

Det er fryktelig trist, aldri opplevd noe lignendes. Kan trøste oss med at han har hatt 8 veldig fine år. Var en av norges beste jakthund og har blitt stelt veldig godt med. Har nå gravd et hull utenfor huset hvor vi skal gravlegge han.

 

Noen som selv har hatt en lignendes situasjon hvor hunden har fått prolaps?

 

EDIT: 12 hundeår er han blitt!

Vel, på klinikken der jeg jobber så har vi hatt noen tilfeller av dette. Den siste var en pointer faktisk, og desverre er det ingenting annet å gjøre enn avliving faktisk. Når den får prolaps, forblir den lam. Skjønner ikke hvorfor veterinæren vil la den ligge til i morgen, hos oss er dette et akutt tilfelle der man bør se bort i fra eieren og heller fokusere på dyrets velferd. Uansett så var det virkelig trist å lese. Det er aldri gøy når slikt skjer, og det kan jo bare plutselig skje uten at man aner det. Desverre er jo hunden gammel så det er nok bare en av følgene ved å bli eldre.

[Bilael]

Min 12 år gamle engelsk setter fikk nå i natt noen som dyrlegen sa var en prolaps i ryggen, og dermed var lam i bakenden.

 

Jeg så den i dag tidlig når jeg sto opp, den var på vei til meg, men den klarte ikke å gå, den gikk på frembeina men bare datt sammen. Vi tok den til dyrlegen i dag tidlig. Han sa vi skulle la han ligge til i morgen, og vist det ikke vart bedre så var det beste å avlive han.

 

Har lest mye om akkupunktur, svømming og andre ting, men er kanskje best å la han gå når han er så gammel?

 

Det er fryktelig trist, aldri opplevd noe lignendes. Kan trøste oss med at han har hatt 8 veldig fine år. Var en av norges beste jakthund og har blitt stelt veldig godt med. Har nå gravd et hull utenfor huset hvor vi skal gravlegge han.

 

Noen som selv har hatt en lignendes situasjon hvor hunden har fått prolaps?

 

EDIT: 12 hundeår er han blitt!

 

Veldig trist å lese. Bra dere har mange gode år å se tilbake på.

[Jakke]

Søstra til danny (min golden) hadde prolaps i sommer, hun løper rundt som 10-åring den dag idag Kan gå bra også

[I.A.G.]

Husk at hunder ofte kan være lykkelige selv om de mangler noen kroppsfunksjoner. De skiller seg fra oss mennesker sånt sett, filosoferer ikke så mye over tilværelsen og tenker over at de hadde det bedre før.

 

Selvfølgelig noe annet hvis det er snakk om store smerter.

[Carlgutt]

Er det alltid negativt hvis en hund knurrer? Passer en nå som er veldig leken av seg og vil ha ”dra konkurranse” hele tiden, hun kommer bort med en tøyleke, får meg til å holde i den, også drar ho i den til jeg slipper og så kommer hun tilbake igjen. Det er mest mens hun drar at hun knurrer og virkelig må bruke kreftene sine, hun logrer jo med halen sin og virker glad, men knurringen har jeg alltid forbundet med en hund som er klar til å sloss eller noe slikt. Er det bare fordi hun må bruke krefter hun knurrer eller?

Endret 15. september 2011 av Carlgutt

[archongamer]

Min har to typer knurring. En når hun leker og da spesiellt med baller, og en når hun blir sinna, gjerne på dyrlegen

Man hører og merker tydelig forskjell på hunden om den knurrer fordi den har det gøy eller om den er sinna her i gården i hvertfall, og virker å komme av at hun blir ivrig bare.

Endret 15. september 2011 av archongamer

[Carlgutt]

Åja okay, det var da godt å høre Knurringen virker ikke så veldig aggresiv nei, veldig svak og rolig. Var bare litt usikker siden jeg trodde at knurring automatisk betydde sinne.

[RaW_DeNiM]

mine knurrer som fy når dem holder på med draleke^^

[Konto brukes ikke]

Er det alltid negativt hvis en hund knurrer?

Nei, det er det ikke. Det er stikk motsatt.

