Kristendommen og petitio principii

[yoyoyo12345678]

Mener du at det er feil å relatere til fysikkens verden for å forklare om noe er sannsynlig eller ikke? Mener du at alle metafysiske syn/"modeller" er like sannsynlig? Synes du f.eks. Solipsisme er særlig sannsynlig? Jeg tar det nesten som en fornærmelse å indirekte bli antatt at jeg selv ikke eksisterer.

 

Nå gjør du jo selv det du kritiserer meg for å gjøre i punkt 1 - bla. bruker fysikkens verden for å vurdere om noe er sannsynlig eller ikke, dette er dog ikke gale i mine øyne - nettopp fordi det viser hvor absurd religion er.

Så du mener at all massen i Universet spredde seg fra en singularitet til >= 7.8*10^10 lysår på 6 dager fordi den beveget seg (med hjelp av Gud) med v = c i forhold til Jorden sin referanseramme - selv om denne referanserammen ikke eksisterte i begynnelsen?

Det Nietzsche beskriver er religionen sin "sannhet" og ikke vitenskapen sin sannhet - det er en stor forskjell.

 

Jeg er ateist, la nå det være klart.

 

Det er ikke feil å relatere til fysikken for å forklare om "noe" er sannsynlig. Men fysikkens lover må anvendes slik at en hypotetisk-deduktiv metode kan brukes - altså på noe som kan observeres. Gudsbegrepet er ikke knyttet til "tro", men til "overtro". Jeg kan "tro" at bussen kommer om ti minutter fordi jeg kan finne ut om det er sannsynlig at den kommer, men jeg kan ikke gjøre noe som helst for å finne ut om ideen Gud eksiterer, derfor må jeg, om jeg vil det, overtro at Gud eksisterer .

 

Det jeg kritiserer deg for har ikke egentlig noe med diskusjonen å gjøre. Jeg beklager at jeg dro inn dette. Det som er poenget mitt er at tid er en relativ størrelse og avhengiger av hvor man observerer fra. Er observatøren et foton i vakuum så står tiden stille. Jeg tror imidlertid ikke at jorden oppsto på seks dager, og det var nok egentlig mest for å ha mulighet til å kverulere litt med fysikk at jeg dro det inn.

 

Nietzsche var nihilist, og trodde ikke det eksisterte noen sannheter, hverken vitenskapelige eller religiøse. Han sa blant annet "All truths are interpretations".

[corge]

Det er ikke feil å relatere til fysikken for å forklare om "noe" er sannsynlig. Men fysikkens lover må anvendes slik at en hypotetisk-deduktiv metode kan brukes - altså på noe som kan observeres. Gudsbegrepet er ikke knyttet til "tro", men til "overtro". Jeg kan "tro" at bussen kommer om ti minutter fordi jeg kan finne ut om det er sannsynlig at den kommer, men jeg kan ikke gjøre noe som helst for å finne ut om ideen Gud eksiterer, derfor må jeg, om jeg vil det, overtro at Gud eksisterer .

6028314[/snapback]

Dette er jo noe av det jeg også har snakket om, hvem vil bruke overtro når det gjelder ting i hverdagen, eller selv for mer avanserte ting? Hvorfor bruker ikke religiøse overtro når de lurer på når bussen kommer?

Spørsmålet er, hvorfor er det fornuftig å velge overtro når det gjelder skapelsen av universet og hvordan universet fungerer? Religiøse gjør et valg mellom å bruke vanlig "tro" og "overtro" når det gjelder dette området. Jeg hører om ateister som ikke har blitt indoktrinert og ikke har sett Gud eller den hellige ånd - men likevel har gått over til å være religiøs. Hva er det som gjør dette?

Jeg kan skjønne at når en først har gått over til overtro så er en låst på det og absolutt alt preller rett av, men noe må jo få en person til å velge overtro i utgangspunktet?

[araziel]

Buddhistene trur på sjelevandring (les: liv etter døden), og at nirvana kan oppnås. Buddhismen har forresten også guder, men desse er bundne (akkurat som alle andre skapninger) av sjelevandringa.

 

Bare for å klare opp; buddhister tror hverken på sjelevandringer eller guder. Stort sett er buddhister fullstendig ikke-teistiske.

