Den Store Hundetråden

[Reeve]

Vil tro en isolert vaier er et enda bedre alternativ. Kan ikke tygges over, og har klar gummi rundt seg så den ikke skraper og lager lyd. Kan være hunden gnage vekk litt av gummien, men skal ikke klare å kappe den helt over.

 

Er stolt over mine to labradorer. Jeg har vært litt konsekvent og trent godt med de siden jeg var ferdig i militæret, og nå kan jeg gå med de uten bånd. De går fot hele turen, med unntak av når de får lov til å gå på do. Går til og med forbi andre mennesker uten at de går vekk fra siden min uten at de får lov. Eneste jeg må jobbe mer med nå, er at de ikke går bort til andre hunder uten at de får lov. Den synes jeg er litt tricky.

Endret 14. april 2011 av Zeke

[Gulrotsaft]

Vi har samme problemet med vår Zeke.

 

Hun går fot helt til det dukker opp andre hunder.

Bare MÅ hilse på.

Litt slitsomt da det er mange eldre damer med slike små aggresive hvite ulldotter som konstant går tur i nærområdet og glefser bare man ser på de.

De små stakkarne er jo helt skada siden de aldri har fått hilse på en eneste hund.

Endret 14. april 2011 av ananashapå

[Reeve]

Angående små, hissige hunder. Jeg hørte en historie om en schæfer som ble anmeldt etter å ha skadet en liten terrier. Schæferen var en rolig hund som aldri hadde gjort noe mot verken andre hunder eller mennesker før denne hendelsen, og den var i bånd. Terrieren var ikke i bånd og klikket på schæferen, altså den angrep scæferen uprovosert. Dette godtok ikke schæferen denne gangen, så den fikk tak i nakken/ryggen på terrieren og løftet den opp og ristet/kastet den vekk, slik at den fikk biteskader i nakke/rygg, og måtte syes.

 

Hva synes dere om slike hendelser? Jeg synes først og fremst at skylden ligger på terrieren, som gikk løs og angrep schæferen til å begynne med. Synd for den at det mer eller mindre var en selvmordshandling.

[archongamer]

Den som ikke er sitt ansvar bevisst, altså går med hund en ikke har kontroll over løst har alltid skylden.

Eieren til terrieren du nevner her er den jeg vil legge skylden på først og fremst.

[Reeve]

Ja, det jeg og mener. Det er å forvente at schæferen reagerer når den blir angrepet av en annen hund. Da er det bare synd det er snakk om en så liten og hissig hund som regelrett blir eid av schæferen.

[Eplefe]

Er det noen som har noen gode tips til å få Atlas til å bli flinkere med å lystre? Jeg har aldri hatt noe problem med det, men etter at han har bodd hos en venninne av mamma en stund (personlige helseproblemer for mamma sin del som førte til det) har han fått veldig selektiv hørsel. Han lystrer og kommer på innkalling stort sett hele tiden, inkludert når det er andre hunder i nærheten, men av og til, uten at jeg ser noe mønster i det, så bare "må" han springe bort og hilse på andre hunder. Dersom hundene blir aggressive eller eierne reagerer negativt kommer han tilbake og later som ingenting, men det er fremdeles frustrerende og flaut at en hund som jeg aldri har hatt noe slikt problem med plutselig fullstendig selektiv hørsel.

[Bjerknez]

 

Golden retriever vs Labrador retriever? Lurer på hvilken jeg skal skaffe meg.

snip

 

Hei!

Takk for utfyllende svar.

Jeg tror jeg kan tilpasse meg til nesten alle hunderaser egentlig.

Er hunden din veldig eierkjær? Hunden til naboen er veldig eierkjær (det er en golden retriever+bordercollie-mix). Den er umulig å få med på tur uten eieren og det er vanskelig for å eieren å komme seg ut døra uten at den skal være med.

Vår hund er ikke eierkjær i den forstand du fremstiller det... Mine foreldre bor rett ved siden av oss og disse går tur med han når ikke vi kan. Den er også veldig mye inne hos dem, men den foretrekker sef. oss når vi kommer hjem. (ganske naturlig)

 

Det at den ikke vil gå på tur uten eieren KAN tyde på dårlig miljøtrening. Altså at den ikke er vant til så mange andre, og at den derfor tror at det er KUN eieren som gjelder. Kan sef. også være andre årsaker, men personlig synes jeg ikke dette høres normalt ut.

 

Hunden bør jo ikke lide av det, men det kan jo fort bli slitsomt. Det at en hund ikke er godt miljøtrent kan føre til at den blir redd eller er skeptisk til andre mennesker. Dette kan i værste fall føre til at hunden kan glefse/bite eller vise aggresiv atferd overfor fremmede når ikke eieren er til stede.

 

Det er viktig å starte med miljøtrening veldig tidlig, men la den bli vant til deg og din familie aller først. La den slå seg til ro for og "forstå" at det er der han/hun hører hjemme. Normalt tar dette 2-3 uker.

