TyrantOfWinter Skrevet 5. november 2007 Rapporter Del Skrevet 5. november 2007 En hund etter PC, selv om han enda ikke helt vet hvordan den fungerer. Han er nå 5 måneder og en uke gammel, og ble idag veid inn til 40 kilo Hehe, fant frem et litt eldre bilde av Bowser, kjenner du igjen denne oppførselen, Mushi? Og til sist et bilde av ham fra dagen vi henta ham, 7 uker gammel Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 5. november 2007 Rapporter Del Skrevet 5. november 2007 At du slutter på kurset har vel mer med at du ikke takler det, enn hunden din. Synes det er å ta litt hardt i, mtp. at du aldri har møtt hverken hund eller eier, Snublefot. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 5. november 2007 Rapporter Del Skrevet 5. november 2007 At hundevalper blir kavet opp når de er rundt andre valper er jo ikke en sykdom, eller noe uvanlig. Det er jo helt normalt. Lar du deg stresse helt ut av hans oppførsel så smitter jo dette over på han. Mushi må faktisk ta hensyn til hvilken rase hun har, Snublefot, og å si at hun ikke takler det fremfor at hunden ikke gjør det er faktisk ganske krasst. Mushi gjør, i mine øyne en god avgjørelse om magefølelsen hennes er enig med henne på dette her. Det er en ufattelig krevende rase hun har valgt seg, og det vil nok ikke bli lett å oppdra ham, men hun prøver å skaffe seg en rolig og snill bulle, og det er mer enn hva man kan si om mange andre bulle-eiere. To tomler opp til deg, Mushi. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 5. november 2007 Rapporter Del Skrevet 5. november 2007 Har lest alle innleggene hans og det er bare den feelingen jeg har fått. Ønsker Mushi og hunden hennes alt godt, og det vet hun. Men å slutte på et betalt kurs fordi det var vanskelig å få hunden din til roe seg virker bare litt dumt. Skal man liksom gi seg med alt som er vanskelig så kommer man ingen vei her i livet. Kjipt hun bare ikke får mer støtte fra kjæresten. En vilter hundevalp er noe man gjerne vil være flere om. Lenke til kommentar
I.A.G. Skrevet 5. november 2007 Forfatter Rapporter Del Skrevet 5. november 2007 Synes det er bra hvis hun har funnet en annen måte å få hunden til å fungere. Hvis det ikke hadde vært for det, hadde jeg vært enig i at det er dumt å slutte på kurset, men når det viser seg at en annen måte fungerer mye bedre er det nok riktig at hun bør vente med kurset. Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 6. november 2007 Rapporter Del Skrevet 6. november 2007 Jeg ville kanskje satt meg ned og tenkt over hva slags forventninger jeg hadde til valpen. For han er vel ikke blitt 5 mnd engang enda? Og har tydeligvis sin egen, sterke vilje. Det er ikke så rart at alt går på skinner. Kanskje må forventningene senkes ned til et lavere nivå, rett og slett:) Mye som kan virke håpløst dersom målsettingen er alt for vanskelig! Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 6. november 2007 Rapporter Del Skrevet 6. november 2007 Ja, hvis man vil trene til lydighetskonkurranser må man nok planlegge litt annerledes enn hvis man (som meg) bare vil ha en kose/lekehund. Lenke til kommentar
sid_ Skrevet 6. november 2007 Rapporter Del Skrevet 6. november 2007 Til Mushi Har du kontaktet oppdretteren din for å få noen gode råd? Det finnes også mange gode bøker som du kan ha nytte av. Ellers vil jeg si at du må lære valpen din å underkaste seg. Du må faktisk lære deg å tenke som en voksen hund, og bruke de signalene som en voksen hund bruker. Det vil blandt annet si at du må overse valpen en god del, det er du som bestemmer når det skal skje ting.Du kan oså tvinge den til å underkaste seg ved å legge den på rygg mens du stryker den på brystet. Ikke la valpen få inntrykk av at han kan bestemme. Gå ikke med valpen i flexibånd, da får den inntrykk av at det er den som tar lederansvaret. Kanskje du kan rydde unna en del ting så han ikke ødelegger noe inne, og bare la han rase litt uten at du bryr deg om ham. Vær helt konsekvent. Lek med ham ute, ikke dra- og kampleker, prøv heller litt gjemsel eller legg ut små spor av godis ev. blodspor med godis i enden av sporet. Bruk det naturen kan by på av morsomme ting, f.eks trestokker som ligger på bakken kan være fine hindere å hoppe over. En valp som må bruke hodet en del blir veldig sliten. Seriøst? Jeg blir helt forbauset over at folk fortsatt tror på slikt. Hunden tar over "lederansvaret" ved å gå i flexibånd? Herregud Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 6. november 2007 Rapporter Del Skrevet 6. november 2007 Seriøst? Jeg blir helt forbauset over at folk fortsatt tror på slikt. Hunden tar over "lederansvaret" ved å gå i flexibånd? Herregud Enig med du. Lenke til kommentar