 

Det du tenker på er sannsynligvis buddhisme i deler av India der hinduisme er veldig utbredt. Denne buddhismen er knapt nok buddhisme (IMO) da de tilber buddha og andre som guddommer. Spør du meg er det heller en inspirert form av hinduisme der mange av de hinduistiske guddommene er med. Akkurat som at kristendommen har tatt opp mange guder (helgener/engler etc) fra tidligere religioner har buddhismen her tatt opp hinduistiske trossystemer og deres guder.

 

Selve basisen for buddhisme er at man ikke skal tro på noe som helst, kun det som kan bevises og verifiseres gang på gang er virkelig, herav the eightfold path. Sånnsett kan siddharta sees på som en av de som først tok i bruk vitenskapelige metoder på et psykologisk plan.

Nirvana er ifølge tradisjonell buddhisme ganske enkelt en slutt på all verdslig smerte, og er overhodet ingenting overnaturlig eller engang spitituelt. Det er en sinnsstemning og måte å forstå ting på.

 

Det ble kanskje litt langt, men jeg blir frustrert av folk som tror alle buddhister tror på noe (jeg er buddhist og likevel ateist)

[yoyoyo12345678]

Det er ikke feil å relatere til fysikken for å forklare om "noe" er sannsynlig. Men fysikkens lover må anvendes slik at en hypotetisk-deduktiv metode kan brukes - altså på noe som kan observeres. Gudsbegrepet er ikke knyttet til "tro", men til "overtro". Jeg kan "tro" at bussen kommer om ti minutter fordi jeg kan finne ut om det er sannsynlig at den kommer, men jeg kan ikke gjøre noe som helst for å finne ut om ideen Gud eksiterer, derfor må jeg, om jeg vil det, overtro at Gud eksisterer .

6028314[/snapback]

Dette er jo noe av det jeg også har snakket om, hvem vil bruke overtro når det gjelder ting i hverdagen, eller selv for mer avanserte ting? Hvorfor bruker ikke religiøse overtro når de lurer på når bussen kommer?

Spørsmålet er, hvorfor er det fornuftig å velge overtro når det gjelder skapelsen av universet og hvordan universet fungerer? Religiøse gjør et valg mellom å bruke vanlig "tro" og "overtro" når det gjelder dette området. Jeg hører om ateister som ikke har blitt indoktrinert og ikke har sett Gud eller den hellige ånd - men likevel har gått over til å være religiøs. Hva er det som gjør dette?

Jeg kan skjønne at når en først har gått over til overtro så er en låst på det og absolutt alt preller rett av, men noe må jo få en person til å velge overtro i utgangspunktet?

6030873[/snapback]

 

Jeg tror egentlig ikke vi er så fryktelig uenige. Vi er enige om at forskjellen på tro og overtro er at troen kan knyttes til empiriske betraktninger, mens overtro, eller religiøsitet bare vil være synsing uten rot i virkeligheten. Jeg tror også vi er enige i at det er absurd å forsøke å motbevise religion; dette viser du jo med dine rosa elefanter. Det eneste vi kan gjøre er å motbevise gudsbevis, men inntil det punkt hvor vi har motbevist alle gudsbevis kan vi ikke hevde at for eksempel kristendommen ikke er sannsynlig.

 

Hva som får en ateist til å bli kristen tør jeg ikke svare på, men religion kan jo være en løsning i en situasjon hvor alt håp er borte.

 

Å forklare hvorfor noen skulle ønske å velge overtro i stedet for tro er vanskelig, men jeg kan jo forsøke. Om du for eksempel har spilt poker med folk som ikke tar statistikk alvorlig kan du nok irritere deg over de som satser hele stacken sin på en "feeling" og du kan bli forbannet over de som beskylder deg for "flaks" om du vinner. Å hevde at en person konsekvent får gode kort er jo såklart overtro, men det er jo mye enkelere å gjøre dette enn å tenke at en selv har spilt dårlig. Det er også fryktelig vanskelig å til enhver tid tenke på alle muligheter; for de aller fleste blir dette altfor komplekst. Derfor er det enklere å hengi seg til overtro.

 

mvh

 

Fredrik