 

Du må lære den å bli husren samt hjemme alene trening. Dette bør du starte med veldig tidlig, men ikke før den føler seg trygg. Ikke la valpen ligge på soverommet i førsten bare fordi du vil slippe å ligge på kjøkkenet (eller det rommet du har bestemt den skal være på når den er alene).

 

La hunden din treffe andre hunder og spesielt er dette viktig i begynnelsen. La den løpe og leke sammens med andre. Men vær forsiktig med hvilke hunder du plasser den sammen med. Er en grei regel og plassere den sammens med gjevnaldrende hunder i starten når den er valp. Da er det bare lek og morro som gjelder. Når den blir eldre så kommer hormonene og da blir det litt mer "jeg-er-sjefen"-oppførsel og dette kan i værste fall føre til en liten fight og stygge bitt. Personlig har vi ikke erfart dette.

 

Faste måltider er også viktig! Ikke sett frem en skål med mat og la den stå, slik at han bare kan spise når han er sulten. Sett frem maten, og spiser han/hun ikke opp maten etter ca. 5 min. så fjerner du skålen igjen, og dermed så får han/hun ikke noe mat før neste måltid. (bortsett fra evt. ben/griseøre etc. det er lov)

 

Båndtrening er også noe du bør starte veldig tidlig med. Vår hund dro som et pokker til å begynne med, og jeg kan fortelle deg at med en hund på 30-40kg. på isholka har du ingenting å stille opp med. Er det hundens feil at den drar? NEI! Skal du kjefte på hunden når den drar? NEI! Det er jo din feil, og begynner du å kjefte og smelle på hunden så forstår den ikke hvorfor og den kan dermed bli usikker på deg og kanskje vil den til slutt misslike å gå tur.

 

Vi har gåt for positiv opplæring av hunden. Dette går veldig fint hvis hunden er ekstremt glad i godbiter. kokte pølser er vertfall noe vår hund elsker. (JA.. pølsene må være kokte.. hehe)

Men det dukket opp ett problem under båndtreningen som vi ikke hadde regnet med. Den liker andre mennesker hakket bedre enn godbiter, og dermed måtte vi desverre gå litt hardere til verks. Men vi var sef. aldri slem mot den. Timing er alfa omega!

 

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg lærte den båndtrening (gå pent i bånd ved siden av deg uten å dra) på under 10min. Vi måtte sef. finpusse litt noen uker etterpå. Men han skjønte poenget ganske kjapt. Rett og slett grunnet timing.

 

Det er mange forskjellige måter og trene en hund på, og det vil sikkert være mange her med andre erfaringer, men måten vi har gjort det på har fungert knirkefritt.

 

I dag har vi en hund som kan være alene omtrent uendelig. Han sitter og ligger på komando (basic), lukker skuffer på komando, ringer på ringeklokken til foreldrene mine og sitter og venter til dem lukker opp, er rolig om natten. Mens alle andre hunder lå inne under stuebordet på nyttårsaften, så løp vår hund etter rakettene for å fange dem.

 

Den var litt usikker i starten og han løp litt febrilsk rundt når rakettene ble skutt opp. (mens jeg hadde den i langt bånd) men når hunden til slutt så at JEG ikke brydde meg om rakettene samt at jeg forholdt meg veldig rolig, så ble den også tilfreds ganske kjapt.

 

Når du går bort til hunden din i en slik situasjon og prøver å trøste den og holde den fast etc. så vil den bare tro at dette er noe farlig og dette vil bare gjøre vondt værre. Ikke hopp rundt dritings. Kos først med hunden når den kommer til deg.

 

Jeg merker jeg kunne skrevet langt mere, men du får soøre om noe konkret, så skal jeg svare deg på beste måte

 

Hei

 

Jeg har en golden retriever og opplever også at han er mer intressert i andre mennesker enn godbiten.

Kunne du forklart denne "timingen" du nevner litt nærmere?

Å begynne med klikketrening og godbiter på en hund som er mer glad i mennesker enn kokte pølser er nesten nytteløst etter min mening.

 

Men når det gjelder å gå pent i bånd, så gikk jeg da altså litt hardere til verks.

 

Men før du begynner så må du si til deg selv en ting:

Hunden skal ALDRI NOEN SINNE få lov til å gå til båndet blir stramt igjen. ALDRI.

 

Når du er inneforstått med dette og er klar for oppgaven, så kan du begynne med følgende:

 

Sett på hunden båndet og begynn å gå ett sted det ikke finnes mennesker eller andre hindre som gjør at hunden mister fokuset.

 

Ha båndet såpass kort at den ikke kommer forran deg under noen omstendighet. Selv ikke når den drar. Den skal jo tross alt lære å gå ved siden av deg pent i bånd, og ikke langt forran deg.

