Gå til innhold

Den Store Hundetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Alder og oppførsel tilsier at det kan være en meget god ide med dressurkurs.

 

Både hund og eier lærer mye av et godt dressurkurs hos en flink instruktør.

 

Hvor mye erfaring har hun med hund? Hva har den fått av sosialisering oppgjennom oppveksten så langt? Er den mye alene? Hvilken familiesituasjon er hunden i? (Den er et familiemedlem og man må huske at hunder er flokkdyr.)

 

Jeg sendte henne spørsmålene dine, og her er svarene:

e har no hatt 3 hunda..og dei to hundane før rocky va jo kjempe snille og veldig lydig..

har prøvd å sosialisuere han så mye som mulig,men e ikke lett når det ikke går..prøver vær dag:)

det er ikke veldig mye rocky er alene..men det hender ja..

hunden bor lame meg og kjæresten..han er et familiemedlem,men vi prøva no å vise at vi er lederene..

 

Et dressurkurs vil ikke hjelpe på problemene hun opplever i hjemmet sitt.

 

Hun burde tenke over hvordan hun oppfører seg når bikkja glefser etter andre. Det er ikke nok å holde den igjen og si "pus da, fy.. hehe".

 

Slik uønsket oppførsel skal korrigeres. Da holder det ikke med en sprut vann, eller enda værre... å gi hunden ros i form av en leke når han oppfører seg uønsket.

 

Jeg sa jeg ikke skulle blande meg med egne meninger, men jeg tror ikke dressurkurs er aktuelt, da det har gått for langt. Man kan spørre seg hvor mye det er mulig å få ut av et dressurkurs når hunden ikke er mottakelig for det. Klart, et skikkelig dressurkurs kunne jo ha hjulpet, men jeg heller mer mot forslaget som kom her med en atferdskonsulent.

 

Tenkte å hjelpe en venninne med å få hjelp til et hundeproblem.

Usikker på om jeg burde lage egen tråd til det eller ikke, men jeg prøver her først, så får dere heller komme med innspill på om jeg bør lage egen tråd på det. :)

 

Hun har en ung chihuahua, som hun opplever problemer med i form av bjeffing/glefsing og aggresjon.

Jeg har mine egne meninger i saken, men velger her å stille meg helt nøytral og gjør dette bare for å være en kanal til hjelp.

 

Her er en tekst skrevet av eieren:

(se forbi skrivefeiler vær så snill)

 

 

Et lite Rop om hjelp fra Rocky...:)

Del

I dag klokken 17:16

Mamma har prøvd ALT!

Hun vet ikke hva hun skal gjøre med meg...

 

Jeg er en chihuahua hann på 11 mnd.. Jeg har så å si alltid vært skeptisk på lyder,mennesker osv. bjeffer på alt og alle.. og nå har jeg blitt veldig aggresiv..

vi var og gikk tur i dag og møtte hunder.. jeg bjeffet på begge 2.. og glefset..

shæferen vi møtte la seg ned fordi han ble redd meg..

Jeg klarer å skremme en shæfer:O

 

det har gått så langt at mamma ikke liker og ha besøk lenger fordi jeg lager et sånt liv.

folk blir jo selfølgelig redde for meg.. pga at jeg ser så sint ut og bjeffer.

må få sagt at jeg aldri har angrepet noen for å bite de..

men jeg bjeffer og glefser så jeg hopper bakover..

mamma vet ikke hva hun skal gjøre,hun er jo så glad i meg,og vil ikke

at jeg skal gå rundt å være så redd..

 

mamma har prøvd med sprayflaske når jeg bjeffer,

hun har prøvd å få meg til å tenke på noe annet med å avlede meg med lek osv.

de har fått folk til å hilse på meg for at jeg skal sjønne at det ikke er farlig..

de har også prøvd ringeklokke læring.

det funker en liten stund men så begynner jeg å bjeffer igjen..

mamma er redd det kommer til og bli verre.

og jeg evt en gang skader noen skikkelig!

Jeg har aldri vært aggresiv mot mammaene mine å jeg er veldig lydig på alt annet enn dette..

Jeg var slik når jeg var liten også.. og mamma har jort alt hun kan får å få det bedre..

Nå har jeg begynt å bli så stor at alt blir veldig alvor..

