Gå til innhold

Den Store Hundetråden


Anbefalte innlegg

Enig igjen med eplefe: Man må IKKE begynne å melke.. da blir bare problemet mer langvarig. Det beste er masse trim og lite mat! Tror ikke at det er en stor påkjenning for tispene å være innbilt jeg, så sant de ikke utvikler store endringer i adferd... det er nok heller vi som synes det er "enklere"....

Skjønner ikke helt hvorfor det er så liten interesse for å forsøke med hormonbehandling jeg da? Har vi kommet dit også i hundeverdenen at "ALT" skal fikses med kirurgiske inngrep?

Noe helt annet der det utvikler seg til livmorbetennelse og noe må gjøres for å redde tispa, eller der det ikke hjelper med galastop.. men hvorfor ikke prøve? Koster nok noe det også, men i forhold til en operasjon til mangfoldige tusen og den risikoen det er? Hadde vært fint å få fram noen synspunkter på det her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvorfor gir du henne frossen? :)

egentlig fordi jeg ikke gidder klin med å tine det opp, og det er mye enklere å bare slenge en frossen kladd til bikkja i hagen ;) Men nå på sommern så er det jo greit å få i hu noe kjølig også.

 

Hu kommer vel kanskje ikke til å få en frossen kladd i hagen når det er 30 minus ute, for å si det sånn :p (da blir det vel varm tomat suppe inne istedet :p hehe)

 

 

 

 

[

Jeg spurte Martine, som har gjort det på begge sine, og regner med at hun da nevnte priser i det aktuelle området ;)

13 000,- var stivt! Hvor tar de det hen?

hehe, med tanke på at jeg bor ca i nærheten av Gjøvik, hvor tror du da? :p

enda er dette faktisk 4-5 år siden den prisen ble opplyst... :p Tipper det ikke er MINDRE nå, for å si det sånn.

Lenke til kommentar

Lurt å gi frossent også for å gi tannmassasje... samt at da har hundene noe å holde på med mye lenger... Skulle gjerne gitt frossent jeg, men NP kommer i kiloskladder og det er litt vel mye å gi pr. dag, samt at jeg er redd at Cleo da hadde klart å stjålet til deg de to andre sin også :D

Lenke til kommentar

Til tørrforer gjengen:

 

De fleste tørrfor blir laget med en maskin som kalles en extruder. Først blir

ingrediensene blandet inn i samspill med en oppskrift laget ved hjelp av et data

program som har regnet ut næringsinnholdet i hver ingrediens. For eksempel,

mais gluten mel har mer proteiner enn hvetemel. Fordi extruderen behøver en

jevn mengde stivelse og lite fuktighet for å fungere skikkelig, tørre ingredienser

som for eksempel kjøtt- og beinmel, kylling biprodukt mel, korn og andre mel

typer dominerer.

Deigen blir så ført inn i rørene på en extruder. Der blir den utsatt for damp og

høyt trykk når den så blir presset gjennom åpninger som gir produktet sin

endelige form. Etter dette blir deigen kuttet opp i små biter. Når de kommer ut av

ekstruderen til vanlig lufttrykk popper bitene opp til sin endelige form. Fôret får

så tørke og blir etterpå sprayet med fett, halvfordøyd veske eller andre midler som

gjør det mer delikat. Det blir så tørket og pakket.

Selv om denne prosessen med høy varme dreper bakterier i ingrediensene, kan

sluttproduktet tiltrekke seg bakterier ved tørking, påspraying av fett o.l, og ved

pakkeprosessen. Noen eksperter har derfor advart mot å tilsette fuktighet til slike

fôr da dette kan gi oppblomstring av bakterier.

Noen få hundefôr blir baket ved høye temperaturer i stedet for å bli sendt

gjennom en extruder. Fôret blir da som en stor kjeks som blir brutt opp i

irregulære biter. Dette fôret sprayes ikke med fett eller lignende etterpå da det er

mer smaklig.

Ingrediensene

Hunder og katter er rovdyr og fungerer best på en kjøtt basert diett. Proteinene i

dyrefôret kommer fra en rekke kilder. Når storfe, svin, kylling, sau og andre dyr

slaktes, blir det beste kjøttet fra dyrene fjernet for å brukes til menneskemat

sammen med noen få andre deler som vi mennesker liker å spise som for

eksempel tunge.