 

Så fort båndet strammes første gangen, så grip tak i nakkeskinnet på en bestemt måte og si feks. "pent" på en bestemt måte. Det er veldig viktig at du griper tak i nakkeskinnet med en gang den drar. 2 sek. for sent ute her er ikke bra.

 

Hunden skal forbinde det å dra i båndet med noe ubehagelig. Etter veldig kort tid vil hunden kjapt skjønne poenget med at det ikke lønner seg å dra og dermed blir det lettere å gi godbit når den går pent, fordi den da faktisk vil gå pent lenge nok til at man får tid til å gi den en godbit.

 

Men så fort hunden prøver seg igjen, så må du med EN GANG ta tak i nakkeskinnet og si feks. "pent"

 

Etter noen minutter vil du se stoor forskjell og etter en time eller to vil du kunne gå lenger avstander uten at den drar. Når den går pent ved siden av deg, så er det viktig at du også gir den ros og evt. en godbit inni mellom, slik at han forbinder plassen ved siden av deg som behagelig og "trygg".

 

Hunden vil også automatisk bli litt mer underdanig og kanskje også roligere.

 

I dag så går vår Golden veldig pent i bånd, og de få gangene båndet strammer seg ved ett uhell, så sier jeg bare "pent" og da bremser han opp med en gang og går fint igjen. Når han gjør dette, så gir jeg han ros og sier "flink gutt".

 

Når man er nødt til å bruke en slik måte for å lære opp hunden så er det altså veldig viktig og gi masse ros når den gjør det riktig, ellers så blir det bare negativt og det er ikke bra.

 

Helt til slutt, så vil jeg råde deg til en ting til:

Når vi vil at vår hund skal gå pent i bånd, så fester vi båndet i halsbåndet før vi går og sier "pent" før vi starter. Da vet han det at nå er det ingen vits i å prøve seg.

 

Men vi bruker også i noen tilfeller en sele. Når vi fester båndet til selen, så lar vi den dra det den makter. Da er det også viktig at vi aldri gir den kjeft eller blir irriterte når den drar. Grunnen til at vi lar den få lov til dette med båndet i sele, er fordi vi da har muligheten til å la den dra oss på ski/spark etc. hvis dette skulle bli aktuelt.

 

Vær konsekvent HELE tiden, så går det nok bra

[sharpspear]

 

Golden retriever vs Labrador retriever? Lurer på hvilken jeg skal skaffe meg.

snip

 

Hei!

Takk for utfyllende svar.

Jeg tror jeg kan tilpasse meg til nesten alle hunderaser egentlig.

Er hunden din veldig eierkjær? Hunden til naboen er veldig eierkjær (det er en golden retriever+bordercollie-mix). Den er umulig å få med på tur uten eieren og det er vanskelig for å eieren å komme seg ut døra uten at den skal være med.

Vår hund er ikke eierkjær i den forstand du fremstiller det... Mine foreldre bor rett ved siden av oss og disse går tur med han når ikke vi kan. Den er også veldig mye inne hos dem, men den foretrekker sef. oss når vi kommer hjem. (ganske naturlig)

 

Det at den ikke vil gå på tur uten eieren KAN tyde på dårlig miljøtrening. Altså at den ikke er vant til så mange andre, og at den derfor tror at det er KUN eieren som gjelder. Kan sef. også være andre årsaker, men personlig synes jeg ikke dette høres normalt ut.

 

Hunden bør jo ikke lide av det, men det kan jo fort bli slitsomt. Det at en hund ikke er godt miljøtrent kan føre til at den blir redd eller er skeptisk til andre mennesker. Dette kan i værste fall føre til at hunden kan glefse/bite eller vise aggresiv atferd overfor fremmede når ikke eieren er til stede.

 

Det er viktig å starte med miljøtrening veldig tidlig, men la den bli vant til deg og din familie aller først. La den slå seg til ro for og "forstå" at det er der han/hun hører hjemme. Normalt tar dette 2-3 uker.

 

Du må lære den å bli husren samt hjemme alene trening. Dette bør du starte med veldig tidlig, men ikke før den føler seg trygg. Ikke la valpen ligge på soverommet i førsten bare fordi du vil slippe å ligge på kjøkkenet (eller det rommet du har bestemt den skal være på når den er alene).

 

La hunden din treffe andre hunder og spesielt er dette viktig i begynnelsen. La den løpe og leke sammens med andre. Men vær forsiktig med hvilke hunder du plasser den sammen med. Er en grei regel og plassere den sammens med gjevnaldrende hunder i starten når den er valp. Da er det bare lek og morro som gjelder. Når den blir eldre så kommer hormonene og da blir det litt mer "jeg-er-sjefen"-oppførsel og dette kan i værste fall føre til en liten fight og stygge bitt. Personlig har vi ikke erfart dette.

