Den Store Hundetråden

[Turtlis]

Jeg så henne i media, for noen måneder siden. Da gikk hun også å bærte rundt på denne hunden

[I.A.G.]

Det er en uting når folk driver og fremhever hunder som et moteobjekt offentlig på den måten, ved å bære rundt på den som en annen pyntegjenstand. Er ikke akkurat med på å inspirere til godt hundehold.

 

Litt uønsket utvikling der...

[Turtlis]

Endret 9. september 2009 av Turtlis

[Turtlis]

Her, i artikken 9/2008, står det litt om hvorfor druer er farlig for hunden. Side 7/80.

Irriterer meg at MANGE ikke tror meg når jeg sier at druer er farlig

Noen har også reagert med å bli "sur", og kommer med teite argument som "jeg har gitt hunden min druer i mange år, og han har aldri blitt syk". Og poenget var.....? Ting som ikke er bra for hundekroppen, gir jeg ikke bikkja mi. Enkelt og greit. Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv MÅ gi hunden sin alt mulig rart? Da tenker jeg på det som gjerne står under denne listen over ting hunden kan ta skade av.

[medlem-90636]

den "jeg har gitt hunden min det og det i alle år" har jeg faktisk hørt om SJOKOLADE også

 

Jeg blir helt matt..

 

Jeg var på besøk til noen som mata hundene mine med store hundesnacksbiter. De mente hundene måtte være sulten, for de var så ivrige. Etter 4.biten sa jeg at det fikk være nok, det var mye mat for en liten skrott. Hihi, da kunne hun fortelle meg at regelen var "fem om dagen". Så jeg måtte si at "jaja, men de har fått av meg tidligere i dag, så da har vi nådd grensa"

Endret 10. september 2009 av Sookie

[Mirann]

Hadde du betalt 27 000 kr for en valp?

 

Jeg hadde garantert ikke. Vi betalte mye for vår, men det er ikke i nærheten av dette. Jeg vil helt klart legge i noen kroner ekstra for å få valper av seriøse oppdretter, men nesten 30 000 kr må da kalles ran?

 

 

 

 

 

Edit: leifs

Endret 10. september 2009 av Zela

[Turtlis]

Ang sjokolade.

Her i jula, så var vi på besøk hos onkelen min. Stesønnen i tyveårene hans ville gi Diesel sjokolade, men så sa jeg at det var farlig. "neeeida..det er ikke det.."

Neivel

 

Omg. Litt av en pris!

Da jeg var på utkikk etter Chihuahua, for noen år siden, så kom jeg over en annonse som fikk øynene mine til å sprette ut.

Chitispe til 35.000, og den tispa var i følge Chifolk IKKE noe særlig -tenker på utstilling/avl. Tror også det stod i annonsen at hun ikke skulle avles på.

 

Jeg googlet en rase her i går, og dette kom opp:

DESIGNER MORKIE PUPPY FOR SALE - $2,500.00,-

Nå er jo gjerne hunder generelt billigere i usa, enn her, vil jeg tippe. ?

Den hunden hadde nok kostet 15tusen her i norge også, kanskje mer.

Endret 10. september 2009 av Turtlis

[Snublefot]

Folk er er grådige vettu. Helt sykt at de selger til den prisen, og ikke minst enda sykere at de får solgt dem også.

[Turtlis]

Så lenge det er kjøpere, er det marked.

 

Skjønner jo de på en måte da....

Hvorfor selge valpen til fem tusen, når du kan få ti

[Kloever]

Hvordan setter man avlssperre på en hund, slik at valper etter henne ikke vil bli registrert?

[tradhtare]

Tenkte å hjelpe en venninne med å få hjelp til et hundeproblem.

Usikker på om jeg burde lage egen tråd til det eller ikke, men jeg prøver her først, så får dere heller komme med innspill på om jeg bør lage egen tråd på det.

 

Hun har en ung chihuahua, som hun opplever problemer med i form av bjeffing/glefsing og aggresjon.

Jeg har mine egne meninger i saken, men velger her å stille meg helt nøytral og gjør dette bare for å være en kanal til hjelp.

 

Her er en tekst skrevet av eieren:

(se forbi skrivefeiler vær så snill)

 

 

Et lite Rop om hjelp fra Rocky...

Del

I dag klokken 17:16

Mamma har prøvd ALT!

Hun vet ikke hva hun skal gjøre med meg...

 

Jeg er en chihuahua hann på 11 mnd.. Jeg har så å si alltid vært skeptisk på lyder,mennesker osv. bjeffer på alt og alle.. og nå har jeg blitt veldig aggresiv..

vi var og gikk tur i dag og møtte hunder.. jeg bjeffet på begge 2.. og glefset..

shæferen vi møtte la seg ned fordi han ble redd meg..

