8 bit og 16 bit? Hva er forskjellen?

[Chatrine17]

Lurer litt på dette med bit. Det har vel noe med fargedybde å gjøre? Noen som kan si noen ord om dette, evt. si meg hvor jeg kan lese meg opp. Er det en synlig forskjell (på skjerm) mellom 8 og 16 bit? Hva er å foretrekke og hvorfor.

Endret 20. april 2006 av Chatrine17

[anderfo]

Når du øker fra 8 bit/fargekanal til 16 bit/fargekanal øker du antall nivåer i hver farge fra 256 (2^8) til 65536 (2^16). Forskjellen er nok ikke så synlig, ihvertfall ikke på en PC-skjerm, men hvis du foretar redigering av et slikt bilde, f.eks. justerer lys og kontraster, vil det kunne bli en tydelig forskjell.

 

Et kraftig undereksponert bilde vil f.eks. kanskje bare benytte de 30 mørkeste nivåene i hver farge på en 8-bit fil, mens den med 16 bit fortsatt vil benytte nesten 8000 nivåer. Hvis du deretter justerer lyset, typisk med "Levels" i Photoshop, vil de 30 nivåene i 8bit-fila spres utover et område på 256 nivåer (og bruke bare ca hvert 8.-9. nivå) mens de 8000 nivåene i 16bit-fila vil spres utover 65536 nivåer (fortsatt på ca hvert 8.-9. nivå).

 

For ditt øye vil det nå være enkelt å se forskjell på de to bildene, fordi 30 nivåer er altfor lite (tilsvarer ca 5 bit, rimelig dårlig) mens 8000 nivåer (tilsv ca 13 bit) antakelig er mer enn ditt øye klarer å skille.

 

Så konklusjonen er at et bilde _før_ redigering, eller et bilde du vil lagre for framtiden og _kanskje_ redigere mer seinere, helst bør ha 12 bit (som i RAW-filer) eller 16 bit (som du kan ha på tiff-filer), mens det ferdige bildet du framkaller/printer kanskje like gjerne kan ha 8 bit. Redigerer du et RAW-bilde og lagrer, bør du velge 16bit tiff, mens 8 bit JPEG egner seg til web-visning og 8bit tiff kan brukes når du sender til framkalling/print.

 

Fordelen med 8-bit: Bildene tar mindre plass - noe som med dagens lagringsmedier ikke bør være viktig, men som kan være viktig når bilder skal vises på internett. På andre punkter har 16-bit kun fordeler.

 

Håper det oppklarte litt, selv om min forklaring kanskje ikke var så enkel som jeg prøvde å gjøre den. Og jeg er ikke ekspert på dette, så arrester meg gjerne om noen finner feil her

Endret 20. april 2006 av anderfo

[Chatrine17]

TAKK!

 

Det var et slikt svar jeg håpet å få Godt forklart!

 

Jeg skyter stort sett RAW. Dersom 16 bits TIFF er det optimale med tanke på bildekvalitet, hvorfor ikke konvertere alle blidene fra RAW til TIFF, og så slette RAW-filene? Hva er det man kan gjørre med en RAW-fil som man ikke kan gjøre like bra med en TIFF-fil?

[PerB]

Alt !

 

EDIT: Raw er dine digitale negativer. Hva den enn gjør slett dem ikke.

Endret 20. april 2006 av PerB

[ovrebekk]

Helt enig. For best kvalitet ikke slett RAW-bildene.

 

Selv redigerer jeg RAW-bildene og lagrer de som jpg med høy kvalitet i photoshop.

På de beste bildene tar jeg alltid vare på RAW-fila hvis jeg senere har lyst til å gjøre redigeringsjobben på ny eller hvis du får tak i bedre RAW-programvare.

[anderfo]

TAKK!

 

Det var et slikt svar jeg håpet å få Godt forklart!

 

Jeg skyter stort sett RAW. Dersom 16 bits TIFF er det optimale med tanke på bildekvalitet, hvorfor ikke konvertere alle blidene fra RAW til TIFF, og så slette RAW-filene? Hva er det man kan gjørre med en RAW-fil som man ikke kan gjøre like bra med en TIFF-fil?

5957809[/snapback]

Du misforsto nok litt. Hvis du konverterer fra 12 bit til 16 bit får du ikke mer informasjon, du bare bruker litt mer plass på den samme informasjonen. I tillegg fjerner du endel av fordelene med RAW-bilder når du konverterer dem til tiff; du mister informasjon samtidig som filene blir relativt mye større.

Med andre ord; la RAW-filene være der selv om du har en redigert 16bits tiff-fil liggende. Det kan jo tenkes at du seinere vil prøve andre innstillinger i konverteringen fra RAW.

[jpsalvesen]

TAKK!

 

Det var et slikt svar jeg håpet å få Godt forklart!

 

Jeg skyter stort sett RAW. Dersom 16 bits TIFF er det optimale med tanke på bildekvalitet, hvorfor ikke konvertere alle blidene fra RAW til TIFF, og så slette RAW-filene? Hva er det man kan gjørre med en RAW-fil som man ikke kan gjøre like bra med en TIFF-fil?