 

Faste måltider er også viktig! Ikke sett frem en skål med mat og la den stå, slik at han bare kan spise når han er sulten. Sett frem maten, og spiser han/hun ikke opp maten etter ca. 5 min. så fjerner du skålen igjen, og dermed så får han/hun ikke noe mat før neste måltid. (bortsett fra evt. ben/griseøre etc. det er lov)

 

Båndtrening er også noe du bør starte veldig tidlig med. Vår hund dro som et pokker til å begynne med, og jeg kan fortelle deg at med en hund på 30-40kg. på isholka har du ingenting å stille opp med. Er det hundens feil at den drar? NEI! Skal du kjefte på hunden når den drar? NEI! Det er jo din feil, og begynner du å kjefte og smelle på hunden så forstår den ikke hvorfor og den kan dermed bli usikker på deg og kanskje vil den til slutt misslike å gå tur.

 

Vi har gåt for positiv opplæring av hunden. Dette går veldig fint hvis hunden er ekstremt glad i godbiter. kokte pølser er vertfall noe vår hund elsker. (JA.. pølsene må være kokte.. hehe)

Men det dukket opp ett problem under båndtreningen som vi ikke hadde regnet med. Den liker andre mennesker hakket bedre enn godbiter, og dermed måtte vi desverre gå litt hardere til verks. Men vi var sef. aldri slem mot den. Timing er alfa omega!

 

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg lærte den båndtrening (gå pent i bånd ved siden av deg uten å dra) på under 10min. Vi måtte sef. finpusse litt noen uker etterpå. Men han skjønte poenget ganske kjapt. Rett og slett grunnet timing.

 

Det er mange forskjellige måter og trene en hund på, og det vil sikkert være mange her med andre erfaringer, men måten vi har gjort det på har fungert knirkefritt.

 

I dag har vi en hund som kan være alene omtrent uendelig. Han sitter og ligger på komando (basic), lukker skuffer på komando, ringer på ringeklokken til foreldrene mine og sitter og venter til dem lukker opp, er rolig om natten. Mens alle andre hunder lå inne under stuebordet på nyttårsaften, så løp vår hund etter rakettene for å fange dem.

 

Den var litt usikker i starten og han løp litt febrilsk rundt når rakettene ble skutt opp. (mens jeg hadde den i langt bånd) men når hunden til slutt så at JEG ikke brydde meg om rakettene samt at jeg forholdt meg veldig rolig, så ble den også tilfreds ganske kjapt.

 

Når du går bort til hunden din i en slik situasjon og prøver å trøste den og holde den fast etc. så vil den bare tro at dette er noe farlig og dette vil bare gjøre vondt værre. Ikke hopp rundt dritings. Kos først med hunden når den kommer til deg.

 

Jeg merker jeg kunne skrevet langt mere, men du får soøre om noe konkret, så skal jeg svare deg på beste måte

 

Hei

 

Jeg har en golden retriever og opplever også at han er mer intressert i andre mennesker enn godbiten.

Kunne du forklart denne "timingen" du nevner litt nærmere?

Å begynne med klikketrening og godbiter på en hund som er mer glad i mennesker enn kokte pølser er nesten nytteløst etter min mening.

 

Men når det gjelder å gå pent i bånd, så gikk jeg da altså litt hardere til verks.

 

Men før du begynner så må du si til deg selv en ting:

Hunden skal ALDRI NOEN SINNE få lov til å gå til båndet blir stramt igjen. ALDRI.

 

Når du er inneforstått med dette og er klar for oppgaven, så kan du begynne med følgende:

 

Sett på hunden båndet og begynn å gå ett sted det ikke finnes mennesker eller andre hindre som gjør at hunden mister fokuset.

 

Ha båndet såpass kort at den ikke kommer forran deg under noen omstendighet. Selv ikke når den drar. Den skal jo tross alt lære å gå ved siden av deg pent i bånd, og ikke langt forran deg.

 

Så fort båndet strammes første gangen, så grip tak i nakkeskinnet på en bestemt måte og si feks. "pent" på en bestemt måte. Det er veldig viktig at du griper tak i nakkeskinnet med en gang den drar. 2 sek. for sent ute her er ikke bra.

 

Hunden skal forbinde det å dra i båndet med noe ubehagelig. Etter veldig kort tid vil hunden kjapt skjønne poenget med at det ikke lønner seg å dra og dermed blir det lettere å gi godbit når den går pent, fordi den da faktisk vil gå pent lenge nok til at man får tid til å gi den en godbit.

 

Men så fort hunden prøver seg igjen, så må du med EN GANG ta tak i nakkeskinnet og si feks. "pent"

 

Etter noen minutter vil du se stoor forskjell og etter en time eller to vil du kunne gå lenger avstander uten at den drar. Når den går pent ved siden av deg, så er det viktig at du også gir den ros og evt. en godbit inni mellom, slik at han forbinder plassen ved siden av deg som behagelig og "trygg".

 

Hunden vil også automatisk bli litt mer underdanig og kanskje også roligere.

