Gå til innhold

Den Store Hundetråden


Anbefalte innlegg

Vi mennesker overfører våre menneskelige følelser og tanker over på dyrene våre hele tiden. Vil nok neppe gå vekk med det første. Lett å glemme at det faktisk er et dyr med fire bein og hale innimellom. Naturlig nok når mange gjerne tilbringer mer tid med hunden enn kjæresten, familien i løpet av et år.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ai ASCIWhite, det var trist. Er helt forferdelig å miste en man er glad i, men nå skal du bare ta med deg de gode minnene og flotte stundene du hadde med hunden din og se fram over. Vit at han har det bra nå og ikke har det vondt lenger. :)

 

Jeg måtte avlive min hund Leon etter at han ble lam i bakbena og det var veldig trist, men også godt å tenke på at han slapp å lide mer. I dag smiler jeg når jeg tenker på de gode minnene jeg hadde sammen med han og koser meg og gleder meg for hver dag jeg er sammen med min nye hund :)

Endret av Torrevieja
Lenke til kommentar
Ja, har egentlig gitt opp hunden vår, den hører så lenge det ikke er noe mat eller andre interessante ting i nærheten. Ser den en katt=borte

Slik var mitt dyr også, men vi slapp ham aldri der det var fare for katter o.l., bare ute i skogen, for eksempel. Og han har, etter utallige turer etter hare, rype, etc., lært å ikke dra av gårde. Hvordan det ble gjort vet jeg ikke fordi det var min far som gjorde det. Men at det er ikke er umulig er sikkert. Dette er da en gjeterhundblanding..

Lenke til kommentar
Åh.. så trist :( Men du har helt klart gjort det beste. Selv om det kanskje ikke føles slik ut..

Jeg tok meg sikkert TI paracet jeg da, etter vi måtte avlive vår første hund bare syv mnd gammel. knekte foten. Grusomt...

Hvor gammel ble han? Vit at han hadde det knallbra hos deg hele livet, og han hadde en eier som elsket han over alt på jord. snufs..

 

 

Han ble 2 1/2 år gammel. Vi har hatt mye gøy sammen vi.

 

Jeg ble hos ham helt til han sovnet og hvisket rolig i øret hans, sang en nattasang. Når han hadde sovnet sa dyrlegen at jeg burde gå før hun gav andre sprøyta fordi det kunne være ubehagelig for meg. Så jeg snubla meg ut av døra og gikk hjem. Det var ikke gøy og plukke ut urne til ham heller, men jeg fant en fin en i eik, så jeg kan huske ham så lenge jeg lever!

 

 

Edit: Uff nå begynte jeg og tute igjen!!

 

Nå kommer en ny liten gutt til meg i morgen eller i overmorgen, da tror jeg jeg får hendene fulle en tid framover så jeg slipper og grave meg ned i sorg!

 

det er nok en av dem tjipeste avgjørelsene vi må ta som hundeeier. Syns det er bra du tenkte på hundens beste. Tenk på dem som tenker på kun seg selv og ikke lar hunden få slippe. Så sier bare well done selv om det er drit tjipt. Du får kose deg med nye gutten da og tenke på alt det fine du og Oswald hadde i sammen. Blir lettere med tid.

Endret av RaW_DeNiM
Lenke til kommentar

Da har jeg holdt ting hemmelig lenge nok, og vil sprekke litt, da jeg også trenger litt råd.

Jeg har fått en ny hund, på prøvetid, skal kanskje ha ham på fôr. Rasen er Chinese Crested, varianten er Powder Puff, navnet er Showcrest's Always James Dean og oppdretter er Tonje Ailin Solheim. Skal få lagt ut bilder senere.

 

Problemet er at Ruff ikke vil hilse på Atlas i det hele tatt. Han knurrer og murrer og lar ikke Atlas komme i nærheten. Atlas blir kjempenervøs av å ha en hund i huset som han ikke får hilse på. Noen som har gode tips til sosialisering med stor hund?

Lenke til kommentar

Ha dem adskilt, eller lever tilbake den andre hunden om du ikke får det vekk innen fornuftig tid. Jeg hadde aldri oftet "helsa" til Mona om hun ble vrak av å ha valp/annen hund rundt seg hvertfall :)

 

Men du kan jo begynne med å ha dem gradvis sammen, at de ikke er sammen hele dagen, men litt. Så rekker Atlas slappe av mellom "rundene".

Lenke til kommentar

Fikk tips om å ta dem på tur sammen og gå med dem på hver sin side i hvert sitt bånd. Skal teste det ut senere i dag. Å ofre helsen til Atlas for Ruff er fullstendig uaktuelt, Tonje tar ham mer enn gjerne tilbake om ting skulle gå skeis. Gir dem en uke med diverse metoder, og pauser til Atlas, hvis ikke det funker får vi heller ta en tur til Fredrikstad igjen.

Lenke til kommentar

Han har ikke bitt, men han har snappet etter ham da vi kom hjem i går kveld. I dag har det vært mest knurring og at han gjemmer seg bak beina på meg og Torbjørn. Går seg til når Ruff får slått seg litt til ro, men det er litt kritisk at han blir vant med stor hund før vi reiser ut til pappa den 18., for der er Chico og Kazer, og tror neppe Chico reagerer like "snilt" som Atlas på knurringen til Ruff. Skal ringe litt rundt og høre om det er noen som vil leke med store hunder i dag eller i morgen, slik at Atlas får løpt litt fra seg, så kan Ruff få stå litt på sidelinjen, kanskje.

Lenke til kommentar

Normalt. Husker da Rita kom i hus. Hun HYLTE av redsel. Skulle tro noen drepte henne. Men jeg bare satt meg ned i hagen og lot Rita gå litt rundt som hun ville. Hun visste at jeg var der, så hun ble modigere etterhvert. Men det tar en stund altså.

 

Syns ikke du skal skille dem. Gjør overgangen myk. Sørg for at Ruff ser Atlas, men hold øye med dem.

Lenke til kommentar

Haha! Nå spise de sammen (med litt hjelp fra Torbjørn), og Ruff er ikke så galen på det med knurringen lengre, nå er det mest når han ligger i fanget. Skal ta dem med ut på tur etterpå, begge har vært ute for å tisse, skal ta dem på en lengre tur om en times tid eller noe. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...