 

det er en skikkelig ubehalgelig situasjon at mamma gruer seg til å gå tur eller at folk skal komme på besøk til oss..

Mamma holder båndet kort å går bestemt forbi når vi møter andre på gaten..

og hun tar alltid avstand til små barn som vil hilse på meg..

Om noen sitter her noen timer og jeg har på en måte vent seg til at personen er her. er jeg stille helt til personen reiser seg.. å da blir det bråk..

selv om jeg godt vet hvem som er her og har hilst på de flere ganger etter de kom inn døra..

jeg bjeffer ustanselig bare døra flyger opp av vinden.. eller en cd detter ned på gulvet,da blir jeg skikkelig redd.N

 

Jeg er rett og slett vettskremt.. legger ørene mine bakover bare jeg hører en liten lyd..

og jeg har veldig vanskelig for å slappe av.. ligger alltid på vakt!

 

kan noen værsåsnill gi mamma noen råd?

hun hadde satt skikkelig pris på det:)

 

 

På forhånd takk for innspill. :)

Jeg bringer videre alt dere kommer med!

Jeg ville ha jobbet for at hunden ville blitt trygg, den virker veldig usikker. Og ikke la den hilse på andre hunder i bånd! La den heller møte voksne hunder med godt språk.

 

Det går an å få hjelp av folk som jobber med atferdsproblemer hos hunder, som kommer hjem til en. (Adferdskonsulent) Kanskje det kan være en ide?

 

Takk for tipset, jeg tror de allerede er inne på tanken.

Noen som vet hvor man finner slike?

De bor i Ålesund, så spørs om de må se utover diverse grenser for å få tak i noen.

Finnes det en oversikt på nett eller noe?

 

Det med glefsing og snerring er hun kvitt på 2 uker hvis hun er handlekraftig

 

Følger den, men handlekraftig med hva da? De virker rådville og ser ut til å ha prøvd en god del forskjellige ting fordi de er desperate og fortvilet. Hva er ditt tips for å få slutt på det?

De er til og med på gli til å prøve et slags halsbånd som sprøyter et illeluktende stoff i munnen på ham når han bjeffer, jeg sa det var uaktuelt, uten at jeg leste noe mer om det, men de virker villig til å prøve det meste(uten å skade ham selvfølgelig), for å bli kvitt problemet. Så om noen kan komme med noe annet enn forslag til det halsbåndet, så hadde det vært veldig fint. Eller med noen fine motargumenter. Eller er dette noe som kunne ha gått an? Bare beskrivelsen av klenodiet fikk meg til å grøsse, så jeg gadd ikke høre mer om det.

 

Takk for svar og engasjement alle sammen. :) Jeg vil virkelig at han skal få det bedre. Jeg var egentlig imot at de skulle få hund i utgangspunktet. De behandler hunden bra, de er kjærlige og hundeglade mennesker og gjør ham ikke en flue fortred, men jeg følte når de gikk til anskaffelse at de ikke visste hva de gikk til. Og det er jo det som har blitt tydeligere og tydeligere pga. hans væremåte. Nå kom jeg med litt personlig innspill likevel, men ja, det får bare gå.

Lenke til kommentar

Min hund angrep MEG hvis jeg kom for nærme samboeren min mens de lå og slappa av på sofaen sammen. Det kunne være så lite som at jeg strøyk samboeren min på tærne når jeg gikk forbi. Da ville hunden komme mot meg og glefse etter meg. Jeg ville reagere på en naturlig menneskemåte. Ved å bli sint og såret. Hvis jeg prøvde å "ta henne" ville jeg bare oppnå at hun ble enda verre, og til slutt fikk tak i handa mi og beit meg.

 

Jeg har sett forferdelig mye på hundehviskeren. Noe av det skal man ta med en klype salt, men det er også mye å hente der. Blant annet om DIN holdning i forhold til hunden, og at man aldri skal vise sinne og kjefte, men bare være rolig og bestemt.

 

Jeg samarbeidet med samboeren min fremover, og når denne atferden viste seg neste gang ble hun for det første dyttet ned av sofaen. For det andre holdt jeg henne rolig og bestemt i bakken til hun roet seg. Det er ikke kliping eller slåing eller noenting som skader hunden på noen måte involvert. Når hunden roer seg og du kjenner at den slapper av kan du slippe. Det er viktig at hunden ligger i ro til du reiser deg opp og på den måte gir signal om at det nå er ok at hunden også gjør det samme. Dette gjentok vi ett par ganger. I dag er jeg ikke det minste redd for å med hendene på ryggen stikke ansiktet mitt bort til samboeren min mens han ligger og koser med henne. Atferden er som tryllet bort, og jeg har nå den respekten jeg skal ha fra henne.