 

I dag så går vår Golden veldig pent i bånd, og de få gangene båndet strammer seg ved ett uhell, så sier jeg bare "pent" og da bremser han opp med en gang og går fint igjen. Når han gjør dette, så gir jeg han ros og sier "flink gutt".

 

Når man er nødt til å bruke en slik måte for å lære opp hunden så er det altså veldig viktig og gi masse ros når den gjør det riktig, ellers så blir det bare negativt og det er ikke bra.

 

Helt til slutt, så vil jeg råde deg til en ting til:

Når vi vil at vår hund skal gå pent i bånd, så fester vi båndet i halsbåndet før vi går og sier "pent" før vi starter. Da vet han det at nå er det ingen vits i å prøve seg.

 

Men vi bruker også i noen tilfeller en sele. Når vi fester båndet til selen, så lar vi den dra det den makter. Da er det også viktig at vi aldri gir den kjeft eller blir irriterte når den drar. Grunnen til at vi lar den få lov til dette med båndet i sele, er fordi vi da har muligheten til å la den dra oss på ski/spark etc. hvis dette skulle bli aktuelt.

 

Vær konsekvent HELE tiden, så går det nok bra

Å gjøre forskjell på båndet og selen var en god ide. Det har jeg faktisk ikke tenkt på.

Men den større interessen for mennesker og hunder enn godbiten, kan det ha noe med alderen å gjøre? Han har nettopp fylt 1 år og er da i "trass" alderen. Jeg håper jo interessen for andre dyr og mennesker skal roe seg litt etterhvert.

 

Ellers takk for gode råd

[Reeve]

Oppdretteren vi kjøpte våre to labradorer av, snakker om at han ønsker å bruke en av våre hunder som avlhund. Han mener den har god stamtavle og er et godt eksemplar. Det jeg lurer på er om dette vil gjøre noe med hunden. Jeg har nemlig hørt at en del hunder får en helt annerledes personlighet etter de har fått seg noe. Er det noe i det?

[Bjerknez]

Å gjøre forskjell på båndet og selen var en god ide. Det har jeg faktisk ikke tenkt på.

Men den større interessen for mennesker og hunder enn godbiten, kan det ha noe med alderen å gjøre? Han har nettopp fylt 1 år og er da i "trass" alderen. Jeg håper jo interessen for andre dyr og mennesker skal roe seg litt etterhvert.

 

Ellers takk for gode råd

Tror ikke det har noe med alderen å gjøre. Golden er en hunderase som ikke er spesielt "sta" og "egen" og derfor så knytter den seg mer til eieren og andre mennesker.

 

Vår Golden er nå 1 1/2 år gammel og har ikke merket noen trassalder ennå. Men det skal sies at vi er veldig konsekvente med vår hund. Det MÅ man være.

 

Golden er jo en retriever og retriever instinktet ser man tydelig når den HELE tiden skal bære noe i munnen. Den regelrett elsker og gå rundt med en ball/håndkle/sko etc. i munnen.

 

Jeg har hørt andre opplevd trassalderen på sine gunder som slitsom, men så langt har vi ikke blitt utsatt for dette.

 

Men jeg får ikke sagt dette tydelig nok:

Hvis hunden din klarer og stramme båndet EN gang uten at du rekker å ta den får det i tide, så har du gitt hunden din "håp" Nemmeli håpet om at hvis den prøver seg så KAN den vinne på det.

 

Du må også huske på og lære andre som evt. går tur med hunden din den samme leksa. Men det er du som må stå for grovarbeidet. De andre må bare holde det ved like.

 

Selv så har jeg gitt beskjed til mine foreldre at de skal bruke selen hvis de skal gå tur. På den måten slipper dem å ødelegge båndtreningen vi har gjennomført. Fordi hunden skjønner at når båndet er festet i selen, så er det tut å kjør, men når "pappa" fester båndet i halsbåndet så er det ingen nåde. Ingen vits i å prøve seg over hodet, og her er det KUN lønnsomt og gå pent. BASTA!

[Reeve]

Enig med det du skriver, BjerkneZ. Det aller, aller viktigste er å være konsekvent og aldri gi opp hvis hunden fortsetter å prøve seg. Etter bare noen få turer der jeg hele tiden var på vakt og de aldri fikk prøve å plutselig rykke mot f.eks. stolpen de vil markere, skjerpet hundene seg noe enormt. Nå har jeg begynt å gå løs med dem og de går konstant fot, med unntak når jeg sier at de kan gå på do. Da vandrer de rolig i en 4-5 meters radius av der jeg går og går på do i dette området. Så roper jeg dem inn igjen og de går fot videre.

 

Som sagt er eneste problemet når det kommer andre hunder. Da mer eller mindre lukker de ørene og stenger ute alt de har lært. Da skal de bare bort å hilse.

Endret 16. april 2011 av Zeke

[mushi]

Dere som klager over at hunden er for glad i andre hunder, veit ikke hvor godt dere har det. Bare så det er sagt.