Jeg klarer å skremme en shæfer:O

 

det har gått så langt at mamma ikke liker og ha besøk lenger fordi jeg lager et sånt liv.

folk blir jo selfølgelig redde for meg.. pga at jeg ser så sint ut og bjeffer.

må få sagt at jeg aldri har angrepet noen for å bite de..

men jeg bjeffer og glefser så jeg hopper bakover..

mamma vet ikke hva hun skal gjøre,hun er jo så glad i meg,og vil ikke

at jeg skal gå rundt å være så redd..

 

mamma har prøvd med sprayflaske når jeg bjeffer,

hun har prøvd å få meg til å tenke på noe annet med å avlede meg med lek osv.

de har fått folk til å hilse på meg for at jeg skal sjønne at det ikke er farlig..

de har også prøvd ringeklokke læring.

det funker en liten stund men så begynner jeg å bjeffer igjen..

mamma er redd det kommer til og bli verre.

og jeg evt en gang skader noen skikkelig!

Jeg har aldri vært aggresiv mot mammaene mine å jeg er veldig lydig på alt annet enn dette..

Jeg var slik når jeg var liten også.. og mamma har jort alt hun kan får å få det bedre..

Nå har jeg begynt å bli så stor at alt blir veldig alvor..

 

det er en skikkelig ubehalgelig situasjon at mamma gruer seg til å gå tur eller at folk skal komme på besøk til oss..

Mamma holder båndet kort å går bestemt forbi når vi møter andre på gaten..

og hun tar alltid avstand til små barn som vil hilse på meg..

Om noen sitter her noen timer og jeg har på en måte vent seg til at personen er her. er jeg stille helt til personen reiser seg.. å da blir det bråk..

selv om jeg godt vet hvem som er her og har hilst på de flere ganger etter de kom inn døra..

jeg bjeffer ustanselig bare døra flyger opp av vinden.. eller en cd detter ned på gulvet,da blir jeg skikkelig redd.N

 

Jeg er rett og slett vettskremt.. legger ørene mine bakover bare jeg hører en liten lyd..

og jeg har veldig vanskelig for å slappe av.. ligger alltid på vakt!

 

kan noen værsåsnill gi mamma noen råd?

hun hadde satt skikkelig pris på det:)

 

 

På forhånd takk for innspill.

Jeg bringer videre alt dere kommer med!

[Jann - Ove]

Alder og oppførsel tilsier at det kan være en meget god ide med dressurkurs.

 

Både hund og eier lærer mye av et godt dressurkurs hos en flink instruktør.

 

Hvor mye erfaring har hun med hund? Hva har den fått av sosialisering oppgjennom oppveksten så langt? Er den mye alene? Hvilken familiesituasjon er hunden i? (Den er et familiemedlem og man må huske at hunder er flokkdyr.)

[medlem-90636]

Et dressurkurs vil ikke hjelpe på problemene hun opplever i hjemmet sitt.

 

Hun burde tenke over hvordan hun oppfører seg når bikkja glefser etter andre. Det er ikke nok å holde den igjen og si "pus da, fy.. hehe".

 

Slik uønsket oppførsel skal korrigeres. Da holder det ikke med en sprut vann, eller enda værre... å gi hunden ros i form av en leke når han oppfører seg uønsket.

[Jann - Ove]

Et godt dressurkurs vil gi henne teknikker og kunnskap til å bedre takle situasjonen hjemme.

 

Man må lære seg endel om hundens væremåte for å klare å takle slike utfordringer, og hvordan man lærer seg slikt best varierer. Et sted må man begynne, og et dressurkurs kan være en god ide. Da får man forhåpentligvis litt innføring i både teori og praksis når det gjelder både innlæring og praktisering av positiv atferd og korrigering av negativ atferd.

 

Er man lærevillig så kan man lære utrolig mye av å få hjelp av erfarne hundefolk. Det er også fin sosialiseringstrening siden det er mye hunder og folk på slike kurs. Man kan komme langt med å lese om teknikker på egen hånd; men det blir noe annet å se det praktisert.

Endret 11. september 2009 av Jann - Ove

[medlem-90636]

De dressurkursene jeg har vært på har bare vært kurs i ... dressur.. Sitt, bli, gå pent og den regla der.

[Jann - Ove]

Dressurkurset jeg var på var lagt opp med en solid teoridel, praktisk gjennomføring av "den regla der," med litt forskjellig ekstra. F.eks var det en shiba der som var litt agressiv og da fikk eierne ekstra oppfølging samtidig som den hunden ble brukt som eksempel på praktisk korrigering av slik uønsket oppførsel. Vi var også innom agilitybanen for å prøve nye situasjoner; mye på en slik bane som kan være skummelt.

 

Teoridelen bestod av mye om hvordan hunden tenker, hundens utvikling og instinkter. Det ble og tatt opp diverse spørsmål fra kursdeltakerne.