 

Et egentlig ganske stort og vanskelig problem, som var så forferdelig lett å gjøre noe med.

 

Når det gjelder atferden til hunden i nærheten av andre hunder ville jeg istedet for å betale tusenvis av kroner for å delta på dressurskurs rett og slett ta med hunden på hundetreff. Øv på å vær i nærheten av andre hunder og jeg tror de vil merke en forbedring rimelig kjappt.

 

Legger ved et bilde av ene hunden min Thea på hundetreff, tenk å kunne ha en chi som hilser på store hunder på denne måten!

post-90636-1252765608_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Jeg er fan av Cesar selv, og vet at flere av metodene og holdningene hans funker, fordi jeg selv har prøvd de ut.

 

Her er svaret fra hundeeieren på ditt innlegg Sookie:

 

vi har prøvd å holde rocky nede til han gir seg..det hjelpe akkurat der og da,men det forandra ikke korsen han er ellers..e vil heller betale for hjelp enn at e skal prøve enda flere metoda som ikke virka inn på han og så blir han enda mere redd og forvirra e det han allerede e..:(

Lenke til kommentar

Jeg har med stort hell lært av Cesar. Bare det å tenke på holdninga når du går tur med hundene. Jeg har gått fra å ha en hund som drar og peser og henger i båndet, til å ha to som går i slakk lenge BAK meg eller ved siden av meg hele turen.

 

Takk gud sier nå jeg, for til neste vår skal jeg gå tur alene med to hunder og barnevogn. Hadde aldri fungert uten at jeg hadde innført dette med å gå pent i bånd.

 

Et tips om det med ringeklokka og bjeffing når folk kommer og går er at de besøkende får beskjed om å ignorere gneldrebikkja helt til h*n har roet seg ned og er stille. Ingen blikk, ingen berøring. Vi har så sjeldent besøk, og her gneldres det også men vi har ikke orka å gjøre noe med det siden det er maks 1 gang i måneden vi har folk innom dørene her :p Hvis vi hadde innført dette og trent jevnlig (noe som krever hyppig besøk av gjester) tror jeg vi raskt ville opplevd at hundene hverken gira seg opp eller bjeffa når det kom folk. Hvor deilig er ikke det??

 

Alt kommer an på mennesket og hvordan mennesket oppfører seg. Dere skulle sett forskjellen på hundene når jeg kommer hjem , fremfor når samboeren min kommer hjem. Når jeg kommer hjem kan hundene ligge i kurven sin til jeg sier "kom da". Når han kommer hjem hopper de foran døra og bjeffer og er så inni h**** oppjaga at det halve hadde vært nok. Dette har ikke med at de er mindre glade for at jeg kommer hjem, men fordi de vet at jeg ikke belønner den typen adferd.

 

For ikke å snakke om tigging ved matbordet. Jeg kan sitte og spise på gulvet om jeg vil, mens hundene passer sine egne saker. Med en gang samboer plukker frem osten kommer de og står på to og piper og det som verre er. De vet at de får noe av han. De får ingenting av meg.

Lenke til kommentar

Kan være en ide å få hjelp av noen som er både tålmodig og hundevant for å få bukt med bjeffingen rundt det å få besøk. Ikke alle som er like glad i hunder som ikke oppfører seg.

 

Holdning har utrolig mye å si.

 

Ser det spesielt når jeg tar med Virma til farmor og farfar på besøk. Jeg forholder meg rolig, og da blir hun også rolig, selv når jeg korrigerer uønsket oppførsel. Er pappa med, så er det han som tar seg av henne, og han er ikke like rolig når hun ikke lystrer 100%, og da klarer hun heller ikke å roe seg like fort.

 

Den metoden med å holde hunden nede til den roer seg fungerer, men det tar tid. Ikke forvent resultater tvert; forvent resultater etter dager, kansje uker med konsekvent gjennomføring av det. Brukte det selv med Virma når jeg trente hun til å tolerere katten. Gikk måneder før jeg kunne slippe henne helt.