[Henrikenn]

Jeg savner bikkja mi Hun ble 14 forrige sommer, men måtte dessverre gi opp. Hun blei syk, og var ingen vits å la hun lide..

 

Kjenner jeg får tårer i øya bare av å snakke om hun..

[Jann - Ove]

Uansett metode så er tålmodighet og forutsigbarhet viktig.

 

Vet hunden hva den forventer så går det så mye lettere. Jeg er ikke helt enig i BjerkneZ sin metode, da jeg foretrekker en mer positivt-fokusert metode - men oppfordringene om å være bestemt og konsekvent er gode samme hvordan man ser på dressur.

 

Jeg lærer hundene at de ikke kommer noen vei med å dra i båndet, og når de ikke lenger tror det så blir det mye mindre plagsomt. Jeg er ikke så knallhard på det at jeg forventer at de aldri skal dra i båndet, men det er jo bare en personlig prioriteringssak.

 

Trikset med å skille imellom halsbånd/sele er også fint. Så lenge slikt gjøres forutsigbart for hunden så går det bra. Så lenge det gjøres forutsigbart så hender det også at hunden plukker opp hvor grensene til hver enkelt går. Her i familien så merkes det at enkelte tolererer mer, uten at det fører til nevneverdig forvirring siden grensene for akseptabel oppførsel er veletablerte og forutsigbare.

 

Jeg prøver å skille klart imellom "dekk" og "gå og legg deg" - et fint triks som jeg først hørte forklart når jeg var på dressurkurs med Virma. Dekk er absolutt, rett ned på stedet - helt til jeg sier at det er lov å røre seg. "Gå og legg deg" - da forventer jeg at de skal finne seg en plass ikke så langt fra der de er nå, roe seg ned, og ligge i minst noen minutter før de rører på seg.

 

Av og til hender det at Virma adlyder og protesterer samtidig. Det syns jeg er flott. Jeg er ikke ute etter perfekt underdannighet. Føler de seg urettferdig behandlet så protesterer de, og det liker jeg.

 

Hva som fungerer som motivasjon varierer fra hund til hund. Skal man trene bort atførsel knyttet til noe som motiverer hunden mer enn f.eks godbiten alene gjør, så må man avlede og time det rett for å få noe som helst effekt. Man kan ikke bestandig bruke den beste motivatoren ved målrettet trening (I Virmas tilfelle; å få lov til å se på katten.), så man må finne noe som fungerer. Avledning korreksjon og skryt sammen med godbit av og til fungerer godt her.

[jonlem]

Men før du begynner så må du si til deg selv en ting:

Hunden skal ALDRI NOEN SINNE få lov til å gå til båndet blir stramt igjen. ALDRI.

 

Når du er inneforstått med dette og er klar for oppgaven, så kan du begynne med følgende:

 

Sett på hunden båndet og begynn å gå ett sted det ikke finnes mennesker eller andre hindre som gjør at hunden mister fokuset.

 

Ha båndet såpass kort at den ikke kommer forran deg under noen omstendighet. Selv ikke når den drar. Den skal jo tross alt lære å gå ved siden av deg pent i bånd, og ikke langt forran deg.

Veldig bra! Du hadde meg heeelt hit. Men så..

 

Så fort båndet strammes første gangen, så grip tak i nakkeskinnet på en bestemt måte og si feks. "pent" på en bestemt måte. Det er veldig viktig at du griper tak i nakkeskinnet med en gang den drar. 2 sek. for sent ute her er ikke bra.

 

Hunden skal forbinde det å dra i båndet med noe ubehagelig.

Hvorfor ubehagelig? Det skulle holde lenge å gjøre det drit kjedelig. Stopp helt opp, evt gå et par skritt tilbake til bikkja tar kontakt med deg igjen og lurer på hva du vil - det er du som bestemmer, men du skal ikke være noen diktator eller terrorist.

Litt avhengig av rase risikerer man faktisk å skade hunden fysisk med denne "bestemte gripinga" i nakkeskinnet. Det skulle være absolutt unødvendig.

 

Når det gjelder båndtrening er første budet å ikke la bikkja gå i halsbånd før en bestemmer seg for å virkelig trene på det og være konsekvent. Inntil da; sele.

Har en ikke fått med seg det er det like greit å starte med en gang, og da er det som du sier viktig å virkelig bestemme seg for at bikkja ALDRI skal få dra i båndet igjen.

Så kan det godt være at det den første tiden blir mye ett skritt fram og tre tilbake, men det vil lønne seg om man greier å være 110% konsekvent! Tålmodighet er virkelig en dyd her om en har en hund som tror det er greit å dra i halsbåndet.

Små skritt, litt om gangen, hver dag, og bruk sele ellers.

Vi brukte sele på lørva vår fram til den dagen vi ville prøve å gå med halsbånd. Hun tok hintet vanvittig kjapt første dagen, og nå er det kun unntaksvis draing i halsbåndet etter en liten måned med heller sparsom trening på akkurat det området. Hun er nå 4,5 mnd, og vi har aldri hatt behov for å dra noen i nakkeskinnet her!