50% av de slaktede dyrene blir ikke brukt til menneskemat. Det som er igjen av

slaktet . hode, føtter, bein, blod, innvoller, lunger, lever, fett ufødte foster og

andre deler som ikke spises av mennesker brukes til dyrefôr (kjæledyr), fôr til

andre dyr, gjødsel, industrielle smøremiddel, såpe, gummi og andre produkter.

Disse restdelene fra slakt kalles biprodukter, og brukes til mat til kylling, kalkun

og andre dyr i tillegg til dyrefôr.

Den ernæringsmessige kvaliteten på biprodukter, mel og lettførdøyelig kjøtt bi

produkt (digest) kan variere fra parti til parti.

Kjøtt eller kylling/kalkun biprodukter er veldig vanlig i hermetikk fôr.

De mer anerkjente merkene som for eksempel mange .superpremium

., .natural. og .organic. typer bruker ikke biprodukter. På

ingredienslisten kan du se en eller flere kjøtt typer stå blant de øverste

ingrediensene, for eksempel kalkun eller lam. Disse kjøttingrediensene er fortsatt

for det meste rester, når det kommer til fugl er bein tillatt, så .kylling. er mest

ryggrader og ribbein hvor bryst kjøttet er fjernet. Det lille som er igjen av kjøtt på

beina er kjøttet i dyrefôret.

Kjøtt mel, kylling mel, biprodukt mel og kjøtt og bein mel er ingredienser som er

vanlige å bruke. Med betegnelsen .mel. menes det at disse produktene har

blitt .rendered..

Å rendere dette avfallet betyr at det blir kokt ved så høy temperatur at fett og vann

skilles ut. Dette skjer ved 130 C, men så høy temperatur kan også forandre eller

ødelegge proteiner og enzymer i råvaren.

På grunn av at det har florert mange rykter om at disse mel typene også inneholdt

rester av døde katter og hunder gjorde FDA, det nasjonale veterinær instituttet i

USA, en studie av disse produktene hvor de lette etter pentobarbital, som er det

mest brukte avlivings middel. De fant det! Ingrediensene som dette dukket opp

mest i var kjøtt og benmel produktene og dyre fett. De sjekket også om de kunne

finne spor etter DNA fra hund og katt, det gjorde de ikke. Interne kilder i

industrien har innrømmet at kjæledyr og .roadkill. har vært brukt i slike

produkter for opptil noen år siden. I dag er ikke dette vanlig lenger og de fleste

produsenter vil benekte at slike produkter finnes i deres fôr, men døde(selvdøde),

døende, syke og handikappede/skadede dyr er det fortsatt lov å bruke.

Vegetabilsk Protein

Bruken av korn og vegetabilske produkter i dyrefôr har økt dramatisk over tid.

Plante produkter har nå tatt over plassen for store deler av kjøttet som ble brukt i

de første utgavene av kommersielt dyrefôr. Dette har ført til en rekke

feilernæringer som har blitt rettet opp etter hvert, men mange dyr døde før

teknologien klarte å ta igjen forspranget.

De fleste tørrfôr inneholder mye korn eller vegetabilsk stivelse for å gi det tekstur.

Disse produktene med høyt karbohydrat innhold er også en .billig. kilde til

energi eller kalorier som vi andre kaller det. Gluten mel er høy protein ekstrakter

hvor de det meste av karbohydratene er fjernet. Dette melet brukes ofte for å få

opp protein prosenten uten at en må tilsette dyre animalske ingredienser. Mais

gluten mel er det som er vanligst. Hvete gluten brukes også som stivelse for å lage

forskjellige former på bitene. I de fleste tilfeller er fôr som inneholder

vegetabilske proteiner blant de dårligste fôrene.

Det har kommet noen .low-carb. (lav karbohydrat) fôr på markedet de siste

årene hvor produsentene bruker poteter, grønne erter og andre grønnsaker med

mye stivelse i stedet for korn. Det er kun for dyr med korn allergi dette er bra for.

Disse fôr typene har en tendens til å inneholde mer fett og kan dermed føre til

overvekt, spesielt om maten får stå framme hele tiden.