5957809[/snapback]

 

At TIFF har 16 bits er litt misledende. Kameraet tar ikke mer enn 12bits per kanal - og så strekker det bare de 12 bit'ene slik at de blir 16. Derfor har ikke 16bits TIFF noe ekstra i forhold til 12bits RAW. Derimot tror jeg det ligger informasjon i RAW-filene som TIFF ikke kan lagre.

 

Så behold RAW'ene. Verg dem med livet ditt, svi dem på en DVD og legg DVD'en i en bankboks.

[jlw]

Slängde just 5gb raw bilder!

[BMP]

Bare på pur liksom? Gratulerer! hehe

[psace]

Mange myter og mye teori rundt dette. I praksis har det ingen verdens betydning om du ender med å lagre i 8 eller 16 bit etter konvertering. Noe teori hevder at du bør holde bildet i 16 bit gjennom hele redigeringsprosessen, men det kan i de aller, aller fleste tilfeller avvises. De fleste som hevder noe annet har aldri kjørt en sammenlignende test der et bildet holdes i 16 bit gjennom redigeringsprosessen og sammenlignes med et bilde som har vært gjennom samme redigeringsprosess i 8 bit.

 

Gjør du en slik sammenligning og klarer å se forskjell på resultatet har du et ualminnelig godt syn. Men det er selvfølgelig bare å prøve.

 

Dette tar jeg ikke ut av lufta, men etter å ha forfektet synet om at filene må holdes i ProPhoto fargerom og 16 bit i lang tid, har jeg fordypet meg i teori og kastet bort masse penger på utskrifter for å se om Mitch, som driver http://thelightsrightstudio.com og Dan Margulis, http://www.ledet.com/margulis/articles.html har rett når de fremsetter påstandene tilsvarende hva jeg skrev over. Og så langt jeg kan se, er det liten tvil om at påstandende holder vann.

 

Det finnes unntak både når det gjelder fargerom og bitdybde, men det er unntak. Fargerommet bør utvides dersom kanaler klippes. Dette gjelder under konverteringen fra rå. Når konverteringen er gjennomført, kan du konvertere til et mindre fargerom som Adobe RGB (1998), eller til og med sRGB. For brukere som ikke skal trykke bildene og derfor konverterer til cmyk, er som regel sRGB det beste og enkleste fargerommet å forholde seg til. (Liten, men vesentlig avsporing).

 

Med andre ord: prøv selv!! Jeg har gjort det og redigerer halvparten så store filer i dag i forhold til hva jeg gjorde for kort tid siden. Både privat og profesjonelt.

 

Lykke til

 

PSACE

[Anew]

Meget interessant innlegg! For en stund siden gjorde jeg et lite regnestykke i en annen tråd: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=549024&hl=#

 

Det illustrerer det absurde i 48-bits fargerom. 24-bits formatet til jpeg er ikke tilfeldig valgt.

Endret 5. mai 2006 av Anew

[psace]

Det er ikke tilfeldig nei. Bare for ordens skyld: råformat er selvfølgelig det desidert beste formatet å fotografere i. Nettopp fordi du kan stille inn fargetemperatur og fordi du også har muligheter til å hente inn detaljer som synes utbrent eller gjengrodd. I hvor stor grad man kan hente inn tilsynelatende utbrente eller gjengrodde detaljer avhenger selvfølgelig av konverteren du bruker og hvor flink du er. Du kan også ha store fordeler av økt bitdybde under opptak og konvertering, men når bildet er konvertert og det skal lagres i ønsket format, før eller etter videre redigering, er fordelene blåst bort. Da fungerer 8 bit helt i mål.

 

Det er lett å snakke om hvor mange farger de ulike rom, eller dybdene kan definere, men i praksis finnes det selvfølgelig ingen opptak som inneholder alle disse fargene. Svært mange av fargene er i tillegg uønskede farger for alle som ikke ønsker å simulere en lsd-tripp. Selv om du ønsker å simulere en slik tripp har du mye å gå på. Skremmende mye i forhold til hva som forfektes av eller svært kompetente personer. I boka Photoshop Lab Color har Dan Margulis skrevet et eget kapittel om myter der han overbevisende diskuterer disse spørsmålene. Etter at jeg hadde lest masse teori om emnet tidliger, der fortreffeligheten av å arbeide i 16 bit og i stort fargerom lovprises, måtte jeg i det minste teste ut disse for meg nye opplysningene. Kjedelig å gå i samme fella en gang til bare fordi forfatteren skriver godt.

 

Og nå mener jeg å være sikker.

 

Første gang jeg ble utfordret på problemstillingen var da jeg som vanlig hevdet fortreffeligheten med 16 bit og ProPhoto, En jeg kjenner som særdeles dyktig person innen digital bildebehandling arresterte meg for hva jeg hevdet. Mannens meninger kunne ikke oversees. Ergo måtte jeg begynne å jobbe litt. En innsats som radikalt har endret min måte å jobbe på. Jeg jobber raskere og enklere samtidig som resultatene stort sett blir bedre. Av og til bare like gode, men aldri dårligere enn hva jeg tidligere fikk til. Men dette dreier seg først og fremst om Lab fargerom.

 

Noe Margulis bok gir et dypdykk i.

 

Anbefales