Men husk nå også å la hunden få bruke sela innimellom også, de liker jo veldig godt å få sulle litt rundt og snuse i gresset, spesielt nå på våren

 

BjerkneZ, jeg tror du skrev oppi her at du satser på positiv innlæring, men jeg må nesten korrigere deg og si at "bestemt griping i nakkeskinnet" fordi bikkja skal føle ubehag ved å dra i båndet ikke er særlig positivt... sorry.

 

Hunder har veldig mange nerveceller i nakkeskinnet og det å dra/gripe i nakkeskinnet kan potensielt påføre hunden store smerter. Ikke alle gir særlig uttrykk for det - de er rett og slett ikke like sytete som oss, men det er like forbannet vondt.

Det er også en myte at dette er noe hundemødre gjør med sine valper for å straffe dem. Glem det, det er menneskeskapte misforståelser og antakelser.

Så fikk jeg sannelig sagt det også

[Shruggie]

Nakkeskinnet er ikke bra for noe så "vanlig" som å dra i båndet, nei. Biting, matstjeling fra bordet og slikt kan man bruke nakkeskinnet til, men helst i valpetiden når hunden ikke har så mye mot det, siden de blir båret i nakkeskinnet av mora uansett.

[Centy88]

Hey alle sammen her inne.

 

Er det noen som har boxer hund her ? Eller kjenner noen som har. Jeg skal skaffe meg min første hund og det må bli boxer. Har hatt hund hele livet i familien så nå er det på tide å skaffe meg min egen. Vurderer å reise til danmark eller sverige å kjøpe derfra.

 

Jeg vil ha en han boxer. Da jeg har hørt at tisper kan være mer nervøse og ikke så psykisk sterke som han'en når det gjelder boxere.

[Eplefe]

Har kjent en del mennesker med boxer opp igjennom årene, og håper du er klar på å få deg permanent valp. Selv den lydigste og snilleste bikkjen jeg har vært borti ila. mitt liv (som forøvrig var en boxerhann på 12 år) var så valp i hodet at det var skremmende.

[Bjerknez]

BjerkneZ, jeg tror du skrev oppi her at du satser på positiv innlæring, men jeg må nesten korrigere deg og si at "bestemt griping i nakkeskinnet" fordi bikkja skal føle ubehag ved å dra i båndet ikke er særlig positivt... sorry.

Det er riktig at jeg skrev det, men hvis du leser ALT jeg har skrevet i denne tråden, så kan du også se at jeg skriver at noen ganger må man gå litt hardere til verks, da hunden liker andre mennesker bedre enn godbiter.

 

Hvordan skal man lære opp en hund med positiv opplæring når den velger andre mennesker kontra yndlingsgodbiten sin?

 

Er helt enig med deg at positiv opplæring er å foretrekke, men er da altså ikke alltid det funker.

 

Nå er det ikke slik at man skal gripe hunden i nakkeskinnet og klemme til helt til den piper. Man skal bare korrigere den ved å touche lett i nakken og slippe med en gang.

 

Man skal da altså ikke gripe tak med det man har i nakkeskinnet og "flekke" den tilbake på plass. Det har ingen hensikt.

[jonlem]

Nakkeskinnet er ikke bra for noe så "vanlig" som å dra i båndet, nei. Biting, matstjeling fra bordet og slikt kan man bruke nakkeskinnet til, men helst i valpetiden når hunden ikke har så mye mot det, siden de blir båret i nakkeskinnet av mora uansett.

Mora bærer i utgangspunktet ikke valpene i nakkeskinnet for det første - hun bærer dem forsiktig i munnen og holder dem i hode/nakke/rygg alt etter som, men hun drar dem ikke rundt etter nakkeskinnet.

For det andre har dette overhodet ingenting å gjøre med straff, eller å med overlegg påføre noen ubehag, det har utelukkende å gjøre med transport og forflytning.

Og om du mener bikkja ikke har noe i mot det uansett, hva er da poenget med å bruke nakkeskinnet til å påføre dyret ubehag? Det er ingen logikk i dette...

 

Det er uansett aldri greit å påføre en hund ubehag i affekt eller med overlegg.

 

BjerkneZ, jeg tror du skrev oppi her at du satser på positiv innlæring, men jeg må nesten korrigere deg og si at "bestemt griping i nakkeskinnet" fordi bikkja skal føle ubehag ved å dra i båndet ikke er særlig positivt... sorry.

Det er riktig at jeg skrev det, men hvis du leser ALT jeg har skrevet i denne tråden, så kan du også se at jeg skriver at noen ganger må man gå litt hardere til verks, da hunden liker andre mennesker bedre enn godbiter.

 

Hvordan skal man lære opp en hund med positiv opplæring når den velger andre mennesker kontra yndlingsgodbiten sin?

 

Er helt enig med deg at positiv opplæring er å foretrekke, men er da altså ikke alltid det funker.

 

Nå er det ikke slik at man skal gripe hunden i nakkeskinnet og klemme til helt til den piper. Man skal bare korrigere den ved å touche lett i nakken og slippe med en gang.

 

Man skal da altså ikke gripe tak med det man har i nakkeskinnet og "flekke" den tilbake på plass. Det har ingen hensikt.

Først og fremst; det er ett hundre prosent normalt og helt naturlig for en hund å foretrekke andre hunder eller mennesker for den saks skyld fremfor eventuelt snacks, selv "yndlingsgodbiten".

Så er det også slik at du selv skrev det; poenget er å påføre dyret ubehag når det trekker i båndet.

Bruken av slik fysisk straff (positiv straff) fører i altfor mange tilfeller til usikre, skvetne og nervøse hunder som har lært at mennesker er ustabile og ikke til å stole på.

 

Målet bør heller ikke være at bikkja skal foretrekke godbiten foran andre hunder eller mennesker, men at den skal foretrekke deg foran alt annet.

Du er nødt til å være verdens mest spennende og interessante, og den bikkja di skal ty til uansett. Du er sjefen, det er du som bestemmer, men du er også verdens kuleste kreatur. Det vil si, at man bør starte svært tidlig med å gjøre seg selv til julekveld, bursdagsfeiring og pølsefest. Det er ikke lett, og det krever en del innsats og jobb, men man vil omtrent utelukkende tjene stort på det.

 

Når det gjelder å passere med en hund som innmari gjerne (helt naturlig!!) vil bort å hilse på alt som går på 2 eller flere bein (vi har ei sånn her selv..) så er det avledning som bør gjelde. Å få hilse på en hund eller et menneske som potensielt kan gi deg flere minutter med positiv feedback og kanskje til og med litt lek, er ingen problemer å foretrekke framfor litt pressa lever eller en bitteliten pølsebit - kokt eller ikke.

Hunder er ikke dumme, og de sorterer goder og ressurser svært godt. Om du tilbyr den samme pølsebiten som hunden får for å sitte på ræva i stua uten andre forstyrrelser når dere skal passere andre hunder blir valget enkelt. Dra heller fram storskytset når det virkelig gjelder, og bruk noe mindre fristende ellers. Det er ingenting i veien med å servere ei hel medisterkake rett fra varmedisken på Spar om det er det som kreves.

Et svært godt alternativ er allikevel leker. En virkelig morsom draleke feks kan være selve storskytset i seg selv, noe man tar frem kun når det virkelig gjelder, men som bikkja har helt enorme forventninger til. Men her også må det jobbes litt, for å skape disse forventningene.

Poenget med avledningen er å lære bikkja at det er hos deg det skjer, det er du som sitter på de virkelige godsakene og det er du som tilbyr det aller morsomste i hele verden, ikke alle andre. Men da må du også ha virkelige godsaker å tilby når bikkja virkelig fristes av andre ting.

 

Dette krever som sagt en viss innsats, men man kan få så uendelig mye igjen for det om det gjøres riktig fra dag 1. Kommer man skjevt ut og begynner å ta snarveier via feks fysisk avstraffelse risikerer man kun å komme enda mer skjevt ut - selv med noe så "enkelt" som å dra bikkja kun litt i nakkeskinnet.

Men det er som du sier, noen ganger kan det kanskje virke håpløst, og kanskje er det virkelig det også. Men da er ikke løsninga å søke atferdskonsultasjoner på diskusjon.no!! Det er så mye tullball, pisspreik og misforståelser som forfektes av drittunger og besserwissere her inne og på en lang rekke andre nettsider at man kan bli livredd for å bevege seg utendørs. Til alle som eventuelt måtte føle seg støtt - jeg beklager virkelig, men slik er det.

Forumet på Canis.no er vel det beste, men selv her bør man være kritisk.

 

Med fare for å gjenta meg selv; å påføre hunden smerte eller ubehag med overlegg er aldri greit, og det kan med litt velvilje enkelt defineres som et brudd på lov om dyrevelferd. Det er helt spesifikt; Det er forbudt å utøve vold mot dyr.

 

Skulle man føle noe som så håpløst at man vurderer å gå til fysiske skritt, skal man forsøke å komme på at det er levende vesener, tenkende og følende individer, vi har med å gjøre her. Den typen straff vi mennesker bruker på hunder eksisterer ikke i dyreriket, og har ingenting overhodet med hundenes naturlige prosesser å gjøre. Deretter skal man oppsøke profesjonelle atferdskonsulenter med god, dokumentert og vitenskapelig utdannelse - hverken mer eller mindre. Blant disse "konsulentene" finnes det dessverre en del selvlærte sjarlataner, som feks denne akk så karismatiske Cesar Millan, disse bør man styre unna og ta omveier rundt med sjumilsstøvlene på.

Endret 18. april 2011 av jonlem