Animalsk og fjærkre fett

Det er en spesiell, litt tung lukt som slår imot en når en

ny fôrsekk åpnes . hva er den lukten? Det er for det

meste rendert animalsk fett eller vegetabilske fettoljer

som ikke kan brukes i menneskemat. For eksempel ble brukt fett fra restauranter

rendert og brukt i dyrefôr, men nå er det mer lukrativt å bruke dette i biodiesel.

Dette fettet blir sprayet rett på fôr bitene når de kommer ut av ekstruderen, bitene

ville ha vært ganske uappetittlige uten dette fettet. Fettet fungerer også som en

binding for andre smakstilsetninger som for eksempel animalsk .digest. som er

laget av prosesserte biprodukter. De som utvikler dyrefôr har oppdaget at hunder

og katter elsker dette fettet som sprayes på og dette gjør at dyrene spiser noe som

de ellers ikke ville ha brydd seg om.

Hva hendte med næringsstoffene?

Koking og annen prosessering av kjøtt og biprodukter som brukes i dyrefôr kan

skade næringsverdiene. For å gjøre fôret næringsrikt må produsentene tilsette

vitaminer og mineraler. Hvorfor? Fordi råvarene de bruker ikke er sunne,

kvaliteten kan variere sterkt og måten de lager fôret på tar knekken på det meste

av næringsstoffene.

Proteiner tåler veldig lite varme og blir skadet eller deformert når de blir kokt.

Fordi tørrfôr ingredienser blir kokt to ganger, først i renderings prosessen og

deretter i ekstruderen er dette et stort problem. Deformerte proteiner kan føre til

fôr intoleranse, fôr allergi og buk betennelse.

Tilsettinger i dyrefôr

Mange kjemikalier er tilsatt de kommersielle dyrefôrene for å forbedre smak, lukt

osv. Tilsettinger gir ingen næringsverdi. Tilsettinger brukes også for å unngå at

fettet i fôret harskner, for å tilsette farge slik at fôret ser mer delikat ut og mange

andre ting.

Det er mange kjemiske tilsettinger som er tillatt å bruke og ikke alle er tillatt i

menneskemat.

Kjemiske vs naturlige konserveringsstoffer

All kommersiell produsert dyrefôr må inneholde konserveringsstoffer så de

holder seg ferske og appellerende til dyrene. Noen konserveringsstoffer er tilsatt

ingrediensene av de som selger dem andre blir tilsatt av produsenten. For

eksempel er alt fiskemel som transporteres utenfor USA sine kyster pålagt å

inneholde ethoxyquin eller en annen lignende antioksidant. Dette er fordi at om

melet råtner vil det skape så høy varme at det kan føre til eksplosjoner eller

branner.

Fordi produsentene er avhengige av at fôret har lang holdbarhet (vanligvis 12

mnd), blir fettet i fôret tilsatt konserveringsmidler. Enten syntetiske

eller .naturlige.. De syntetiske konserveringsmidlene som brukes er bl.a.

butylated hydroxyanisole (BHA), butylated hydroxytoluene (BHT), propyl gallate,

propylene glycol (brukes også i frostvæske) og ethoxyquin. Alle disse stoffene er

antioksidanter og det er lite dokumentasjon på hvor sikkert det er å bruke dem,

hvordan de reagerer med andre stoffer og hva bivirkningene er ved langvarig bruk.

Propylene glycol er nå forbudt i kattemat fordi den forårsaket anemi hos katter,

men er fortsatt i bruk i hundemat.

Potensielle kreftfremkallende stoffer som BHA, BHT og ethoxyquin er lovlig i

relativt små mengder. Det er ikke blitt forsket godt nok på bruken av disse

stoffene i dyrefôr og langtidsbruk av disse stoffene (som fører til at de lagrer seg i

kroppen) kan være meget farlig. Fordi de første studiene angående sikkerheten

ved bruk av ethoxyquin inneholdt tvilsomme data måtte produsenten Montesanto

gjennomføre en ny studie. Denne var fullført i 1996. Selv om Montesanto ikke

fant noe som tydet på at ethoxyquin var giftig gikk FDA senter for

veterinærmedisin i 1997 ut og ba produsenter frivillig halverte maksimum

innholdet av ethoxyquin til 75 deler pr million. Noen studier tyder på at bruken

av ethoxyquin kan være årsaken til sykdom, kreft, hud problemer og

fertilitetsproblemer hos hunder og mange veterinærer er enige i dette, andre igjen

mener at ethoxyquin er det sikreste, sterkeste og mest stabile

konserveringsmiddelet som en kan bruke i dyrefôr. Ethoxyquin er lovlig i

konserveringen av krydder som for eksempel cheyenne og chili pulver, men med

en mye lavere dosering. Selv den mest chili elskende av oss klarer ikke å komme i

nærheten av å få i seg så mye ethoxyquin som en hund får i seg fra maten sin hver

dag. Det har aldri blitt testet hvordan sikkerheten er for å bruke ethoxyquin til

katter. Til tross for dette brukes ethoxyquin i veterinærfôr til hunder og katter.

Noen dyrefôr produsenter har tatt hensyn til den økende skepsisen til kjemikalier

og bruker nå .naturlige. konserveringsmiddel som for eksempel vitamin C

(ascorbate), vitamin E (div tocopherols) og oljer fra rosmarin, kløver og andre

krydder, for å konservere fett oljene i fôret.

Individuelle ingredienser, som for eksempel fiskemel, er ofte allerede tilsatt

konserveringsmiddel fra leverandøren før de kommer til dyrefôr produsenten.

Disse konserveringsmidlene skal være deklarert på det ferdige produktet, men de

blir allikevel ofte utelatt.

Det kan gå galt..

Potensielle forurensnings kilder

P.g.a. de forskjellige ingrediensene som blir brukt i dyrefôret, er det ikke

overraskende at ting av og til går galt. Ingrediensene er ofte meget forurensede

med en lang rekke forskjellige gifter. Noen av disse blir ødelagt ved produksjonen,

men andre overlever.

Bakterier. Slaktede dyr, så vel som de som har dødd av sykdom,

skade eller naturlige årsaker, brukes som en kilde til kjøtt, bi

produkter og kjøttmel. Det kan ta flere dager før et dyr som har

dødd på en gård kommer til fabrikken. Derfor er skrotten ofte

forurenset med bakterier som for eksempel salmonella og E.coli. En

regner med at den farlige E.coli bakterien finnes i 50% av alle

kjøttmel produkter. Varmebehandling dreper som oftest bakteriene

men tar ikke livet av endotoxinene (gifter) som bakteriene

produserer mens de lever. Fordi syke og (selv) døde dyr kan brukes i

dyrefôr, kan medisinene som er brukt til å behandle dem finnes i

fôret. Antibiotika og pentobarbital er bare to eksempler på medisiner

som overlever varmebehandlingen. Det mistenkes bl.a. at bruk av

antibiotika på storfe og lignende kan være grunnen til antibiotika

resistens hos mennesker.

Mycotoxins. Gifter fra mugg og sopp kalles mycotoxins. Moderne

landbruk, værforhold og dårlige tørkings metoder og lagerforhold

kan føre til forekomst av mugg. De ingrediensene som er mest utsatt

for dette er korn og fiskemel.

Kjemikalie rester. Rester av innsektsgift og gjødsel kan forekomme

på vegetabilske ingredienser. Korn som blir forbudt for bruk til

mennesker blir ofte brukt i dyrefôr.

Genmodifisering. Vi vet ikke konsekvensene ved bruk av

genmodisifert mat. I USA i 2006 var 89% av alle soyabønner som ble

dyrket og 61% av all mais genmodifisert.

Acrylamid. Acrylamid er et kreftfremkallende stoff som dannes ved

temperaturer over 121 grader i mat som inneholder enkelte

sukkerarter og aminosyren asparagin (finnes i poteter og korn).

Acrylamid dannes i en kjemisk prosess som kalles Maillard

reaksjonen. De fleste tørrfôr inneholder korn og/eller poteter, og de

produseres ved høye temperaturer (93-149 grader i ekstruder, bakte

fôr bakes i godt over 260 grader), perfekt for Maillard reaksjonen.

Faktisk sees Maillard reaksjonen på som en fordel da den også gir en

smak som dyrene liker, selv om den også svekker vitaliteten til

aminosyrer som taurin og lysin.