Leffy Skrevet 7. november 2007 Rapporter Del Skrevet 7. november 2007 Her er jentene mine Rottweiler. Sandy! Blir 1 år nå 13 november! Er bare en vanlig kosehund! =) Australian Shepherd Daisy! Ble 1 år og 5 måneder i går! Trenes til gjeterhund! Pluss en Border collie og Elghund som brukes til gjetning og elgjakt! Lenke til kommentar
Discipline Skrevet 7. november 2007 Rapporter Del Skrevet 7. november 2007 Eh, litt dumt spørsmål men kondolerer man når noen mister en hund? Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 7. november 2007 Rapporter Del Skrevet 7. november 2007 Man sier kanskje ikke de ordene, men sorg-prosessen er nøyaktig den samme når man mister en hund som når man mister et annet familiemedlem, så noe bør man jo si. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Kan i hvertfall fint skjønne at folk blir enormt triste når hunden de kanskje har hatt i 10 -15 år dør. Mange jeg kjenner som har vært hjemme fra skolen den dagen hunden, katten, hesten døde. Vet ikke om jeg ville ha sammenlignet med at hunden døde i samme forstand som et av menneskene i familien døde, men det er selfølgelig veldig trist. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Jeg tror helt ærlig talt at jeg kommer til å bli veldig mye tristere den dagen Gamlefar (Chico) dør enn den dagen bestemoren min dør. For meg så er dyrene mine noe av det som står nærmest hjertet mitt. Greit nok, om det var foreldrene mine ville jeg nok blitt enda tristere enn det igjen, men "et av menneskene i familien" er veldig lite dekkende. Jeg vet om i hvert fall et menneske i min familie som jeg faktisk gleder meg til å bli kvitt, samme hvor kaldt det høres ut. Lenke til kommentar
sid_ Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 (endret) Selvfølgelig er det trist! Jeg har aldri vært så nedfor som tiden etter at vi måtte avlive Balder. Jeg har mistet en del familiemedlemmer også, men ingenting har vært så ille som å miste en du bor sammen med og som alltid har vært avhengig av deg. Endret 8. november 2007 av sid_ Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Jeg tror likevel noen i min nærmeste familie ( mor,far, søsken ) hadde gått mer inn på meg enn vist hunden døde. Selv om jeg elsker dyr så er nok de hakket over. I hvertfall til vanlig Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Det kommer jo selvfølgelig an på hva slags forhold man har til hunden sin, og menneskene i sin familie.. Lenke til kommentar
LuciferLynx Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Australian Shepherd Daisy! Ble 1 år og 5 måneder i går! Trenes til gjeterhund! Hvor er hun fra? Hvilken kennel? Det kommer jo selvfølgelig an på hva slags forhold man har til hunden sin, og menneskene i sin familie.. ja, uten tvil. Jeg for min del har vel strengt tatt ikke mistet noen i nær familie som gjorde meg så knust som når jeg måtte avlive Buffy. Og til den som spurte... Ja, man kan nok helt sikkert si kondoloerer, men jeg for min del hater det ordet. Det er så "tørt" på en måte. Så jeg bruker heller "tenker på dere".... for det er jo det man prøver å si uansett Lenke til kommentar
Leffy Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Hun er hefra: http://www.skogstrolletskennel.com/ Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 8. november 2007 Rapporter Del Skrevet 8. november 2007 Da har Kaos vært hos dyrelegen! Han fikk vaksine, men i tillegg ble han dopet ned, så de kunne få klippet ned neglene hans. Pappa valgte å ikke gjøre slik at han kom til seg selv igjen, for det vil nok gjøre ganske vondt å gå en liten stund, og da er det best han ligger rolig. Så nå ligger han her ved siden av meg, og alt han kan bevege er halen, øyna og kjeven. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå