Den Store Hundetråden

[Scooby snacks]

Endelig hjem til valpen min i dag. Foreldrene mine har passet den mens jeg var ute å seilte én uke. Den kom løpende mot meg og rundsleiket meg i ansiktet og virket helt i hundre da jeg kom inn døra.

[RaW_DeNiM]

Hatt på for, tenker jeg.

 

stemmer det.

[Khalifen]

Vet noen om rasen Shikoku. Har falt for denne rasen, men er tydeligvis ingen som driver med oppdrett av denne i Norge, og Japan ser ut som eneste alternativet. Etter hva jeg har lest, så ser det ut som at disse hundene er litt mer primitive enn andre, og også litt vanskeligere å ha med. Noen som vet mer om rasen?

[.Lagrange.]

Vet noen om rasen Shikoku. Har falt for denne rasen, men er tydeligvis ingen som driver med oppdrett av denne i Norge, og Japan ser ut som eneste alternativet. Etter hva jeg har lest, så ser det ut som at disse hundene er litt mer primitive enn andre, og også litt vanskeligere å ha med. Noen som vet mer om rasen?

 

Det er vel omtrent det samme som Akita og Shiba (men selvfølgelig sine forskjeller). Hvorfor satse på noe sjeldent, hvor du har lite oversikt over gemytt på foreldre, helse og slike ting - når du kan velge noen som har større avlsbase, helseoversikt i moderlandet og du kan hilse på foreldre / besteforeldre? Får være måte på å skulle ha de kuleste/sjeldeneste rasene....

 

Dvergpinscher, affenpinscher og manchesterterrier kom på min liste

Lurer på om jeg ikke så en sånn her om dagen

Sønnen til de som selger vom har kjøpt seg hund, men faren kom ikke på rasen.

Den er nesten like stor som Thea nå, åtte uker gammel. Det var ikke Pincher.

Den hadde ører og fargene til en Manchester terrier hvertfall.

 

De er veldig tynne, Manch. Terrier'n. Karperygg og ganske lang snute. Elsker MT'en, bestevennen til bikkja mi er en MT

[Turtlis]

Ja, men det er litt vanskelig aa se hvilken rase denne var, siden den var saa liten. Kunne jo ha vert fire forrskjellige raser den lille der

[RaW_DeNiM]

Da ser det ut som det kansje blir drømmevoffen på meg i februar tider til neste år. Engelsk staff<3, må vente i rundt 8mnd men.. Spiller ingen rolle.

[Kloever]

Da ser det ut som det kansje blir drømmevoffen på meg i februar tider til neste år. Engelsk staff<3, må vente i rundt 8mnd men.. Spiller ingen rolle.

 

Fint at du har god tid på deg, så du ikke kaster deg på en ny hund og ny rase med det samme. Du får gjøre research på rasen, oppdretteren og avlshundene så lenge.

 

Er forresten ikke noe som heter engelsk staff, rasen heter staffordshire bull terrier. Nok å hanskes med der

[RaW_DeNiM]

Hehe joa. Men orka ikke å skrive hele greia^^ lat i dag. Oppdretteren fikk jeg anbefalt av oppdrettere som ble anbefalt av osv osv. Rasen har jeg undersøkt for leeenge siden men alltid morro å lese om raser. Ja venter heller 8mnd på å få en skikkelig hund enn å kjøpe en hund fra pengegriske folk som er ute etter å få valpene unna fortest og dyrest mulig. Men litt godt å ha god tid også.

[medlem-90636]

Så lenge det ikke er snakk om karantene og at det er derfor du må vente så lenge, så kan ventetiden være en fin ting.

[RaW_DeNiM]

nei ikke noe karantene. Men er ikke noe planlagt kull før i desember.

[Etlon]

Da ser det ut som det kansje blir drømmevoffen på meg i februar tider til neste år. Engelsk staff<3, må vente i rundt 8mnd men.. Spiller ingen rolle.

 

 

Om du skal kjøpe staff burde du i det minste vite at det ikke er noe som heter Engelsk staff.

Og det er en hund som krever ganske mye, har selv en hann staff og flere års erfaring med hunder.

 

Endret 29. juni 2009 av Etlon

[RaW_DeNiM]

vet da hva rasen heter men skrev kansje ikke det rett i dine øyne? Staffordshire Bull Terrier... Fornøyd nå?

... og så om den krever mye? prøv og være litt mer negativ neste gang da.

Endret 29. juni 2009 av RaW_DeNiM

[Etlon]

vet da hva rasen heter men skrev kansje ikke det rett i dine øyne? Staffordshire Bull Terrier... Fornøyd nå?

... og så om den krever mye? prøv og være litt mer negativ neste gang da.

 

 

Ikke negativ, men hvorfor kalle rasen for noe den ikke heter?

 

Og hvorfor er det drømmerasen din?

Har du noe erfaring med hunder?

Og sist men ikke minst, er du aktiv?

 

Det er ikke negative spørsmål i det hele tatt, men det er lurt å tenke seg om to ganger. Det er alt for mange av de hundene til omplassering derfor noen mennesker ikke har lest seg nok opp om rasen eller hvor krevende den til tider kan være. Det er faktisk en terrier rase, de er stri og kreve en særdeles fast hånd i oppdragelsen....

Endret 29. juni 2009 av Etlon

[Jann - Ove]

Krevende hunder er på en måte mer givende. Man må vite hva man gir seg ut på, men når man da får resultater så er det ekstra gøy.

 

Selv de letteste rasene kan bli strevsomme om man overhodet ikke har peiling på hundedressur. Velger man en utfordrende rase og er klar over det, så kan man komme langt med tålmodighet og litt grunnkunnskaper.

 

Ta f.eks Virma, familiehunden her. Strihåret Vorstehhund. En rase som er kjent for å være sta og veldig krevende. Har hørt om flere som har gitt opp disse fordi de har blitt for umulige. Mange av de jeg har pratet med som har hatt samme rase har fortalt om at de har hatt ivrige kattedrepere. Mye strev har det vært, men Virma kan nå gå løs ilag med katten. De kan ligge i samme seng. De sleiker hverandre. Hun klarer å gå på fot, løs, mens katten er i nærheten.

 

Hvordan kom vi så langt? Mye hard dressur. Mye tålmodighet. Grunnkunnskapen jeg fikk når vi var på dressurkurs. Det er det som krever mye som gir mest tilbake. Man må være klar over det, og ta det som en utfordring. Ja, jeg vil gå så langt som å si at selv den første hunden kan være av den litt mer krevende sorten, man må bare sørge for at man har kunnskapen til å takle det. Det er utrolig hva et godt dressurkurs med en flink instruktør kan gjøre, både for hund og eier.

[Etlon]

Krevende hunder er på en måte mer givende. Man må vite hva man gir seg ut på, men når man da får resultater så er det ekstra gøy.

 

Selv de letteste rasene kan bli strevsomme om man overhodet ikke har peiling på hundedressur. Velger man en utfordrende rase og er klar over det, så kan man komme langt med tålmodighet og litt grunnkunnskaper.

 

Ta f.eks Virma, familiehunden her. Strihåret Vorstehhund. En rase som er kjent for å være sta og veldig krevende. Har hørt om flere som har gitt opp disse fordi de har blitt for umulige. Mange av de jeg har pratet med som har hatt samme rase har fortalt om at de har hatt ivrige kattedrepere. Mye strev har det vært, men Virma kan nå gå løs ilag med katten. De kan ligge i samme seng. De sleiker hverandre. Hun klarer å gå på fot, løs, mens katten er i nærheten.

 

Hvordan kom vi så langt? Mye hard dressur. Mye tålmodighet. Grunnkunnskapen jeg fikk når vi var på dressurkurs. Det er det som krever mye som gir mest tilbake. Man må være klar over det, og ta det som en utfordring. Ja, jeg vil gå så langt som å si at selv den første hunden kan være av den litt mer krevende sorten, man må bare sørge for at man har kunnskapen til å takle det. Det er utrolig hva et godt dressurkurs med en flink instruktør kan gjøre, både for hund og eier.

 

Men konsekvensene av feil-oppdratte staffer kan være fatale for både mennesker og dyr. Noen raser tar man ikke som en utfordring, man bare må vite hva man holder på med...

[RaW_DeNiM]

om jeg har noen erfaring med hunder? du bør begynne og følge med i tråden mann .

siste året har jeg hatt en Shar pei og en fransk mastiff, men som jeg har måtte avlive pga sykdom. (mer info om det finner du lenger bak i tråden). Og muttern har hatt hund i mange år av livet mitt. uansett. Det blir en ren familiehund da det er barn inne i bildet. Den kommer til å få turer i skog og mark på lik linje med dem 2 andre jeg har hatt i hus her. Å at du syns hunden din krever mye er din mening. Betyr ikke at alle andre syns det. MEn at jeg har har hatt hunder osv i mesteparten av livet mitt betyr ikke at jeg vet alt. Derfor liker jeg og ha en god dialog med oppdretter også.

 

EDIT: bare så det ikke missforståes... Er ikek snakk om bare tur i skog og mark. Skal jo ha hjernestimuli osv også. (Men føler ikke at jeg har noe behov og begrunne noe som helst ovenfor noen i grunn om hvorfor jeg vil ha den rasen)

Endret 29. juni 2009 av RaW_DeNiM

[Jann - Ove]

Konsekvensen av feil oppdratte hunder kan bli store samme hvilken rase man har. Kansje var jeg ikke tydlig nok; vet man at man har med en krevende rase å gjøre, har man tålmodighet og tar man det som en utfordring - så skal man selvsagt være godt forberedt. Man skal være ydmyk nok til å spørre om råd om man får problemer. Man skal innrømme at man er langt fra en verdensmester, og at samme hvor mye erfaring man har med hundehold fra før så er det alltid noe nytt å lære.

 

Kunnskap er viktig. Ingen hundeeier vet alt, alle kan lære mer, mange burde lært seg det grunnleggende. Når man velger rase bør man også vite hva man selv er istand til å takle. Selv om det er vanskelig å vite konkret har man en viss anelse, spesielt om man har hundeerfaring fra før.

[Shruggie]

Skal man trenge å forsvare rasevalget sitt i denne tråden nå?

[RaW_DeNiM]

tydeligvis. Og angående hunder som krever mye... Fransk mastiff er ikke akkurat noen pusekatt .^^ Makan til stabeist Sarah var iallefall. Men med tålmodighet og litt strenghet (om det kan sies på den måten.) så begynnte hun og bli som jeg ville ha henne.

Så om en SBT vil bli ett stort problem her i huset.. tviler jeg på. Men jeg har heller ikke noen problemer om å spørre om råd osv om det skulle trenges.

[Shruggie]

Ja, Basenji er heller ikke noen veskehund, men jeg har ikke noe behov for å forsvare valget mitt. Jeg visste hva jeg gikk til, og jeg er sikker på at jeg har gjort riktig valg.