Lenke til kommentar
Vom og hundemat kommer i 20 kg kladder :p Man må bare dele dem opp litt :p

Hvordan får du delt de opp frossne da? NP kommer også i 20 kgs sekker - mend det er delt opp igjen i ca 1 kgs biter så det er bare å bruke baksiden på øksa så deler det seg - men å dele den igjen - DET er vanskelig...

 

Vi fikk time hos dyrlegen i Molde klokken 14:45 i dag. Typen min har vært kjempesnill og ordnet seg fri fra jobben slik at han kan være med. Så slipper jeg å kjøre bil alene i over en time med en valp som er på vei ut av narkose...

 

Wish me luck!

Lykke til! Så krysser jeg fingrene for at det bare er voksesmerter og ikke patella!

Lenke til kommentar
Ja, viktigste er at de blir og er friske :) Men liten bonus å slippe svært arr og hårløse steder, hehe... Mona har to arr på det ene beinet, synes ikke i det hele tatt.

Tok jo vekk kuler på ryggen til Cleo i fjor, og det synes ikke i det heletatt :) Flott med pels!

Lenke til kommentar

Det var ingen luxering å spore i Patellaen til Thea :love: Ble så lettet!!!!

 

Så nå har Thea fått turforbud i en uke så skal vi se om hun slutter å halte. Fikk se veldig fine røntgenbilder av bena hennes og det er ingenting der som skal tyde på at hun halter.

 

Dyrlegen mente det rett og slett kan være voksesmerter eller at hun er sår og øm etter å ha gått lange turer i ulendt terreng. Jeg er snart like fattig som jeg bruker å være rett før lønn. Og jeg som lå så godt an denne måneden. Men what the hell, bikkja mi er patellafri!

Lenke til kommentar

Det føles så utrolig bra! Og så slipper jeg å tenke på operasjon og rehabilitering. Det er ikke selve operasjonen og påfølgende kostnader som er mest bekymrende, men rehabiliteringen på 6 uker der hun skal holdes mest mulig i ro!

 

Og så har jeg fått ordnet med forsikringsselskapet. De påstod at de hadde forsøkt å ringt meg og lagt igjen beskjeder på personsvareren min, men da de ikke fikk kontakt antok de at "jeg ikke var interesert". Det er bullshit. Jeg har aldri fått noen personsvarmelding. Menmen.

 

Så har de å ordne slik at Thea er forsikret tilbake i tid fra før hun fylte 4 mnd. Da er hun også forsikret mot Patella om det skulle bli en "issue" i fremtiden. Hvis de ikke klarer det flytter jeg forsikringen til begge hundene mine til Gjensidige forsikring .

Lenke til kommentar
Vom og hundemat kommer i 20 kg kladder :p Man må bare dele dem opp litt :p

 

Vom og hundemat er å få kjøpt i kilospølser,og jeg mener de har 5 kg`s pølser også. Ta en titt på hjemmesiden deres. Jeg er så heldig at jeg bor en halvtimes kjøretur unna produsenten, så jeg henter de dagene de lager foret, så da er det bare nedkjølt. Deler det opp med en gang jeg kommer hjem i kilos-bokser opg fryser det ned med en gang.

Lenke til kommentar
Man bør jo egentlig ikke melke en innbilt tispe.

 

Hvis det var svar til meg; jeg mente ikke at tispa må melkes (som en ku), men at hun melker, altså produserer melk... (ikke lett å få frem tonefall skriftlig gitt)

 

Men sånn generelt er jeg enig at mange velger sterilisering som enkel utvei. Galastop fungerer ofte bra (selvom det blir dyrt om man skal bruke det 2-3 ganger i året). Utfordringen til hvordan man skal løse problemet dukker opp når det ikke lenger kun er innbilt svangerskap som er problemet, men andre ting som følger med på lasset...

 

Men for å sette det på spissen, hvorfor kan ikke enkelthet være en del av grunnen? Vi velger jo ofte enkle utveier selv, med sterilisering eller konstant p-pillebruk for å slippe mens. Og konstant inntak av hormoner er garantert ikke mindre ufarlig enn en operajon.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...