 

Når du sier at det fungerer der og da; så er det et tegn på at du er på rett spor.

Lenke til kommentar

Enig i det med holdinger og hvilke signaler det gir.

 

F.eks. når man går tur og ser en annen hund komme i mot. En tar da å holder hardt i båndet, gjerne ha hunden helt inntil seg. I tillegg blir man nervøs og anspent fordi en vet at sin egen hund vil reagare. DA sender det signal til hunden om at denne hunden vi møter, han skal vi ta sammen! Situasjonen blir ekstra spes. fordi man gjør den ekstra spesiell.

 

Det er ikke så lett å styre egne følelser, men så lenge man er obs på de, så tror jeg det er lettere å endre egen adferd.

 

Jeg ser bare når vi er på besøk hos en viss familie, så har de vært nater på å øse opp valpen. Jeg har sagt klart i fra flere ganger at de må ikke gjøre det. For hver gang når hun kommer dit, så er hun en forventning om at her skal det øses. Når vi kommer til min familie f.eks. så hilser hun og så slår hun seg til ro. Nettopp pga. forventningene hun har til de.

 

Nå har den familien jeg nevnte først skjønt "alvoret" siden jeg har forklart veldig med t-skje og valpen begynner nå å endre adferd når vi kommer til de.

 

Som oftes så skjer sånne ting pga uvitenhet, de aller aller fleste, vil hunden godt. :)

Endret av Zela
Lenke til kommentar

Tja , det kan jo være derfor du er tett i nesa! :!:

 

Men sånn helt seriøst, nei jeg tror ikke det har noen sammenheng. Har iallefall aldri opplevd at hundene har sleika meg mer i ansiktet fordi jeg har vært tett i nesa. Ikke som jeg har bitt meg merke i iallefall.. Mine er alltid ivrig på kyss og kos :p

 

Thea er så inderlig søt, hun bruker å komme løpende bort til meg når hun har spist opp maten sin og er skikkelig glad. Legger ørene bakover og klarer ikke stå stille. Jeg innbiller meg at det er for å takke for maten. Spesielt hvis det er samboer som har laga maten, for da er det gjerne noe godt oppi skåla også :p

 

EDIT: aner dere hvor mange naive mennesker det finnes der ute som lett kan bli offer for hundesmuglere og useriøse folk som parrer chi'en sin med en dvergpinscher og selger de som "renraset chi" på finn? Holdninger som "jeg trenger ikke stamtavle fordi jeg bare skal ha en kosehund" er ekstremt utbredt. Hva tror de da, at det de betaler ekstra er det det koster å lage stamtavlen, og at hvis de ikke vil ha den , så får de det samme produktet bare ved å betale mindre?

Endret av Sookie
Lenke til kommentar

Jeg kommenterte akkurat en blogg, hvor ei jente har en Chi-DP. Jeg skrev at den var søt og at hun sikkert betalte mye for den (:p)

Hun betalte 9500 for valpen, og venninne var "oppdretter".

Hun ble dritsnurt på meg, fordi jeg kommenterte dette med blandings avl, prisene på slike valper, osv.

Nå skrev hun, jeg siterer: "Og en ting til. Du ser på hunden din som en ting. Det er ille det."

 

Hadde han nå bare vært en TING, kanskje han ikke hadde hatt så mye energi heller til tider!! :rofl:

 

 

Aroh er kjeempefin :love:

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar

Har røntget hoftene på både Igor og Vesla i dag. Litt brutalt med narkose og strekking og draing i bein og ledd synes jeg, men de klarte seg bra begge to. Vesla kjempa imot lenge etter at dem satte sprøyta, men etter å ha knipsa 9 bilder fikk de et som var tilfredstillende. Nå får vi bare vente på svar på undersøkelsen, så kanskje det blir valper om et års tid.

Lenke til kommentar
Da har Aroh blitt hele 3 måneder gammel:p Så må vel ha noen 3mnd bilder^^

 

Her koser han seg ute på verandaen i sola^^

IMG_0849.jpg

 

Hei Raw denim har du fått deg ny hund igjen ? wut. Hadde ikke du en Bordeaux dogge valp og før det hadde du vel en Shar pei ellerno ?

 

Fin hund det her ? Er det noe amstaff av noe slag?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...