 

Det er vel stor forskjell på dressurkurs; men et grundig og bredt dressurkurs med flinke instruktører kan virkelig være verdt bryet.

 

http://www.mnhundesenter.no/

[mushi]

Hvordan setter man avlssperre på en hund, slik at valper etter henne ikke vil bli registrert?

Det lureste er å ringe NKK og høre med dem De pleier å være veldig hjelpsomme.

[Mirann]

Tenkte å hjelpe en venninne med å få hjelp til et hundeproblem.

Usikker på om jeg burde lage egen tråd til det eller ikke, men jeg prøver her først, så får dere heller komme med innspill på om jeg bør lage egen tråd på det.

 

Hun har en ung chihuahua, som hun opplever problemer med i form av bjeffing/glefsing og aggresjon.

Jeg har mine egne meninger i saken, men velger her å stille meg helt nøytral og gjør dette bare for å være en kanal til hjelp.

 

Her er en tekst skrevet av eieren:

(se forbi skrivefeiler vær så snill)

 

 

Et lite Rop om hjelp fra Rocky...

Del

I dag klokken 17:16

Mamma har prøvd ALT!

Hun vet ikke hva hun skal gjøre med meg...

 

Jeg er en chihuahua hann på 11 mnd.. Jeg har så å si alltid vært skeptisk på lyder,mennesker osv. bjeffer på alt og alle.. og nå har jeg blitt veldig aggresiv..

vi var og gikk tur i dag og møtte hunder.. jeg bjeffet på begge 2.. og glefset..

shæferen vi møtte la seg ned fordi han ble redd meg..

Jeg klarer å skremme en shæfer:O

 

det har gått så langt at mamma ikke liker og ha besøk lenger fordi jeg lager et sånt liv.

folk blir jo selfølgelig redde for meg.. pga at jeg ser så sint ut og bjeffer.

må få sagt at jeg aldri har angrepet noen for å bite de..

men jeg bjeffer og glefser så jeg hopper bakover..

mamma vet ikke hva hun skal gjøre,hun er jo så glad i meg,og vil ikke

at jeg skal gå rundt å være så redd..

 

mamma har prøvd med sprayflaske når jeg bjeffer,

hun har prøvd å få meg til å tenke på noe annet med å avlede meg med lek osv.

de har fått folk til å hilse på meg for at jeg skal sjønne at det ikke er farlig..

de har også prøvd ringeklokke læring.

det funker en liten stund men så begynner jeg å bjeffer igjen..

mamma er redd det kommer til og bli verre.

og jeg evt en gang skader noen skikkelig!

Jeg har aldri vært aggresiv mot mammaene mine å jeg er veldig lydig på alt annet enn dette..

Jeg var slik når jeg var liten også.. og mamma har jort alt hun kan får å få det bedre..

Nå har jeg begynt å bli så stor at alt blir veldig alvor..

 

det er en skikkelig ubehalgelig situasjon at mamma gruer seg til å gå tur eller at folk skal komme på besøk til oss..

Mamma holder båndet kort å går bestemt forbi når vi møter andre på gaten..

og hun tar alltid avstand til små barn som vil hilse på meg..

Om noen sitter her noen timer og jeg har på en måte vent seg til at personen er her. er jeg stille helt til personen reiser seg.. å da blir det bråk..

selv om jeg godt vet hvem som er her og har hilst på de flere ganger etter de kom inn døra..

jeg bjeffer ustanselig bare døra flyger opp av vinden.. eller en cd detter ned på gulvet,da blir jeg skikkelig redd.N

 

Jeg er rett og slett vettskremt.. legger ørene mine bakover bare jeg hører en liten lyd..

og jeg har veldig vanskelig for å slappe av.. ligger alltid på vakt!

 

kan noen værsåsnill gi mamma noen råd?

hun hadde satt skikkelig pris på det:)

 

 

På forhånd takk for innspill.

Jeg bringer videre alt dere kommer med!

Jeg ville ha jobbet for at hunden ville blitt trygg, den virker veldig usikker. Og ikke la den hilse på andre hunder i bånd! La den heller møte voksne hunder med godt språk.

 

Det går an å få hjelp av folk som jobber med atferdsproblemer hos hunder, som kommer hjem til en. (Adferdskonsulent) Kanskje det kan være en ide?

[medlem-90636]

Såklart et dressurkurs "kan være verdt bryet", men jeg støtter heller Zela med tanken om adferdskonsulent.

 

Men det høres jo ut som hun trenger å lære seg litt om hundehold også da, med tanke på at hun gir leke til en hund som knurrer og glefser

[Jann - Ove]

Kunnskap er jo første steget til en fantastisk hund.

 

Å få hjelp av noen som virkelig kan hundeatferd er en god ide. Problemene høres så alvorlige ut at det er på tide å få gjort noe med de.