Man skal se positivt på at hunden har et språk. Ikke bestandig så lett for oss mennesker å forstå/lese det og handle/reagere deretter dog. Advarsels-knurring bør man respektere, mens leke-knurring er lekelyd. De har mange forskjellige knurringer og bjeffinger - lik oss mennesker, man er ikke sint(det du mente med negativ?) bestandig når man roper f.eks. - man kan f.eks være kjempeglad.

[Bilael]

Min knurrer også vedig om vi har "drakamp", men det er ikke aggressiv knurring. Du lærer som regel fort å høre forskjell og utfra hva du skriver er det ikke aggress knurring

[I.A.G.]

Jeg og bikkja knurrer til hverandre som bare det når vi har drakamp. ;P

[Jakke]

Hunden min knurrer når han leker, og når han ser katter, da reiser nakkepelsen seg som en løve gjør også.

 

Når han er glad (for at vi er kommet hjem, gjort noe han ikke vil (gå opp ei trapp med hull imellom, han har høydeskrekk) så lager han helt syke lyder, kan høres ut som en flyalarm bare i varierende tone, litt knurring innblandet.

 

Han snorker hele tiden når han vil noe, han stønner når han driter.

 

Han biter også i armen når han er glad, og går rundt omkring med oss.

 

Dette gjør hunden min til MIN hund

[Gjest Slettet+3165]

Hvordan gjør dere i forhold til ormkur?

Forrige eier har gitt hunden ormkur en gang i halvåret, så jeg tenkte jeg skulle følge dette opp.

 

Fikk beskjed fra apotek at ormkuren var reseptbelagt og ikke var nødvendig annet om enn når vi trodde hunden hadde orm.

Hørte med veterinæren også, fikk samme svar.

 

Noen tips?

[jonlem]

Er det alltid negativt hvis en hund knurrer?

SPRÅK!

 

Språk er bra, språk er positivt - du skal være sjeleglad hunden har språk. Uten språket ville fryktelig mye gått galt.

 

Om du er usikker på om bikkja er grinete eller bare lekeknurrer, må du prøve å lese hunden. Men jeg kan nesten garantere deg, at om hun stadig kommer tilbake til deg og inviterer til mer lek, er hun IKKE sint og sur på deg

 

Lek i vei, nyt bikkja og kos dere!

 

Som du ser, her er flere med samme erfaring. Vi også har ei som knurrer, brummer og gurgler noe helt forskrekkelig når vi leker og når hun koser seg. Vi har oppfordret til det og oppmuntret henne. Både for vår del og for hennes del, enkelt og greit fordi det er så viktig å ha dette språket på plass.

Det er de hundene som blir nektet og fratatt språket og "pisket" til evig stillhet som kan bli de virkelig farlige hundene..

[Eplefe]

Bikkja mi brummer når han koser. Bieffekt av å ha vokst opp med ei katt, han trur han maler. Lekeknurring er fint og flott, det. Du må bare kjenne hunden godt nok til å vite når han/ho ikkje leker, og når han gjer det.

[Nymph]

Hvordan gjør dere i forhold til ormkur?

Forrige eier har gitt hunden ormkur en gang i halvåret, så jeg tenkte jeg skulle følge dette opp.

 

Fikk beskjed fra apotek at ormkuren var reseptbelagt og ikke var nødvendig annet om enn når vi trodde hunden hadde orm.

Hørte med veterinæren også, fikk samme svar.

 

Noen tips?

Okei, slik er det:

 

Ormekur gis nå kun til hunder der det er observert orm, da kuren ikke er forebyggende og dreper kun levende orm. Problemet er at folk ikke har sett orm, og likevel setter dyret sitt på ormekur. Da helst den mest lettvinte for dem - panacur, men den som er bredspekteret. Kuren tar som sagt bare levende orm, så en frisk hund trenger den ikke overhode. Har hunden orm vil den få nedsatt allmenntilstand. Desverre har mange brukt den bredspekterede ormekuren Panacur, noe som er uheldig med tanke på resistans. Derfor har vi blitt strengere. I tillegg gir vi heller ut milbemax (der jeg jobber i allefall), som er smalspekteret men da litt mer tungvint.

 

Panacur: 1 tabelett 1 gang

Milbemax: 1 tabelett 3 dager

Banminth: pasta for kattunger og valper

 

Banminth gis til unge dyr på grunn av spolorm de får med seg fra moren.

 

Derfor, har hunden din orm får du ormekur hos veterinæren (eller de kan ringe den inn på nærmeste apotek). Dette gjelder IKKE jakthunder eller andre hunder som spiser/dreper gnagere. Disse er det greit å gi en ormekur innimellom. Hvis det er tilfelle opplyser du om det, så får du også ormekur.

 

Edit: litt ivrig

Endret 19. september 2011 av Nymph

[Gjest Slettet+3165]

Hvordan gjør dere i forhold til ormkur?

Forrige eier har gitt hunden ormkur en gang i halvåret, så jeg tenkte jeg skulle følge dette opp.

 

Fikk beskjed fra apotek at ormkuren var reseptbelagt og ikke var nødvendig annet om enn når vi trodde hunden hadde orm.

Hørte med veterinæren også, fikk samme svar.

 

Noen tips?

Okei, slik er det:

 

Ormekur gis nå kun til hunder der det er observert orm, da kuren ikke er forebyggende og dreper kun levende orm. Problemet er at folk ikke har sett orm, og likevel setter dyret sitt på ormekur. Da helst den mest lettvinte for dem - panacur, men den som er bredspekteret. Kuren tar som sagt bare levende orm, så en frisk hund trenger den ikke overhode. Har hunden orm vil den få nedsatt allmenntilstand. Desverre har mange brukt den bredspekterede ormekuren Panacur, noe som er uheldig med tanke på resistans. Derfor har vi blitt strengere. I tillegg gir vi heller ut milbemax (der jeg jobber i allefall), som er smalspekteret men da litt mer tungvint.

 

Panacur: 1 tabelett 1 gang

Milbemax: 1 tabelett 3 dager

Banminth: pasta for kattunger og valper

 

Banminth gis til unge dyr på grunn av spolorm de får med seg fra moren.

 

Derfor, har hunden din orm får du ormekur hos veterinæren (eller de kan ringe den inn på nærmeste apotek). Dette gjelder IKKE jakthunder eller andre hunder som spiser/dreper gnagere. Disse er det greit å gi en ormekur innimellom. Hvis det er tilfelle opplyser du om det, så får du også ormekur.

 

Edit: litt ivrig

Takk for utfyllende svar! :-)

Skal sjekke hva jeg har liggende hjemme, fikk både pasta og tabeletter med hunden.

[mushi]

Ormekur er forresten til halv pris i Sverige, og er ikke på resept! Jeg gir to ganger i året til alle dyrene siden de bor så tett oppi hverandre. Kattene veit jeg spiser både mus og fugler.

[Armador]

Jeg har endelig bestemt at jeg skal gå til anskaffelse av en ny hund! Jeg ønsker i utgangspunktet en dobermann hann. Hadde tidligere en schæfer tispe.

 

Har dere noen tips eller anbefalinger rundt rasen? Hører ofte at "nei, den er vanskelig", "Den bjeffer mye og er agressiv"

 

Jeg vet at den trenger mye fysisk og psykisk føde, og at den må sosialiseres mye.

[Konto brukes ikke]

Har dere noen tips eller anbefalinger rundt rasen? Hører ofte at "nei, den er vanskelig", "Den bjeffer mye og er agressiv"

 

Jeg vet at den trenger mye fysisk og psykisk føde, og at den må sosialiseres mye.

Alle hunder krever mye miljøtrening og sosialisering.

Jeg har aldri hatt rasen selv, men også jeg har den oppfattelsen av at den ikke er den letteste rasen. Man bør vite hva man gjør, f.eks med vakt/vokter-instinktet, som igjen kan føre til bjeffingen og/eller litt vokter/aggressiv tilnærming til enkelte ting.

Men rasen er jo bare hærlig slik jeg ser den, kjempeflotte. Men hadde nok ikke passet for meg - bor slik til at jeg ikke ville tatt sjansen på utfordring i forhold til vokterinstinkt. (ikke sikkert det hadde blitt problem dog)